Hold Pusten 03 22

Hold Pusten Nr. 3 – 2022 – 49. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Endelig PET til Ålesund

Studerer sjåføradferd med fMRI

Flyktningstrøm ga økt radiografbehov

HPs nye vitenskapelige redaktør:

– Del det dere finner i egne prosjekter

CARE MORE.

24-hour use Centargo’s daily set-up

Touch screen within the

process can be completed

scan room so that you can

in under 2 minutes.

be close to your patient.

2797

PP-M-CEN-DK-0062 (DK, NO,SE)

September 2021

DO LESS.

One click The simple snap-in patient line

The bar code reader reduces

auto-primes upon insertion and

manual data entry and provides

is ready for the next patient in

easy traceability and access to

less than 20 seconds.

contrast and injection details.* * When combined with Automated Documentation software

Bayer AB – Sverige Berzelius väg 35,, Box 606, SE-169 26 Solna. Tel: +46 (0)31 748 28 80 radiology.bayer.se Bayer A/S – Danmark Arne Jacobsens Allé 13; 6, DK-2300 København S. Tlf.: +45 38 16 16 16 radiology.bayer.dk Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10 radiology.bayer.no

Learn more at: radiology.bayer.com

4 Hold Pusten har fått ny vitenskapelig redaktør. En engasjert radiograf og forsker med variert bakgrunn. Møt Elin Kjelle på side 4.

Krigen i Ukraina får også konsekvenser for radiografstanden: Ved Nasjonalt ankomstsenter har de engasjert ekstra radiografer for å ta unna det økte presset på røntgen thorax. Les saken på side 14.

Et EU-finansiert forskningsprosjekt har nylig kommet med felleseuropeiske råd for økt beskyttelse av pasienter og personell som eksponeres for lavdosestråling.

Les mer om det på side 16.

Det er igjen tid for vår konkurranse der vi inviterer årets ferske radiografer til å sende inn et abstract fra bacheloroppgaven sin. Du finner årets flyer på side 29.

Tyske forskere bruker kjøresimulering og fMRI for å se hva som skjer i hjernen hos sjåfører, i håp om å utvikle systemer som varsler sjåførene når de ikke er oppmerksomme nok. Les saken på side 30.

Dette er noe av det du finner i denne siste utgaven av Hold Pusten før sommeren.

Og, som alltid: Husk å tipse oss om saker du mener vi bør ta! Send en mail til: tone.rise@holdpusten.no

10

14

Innhold Aktuelt og fag 4 Ny vitenskapelig redaktør i HP 10 PET/CT til Ålesund 14 Flyktningestrøm økte behovet for radiografer 16 Lanserer felleseuropeiske retningslinjer 18 Samlet mammografifolket 20 Omtale av studie om digital mammografi 22 Småstoff 29 Delta i vår bachelorabstractkonkurranse!

30 Studerer sjåføradferd med fMRI

Faste spalter 9 Stillingsannonse 21 Kryssord 24 Kryssordløsning 26 Min arbeidsplass 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 8 Forbundslederen 33 Er radiologien bærekraftig?

Kommentar av Marita Mjåtveit Draugsvoll 34 Det akademiske kvarter: Radforum kickstarter 2022-sesongen!

36 NRFs kursannonser

«I starten måtte det personellet vi hadde, jobbe ekstra, men vi fikk utlyst engasjementstillinger og ansatte fortløpende.»

Christin Larsen, konstituert seksjonsleder for bildediagnostikk ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Les saken på side 14.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO www.holdpusten.no

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@usn.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no Grafisk design: Lovborn Design

Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Trykk: Merkur Grafisk ansvarlig redaktør

Hold Pusten nr. 3/2022

3

PÅ TOMANNSHÅND

Kjelle ny vitenskapelig redaktør Radiograf og forsker Elin Kjelle er Hold Pustens nye vitenskapelige redaktør.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

4

– Gratulerer med ny bijobb!

– Takk for det!

– Jeg har lyst til å begynne med starten, hvorfor ble du radiograf?

– Jeg var på utdanningsmesse da jeg gikk på videregående, og da snakket jeg med noen radiografer.

Så var det gjort: Det var radiograf hun skulle bli.

Kjelle studerte radiografi i Oslo og var ferdig i 2003. Under studietiden jobbet hun på Ski og Ahus, litt som radiograf og som assistent, det ga verdifull erfaring.

I bacheloroppgaven skrev hun om bruk

Hold Pusten 3/2022

«Det er interessant å se hvordan radiografens rolle henger sammen med resten av helsetjenestene. Vi radiografer kan bidra til å gjøre tjenestene bedre for pasientene.»

Det er viktig at radiografer og stråleterapeuter deler det de finner i ulike prosjekter rundt omkring. Så skriv! oppfordrer Hold Pustens nye vitenskapelige redaktør.

av Metformin og konsekvensene det kan få for pasienter som gis kontrastmiddel.

Etter studiet bar det til Drammen og det som da het Sykehuset Buskerud, der hun jobbet med generell røntgen og angiografi. Snart gikk hun over i rollen som strålevernkoordinator i Drammen, etter hvert for hele Vestre Viken, en jobb hun hadde i åtte år.

I denne perioden tok hun også en master for radiografer på deltid ved det som da het Høgskolen i Buskerud (nå Universitetet i Sørøst-Norge, USN).

Den ble hun ferdig med i 2011, og i

Hold Pusten 3/2022

oppgaven skrev hun om kvalitetssikring av granskningskjermer.

– Det er jo viktig at de fungerer som de skal, sier hun.

– Du har en variert bakgrunn?

– Ja, sier hun med en trillende latter.

I 2013 bar det til daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet, der hun ble ansatt som høgskolelektor.

– Der underviste jeg studenter og fulgte dem opp i praksis et cetera.

I høyskolemiljøet vil de jo at man skal drive med forskning også, sier hun og fortsetter: -- På den tiden var jeg også i styret i Radforum og var med i et forskningsprosjekt der vi så på radiografers rolle innen forskning i Norge.

Det resulterte i en artikkel i fagtidsskriftet Radiography.

Snart gikk veien videre til USN, der hun ble stipendiat og forsket på mobile røntgentjenester.

– Bærum sykehus hadde starta et prøveprosjekt med mobile røntgentjenester og ønsket at det ble forsket på, sier Kjelle.

– Jeg konsentrerte meg om sykehjemspasienter, og så at eldre, særlig de med demens, er svært sårbare for å bli flyttet på. Ved å bringe tjenesten til der de er, sparer man dessuten ressurser til sykebiltransport og til innleggelse, som for noen ville vært nødvendig. Konklusjonen var at mobilrøntgen totalt sett er lønnsomt.

Da doktorgraden var i boks, ble hun programkoordinator for bachelorprogrammet ved USN, der hun i tillegg til å undervise forsket, denne gang på omtak av røntgenbilder og på det prosjektet som pågår i Vestre Viken med fjernstyring av CT på Hallingdal sjukestugu i Ål. Der posisjonerer ambulansepersonell utenom vanlig åpningstid pasienten i CT-en og trykker på knappen etter at en radiograf som er med på videolink fra Ringerike sykehus på Hønefoss har planlagt scannet ved hjelp av fjernstyring, noe Hold Pusten har omtalt flere ganger tidligere.

Det forskningsprosjektet pågår ennå.

– Vi har intervjuet radiografer og

ambulansepersonell pluss leger og ledere.

– Vil du fortelle kort om hva dere har funnet?

– Vi er ferdig med datainnsamlingen, og har publisert en artikkel i BMC Health Services Research, og har en artikkel til som er på vei. Vi fant ut at teamet ved hjelp av godt samarbeid, jevnlig trening og god organisering tilbyr en god tjeneste for slagpasienter i Hallingdal.

I dag har hun en postdocstilling ved NTNU Gjøvik, men har beholdt ti prosent stilling ved USN. – Det blir en del pendling, men under koronaen har det blitt mye hjemmekontor, forteller hun.

Ved NTNU er hun engasjert i et prosjekt om bruken av unødvendige radiologiske undersøkelser, knyttet opp mot Kloke valg-kampanjen Legeforeningen står bak, og som også Norsk Radiografforbund er involvert i.

– I dette prosjektet veileder jeg en radiograf og en stråleterapeut som er stipendiater.

I prosjektet ser de på nye rutiner for henvisning til MR av kne, lumbal columna og av hjernen. Dette i samarbeid med private røntgeninstitutter som har avtale med det offentlige.

– Hvis man for eksempel ser at en henvisning ikke er i henhold til Kloke valgkampanjen, sender man brev til henviser med informasjon om hvorfor de ikke ser noen grunn til å gjennomføre undersøkelsen, sier hun og legger til: – Ofte vil da undersøkelsen ikke blir utført. Men hvis man får mer informasjon fra henviser, eller pasienten blir verre, kan det likevel vise seg at undersøkelsen er berettiget og den blir gjennomført ved hjelp av en ny og bedre henvisning.

Poenget er å prøve å luke ut de undersøkelsene som er unødvendige, og heller bruke ressursene på pasienter som trenger det.

Du kan lese om dette prosjektet i Hold Pusten nummer 2 2022 – husk at du finner tidligere utgaver på holdpusten.no.

– Det føles fint å forske på noe som har en samfunnsprofil. Og det er interessant

5

PÅ TOMANNSHÅND

Elin Kjelle har vært innom mange områder i løpet av sin tid som forsker.

«Jobber du med en master, så snakk med veileder, kanskje kan du sende inn en artikkel for vurdering hos oss? Kanskje dersom du er på bachelornivå også, jo tidligere man begynner å tenke i de baner, jo bedre.» å se hvordan radiografens rolle henger sammen med resten av helsetjenestene. Vi radiografer kan bidra til å gjøre tjenestene bedre for pasientene.

– Hvor lenge varer engasjementet du er inne i nå?

– Jeg har jobb til august neste år.

– Tiden går fort når man har fireårsprojekter?

(Trillende latter.)

– Ja.

6

– Drømmejobben din?

(Humring på ny.)

– Jeg er i permisjon fra USN, og planen er at jeg skal tilbake dit i full stilling etter endt postdoc, jeg liker kombinasjonen av undervisning og forskning. Det er da jeg trives best.

– Stadig flere radiografer tar doktorgrad, tror du det vil dryppe på Hold Pusten fremover i form av flere vitenskapelige artikler?

– Jeg har selv kjent på presset med å

publisere på engelsk og internasjonalt.

– Men det burde komme flere til Hold Pusten etter hvert. Noen ting er det veldig bra at det blir skrevet om på norsk, så jeg oppfordrer masterstudentene mine til å skrive på norsk, enten vitenskapelige artikler eller fagartikler. For noen er det også et bra sted å begynne, mange synes det er skummelt å gå rett på engelsk.

– Nå tillater vi engelsk i faglige artikler i Hold Pusten?

– Det er sant, men stoffet blir lettere tilgjengelig for norske radiografer når de skrives på norsk, og det er innimellom naturlig at norske forhold beskrives på norsk.

– Det handler også om å ta vare på det norske fagspråket vårt, sier Kjelle, som selv har publisert en vitenskapelig

Hold Pusten 3/2022

Fiksert pasient gir bedre bilder.

ProBelt, hygiensk belte uten borrelås for å feste pasienten.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man Elin Kjelle trives best når hun kan kombinere forskning og undervisning.

artikkel på norsk om omtak av røntgenbilder i Hold Pusten, den finner du i Hold Pusten nummer 4 2021.

– I tillegg til egne studenter oppfordrer jeg derfor også kolleger og andre aktører til å skrive i Hold Pusten, legger Kjelle til.

– Dette gjelder også fagartikler, det er viktig at radiografer og stråleterapeuter deler det de finner i ulike prosjekter rundt omkring. Så skriv! oppfordrer den vitenskapelige redaktøren.

Og hun stopper ikke der, hun har snakket seg varm om noe hun åpenbart ivrer for: – Jobber du med en master, så snakk med veileder, kanskje kan du sende inn en artikkel for vurdering til oss? Kanskje dersom du er på bachelornivå også, jo tidligere man begynner å tenke i de baner, jo bedre.

– Hvordan blir det å være vitenskapelig redaktør?

– Det er en ny utfordring, jeg har aldri gjort noe sånt. Å vurdere andres arbeid er en annen side av det å jobbe vitenskapelig. Jeg tror det blir veldig spennende og lærerikt. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2022

iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

7

VIGNETT FORBUNDSLEDEREN

Karakterkrav på radiografistudiet Bachelor studiet i radiografi skiller seg fra flere av de andre helse- og sosialfagstudier ved at det ikke er særskilte eller spesielle karakterkrav ved opptak til studiet, utover generell studiekompetanse.

Fra før av har flere utdanninger innen helseog sosialfag spesifikke krav i enkeltfag. Både medisin, odontologi, ernæring, farmasi, bioingeniør, ortopediingeniør, veterinær og sykepleie har spesielle krav i enkeltfag for opptak til studiene. Sammen med lærerutdanningen var sykepleierutdanningen de siste som fikk innført spesielle karakterkrav for kvalifisering til opptak.

For lærerutdanningen reverseres kravene noe nå med ny regjering, og fra våren 2022 trenger ikke de som vil bli lærere, lenger å ha karakteren fire i matematikk. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren tre i matte og norsk.

For de som ikke har høy nok poengsum, opprettholdes imidlertid dagens ordning med firerkrav i matte. En liten reversering, men – i hovedsak vil det fremdeles ikke være nok med ståkarakter i sentrale fag for å komme inn på lærer- eller sykepleiestudiene. Vi kjenner ikke til politiske signaler i retning av å endre eller senke de spesielle opptakskravene som gjelder for de utdanningene innen helse- og sosialfag som har disse kravene. En lempelse på slike spesielle karakterkrav ville nok blitt betraktet som en feil vei å gå all den tid søkelyset må være på å øke kvaliteten i helsetjenestene.

Problemstillingen med karakterkrav er derfor aktualisert de senere år i det radiografstudiet nå skiller seg fra andre og sammenlignbare utdanninger innen helse- og sosialfagene, ved at studiet, som nesten er det eneste, ikke har spesielle opptakskrav. Ved opptak til studier innen helse- og sosialfag vil vi nå kunne oppleve en dreining mot radiografstudiet for studenter med kun ståkarakter i fagene norsk og matematikk. Problemstillingen er videre aktualisert

8

«Generelt er det flere og gode grunner for at det bør innføres spesielle karakterkrav også for radiografutdanningen.» grunnet økning i antall studenter med norsk som andrespråk (såkalt N2-språk) i senere år.

Det kan tenkes at manglende særskilte karakterkrav for radiografstudiet medfører at studenter som ikke kommer inn på studier med karakterkrav i for eksempel norsk, vil velge radiografstudiet som et slags andrevalg, og at det dermed vil kunne føre til en skjevrekruttering mot radiografutdanningen.

fortettet og til dels flyktig kommunikasjon med pasientene. I en travel hverdag kan svak språkforståelse derfor medføre økt fare for misforståelser, og feilvurderinger – dersom det kommunikasjonsmessige og språklig ikke sitter.

Det kan være at det er langt fram for å få nedfelt i lov at særskilte karakterkrav også må gjelde for radiografutdanningen – slik situasjonen er nå eksisterer det imidlertid en skjevhet i forhold til andre helse – og sosialfag – den skjevheten bør vi arbeide for å rette opp. n

bent.r.mikalsen@radiograf.no

Generelt er det flere og gode grunner for at det bør innføres spesielle karakterkrav også for radiografutdanningen, i for eksempel norsk og matematikk for opptak også til radiografstudiet.

Karakterkrav i matematikk kan bidra til å styrke studentenes kompetanse innen eksempelvis legemiddelregning og medikamenthåndtering.

Riktig og presis administrering av legemidler er avgjørende for pasientsikkerheten.

Karakterkrav i matematikk vil også kunne øke forståelsen innen flere av realfagsdisiplinene i studiet, som for eksempel fysikk og strålefysikk. Gode norskkunnskaper er videre selvsagt et nødvendig utgangspunkt for hele studiet og for profesjonen, og for at en radiograf skal fungere i de norske helsetjenestene. Gode norskkunnskaper er spesielt viktig for en god fag- og profesjonsforståelse og ikke minst, for en sikker kommunikasjon og samhandling med pasienter.

Radiografer opplever i det daglige mange korte pasientmøter, der det oftest er en

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten 3/2022

AVDELINGSLEDER FOR RADIOLOGISK AVDELING Klinikk for medisinsk service, Diakonhjemmet Sykehus Vil du jobbe som avdelingsleder ved et allsidig lokalsykehus hvor radiologisk kompetanse og tjenester spiller en sentral rolle?

Ved radiologisk avdeling er det ledig en fast 100 % stilling som avdelingsleder.

Avdelingsleder for radiologisk avdeling er øverste leder for hele avdelingen, nærmeste leder for alle radiologer og leder for enhetsleder for radiografer og hjelpepleier. Avdelingsleder rapporterer til klinikkleder og sitter i klinikkleders ledergruppe.

Overleger og LIS har rullerende vaktplaner, hvor deler av vakten er hjemmevakt. LIS har i tillegg et vaktsamarbeid med Lovisenberg sykehus, hvor 2 LIS stillinger betales av Lovisenberg. Radiologisk avdeling har et godt samarbeid med OUS og OUS dekker 2 år av spesialiseringen av LIS. Radiografene har tilstedevakt hele døgnet.

Ansvars- og arbeidsoppgaver • Avdelingsleder skal utøve enhetlig ledelse som innebærer fullt ansvar for både fag (kun begrenset av det som måtte framgå av Spesialisthelsetjenesteloven), personell, økonomi, ressursplanlegging, herunder god og effektiv arealutnyttelse (ihht rundskriv I-2/2013 Lederansvaret i sykehus).

• I lederansvaret ligger hovedoppgavene med å lede, fordele og kontrollere arbeidet i egen avdeling og å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

• Avdelingsleder skal utvikle avdelingen slik at sykehuset blir konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare sykehus og private aktører og legge til rette for forskningsaktivitet for aktuelle faggrupper.

• • • • • • •

De som ansettes må • Samarbeide godt med egne ansatte, øvrige ledere og andre faggrupper.

• Delta i lederteammøter, være fleksibel og endringsKvalifikasjoner • Spesialistgodkjenning som radiolog/ radiograf i Norge • Må beherske skandinavisk språk både muntlig og skriftlig • Gode samarbeidsevner og faglige ambisjoner • Lederkompetanse evt. ledererfaring er ønskelig Personlige egenskaper • Kreativ og faglig engasjert leder, som kan ivareta og videreutvikle kompetansen ved avdelingen • Strukturert, målrettet og løsningsorientert • Endringsvillig Vi tilbyr • Lønn etter avtale. Av bruttolønn trekkes 2 % til pensjon.

• Ansettelses- og arbeidsvilkår, pensjonsordning, gruppelivs- og ulykkesforsikring etter avtale mellom arbeidstakerorganisasjonene og Virke.

Samordne avdelingens aktivitet og faglig utvikling med sykehusets øvrige klinikker og avdelinger.

Sikre horisontalt samarbeid.

Dimensjonere og forvalte ressursene i henhold til planlagt kjernevirksomhet, bl.a. å planlegge fornyelse og vedlikehold av utstyr og eventuelt areal.

Planlegge budsjett i henhold til aktivitet.

Sørge for at bemanningsplaner er aktivitetsbasert.

Sørge for at avdelingen besitter rett kompetanse gjennom rekruttering og kompetanseplanlegging.

Sørge for at alle faggrupper har mulighet for faglig oppdatering.

dyktig i forhold til avdelingens og sykehusets overordnede målsetting.

• •

Diakonhjemmet Sykehus ønsker mangfold, og vi oppfordrer alle som er kvalifiserte til å søke uansett alder, kjønn, funksjonsevne eller bakgrunn.

Det samme gjelder dersom du har hatt opphold fra arbeidslivet.

• •

Ansvarsbevisst, evne til å jobbe selvstendig og i team Gode samarbeidsevner og ønske om å se andre lykkes

•

Sykehuset ligger i nærheten av Majorstuen med alt av kollektiv- og servicetilbud.

På sykehuset er det kort vei til parkering, t-bane, barnehage, garderober, kantine og treningssenter.

•

Kontaktpersoner: Klinikkleder Gro Jensen tlf. 95720265 Avdelingsleder Eldrid Winther-Larssen tlf. 99273632 Medisinsk ansvarlig radiolog Erik Haavardsholm tlf. 97170915

Les mer om stillingen på www.diakonhjemmetsykehus.no hvor vi har fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema.

NUKLEÆRMEDISIN

PET til Ålesund Helse Møre og Romsdal har fått eget PET-tilbud. Den nye PET/ CT-en er plassert på Ålesund sjukehus, og den ble anskaffet ved hjelp av innsamlede midler.

TEKST: TONE AGUILAR – Det har vært et sterkt ønske i Møre og Romsdal i mange år å få PET, sier sjefen for Klinikk for diagnostikk i Helse Møre og Romsdal, Per Erik Tødenes, til Hold Pusten.

Helseforetaket hadde selv utarbeidet en plan for et fremtidig PET-tilbud.

– Men vi hadde problemer med å få økonomiske midler, forteller klinikksjefen.

Foreningen sjukehuset vårt kom på banen i starten av 2020, og på høsten samme år var innsamlingen i gang. I løpet av et halvt års tid var det samlet inn 36 millioner kroner, og selve prosjekteringen kunnes settes i gang.

Og i desember i fjor ble første pasient ble PET-skannet i Ålesund.

– Så det gikk utrolig fort, noe vi er svært fornøyd med, presiserer Tødenes.

Hadde de ikke fått støtten fra foreningen, tror han likevel de ville ha fått en PET før eller senere.

– Men det hadde nok tatt noen år, og vi hadde antageligvis heller ikke fått en toppmodell som vi fikk nå, sier han.

– For da vi begynte samarbeidet med Foreningen sjukehuset vårt, var de interessert i at det skulle være en framtidsrettet PET-maskin.

radioaktivitet som injiseres enn vi ellers kunne, sier prosjektlederen.

– Bildematerialet blir dessuten veldig bra, noe som er det viktigste i denne sammenheng slik at vi kan gjøre god bildediagnostikk.

Jørgensen forteller at valget av maskinen ble gjort etter en vurdering basert på faglige råd fra ansatte innen nukleærmedisin i Helse Møre og Romsdal og ved St. Olavs hospital.

– Nukleærmedisineren som har det medisinsk faglige ansvaret for PET på St. Olavs, Thomas Keil, var med i prosjektgruppen, hvilket har vært en trygghet for oss fordi han har lang fartstid innen PET/ CT, sier hun.

– Og han har vært en viktig støtteperson for oss gjennom hele prosjektet fordi PET er nytt for oss.

Avdelingen for nukleærmedisin i Helse Møre og Romsdal har generelt et tett samarbeid med St. Olav hospital.

– I flere år er de konvensjonelle SPECT-CT bildene blitt sendt til St. Olav for beskrivelse, presiserer Jørgensen.

– Og pasientene i Møre og Romsdal som har hatt behov for PETundersøkelser, har hovedsakelig blitt sendt til Trondheim.

Første i Norden

Fornøyde pasienter

Den nye PET-maskinen de har fått, er av de mest avanserte innen PET-teknologien.

Valget falt på GE Healthcares Discovery MI PET/CT. – Så er vi så heldige at vi fikk seks ringer, sier Ida Jørgensen til Hold Pusten.

Hun ledet PET-prosjektet.

– Dette gir skanneren en detektorbredde på 30 centimeter, og vi er de første i Norden som har en slik type skanner og nummer to i Europa, forteller hun.

En lignende skanner står i Zürich i Sveits.

– Med denne maskinen kan vi skanne pasientene raskere eller gå litt ned på

Nå tar de så mange som mulig av pasientene i Ålesund slik at de slipper å reise til Trondheim.

– Og det er positivt, fortsetter Jørgensen.

– For i tillegg til at de slipper reisen, sparer mange av dem en hotellovernatting i forbindelse med undersøkelsen.

Tødenes legger vekt på hvor viktig det er å ha medisinske tilbud nært der pasientene bor.

– Og med PET-undersøkelser vil det alltid være noen som er for dårlige til å reise, sier han.

– Det er noen pasienter som

10

Ida Jørgensen (t.v.), Lene Pedersen og nyvinningen.

FOTO: HALVOR GUDIN/GE

sannsynligvis ikke hadde tatt PET hvis de hadde måttet dra til Trondheim, og dette var et av argumentene våre da vi jobbet for å få realisert prosjektet.

Radiograf Amalie Aarseth og bioingeniør Lene Pedersen ved nukleærmedisinsk avdeling i Ålesund sier også til Hold Pusten at de har hatt pasienter som har sagt at de ikke hadde orket å ta turen til St. Olavs for å ta en PET-undersøkelse, og at pasientene generelt er veldig glade for at de nå får kortere reisevei.

– Vi har mange som har ringt og sagt

Hold Pusten 3/2022

de ønsker å komme hit til Ålesund hvis det passer inn i opplegget de skal gjennom, forteller Aarseth.

For foreløpig blir PET-undersøkelsene i Ålesund kjørt én dag i uken.

– Og noen må raskt til PETundersøkelse, og de kan ikke vente en uke for å komme til oss, fortsetter radiografen.

Både Pedersen og Aarseth var med i planleggingen av prosjektet, og de har begge hospitert på andre PET-sentre.

– Her ble vi rådet å ha ro rundt oss og å begynne forsiktig med én dag i uken med fem pasienter, sier Aarseth.

– Men vi så at vi håndterte oppgavene godt og økte til 6-7 pasienter, og når vi

Hold Pusten 3/2022

nå får den sjette ringen, vil kameraet bli enda mer effektivt, og vi kan ta enda flere pasienter.

Det planlegges riktignok PET-skanning to dager i uken, og målet er å klare 8-9 pasienter per gang.

Rullerende radiografer

– Nå i starten har søkelyset vært på opplæring, poengterer prosjektleder Jørgensen.

I forbindelse med det nye PET-tilbudet har det blitt ansatt tre nye radiografer.

– Vi har en veldig målrettet satsing på nukleærmedisin i Møre og Romsdal nå, skyter klinikksjef Tødenes inn.

– Tidligere var det en liten seksjon for dette i Molde i tillegg til i Ålesund, men nå har vi samlet alt her i Ålesund.

De har også akkurat fått en helt ny SPECT-CT. – Så vi har ny både PET- og SPECT-CT, og det er de samme folkene som jobber med begge de to modalitetene, fortsetter han.

Til sammen er det sju radiografer.

– To bioingeniører er fast tilknyttet nukleærmedisin, mens radiografene rullerer mellom radiologi og nukleærmedisin, avklarer klinikksjefen Nå i vår har alle fått opplæring innen PET-skanning.

11

NUKLEÆRMEDISIN

Nyanskaffelsen betyr mye for mange pasienter som nå slipper å reise til Trondheim.

– De to siste ble sendt på videreutdanning i begynnelsen av året, sier Jørgensen.

– Blant radiografene var det noen som har vært litt på nukleær før, og noen som var helt ferske. Vi har derfor drevet med opplæring på generell nukleærmedisin i starten i tillegg til å sende dem på videreutdanning, og vi har vært nøye med at alle er med på PET-undersøkelsene når vi kjører disse slik at alle blir robuste og kan steppe inn når som helst.

Robothjelp

Foreningen sjukehuset vårt samlet inn nok penger til at de også kunne kjøpe en injeksjonsrobot.

– Så det har også vært noe nytt å sette seg inn i, sier Jørgensen.

– Men det er et veldig nyttig hjelpemiddel og strålebeskyttende tiltak for ansatte, samtidig er det en sikker metode å gi radiofarmaka på.

–Injeksjonsroboten er blyskjermet, slik at når vi står bak den, får vi ikke så mye stråling mot oss mens pasienten blir injisert, forteller Aarseth.

12

– Vi taster inn pasientens data, og roboten regner ut hvor høy dosen skal være og injiserer den.

Roboten bidrar til at dosen av det radioaktive sporstoffet blir svært nøyaktig.

– Den har en innebygd dosekalibrator som vi kvalitetskontrollerer hver gang den skal brukes, så sikre på at den fungerer optimalt, understreker Aarseth.

Mest kreftpasienter

Sporstoffet de har brukt hittil, er det radioaktive druesukkeret 18F-FDG. – Vi er i dialog for å få inne flere sporstoffer, sier Pedersen.

– Fordi det er noen pasientgrupper vi ikke kan undersøke da vi ikke har alle sporstoffer tilgjengelige.

Pasientgruppen de har hatt mest av hittil, er kreftpasienter, blant dem pasienter med lungekreft, lymfom, malignt melanom og endometriekreft.

– Og så har vi hatt noen som kommer til demensutredning, samt enkelte som har ulike betennelsestilstander som endokarditt, vaskulitt og sarkoidose, avklarer hun.

Oppgraderingen av den sjette ringen på maskinen er blitt noe forsinket på grunn av korona. Men når den kommer på plass, er målet å kunne ta enda flere pasienter på en dag.

– Vi må drive med mye optimaliseringer fremover og virkelig dra nytte av effektiviteten til kameraet, påpeker Aarseth.

– Og det er veldig nyttig for oss som en liten by som må flytte det radioaktive stoffet slik at vi får brukt stoffet på flest mulig pasienter på en dag.

Planlegger samarbeid med stråleterapi PET-maskinen ved sykehuset i Ålesund befinner seg i samme bygg som kreftavdelingen og stråleterapi.

Og prosjektleder Jørgensen sier de håper stråleterapien også kan nyttiggjøre seg den nye PET-maskinen.

– Vi har blant annet kjøpt en stråleterapi-bordtopp til PET/CT som kan skiftes ut for å kjøre opptak i stråleterapileie, forteller hun.

Pedersen og Aarseth forteller at samarbeidet med stråleterapien er noe de

Hold Pusten 3/2022

Her er teamet på nukleærmedisin.

har på agendaen ganske raskt.

– Vi har planer om å jobbe i lag med stråleterapien med å ta PET/CT-bilder i stråleleie slik at det blir lettere å få gjort strålingen riktig etterpå, sier Pedersen og legger til at hun synes det er veldig givende å kunne se PET-maskinen i drift og at den kan anvendes på nye ting.

Hun trekker imidlertid fram at det aller mest inspirerende er å kunne gi pasientene et så avansert bildediagnostikktilbud som bidrar til å gjøre diagnosen og følgelig behandlingen enda sikrere.

– Jeg er helt enig, legger Aarseth til.

– Og svært givende blir det når pasienter som det har vært gjort funn på tidligere, kommer til kontroller og skal se om behandlingen de har fått, virker.

Det å kunne se ved PET-bilder om man trenger svakere eller sterkere behandling, tror hun spesielt er nyttig hos unge pasienter.

– Slik kan man kanskje spare dem for senvirkninger dersom det ikke er slik

Hold Pusten 3/2022

Per Erik Tødenes.

FOTO: KRISTIN STØYLEN

at de absolutt må gå gjennom en tøff behandling, uttaler radiografen.

– En annen positiv ting er at vi som faggruppe med videreutdanning innen

Amalie Aarseth

FOTO: HEGE HEGLE

nukleærmedisin og PET endelig får brukt og jobbet med det vi har lært. Det er veldig kjekt.n post@holdpusten.no

13

BEMANNING

Økte behovet for radiografer Flyktningstrømmen fra Ukraina har økt behovet for flere radiografer ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune for å sjekke for tuberkulose. Nå ser situasjonen ut til å roe seg.

TEKT: TONE AGUILAR FOTO: PRIVAT

– Vi ansatte tre ekstra radiografer, sier Christin Larsen til

Hold Pusten.

Hun er konstituert seksjonsleder for bildediagnostikk ved senteret, og hun forteller at de til vanlig har 3,5 faste radiografstillinger der. Den bildediagnostiske enheten ved senteret er tilknyttet Sykehuset Østfold.

– Rett etter at krigen i Ukraina brøt ut, var pågangen stor, fortsetter Larsen.

– Det ble registrert cirka 150 nye flyktninger hver dag, og senteret som har plass til rundt 1000, var i lange perioder fullt.

Siden alle flyktninger skal undersøkes for tuberkulose, og dette gjøres med røntgen thorax for de over 15 år, var det

mange røntgenundersøkelser som måtte gjennomføres hver dag.

Saken ble først omtalt av Fredriksstad Blad.

Utvidet åpningstid

Ved ankomstsenteret har de tre stasjonære røntgenapparater, og disse er normalt bemannet mandag, onsdag og fredag fra klokka åtte om morgenen til halv fire på ettermiddagen.

– Men på grunn av den store økningen av flyktninger fra Ukraina ble åpningstiden utvidet fra åtte om morgenen til åtte om kvelden mandag til fredag, sier Larsen.

– I starten måtte det personellet vi hadde, jobbe ekstra, men vi fikk utlyst engasjementstillinger og ansatte fortløpende.

Den første ekstra radiografen ble ansatt allerede 10. mars.

Med tre ekstra radiografer har de siden mars hatt 6,5 fulle radiografstillinger ved senteret.

– Etterspørselen etter røntgenundersøkelser var størst i midten og slutten av mars, fortsetter seksjonslederen.

– I denne perioden gjennomførte vi opp til 120 undersøkelser om dagen, men det har blitt mindre etter hvert.

«Rett etter at krigen i Ukraina brøt ut, var pågangen stor.»

Vet ikke hva morgendagen bringer

Den jevne nedgangen i behovet for røntgen thorax har bidratt til at de i dag har redusert åpningstiden igjen.

– Nå jobber vi fra klokka åtte til halv fire mandag til fredag, sier Larsen.

De midlertidig ansatte radiografene jobber riktignok fortsatt ved senteret.

– Enkelte dager kommer det fortsatt en god del nye flyktninger, mens det andre dager kun kommer noen få, fortsetter hun.

– Det som er utfordrende er planleggingen og det å ha riktig bemanning på plass til enhver tid når man ikke vet hva morgendagen bringer, og hvor mange som kommer.

Fortsetter situasjonen som den er nå med langt færre flyktninger fra Ukraina, sier hun de planlegger å være tilbake i normal drift i juli og august, hvilket betyr at det igjen vil være 3,5 radiografstilling ved senteret.

14

Hold Pusten 3/2022

Arbeidsflyt var flaskehals

Ved vanlig flyktningstrøm, så håndterer vi det bra med normal radiografbemanning, poengterer hun.

– Men når det kommer en krig slik som i Ukraina som starter relativt brått og hvor så mange flykter fra landet sitt, er vi ikke rigget for det fra dag én.

Larsen spesifiserer at det ikke var direkte ventetid på røntgen thorax ved ankomstsenteret, men at den store flyktningstrømmen gjorde at mange måtte vente med å få gjennomført undersøkelsen fordi de måtte registreres først.

– Slik at flaskehalsen var hele arbeidsflyten i starten, sier hun.

– Det har også vært andre skjær i sjøen som korona og norovirus.

Hun forklarer at beboerne med smitte isoleres i brakker utenfor senteret før de kan screenes for tuberkulose med røntgen thorax.

Funn som normalt

Når det gjelder resultatene av tuberkulose-screeningen ved senteret, fremhever hun at de ikke har spesifikke tall for ukrainske flyktninger.

Men tall fra de siste 180 dager indikerer at det er 95 prosent negative funn, to prosent mulige tuberkulose-relaterte funn og mellom to og tre prosent andre funn som krever oppfølging.

– Og disse resultatene er omtrent som vanlig, sier hun.

I de tilfellene de gjør funn som kan tyde på annen sykdom, sendes disse videre til kommunehelsetjenesten eller til sykehuset for flere bildediagnostiske undersøkelser og videre

Hold Pusten 3/2022

behandling hvis det er behov for det.

Radiografene ved ankomstsenteret fokuserer følgelig fullt og helt på røntgen thorax for å sjekke tuberkulose.

Tar tid å få ting på plass

For radiografenes del innebærer det også noen ekstra utfordringer å arbeide med flyktninger som har opplevd krig eller andre traumatiske hendelser.

– Vi har hatt et tett samarbeid med distriktspsykiatrisk senter, og de har vært hos oss en fire-fem ganger og hatt møter med de ansatte, forteller hun.

– Nå har vi ingen flere faste møter fordi situasjonen har blitt roligere, men de står til disposisjon og vi kan bare ringe hvis det er behov for å snakke med dem.

En annen utfordring for radiografene når de skal ta røntgenundersøkelsene av flyktningene er språket.

– Blant de første som kom fra Ukraina, var det mange som kunne engelsk, men det er færre som kan det blant de som har kommer i senere tid, sier Larsen.

– Og da må radiografene bruke kroppsspråk, men dette er noe de er vant til fordi mange av flyktningene kan vanligvis ikke engelsk.

Når det gjelder erfaringene flyktningstrømmen fra Ukraina har gitt, sier hun det viktigste her har vært hvordan man kan få en mer effektiv flyt gjennom senteret.

– Men med en så stor strøm, tar det naturlig nok tar litt tid å få ting på plass, medgir hun. n post@holdpusten.no

15

EUROPEISKE RETNINGSLINJER

Lanserer felleseuropeiske retninglinjer MEDIRAD, et EU-finansiert forskningsprosjekt har kommet med felleseuropeiske råd for økt beskyttelse av pasienter og personell som eksponeres for lavdosestråling. Her er pressemeldingen om prosjektet.

MEDIRAD launches a series of recommendations to enhance the protection of patients and staff exposed to low doses of radiation

better evaluate and understand the effects of medical exposure to radiation, focusing on two procedures of public health relevance: breast cancer patients treated with The science-based recommendations draw radiotherapy and children undergoing from research conducted throughout the CT scans. Third, develop science-based EU-funded project and from a sustained dia- policy recommendations for the effective logue with over 80 stakeholder organisations protection of patients and medical workers.

X-rays, mammographies, This process involved a constant diaDu kan CT scans, fluoroscopy, logue between project researchers laste ned radiotherapy…. Many of and over 80 stakeholders from retningslinjene her: us have surely underdifferent international and gone one or more of European organisations, who, these medical procethrough two surveys and two dures to diagnose or webinars, helped define needs treat certain health and priorities in the field conditions. They all and provided feedback on the have one thing in comrecommendations. mon: they use ionising Recommendations on four major radiation (i.e. radiation that has topics enough energy to remove an electron from The priorities were grouped into four an atom). Although the clinical benefits of major topics: consolidating patient data these procedures greatly outweigh the risks, repositories across Europe; optimising it is becoming increasingly important to radiation-based protocols for diagnostics better understand and evaluate the longand therapy; further optimising radiation term health effects of exposure to low levels of ionising radiation resulting from these medical applications.

This is what MEDIRAD, an EU-funded research project, aimed to do. “We brought together radiological and clinical research teams from 14 European countries in order to enhance the scientific knowledge and improve the radiation protection of patients and staff in the clinics,” explains Elisabeth Cardis, researcher at ISGlobal, Spain, and scientific coordinator of the project.

“MEDIRAD was designed to have direct impact on the radiological safety of European patients undergoing radiation-based medical procedures,” adds MEDIRAD clinical coordinator Guy Frija, from the Université Paris Descartes, France.

During almost five years, the 34 project partners worked on three main areas. First, improve the way radiation doses delivered to different organs are estimated and registered, in order to optimise the benefit to risk ratio of these procedures. Second,

16

Her finner du mer informasjon om forskningsprosjektet.

protection for patients and staff; and guiding future radiation protection research in Europe.

For each topic, a series of overall recommendations are given, together with an explanation of why they are relevant, how to implement them, and the audiences concerned. The overall message is the need of ‘bringing together’ (data repositories, protocols, disciplines, communities) to optimise existing procedures, foster collaboration and explore new technologies and research avenues.

“Work conducted throughout the project has provided proof of concept on the feasibility of implementing these recommendations,” says Monika Hierath, project coordinator at the European Institute for Biomedical Imaging Research (EIBIR), Austria. “Now we invite the different stakeholders – policy makers, regulators, medical societies, patient associations, clinicians, researchers and industry - to take these recommendations into account for guiding future actions,” she adds.

Hold Pusten 3/2022

Reiseforsikring til medlemspris

Ingen egenandel

Familie

Kr 1 049 Én person

Kr 954 • Medlemspris på reiseforsikring til medlemmer av Norsk Radiografforbund • Ingen egenandel • Gjelder i hele verden • Gjelder på reiser inntil 100 dager Flytt reiseforsikringen din i dag!

Les mer på www.radiografforsikring.no eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 11 35 89 eller post@radiografforsikring.no.

Telefon: 23 11 35 89 | post@radiografforsikring.no | www.radiografforsikring.no

MAMMOGRAFI

SCREENINGEN 25 ÅR

Samlet mammografifolket I samme momentet som denne utgaven av Hold Pusten gikk i trykken, var en stor andel av landets mammografifolk samlet til konferanse. Anledningen var at screeningen i fjor rundet et kvart århundre. To dager fylt med faglige innlegg, samt en festmiddag på kveld én, sto på programmet. Her er et lite potpurri fra åpningen.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol hadde laget en digital hilsen som ble avspilt under åpningen av konferansen.

– Mammografi er fantastisk og har bidratt til å redusere dødelighet betraktelig. Det er et viktig tiltak for den norske kvinnehelsa.

Gratulerer med 25 årsjubileet og lykke til videre med dette livsviktige arbeidet! Sa hun.

18

– Mammografi har utviklet seg fra å være et kunnskapsbaseet program til å bli et mer evidensbasert program. Nå vet vi mye mer om fordeler og ulemper med mammografi enn tidligere. Og vi vet mer om hvordan det bør utføres, hva som er optimalt, sa Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret, i sin åpningstale.

– Forskningen har gjort et kvantesprang de siste årene, under Solveig Hofvinds ledelse i Mammografiprogrammet, sa hun videre.

Ursin kom også inn på at det nå legges større vekt på å forklare kvinnene som inviteres til scrreningundersøkelse, fordeler og ulemper ved mammografi.

– Og her vil jeg advare: Vi må være obs på at ikke blir ubegripelig, sa Ursin.

Hold Pusten 3/2022

Det første lengre foredraget sto leder for Mammografiprogrammet Solveig Hofvind for. «Hva har vi lært? Og hvor går veien videre?» Var tittelen på hennes bolk.

Hun tok blant annet for seg overdiagnostikk – Jeg liker ikke det begrepet, vi har ikke kunnskap i dag om hvilke svulster som vil utvikle seg og ikke utvikle seg. Men vi vet at svulster har ulik karakteristikk og dermed kan utvikle seg med ulik hastighet, sa hun.

– Målsetningen med screeningen, er tidlig diagnostikk. Vi vet at man ved svulster på stadium 1 har formidabel overlevelse, og den er også god på stadium 2.

– Og vi vet at kvinner som har screeningoppdaget brystkreft, rapporterer bedre livskvalitet enn dem med symptomatisk brystkreft.

– Ny teknologi og flinke folk finner svulster i et tidlig stadium. Er det å overdiagnostisere? Eller ligger utfordringen i behandlingen? spurte hun retorisk.

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund, Bent R. Mikalsen, holdt tale under festmiddagen, der han gratulerte med jubileet.

Han snakket blant annet om Mammografiprogrammets betydning i et folkehelseperspektiv, og understreket hvor viktig det er med kompetente fagfolk som har søkelys på kvalitet.

FOTO: HÅKON HJEMLY

Ingrid Stenstadvold Ross, leder i Kreftregisteret, sa i sin åpningshilsen at Mammografiprogrammet har æren for at ni av ti kvinner i dag lever etter at de har fått konstatert kreft.

– Dere redder liv, gratulerer med dagen, alle sammen!

Hold Pusten 3/2022

19

FORSKNING

Bør røntgenrørvinkel for skråprojeksjoner i digital mammografi standardiseres eller individualiseres? knyttet til m.pectoralis for kvinner med forskjellig høyde ved bruk av standard vinkling, 60 grader. Opplysningene fra mammogrammene av høyre bryst i skråprojeksjon fra 45,193 kvinner screenet i Mammografiporgrammet 2016-2019 ble benyttet til studien.

Posisjoneringskriteriene inkluderte brystmuskellengde (to mål), bredde og form, og ble kategorisert som tilstrekkelig eller utilstrekkelig basert på utfallet fra en automatisert programvare (kunstig intelligens) for vurdering av brysttetthet. Informasjon om kvinnenes høyde ble hentet fra et selvrapportert spørreskjema mottatt av kvinnene sammen med invitasjonen til å delta i Mammografiprogrammet.

Kvinnene ble delt inn i tre grupper basert på høydepersentilene i de norske vekstkurvene; under 164 cm, 164-170 cm, og over 170 cm. Gjennomsnittlig alder for de screenede kvinnene var 61,5 år.

Tilstrekkelig mål for brystmuskellengde A ble oppnådd for 25,9 % (11 724/45 193), lengde B for 76,3 % (34 489/45 193), bredde for 75,0 % (33 894/45 193) og form for 97,6 % (45,19,4) av

NATALIIA MOSHINA Anbefalt vinkel på røntgenrøret for skråprojeksjoner i mammografi varierer mellom 45 og 60 grader. I Mammografiprogrammet har det vært brukt 60 grader siden programmet startet i 1996. Det anbefales imidlertid å justere vinkelen på røntgenrøret i forhold til størrelsen på det individuelle brystet, vinkelen på brystveggen eller kvinnenes høyde. En individuell og riktig vinkel er hevdet å være avgjørende for å oppnå en gunstig kompresjonskraft på brystet, samt optimal fremstilling av brystvevet.

Siden det ikke er mulig å måle optimal fremstilling av brystvevet direkte, kan brystmuskelen (m. pectoralis) brukes som et indirekte mål. Den begrensede kunnskap anbefalingen om å tilpasse vinkelen den enkelte kvinne var hovedgrunnen til en studie som ble utført i Mammografiprogrammet.

Resultatene fra studien er publisert i tidsskriftet Radiography. Hensikten med studien var å undersøke om det var forskjeller i posisjoneringskriterier

Radiography

(xxxx) phy xxx

xxx

Radiogra

iola 93 med for 45,1

les

Percenti

<P2

) 61.6 (4.8 3) (60.

12,876 (39.7) 8490

400

xxx xxx (xxxx)

P25eP75th: 163 cm, y (<P25th: Screen Norwa n's height N. Moshi ed in Breast of wome na, E.W. Bjørnson, categories women screen ted with Å.S. Holen breasts of et al. s of right shape associa p-value and B, and mammogram ) length A for 45,193 ral muscle 95% CI equipment, muscle (pecto ing technique and OR* alis major Adjusted for screen Table 2 te pector adjusted of adequa p-value >170 cm), : Odds ratio <0.01 cm, and >P75th 95% CI 164e170 e 0.86e0.95 Radiography OR 2016e2019.

0.06 Unadjusted e xxx (xxxx) 0.90 xxx xxx 1.00e1.11 (xxxx) <0.01 1.00 y xxx .95 A aph0.86e0 e length iogr e e 1.05 Rad muscl Pectoral <0.01 e 0.07 e 0.90 Height 0.01 0.74e0.82 1.00 1.00e1.11 1.00 <P25th 0.94 0.82e0.98 e 0.78 1.05 P25eP75th 0.95e1.06 <0.01 0.90 e >P75th ent 0.01 1.00 0.74e0.82 and equpim 1.00 Technique <0.01 0.86 0.82e0.98 aire 0.78 SenoCl DM e 0.84e0.93 0.95e1.06 a 0.90 DM Pristin 0.01 e 0.88 aire 1.00 Radiograph DBT SenoCl 1.02e1.14 y xxx (xxxx <0.01 1.00 a ) xxx DBT Pristin B e e 1.08 0.83e0.92 muscle length Pectoral <0.01 e <0.01 e Content 0.88 s lists avai Height <0.01 0.63e0.70 1.00 1.02e1.15 1.00 lable at <P25th <0.01 0.81e0.96 ScienceD e 0.66 1.08 irect P25eP75th 1.67e1.89 <0.01 0.88 e >P75th ent .70 <0.01 1.78 0.63e0 and equpim 1.00 Technique <0.01 <0.01 0.81e0.96 aire 0.67 .19 DM SenoCl .89 e 1.08e1 1.68e1 a 0.88 journa DM Pristin <0.01 e 1.14 l home aire 1.78 DBT SenoCl page: 0.87e0.97 <0.01 1.00 a www.e DBT Pristin lsevier e e 0.92 1.08e1.20 muscle shape .com/l et al.

Pectoral 0.86 e ocate/ <0.01 Bjørnson, Å.S. Holen e 1.14 radi N. Moshina, E.W. Height <0.01 0.94e1.05 1.00 0.87e0.97 1.00 <P25th <0.01 0.76e0.90 e 0.99 0.92 P25eP75th 0.82e0.91 0.84 Introduction 0.83 e Figure 3. >P75th women ent The proba <0.01 0.86 0.94e1.05 and equpim 1.00 bility of women's type of cancer among Technique adequate height. <0.01 the most common 0.76e0.90 g programs aire pectoralis 0.99 Breast cancer is ynthesis.

DM SenoCl graphic screenin major muscl 0.82e0.91 a a breast tomos of 1 e (pecto on-based mammo 0.83 digital Populati DM Pristin ral DBT: early detection de. y; muscle) worldwi aire length A 0.86 mortality through mammograph DBT SenoCl a and length a, d, * Pristina mammogDM: digital reduce breast cancer a B,aim were assoc widthto interval; height tions involve two-view and shape2 DBT Pristin . women's a muscle confidence a iated with for medio g examina ent model shape by MLO) of each ratio; CI: Section length A lateral obliqu lower odds the disease. Screenin and B, and and equipm for Breas : OR: odds a and b mediolateral oblique, ) length A Pristina technique t Cance Abbreviations Department for adeq audal, CC ande mammograms of tissue is essential for r Scree ral muscle screening was assoc shape compared (cranioc (pecto 2019. ning, * Adjusted for uate c raphy of 3e5 right breast Radio Cancer Regist shape y 2016e bto DM iated pectoral muscle lengt Department Norwa logy, Hauk major muscle tion of the breast s by cancer. pectoralis elandpectoral musclery of Norw breast d BreastScreen of Radio pectoral breast. Optimal visualiza h B, comp with higher odds SenoClairce, whil in adequate ay, Oslo, logy, Stava associated with Adequate University Hospi CI mammog muscle e DBT n screened Department ared to DM ility of the findings for Norw us d 95% wome nger adeq lengt probab raph tal, of ay suspicio pectoral perceptionhofcould B Health and Unive are compare for Norw s among uate pecto l (CI) of the better equi y equipment from SenoClaire. Prist estimate rsity Hospital, 0.1% ay muscle right breast mammograms be anot Care muscle length ral PointScien ence interva and length A current pectoral ograms of herprior Norway ina is the ces, Facul pment, 78.5e8 30% of Table 3 GE and 95% confid limitation importance of reproducible Adequate was gene ty of Healt 9.1% tes with cases both for However, oblique mamm newest Furthermore, our findi 95% CI ts theof the stud 77.4e7 h Sciences, Point estima A highligh ng migh mediolateral the 79.5% e length , whichrally the impa cases. Thes , whilchanges te tion of the adequate 5 cm) for as visualisa t indicate The Arctic muscle length the y, mamUnive B was Point estima ct of the women and the subtle 2.5% inaffect e results 76.3e77.4% mograph (150 cme18 no more pectoral 3e6 adeq a r t 69.8e7 78.2% Several surements. radio uatefactors Adequate indicated radiograp i c 3.7% thanfor instance the ing. with in 95% CI experiencrsity ofy,Norw position 75.0e75.9% e i n f 76.9% 71.9e7l breast Volp hers, perfo graphers. major discr Tromsø, 71.1% mammo thangrams, d Norw ara is deve themore te e in work ay, regar to the measure, o75.4% 70% of 4e7 cibility ofepan rming 73.5e74.4% Point estima ay length ing with loped to influence 73.8e75.0% cies whe and reprodu 72.8% 21.1e23.3% the Article histor breast re the pecto and exten in the sion.

DM and compres height 3.2% meas .

The n's 6.3% breast of 71.7e7 and ure meaa resul the seve 4.1% y: 74.0% Wome DBT scree b s t t image quali ral meas 74.4% ts of the angle was 22.4e2 position muscleing, Received 75.5e7 7.9% nt, ral 22.2% X-ray tube of ning, migh of their ures.16,22 study migh appeinvolve 69.7e80.0%r a c t suitable 15 tative meas equipme 72.4% as one 77.0e7 arance anglingty the January 75.9% t also be 23.8e25.0% However, pated in 23.3% t grams for the Received the breast, 150 cm urements 9.5%2022 of sents 67.6e70.7% a previous reprean MLOof mammo Norwegian imply that 60 the 70.8% in78.2e7 oblique image of revised terior nipp 77.4% 25.2e26.0% Introducti 24.4% X-ray tube pectoral 155 cm to provide 8 March form study mad one out amount of breast lower migh study. However, female machine le line and graphy on: 69.2% 79.3e81.1% muscle 2022 populatio 78.8% it is poss 26.3e27.3% e quanm mammo That stud aimed to t obtain 25.6% a maximu 160 cm angle to the prese Weless compared Accepted ti2.6% n particiible that trating 4 a and 8.8% inves y bette 80.3e8 signifidemons than show at 12 lengt 80.2% hum 27.3e2 ntation women tigate whet r positionin March 2022 aimed 26.8% 60 x-ray is uate ed adeq h to posan versu 165 cm l muscle). The especially which Available of the pecto of 163 cm a standardiz (pectora her there s Volpara g tube angle muscle 81.5% to the level 28.2e30.4% online xxx with accuracy pecto is major or 28.0% ralis majo 170 cm wereof muscle during pectoral metr .

23 for those ed 60 � X-ray anded sizes. angle of the Volp 2.1% need pectoral any differal muscle with ics.

Meth tissue r the musc of 29.1e3 ods: cm ing tube 35 Study limit to observe position 29.3% le (pectoral rences in 175 Data from ara meas angle for a and a muscle attenuapositionin ation breasts 20 muscle) Norway ures, Keywords: mammog s cance of the correct trends with 30.6% ine. Pectoral 180 cm le MLO g criteria for wom and small underm 2016 in large rams in musc ral e2019 were mammograms ts. en of diffe related mammography is difficult to samplecancer risk, while an pecto Conclusio r thoraxes Mam mediolat (mea 185 cm of right mogr longe large breas sure breast rent adequate used eral t be aphy

a, N. Moshin

te adequa s of an <P25th , odd model women of th, and ression for P25-75 DBT istic reg re lower men of ed log to wo .82) and DM A we adjust pared to 0.74e0 length In the B pared scle .95) com 8, 95% CI l mu ) com scle length 0.86e0 ¼ 0.7 del for pectora 0, 95% CI 2e0.98 l mu h mo ) and n et al. tina (OR CI 0.8 ¼ 0.9 pectora 0.84e0.93 ed Pris ing eac for height 95% te Å.S. Hole (OR ust , 0, adj nson for DM adequa 95%etCIal. 14) compar ¼ 0.9 shape . P25eP75th odds ratio E.W. Bjør of an 0.88, lower Holen (OR hina, B, and Odds (OR ¼, Å.S. CI 1.02e1. DM Pristina aire N. Mos model sented as 5th A and width Bjørnson ble 2).

SenoCl 95% ipment of <P2 , E.W. ¼ 1.08, 95% lower for length re pre toral muscle aire (Ta 0.88, ges menhina s and equ tely for SenoCl er for wo N. Mos 5th (OR ults we CI pec (OR ¼ all ima h OR wa The >P7 95% hnique rence. Res aire ost separa . the , low of r, tec oCl 1.87 l (CI) the ng men by alm models wit were pecDBT Sen th. Fur screeni d as the refe nce interva was met for wo (OR ¼ sion quate s for higher n in P25-75 3e0.70) and fide Pristina of an ade erion margin cm, , 95% c regres was use h 95% con 0.6 DBT me s ¼ 1.14 this crit sted logisti the mean . Odd to wo CI wit 95% CI higher for 5 (OR t ed as cm, 155 we (OR) 0.66, oClaire unadju predic of <P2 ¼ 0.92, 95% includ ) and (OR ¼ at a 150 . Finally, used DM Sen women le to (OR g for DBT was not further shape 1e0.96 pared to variab 185 cm her for We >P75th were lower creatin CI 0.8 tinuous A and B, and cm, and 89) com pe were hig women of (97%).

Pristina ns by and and a con e1. le atio th 180 DBT as gth , 1.67 sha iab for associ P25-75 height muscle len cm, 175 cm ) and aire. ght var muscle and lower the -linear men in 0.76e0.90 al toral oCl the hei g graphs of toral pector 165 cm, 170 lity of non e1.19) pared to wo CI DM Sen quate pec ts from win , 95% CI 1.08 ed to ade from possibi with five kno del, then dra .97) com ¼ 0.83, 160 cm compar of the 6% and the d the 95% CI. 0.87e0 ines (OR to 30.

2e0.91) probability sion mo line with for explore cubic spl aire 2% 0.8 res 22. tes reg ted SenoCl sion 95% CI tes for the from estima reased by m in the restric regres 0.86, height ima point ing the estimated (OR ¼ nt est pe dec sed by ile the includ an The poi scle sha MeA increa gth B, wh with A al mu length ) yea3rs. ast len model length pector ¼ 4.8 bre muscle 81.5% for muscle n, from quate ble 3). cm , to 61.5 (SD toral the ade (Ta -60-9) breast 71.1% te pec of the wome toral n was s etric ility of 5% to 69.2% g adequa pec wome 5 (IQR: 31.1 Result sght um bab te 93 vol pro inin 79. compre sing hei of adequa g height the 45,1 e was 42. cm3 and from of atta Mean increa and ility age of height reasin cm bability to 29% by r volum 1264.5) ble 1). ¼ 2.6) kPa Mean probab by inc n .4e ly (Ta andula The pro n at 172 19% l 3). The 71% to 79% R: 618 9.4 (SD Compressio , fibrogl pective wome (Fig. pectora sed from dian . .9 (IQ ssure )%, res 78% for from increa to 185 cm quate h: 9.5 ) mm e 918 R: 3.1e8.0 N, pre and and sed 25t ade 7) 13.1 um rea 79% ¼ vol ¼ 22. of the 155 cm B inc ries (<P 5th: 9.2, were 150 cm 4.9 (IQ 6 (SD .1 (SD catego length bability n at height scle shape cm and ss 59. >P7 , density e was 115 me muscle cm to 172 The pro to thickne sing height 2.5 kPa; h: 41.13 al mu for wo tively. rea 155 ¼ sion forc d breast (<P25t pector 155 cm cm ; from sse by inc , respec , SD ume and 98% adequate e61.1 ght from cm, and r vol compre decreased -75th: 9.3 s 97% 180 cm hei .3, 31.3 the ula 172 g wa ¼ 900 and sin and re and 3; tively. ility of width ; P25 25th: increa 6, IQR fibrogl pressu 165 cm cm, respec muscle The probab to 68% by 2.7 kPa ), while ume (<P 1263.9 cm th: 42. ween .

180 bet 3 ; P25-75 3 breast vol SD ¼ cm kPa .1e n 80% me ), 180 2.5 cm and density ¼ 621 cm for wo sed from ; SD ¼ 30.1e58.4 64.5 cm 919.2, IQR etric breast ght 173 decrea was at 75% e8.1% 32.5e at hei th: um ¼ ¼ n 3.0 3 -75 , vol me ¼ 3 IQR ), IQR .8, P25 180 cm 68% for wo : 44.6, cm ; y 5.3 cm th:4.9, IQR 25th: 114 >P75th .4e1241.7 627.1e129 ograph 75% and P25-75 n force (<P 5th: 115.5, 619 mamm way IQR ¼ IQR ¼ ssio e7.8%; digital creen Nor 59.4, N; >P7 : 947.3, ¼ 3.0 %), compre with for 25th: astS 22.5 IQR >P75th sion odds ened 8.3 in Bre ss (<P SD ¼ : 60.0, h:4.7, , the Discus n scre or ¼ 3.1e (DBT) thickne ; >P75th 15.0, (<P25t jection n 163 cm wome nthesis :5.1, IQR P25-75th:1 ssed breast mm O pro me 45,193 tomosy in the ML egories N; >P75th ¼ 13.0 for wo Among ital breast compre 22.6 , SD ght cat toral muscle lower angle g were SD ¼ N), and -75th:59.6 reasing hei pec or dig� tube reasin 23.3 length (DM) quate inc P25 X-ray inc h ; ade scle by 60 h wit SD ¼ h mm a mu sed s wit s wit reased 12.9 toral with ) increa mmogram shape inc ogram te pec SD ¼ e2019. mamm sing height adequa 13.3 mm tage of ma th and , 2016 e of rea SD ¼ cen Norway scle wid percentag by inc 0 cm) The per toral mu stScreen the reased 5th (>17 ile in Brea pec dec >P7 B A, wh ened ries, length length en scre 2 cm) wom catego e170 muscle n ¼ 968 sts of toral height 5th (164 t brea ) te pec P25eP7 s of righ 60.8 (4.7 7) ble 1). adequa mogram 66 (58. mam ries (Ta 63 cm) 5681 n ¼ 21,3 ht oblique 3) catego 5th (�1 teral of heig 1 (41.

mammogrammene til kvinnene. Oddsen for tilstrekkelig brystmuskellengde A var 10% lavere for kvinner under 164 cm sammenlignet med kvinner 164-170 cm.

Oddsen for tilstrekkelig brystmuskellengde B var 12% lavere for kvinner under 164 cm og 8% høyere for kvinner over 170 cm sammenlignet med kvinner 164170 cm. Oddsen for tilstrekkelig brystmuskelform var 14% høyere for kvinner under 164 cm og 8% lavere for kvinner over 170 cm sammenlignet med kvinner med 164-170 cm. Alle oddsene ble justert etter screeningsteknikk, inkludert digital mammografi og tomosytese, og utstyrsmodell, inkludert SenoClaire og Pristina.

Siden forskjellene mellom gruppene var ganske små, kan det konkluderes med at røntgenrørvinkelen på 60 grader passer for de fleste av den kvinnelige befolkningen som tilbys mammografiscreening i Norge, men kvinner med relativt lav høyde (under 164 cm) kan ha nytte av en røntgenrørvinkel som er mindre enn 60 grader, men flere studier er nødvendig for å kunne trekke en konklusjon. n

n, E.W. Bjørnso

et al. Å.S. Holen

Radiogra

phy

Standard ised or ind oblique projectio ividualised X-ray n in tub

e angle digital ma N. Moshin for medio mmograp a , E.W . Bjørns lateral S. Hofvin hy? on , Å.S d . Holen , M. Larsen , B. Han sestad , L. Tøsdal ,

for Amigh This stud . The heights n with xes and breas en of and meas obliq Image qualit used as a marker using , which degr mograms ared to wom ioning crite ts of 45,193 wom ue (MLO) proje shorter thora ee of fulfil eter study B), y did not posit tion might be lengture y ntage of mam muscle on the in ction. the infor RadioThe ling sternwidth anduse 170 cm, comp en scree 29%) in our of the pectoral perce achieved this param the h, were relat graph shap auto tomate matiria criteria.um angle ned in The resul y e and cons on abou r low (19%e less attention women above muscle width was d to main insufficient overview d softwthe ed to the ate Data assocor brea an increase in BreastScr ts of the e, idere was rathe higher for are for st size and and ral facto repoangle is relategram t widt study mighmissed cancers and d t ches pectoral was suita n of adequ concav een iated with r affecting length A breas h, thora ate pecto lower, and uate ble cause t impl3,5,6,8e10 positioning relieadeq questionn to musc distributio X-ray tube rted chest width, s. The t dens or inade the pecto x d solel the perc ity y that the le lengt for thecan cm. An adequ t. trast Norw Choice of iated with aire Norw prog ing quat study. The y

y 1. Stud Figure

ral musc on heigh

study. How h assoc egian assessment. entage of ram. Wom and con egian 164e170 graphers. en's heigh g results. idu-therecei ved by s in our type, includ le were t as e depe nding on female popu 60 X-ray usions.

Informati adequate x-ray tube ever,screenin image en were le populatio the angle 60 X-ray thefema ofexcl with womight, in shape on MLO fore, indiv extra of tube 13 ac- by the radio migh it is poss grow to the body 97% angle cted from t obta the after th curve t divided on heighmammodecreased tube women toget aboutand n is onon size. There ible thatended latio n parti�cipat 60� .3,11,12 s stra t, but also igatedgiven breas width and The recomm by<ever, wah, her estlit was obtai thanVolp ara,inana better posit or breast for visua 25thchest widtinto threeangle could be wombetween ee en's heigh itlengt before ral muscle shape with average 164e and but also s: 45 and ed in en of wom 60 X-ray ionin um angle musc o thr influence pecto ned be be apercentileh, thora groups height,>75t 172 cons the te ifle was inv

ersect

the int

45 n ¼ 14,1 ) 61.9 (4.8 3) (61.

8674 (38.7) 5471

mus major B; 2) toralis length of pec muscle earance toral the app 1B) pec defining length A; e. cle criteria tioning pectoral mus l muscle shap 2. Posi tora 1A) cle); 3) pec Figure l mus th and (pectora muscle wid l pectora

used

3

lys

to ana

Moshina), rstue ergen.no https://doi elwb@kreftr n, 0304, Oslo, (B. Hans Norway. estad), linn.t .org/10.101 egisteret.no 1078-8174/ 6/j.radi.202 osdal@sus. © 2022 2.03.0 02 no (L. Tøsda (E.W. Bjørnson), The Colleg asho@kreftr l), sshh@ e of Radio kreftregiste egisteret.no graphers. ret.no, solve (Å.S. Holen Published

ig.hofvind@

by Elsev ), maln Please cite ier Ltd. @kreftregis kreftregiste All rights this artic teret.no ret.no (S. reserved. projection le as: N. Hofvind).

Mos in digital mammog hina, E.W. Bjørn son, Å.S. raphy?, Holen et Radiogra al., Standard phy, http s://doi.or ised or indiv g/10.1016 idualised /j.radi.202 X-ray tube 2.03.002 angle for mediolat eral obliq ue

Resultatene fra studien er publisert i tidsskriftet Radiography.

20

Å.S. Holen et al.

women for analyses graphy (DM) clusions left 45,193 digital mammo with two-view Tomosynwomen were screened with Digital Breast were screened ed with and 17,762 (39.8%) tions were perform screening examina mammography thesis (DBT). The SenoClaire digital GE Healthcare, 17, and Senogequipment from thesis 2016e20 3D Breast Tomosyn Pristina 3D and SenoClaire and Senographe graphy mammo raphe Pristina digital 19. thesis 2018e20 Tomosyn Breast

per adjust the migh womdifferent angle ts of a stScr urements odds ratiographers model for The optim to or area of the scree pectoral rsght cm), is not se the odds wo cance cible mammo een en 163 cm n of inferi 25th:distributio reprodu equally distri less perfo angle hei 5e64.5) ched scree cm of heigh s (OR) and ming andmuscle time equal >75th t, ncesmore ensure were ned wom Xtothan to thebreast the of adequate t rior an (<P margi t 163poin consuwidt or lowe quality and the 60 woman de tile lengt t reported 95%rmin g mamning ts betw 44.6 (32. scle rea technis andthe breas t gwhere Confl All din a heigh en was g the angle of the h A was n is time r is prov erior es firs the cor ere confi breas Xh for 75.0% 13 adequsate grams of this ict of inter een 2006 mu , ed on the angle dencemog might provi end adjustin cm),over cant diff percen press raphy.ique and equip 61.5 (SDby the en. idualisatio obtai r com 295.3)ant women with bas 0 ure en. result 93 oning and 2016 tube heigh ned t at the .1e1the X-ray (33,8 ¼ 4.8) wom of the chest ment est statemen r, some authors recomm vals te if the .3 (627 positi rtheless, of an 60 ered corregro <25th en atinter the wom asts, the ever, such indiv and icheve ct ups therefore, n ¼ 45,1 fornifi adeq 5,193 time offor 25.9% could 164e17 Howeve place94/4 vario (CI). reves:and, pain al breast and angle uate pecto 3e61.1) adequa fig- ning setting. Neve t ) and 947line consid e, wh (11,7 lly sig have years and th: mfort later force less than 24/45,193 ica tube ac-les and a ams with been. The adequs n cur l scree evidence ) compmam ner ral musc left bre size of the individu 13 in life, shapeactua 42.6 (31.sidered nipple image) edg Fig. 2, was uate measSH is the for 97.6% wth ressio t from a 5eP75 in scree ning exam ), lengthigh of18discono statist andX-ray decrand There is limited as aging of ared mogr ray tube to the DBTle lengt 61.5 (4.8 3) to wom (P2 bility terior top cor s compgro thetile htthe easin ure head of h B er in tabto ior e8.3 in angle 263.9) rigof 18/45 inati (60. in the might benefi ve the qualitofy <P25 forthan g height h A were en of maeffort laire was con(621 migh(44,1 alised .1e1pos BreastScr3 or the height of the woman.

76.3% (34,4NM'sfor the ). Asise the as an at the wa reducper ingcen proba 0indiv P25poster5.1 (3.1 line 2 d the the t have ,193) ofon, 27,231 in postm lowe nique 1e58.4) 75th. Odds for the position h took (OR ¼ inves r for thewhic sho3wn or lowerthis would impro wall,een Norw our opinion, individu na, DBTthSenoC to cm idualultts has 89/45,193 (39.8) mam >3 cm the figure, been argue g tech or the , shown as we.2en womenbeen assoc ted in the we >17 review. sity 0.88, tigate the exten 41.1 (30. is funded compared MLO of anenop bet919 ay. endation and, in ausal wom neces 17,962 B. DM Pristi of <P25 iated mograms. Wom 3) red breas re presen Screenin because en's Publ), adeq The 75th: screening, as it CI 0.84e t of muscle le in in the res dth ported95% (23.asu

by Stifte such a recomm Adjusted asts h A and to wom uate pectoen. 21 of the th (OR ¼ with al ) .5me 3 (>P 241.7) effective musc en years Wi DM, behind the , ic lengt size ral 0.93) in bre heigh tor 115 hamper we e8.1 We Heal we .4e1 lsen es chan en lly the 2). the scle odds line <P25th s pecto left MLO imag ral muscwere unab 0.90, 95% and to bet of P25-75. t among pec4.9 (3.0 in Fig. th Associatio Dam (618 age (SD) 1e60.9) to take gard to of the could n ast (OR ¼ 1.14, , ÅSH, ML, viapotentia al mu did not cording le CI: EWB womenhigherges, 900.3 a valid s for le to Mean wn as the the Norw tion time.13 We wanted Odds of for but lizatio 0.86e found ht bre 1B n.

42.5 (31. angle selection wom en with (%) visua sho ation lengt respondin pector 0.95) rig BH, LT has compared 55 angle 95%Cshow an adeq from egian 3 substanti (line ve the (2.5) studyh B were lower for wom pe, 9.2 I 1.08e DM, n s and 5) the a longer examina years inter 264.5) g to en of >P75th improfro uate Norway and 35, m the aredres ult45 to wom nothing (22.if cm for wom redemand e7.8) .0 te n (%) appropriate ile sha questionn(OR of would of BreastScreen en qua to decla ¼ 1.08, comp Conclusio vals.171.19) andal variation inpectoralthe (618.4e1 Acknowle 5 en DBT, volume, musc 4.7 (3.0 ial.more ade115 95% while55 ma re.collected as a part 918.9 r for wom ge, wh the heigh le shapaire used d posin: The 60 � of P25-75th. The lacklowe teras One study 3) ndular CI 1.02e dgements l angle of cons ures ing a nta es in measure advantage of data screening 1.14) X-ray tube Fibrogla (IQR) 60.0 (13. the(2.6ima of t repo e were higher ) ensus en 3 of 9.3 me of (22.6) recommend there were differenc at two in for wom on the>P75th rted e8.1) angle migh (OR ¼ Median me, cm 114.8 ume Supple muscle for women measuring en tube angle Norway, but wom 0.92, 4.9 (3.0 investigate whether volu (27.3) ast vol studyofis d with the pectoral en of a relat t suit most of the of the 95% CI This less than MLO 0) Breast 0.87e n 2647 e, bre (IQR) sity, % a part of tioning criteria associate ) Implicatio tube angle for 60-degree which has0.97) female popu ively low (72.9) 59.6 (13.

(22.7) pressio Median breast den s 9.5 (2.7 a randomis ns r volum 7062 s. height (163 standardized X-ray received 115.1 evilation offer ric ce, com scle (78.2) fit the majo for practice: Usin height using a ed andula funding different to establishing l analyse cm or lowe 3) ed Volumet (IQR) 7569 6 mammog g 60 � X-ray by the Norw controlledthis will contribute 9) 0) rity of the tistica 8 (26. fibrogl pression for pectoral mu , study r) Newton (12. trial (98. ) migh on the 562 a Sta e, of raph 8 6) Median with que based To-Be 2, 59.4 tube angle t benefit results participat 948 ic tube (74. te ly in the tube hni 9.4 (2.6 com sion forc view. Theegian Cancer Socie the from an ing wom for the MLO 15,942 angle of the X-ray angle for sity, ing tec adequa criptive Compres (SD) X-ray (76.8) en. More 4) kPa women mammog ndard for individualising ty (grant nce of the pectoral screen breast den thickness, sented des 1) , 9 (24.

16,403 sure, dence resea appeara sta 7) (13.

Mean short 344 pres rams Age rch is need (97. er than 59.6 ic © 2022 sion ast pre (77.0) women to optimize an and les, me20,877 163 mm ed to chan in BreastScreen The Colle umetr d bre 10,890 were Compres (SD) height of the h me e. kness, Norway (74.4) ge of Radio cm. ge the proto n (25.9) variab with a s, wit and vol compresse and shape st thic Mean rtile rang 10,517 graphers. col assoc 11,724 uous quality, egorie th re, sed brea (97.2) muscle. interqua (75.0) Published image iated 13,753 pressu and B, wid Compres (SD) ght cat uted contin s variables ncies n; IQR: 33,894

by Elsev adequate % A (76.3) uou deviatio the hei que trib ier Ltd. Mean s with A n, 34,489 s contin ts, and fre length All right lly dis ed by standard mogram cle length n, % (97.6) s reserved.

R) for is; SD: Mam stratifi norma sion wa Literature review mus 44,118 th B lity plo ) for ges (IQ osynthes table regres ion Pectoral muscle leng n, % 4 ing mammogst tom on (SD uartile ran ed by norma . Logistic th sentat phers, perform tal brea Pectoral muscle wid deviati les erq : digi senior radiogra firm the X-ray scle pre e n, % y; DBT variab* Corre and int ution con Key training or al muing autho Pectoral muscle shap endation to adjust torspond rical mograph dians pec E-ma ego trib oral part IV) r. provided the recomm mam The il addre cat Pect tal Cancer Regis d dis chapter (#21 in quate raphy in the UK, sses: namo (M. Larse DM: digi try of Norw skewe centages for of ade s height in a book @kreftregis n), berit. described ations: ay, P.O. odds hanestad@h teret.no tube angle by women' graphy” in 2015.13 In detail, they 5313 Majo Abbrevi cle e the and per (N. else-b

1 rmation Table tive info Descrip

E.W. Bjørns on,

[kvalitetsma Radiography nual i mamm Cancer xxx (xxxx) ografi Regist xxx https://www ry of Norway; programmete retnin 2021 [cited .kreftregiste gslinjer mamm for radiog 2022 Febru ret.no/globa rafi]. Oslo: 12. Public ografiprogramme ary 19]. t/2021-delm lassets/publikasjo Available Health England. from: ner-o anual-for-r mographers Breast adiografi.pd g-rapporter/ governmen [cited 2022 Febru Screening: guidan f. t/publicatio ce for breast ary mammograp ns/breast-sc 19]. Available hy-and-rad from: https:screening mamreening-qua mamm iography/gu //www.gov.u lity-assuran 13. Merce ographers; 2020. idance-fork/ ce-for r s CE, breast-scree Hill CA, Method Kelly J, Kelly A, ningNorMercer Smith HL. 1. Bray C, editor Kingdom: ters BreastScreen F, Ferlay Practical s. Digita Springer; J, Soerjo adminis mammograp 14. Cance statistics of Norway l mamm where 2015. p. ography: 2018: GLOB mataram r Regist hy. In: The Cancer Registry I, Siegel g program screenin 175e88. a holisti Hogg P, 36 cance breast cancer OCAN estim breast cance ry of Norway.

RL, Torre c appro rs biennial Cancer in LA, Jemal ates ofare ach. Unite 2.on-based offered Lauby-Secrein 185 countries. years incide Norway mammograp r screening progra way, a populati A. Globa d nce and 50e69 Ca - Cance 2016. tan B, Scocc aged l cancer m, 1996d in hic screen mortality Bianc women describe February Clin 2018; 2016: celebr Special issue: the ianti C, world hasr J been about 640,000 grouphini F, g. et al.

19]. Availa ing. Oslo: Cance Loom Norwegian program ating 20 Breas The is D, Benbr 68(6):394e424. wide for cancer-in-n r Regist . N Engl t-cancer ble from: years of screenin ahim-Tallaa J Med 2015; screeningdv orway/2016 3. Popli organised 15. Willia https://wwwry of Norway; mammographic 372(2 L, Bouva 14 MB, /mammo_ci 2017 iewpoint ms S, e and rd mammograpTeotia R, Naran 4):2353e8. re. of the assuranc n2016_spec .kreftregisteret.no [cited 2022 9780702081 Taylor K, Camp “Quality IARC worki V, detail elsewhe g ial_iss project M, 4. Eklun parthy: bell 07. mista the 16. Volpa Krishna 3rd ed. ue_web.pd /globalassets/ ng S. Funda kes to be wasd GW. Theofart Elsevier H. Breas n officer raSolu mentals protectio f. avoided.data This study editor of mamm Breast Cance t positioning http://volpa tions. VolparaRese Health Scienc mamm . The Norway” s. Radio reenof ography. es; 2021. study. logical diagno ographic positi BreastSc this arch durin rasolu r in d 2014; 17.

Berlin ment [cited g ISBN: tions.

Tsuruda 8:119 Heidelberg; oning. In: improve 5.

2022 com/solutio sis of breast1) approve KM, Norway Friedrich e24.

Basse 2000. p.(20/1260 ns/volparar February 19]. diseases. self-reported Sagstad S, Sebuo tt LW, of Registry M, Sickle 75e88.

Available Berlin, Heide Hirba esearch/; at the Cancerevalu degard s EA, health indica from: graphic 2022. ation from wi IA, DeBru S, lberg: Hofvi hl N, Springer 6. Hupp the view 18. Júlíus screening. Scand tors among wome nd S. Validity e AI, Overm box. Radio Hayes MK. Mamm and son PB, J Publ Health n attend Roelants logy 1993; Mamm an KL, ograp ing organ reliability of references 2018;46(7): M, Eide Gatewood 188(3):803e hic positioning ized mamm Study sampleaccep ography positioning for Norw GE, 744e51.

JB, Hill : 6.

281e6. table? AJR oegian childr Moster D, Juul standards JD, participated in 7. Brand American A, Hausp 19. Th� en]. Tidssk in thewho Miller LC, Inciar erhorst W, eberge froml ofwomen digital era: tion journa r Nor Laege ie R, et al. [Grow 19 I, di MF. de Groot roentg et al. Force d informa d, 2016e20 Screening Guertin MH, is the th foren 2009; JE, Neeted and enolog Rogalan We extracte balancing y 2017; Vandal sensitivity r 8. Chedd 129(4): 209(6):1419status quo 2019;70(2): mammograpLM, van Lier MG, with ot� ad A, Czenein inHordalan according N, C^ e G, Dufre Norway e25.

Neeleman two-view 186e92. hic comp screened to breast sne 20. Beden marker BreastScreen K, Hall C, den Heete ression. for breast P, women cancer locati MP, Pelletier � e A, Humphreys d 46,180 Med Physa question E, et demioidentifie c E, Zibert � on. Can mammograpAluki� K. Pecto ed to l Biomarkers cancer risk in 2016;43(1): n GJ, respond (Fig. 1).9. We had Assoc Radio al. who J, full-fi 518.

Muttarakof both Prev breasts eld digita ral muscl e attenu program anatomies. hy: use of differ Meki�s N. Medio 2015;24(6): l J the M, in graphy l ation Pojchamarn ent angul lateral invitedmammography.

J Health mammo missed?

985e91. as a 21. Sorkin oblique Sci 2019; ation for all women to wiput Singap Cancer of JD, Mulle sent projection patients Med J 2006; h S, Chaiwun EpiMajidwas that had height values r DC, Andre 9(1):40e5. women: with differ naire 10. in B. Breas AS, Pared if they 47(10):851e implic excluded t s carcin ent acR. es were carcinoma: ations for Longi ESd, thorax omas: were 7.

Longitudina Women interpretati tudinal chang pitfalls and Doherty RD, 2006e2 11. 016. their examinations why are 60 � l Study they 22. Volpa Ertzaas e in on of the ¼ 891) orSharm of Aging (npearls a NR, Salvad AK, cm raSolu from ± Hanth >190 body mass height of men . Am J Epidem and o C, Hamm . Radiograph Qualit or X. Misse <120 cm and http://www tions. Volpara ics view differing index y assura MLO iol 1999; ond for angle density d breast nce manu ted RL, Larsen 2003;23(4):881e represen tube .volparasolu 150(9):969e : the Baltimore 23. Waad X-ray [cited 2022 al in Breast 95.

AN, tions.com/o e GG, These 77. quired with an Musicvalues ¼ 96).

Screen J, Weste ur-products February 19].

Assessmen Danielsen AS, Holen Norway rmann L, The were excluded (n Available - guidel the system. /volparaden in ines t tly ÅS, Larsen X-ray tube angle from: ment betwe of breast positi for radiog et al. sity/.

M, Hanes be imputed incorrec oning criter mammogram angutuberaphe tad B, Hopla rs 2021;28(4): en artificial intelli ia extremes and might nt regarding the15 nd gence softwin mammograp 448e55. false-positive graphic equipme hic screen NM, et al. . These exare and ing: agree reliability of mammo radiographe high by the vendors rs. J Med (60.3%) y reported to be 27,231 of generall Screen is . A total lation

varies between In BreastScreen h perce 163 cm t confounde ral stern x length, based on idered invitation cm from a since the program s, gnormally poste (<P25th: qua migh n int pecto only by pecto angle ntile of positivemuscle in the me or been self- tube countrie the heighsuitable. to atten tube angle angle. Curr of�the pecto lower used an x length, um �163 stern thora angle not angle has d ade tin Adequate ral musc and shou wo ral musc with ed egi um angle 5th: rs, an topic.(>P7 d the scree for the e. to be Howt cm), 25th x-ray tube >170 state that if a tort,alspecifically the an 60 pract le with a le lengt a ent h and stern mogr Is shou X-ray tube sidere are assum area in ld be inclu Norw breas MLO cm). Logis breaperce Norway ning pen Norway, -75thor idedsent the pec con ice, use hA s guidelin mammog less es further st sizentile mogram 5thg the be note s inthe alisin el. Resuam most 11 The and B,ldand divrepre percentile , thorax lengt ning amod mam in the Norw until tic regreded in futur in the 25th-7 Norwegi migh(P) of thean of , or ser lesion . Howlts were which ly available all mammoion mam of 9,19 Moreover, t (P) 1996. shap d that 60 should chest width am,. We in rams , will ray tube egianevidencestarted ancemammogr suspicious ght Results: X-ray be used on prese eP75 11 convex of beneficial be kept ression force adjusthe possssion was e stud (P25 tiles d. cm), volum for the e, tile e, on for obtai th: 164e The cable on the cenmisse n's hei appear of the me radio ting eachibility to used to ies t be measnted with grams.

Brea al soluti buted comp Mean age is used, thisinangle 163 n of cen analy appli per effec the zation 170angle for

sample

N. Moshi na,

# 190184e2 017).

We wou women ld who agre ed to parti like to thank the Wåde and cipat radiograp Anders hers and S Danielsen e in this study. managem We than ent and for the valua k Gunvor analyses. ble assis G tance with Appendix data A. Supp lementar y data Suppleme (xxxx) xxx ntary data Radiography xxx https://do to this i.org/10.1 article can 016/j.rad be foun i.2022.03. d onlin 002.

Referenc e at es

and variables Data collection

e (DM or screening techniqu ron age (years), breast characte We obtained data ire or Pristina), 3 model (SenoCla 3 [cm ] and DBT), equipment breast volume ers volume [cm ], compression paramet istics (fibroglandular al, density [%]), breast sion pressure [kilopasc volumetric breast [Newton, N], compres nce of the force ssion appeara (compre s [mm]), sed breast thicknes the women. InkPa] and compres weight (kg) of and (cm) height equipment pectoral muscle, g technique and s age, screenin data on formation on women' Cancer Registry database, while the and appearwas extracted from sion parameters ed ristics, breast compres d from an automat breast characte muscle were extracte Density version (Volpara ance of the pectoral Volpara 16 uses assessment, on, NZ). Volpara software for density Technologies, Wellingt data to Health image to 1.5.1; Volpara in addition the DICOM-header women was information from on height of the tion g Informa tion. in the screenin obtain this informa that all women a questionnaire to attend breast obtained from the invitation of the l mammo rted by together with 17 the starting point called “Practica program received The value was self-repo to positioning, where� ended to 2006 and 2016. a step-by-step guide 7 was 50 , and recomm to have screening between for MLO view s of order X-ray tube angle indirect measure of the woman in 13 women. as the height the criteria on indibased positioning muscle other. An adjust the angle We chose three parallel to each nce of the pectoral optimal image receptor , 1) the appeara shape on to be vital for the sternum and breast tissue coverage 3) pectoral muscle angle was argued lla, and for muscle width and (pectoral vidual and correct not chest wall/axi two measures length, 2) pectoral is on the breast and n. Length included tissue coverage on a standard way compression force the MLO projectio . Optimal breast is no consensus tissue coverage was muscle could be and B) as there optimal breast of the variables r, the pectoral muscle length A t measure. Howeve (Fig. 2). The outcome coverage. Incorrec not possible to to obtain this measure of the breast tissue and and inadequate. measure e breast the muscle adequat indirect of an into used as ate compression e if the pectoral dichotomized lead to inadequ Even though considered adequat nipple to the angle could also for the women.

Length A was drawn from the the levels of pain length B able to find this perpendicular line potentially increase have not been reached to the 1A in Fig. 2), while d in 2015, we image edge (line radiographers the for of es edge r this was publishe guidelin UK posterio included in the 12 recommendation g. graphic screenin 2 performing mammo

Hold Pusten 3/2022

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, FOTO: EZZEX/WIKIMEDIA COMMONS

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 19. august, skriv «Kryssord HP 3» i emnefeltet.

NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig lodd, fra og med denne gang er premien tre «Flax for livet».

På side 24 finner du løsningen på kryssord nummer 2 22 og du ser hvem som vant.

21

Hold Pusten 3/2022

SMÅSTOFF

Aleris Røntgen bytter navn Aleris Røntgen AS har endret navn til Evidia, fremgår det av en pressemelding. «Vi er nå en del av et rendyrket radiologisk konsern. Vi forblir den samme leverandøren som i dag, og våre pasienter, henvisere og samarbeidspartnere vil møte det samme kompetente personalet,» heter det i meldingen.

TONE RISE

Dansk jubilant Den 21. mai fylte Norsk Radiografforbunds søsterorganisasjon i Danmark, Radiograf Rådet, 50 år. De ligger dermed et år foran NRF i løypa, det norske forbundet fyller 50 i 2023. Hold Pusten gratulerer!

TONE RISE

Går mot strålebehandling i Østfold Sykehuset Østfold har fått klarsignal fra Helse Sør-Øst om å utrede et eget strålebehandlingstilbud.

Avgjørelsen innebærer at det skal utredes for nytt stråle- og somatikkbygg.

– Dette er en viktig milepæl for sykehuset, og nå er vi endelig i gang med å planlegge en utvidelse av Sykehuset Østfold Kalnes, sier administrerende direktør Hege Gjessing i en pressemelding fra sykehuset I dag må befolkningen i Østfold dra til Oslo for å få strålebehandling.

Styret i Helse Sør-Øst vedtok i 2016 at det skulle etableres nye stråleterapienheter i sykehusområder som ikke har eget strålebehandlingstilbud, og nå er turen altså kommet til Østfold.

Styreleder i Helse Sør-Øst RHF, Svein I. Gjedrem, uttaler i pressemeldingen at det av hensyn til pasientene er ønskelig at utbygging av stråleterapikapasitet skjer desentralt.

– Dette gir mange pasienter kortere reisevei og vil bidra til å motvirke ulikheter i regionen, sier han.

TONE AGUILAR

22

Hold Pusten 3/2022

Møtte DSA Norsk Radiografforbund representert med forbundsleder Bent Ronny Mikalsen og fagsjef Håkon Hjemly var i april invitert til møte med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) denne uken.

Det var fra forbundets side ytret ønske om å presentere funn og anbefalinger fra en fersk rapport om MR sikkerhet i Norge, samt påpeke behov for mer beskrivende formuleringer i strålevernforskriften om radiografers rolle og ansvar omkring vurderinger av berettigelse av bildediagnostiske undersøkelser.

NRF fikk møte en fyldig gruppe fra DSA og er godt fornøyd med møtet. Fagsjef og forbundsleder føler de ble lyttet til med interesse og at vår rapport om MR sikkerhet ville være til nytte i DSA sitt videre arbeid som regulerende myndighet på området.

Våre momenter om behov for mer synliggjøring av radiografers rolle og ansvar i forhold til vurdering av berettigelse vil også bli tatt med i vurderingene av kommende revideringer på strålevernforskrift og veileder.

HÅKON HJEMLY

Hold Pusten 3/2022

23

SMÅSTOFF

Nordisk Kongress flyttes til 2023 Nordisk Kongress i radiologi og radiografi, som egentlig var planlagt i Helsinki i 2021, men ble utsatt grunnet korona, er nå lagt til 24. –26. mai 2023. byen er fortsatt finnenes hovedstad. Denne kongressen, som er kjent for å ha et høyt faglig nivå, arrangeres annethvert år rundt om i Norden, og er et samarbeid mellom radiolog- og radiograforganisasjonene i de fem landene. Dufinner mer info om kongressen her:

TONE RISE

KRYSSORDLØSNING Hvem stakk av med seieren sist?

Løsningssetningen i kryssord nummer 2 2022 var «Mange tar til orde for at det må utdannes flere stråleterapeuter».

Hedda Blisten, Oslo, er den heldige vinner – vi gratulerer! Tre Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 21.

Lik Hold Pusten på Facebook! facebook.com/holdpusten Følg NRF på Twitter! twitter.com/Hold_Pusten

24

Hold Pusten 3/2022

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3200 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Hold Pusten 1/2020

31

MIN ARBEIDSPLASS

Stråleenheten

Bak: Lillian Grimsgård (t.v.) og Solfrid Bjørke. Foran: Ole Trygve Pedersen (f.v.), Maren Hagestuen, Malin Kristiansen Rebni, Ole Martin Brandsrud og Bettina Amb Johansen.

TEKST: MAREN HAGESTUEN OG MALIN KRISTIANSEN REBNI FOTO: TRYGVE PEDERSEN Velkommen til stråleenheten på

Gjøvik!

Gjøvik sykehus ligger et steinkast fra sentrum med en fantastisk utsikt over Mjøsa. Stråleenheten ligger i et adskilt bygg rett over veien fra Gjøvik sykehus. Vi startet opp i 2002 som en satellitt fra OUS Radiumhospitalet, og ble en selvstendig

26

avdeling under sykehuset Innlandet i januar 2016.

Hos oss er vi 16 stråleterapeuter som arbeider tett og tverrfaglig sammen med onkologer, medisinske fysikere, kreftsykepleiere, ingeniører og helsesekretærer. Vi har to lineærakseleratorer (Elekta Versa HD) og en CT (Toshiba/Siemens). De største pasientgruppene våre er bryst- og prostatakreft, men vi behandler de fleste diagnosegrupper.

Avdelingen vår består av CT, doseplan

og lineærakseleratorene. Vår erfaring er at stråleterapifaget blir mer og mer spesialisert i alle ledd, vi har derfor valgt å ha noe mer fast personale som ikke rullerer like ofte, spesielt personalet på CT og doseplan. Vi har stråleterapeuter i alle aldre, fra ferske nyutdannede til noen som nærmer seg pensjonisttilværelsen, og vi drar god nytte av dette.

Vi er så heldig å ha radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik rett ved oss, i tillegg til at videreutdanningen i stråleterapi

Hold Pusten 3/2022

SI, Gjøvik

Stråleenheten, fasade.

kun ligger to timer unna. Dette gjør at vi har jevn flyt av studenter innom i praksis, noe vi håper kan føre til rekruttering av stråleterapeuter i fremtiden.

Faglig utvikling

På avdelingen vår er det avsatt tid annenhver uke til undervisning og fagmøte, for å oppdatere alle i avdelingen og få faglig input/tilbakemeldinger fra hverandre. Vi bruker den avsatte tiden blant annet til gjennomgang av endringer i prosedyrer, undervisning fra ulike yrkesgrupper og matcheøvelser på CBCT fra utfordrende caser.

Hvert år prøver vi å sende tre til fire stråleterapeuter på Norsk stråleterapimøte i Oslo. Det er lærerikt, både faglig og sosialt.

For alle strålesentrene i Norge holdes det en nasjonal videokonferanse fire ganger i året.

Vi tar her opp ulike temaer og holder fremlegg for hverandre. Dette er i likhet med Norsk stråleterapimøte en fin arena for å dra nytte av hverandres erfaringer.

I 2016 startet vi opp med felles informasjonsmøter for diagnosegruppene bryst- og prostatakreft. Dette har vi nå ukentlig hver torsdag. Møte varer i 3-4 timer, hvor onkolog, stråleterapeut, kreftsykepleier,

Hold Pusten 3/2022

fysioterapeut og sosionom har foredrag, i tillegg til omvisning på avdelingen og pusterommet. På møte med prostatakreftgruppen er det også foredrag fra en «likemann» som tidligere har fått strålebehandling hos oss. Disse møtene erstatter førstegangssamtalene med sykepleier og stråleterapeut. Vi har veldig gode erfaringer med møtene og får gode tilbakemeldinger fra deltagerne.

Vi startet i fjor høst et jobbglidningsprosjekt hvor målet var å frigjøre tid fra onkologene. Dette innebar at kreftsykepleier tok over visse arbeidsoppgaver fra onkologene, som avsluttende samtale med brystkreftpasientene, og avsluttende samtale med prostatakreftpasienter med lav- og intermediær risiko. Vi stråleterapeuter tok over forberedende telefonsamtaler og førstegangssamtale med informasjon om drikke- og tømmeregime, for pasienter med prostatakreft fra sykepleierne.

De siste tre årene har vi sakte, men sikkert startet med stereotaktisk behandling mot lunge, skjelett og hode. Fra fire pasienter i 2019, økte vi til 47 pasienter i 2021. Når lungekreftpasientene kommer til CT, kjører vi alltid en 4D CT for å ha kontroll på tumorbevegelse i alle retninger, og kan med dette redusere marginer og gi

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s ette g e e n r og fett de t er ru Den tfordre er seg se virksom r r nes ne g lv, og an te Strå derleen gen kan . hete du n SI lese om , Gjø vik.

mer nøyaktig behandling. Ved stor tumorbevegelse på 4D CT, kjøres det også 4D CBCT (cone beam) før hver strålebehandling. Ved en 4D CBCT tar vi bilder i forskjellige respirasjonsfaser før disse rekonstrueres sammen, og illustrerer tumorens intrafraksjonelle bevegelse. Med 4D CBCT kan vi da se om tumor kun beveger seg innenfor gitte marginer. For å sikre presisjon til tumor tar vi også 3D/4D CBCT midtveis i behandlingen, samt avslutter med 3D CBCT etter behandlingen, for dokumentasjon.

Ved stereotaktisk strålebehandling mot hode fikserer vi pasienten med HeadFix. Dette gjøres ved å lage en avstøpning av overkjeven i et munnstykke, som med hjelp av et vakuum fikserer pasienten i rett posisjon. Med denne fikseringen er det krav om rotasjoner under 1°, samtidig som vi har mer kontroll over pasientbevegelser sammenlignet med behandling med maske.

Vi har siden 2016 behandlet blærekreft med PotD (Plan of the Day), som er en adaptiv behandlingsstrategi. Det er store interfraksjonelle endringer i både «tom» blærevolum og/eller posisjon av blæra, noe som indikerer et behov for større marginer ved en ikke-adaptiv strategi. Med PotD har vi to eller flere PSV (plan selection volumes) når pasienten ligger på behandlingsbordet, og vi behandler med den planen som passer blæren best den dagen. Denne behandlingsmetoden reduserer dosen til normalvev betydelig, som gjør at pasienten får mindre bivirkninger.

I 2020 begynte vi å 3D-printe vårt eget fikseringsutstyr. Vi opplevde at noen pasienter som var avhengig av å ligge med armene opp, ikke passet i standard WingStep. For å gjøre pasientleie mer behagelig og reproduserbart for disse, 3D-printet vi, i samarbeid med avdelingens ingeniør, egne armstøtter og forhøyninger.

Trivsel i avdelingen

Pasientene vi møter i avdelingen, er i en krevende og ofte vanskelig situasjon med tanke på sin kreftdiagnose. Vi er derfor opptatt av å ha en lett og god stemning

27

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært:

Siv Sommerlund (f.v.), Mohsen Shahzidi, Monica Solli, Linn Gårdsrud, Itziar Sepulveda, Andrea Lilleengen og Jo Hofseth.

i avdelingen for å gjøre denne delen av dagen så god som mulig, samtidig som det selvfølgelig er rom for å snakke om de vonde følelsene. På venterommet vårt lukter det alltid nystekte vafler og nytraktet kaffe, takket være frivillige som kommer hver dag. Tilbudet har vært på pause under pandemien, men dette skal nå startes opp igjen. Dette gjør helt klart noe med stemningen på venterommet, og gir pasientene en litt mindre følelse av sykehus.

Hvert år arrangerer vi julelunsj for oss ansatte, hvor det dekkes til langbord og alle bidrar til koldtbord. Vi holder en privat sommerfest hos en kollega, og gleder oss ekstra mye til å samles i år etter to år med pandemi, hvor vi ikke har vært så sosiale utenom jobb. I år skal vi i tillegg ha en sommeravslutning med hele Kreftavdelingen og Senter for lindrende behandling på Montebellosenteret, med både faglig input, middag og konsert. Vi gleder oss alle til å kunne treffe våre kolleger ved både Gjøvik og Lillehammer som vi ikke ser daglig.

Avdelingen stiller lag i Stafett for livet, som går ut på å gå eller løpe et helt døgn til støtte for alle kreftrammede i landet. Stafetten symboliserer kampen en kreftpasient går gjennom og visualiserer at det alltid bør være noen på banen for den som er syk. Vi har også deltatt på Holmenkollstafetten og Rosa sløyfe-løpet.

Her prøver vi å få med så mange som mulig, det viktigste er ikke å vinne, men å delta for en god sak.

28

Begge våre lineærakseleratorer har skyview i taket, noe som gir rommet en god atmosfære

Tiden fremover

Vi ser en betydelig økning i pasientmengde de siste årene, spesielt fra høsten 2021.

Dette er mye mer enn ordinær arbeidstid klarer å dekke, og vi har derfor utarbeidet en fritidspoliklinikk for å sikre pasientene strålebehandling innen gitte tidsrammer.

Behovet for en tredje lineærakselerator har meldt seg tidligere enn antatt, og vi har i skrivende stund et antall pasienter i behandling som tilsvarer tre maskiner i bruk. En tredje lineærakselerator er budsjettert til 2025, men vi lever i håpet om å få denne tidligere, sammen med de stråleterapeuter, medisinske fysikere og onkologstillinger dette fører med seg.

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nukleærmedisinsk enhet i Bodø, Radiologisk enhet i Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Nasjonalt ankomstsenter og St. Olavs Hospital, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum og Sykehuset Innlandet Gjøvik.

Et stort tema her på Innlandet for tiden er det nye Mjøssykehuset. Dette har vært en lang prosess, og det er fortsatt ikke avklart hvilket alternativ det blir. Vi har spennende tider i møte, men uansett om det blir ny lokalisasjon eller ikke, trenger vi gode og dyktige kolleger i fremtiden.

Til slutt vil vi takke for anledningen til å presentere den strålende avdelingen vår, og ønsker alle en riktig god sommer! n post@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2022

Holder ganske trygt for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder.

Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig * ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

Sikt høyt, vinn kr 5000!

Er du avgangsstudent i radiografi i år?

Send et abstract basert på bacheloroppgaven til tone.rise@holdpusten.no. ry En ju beste t blir r de kåre et, som d e ag bidr miert m r. e r n p o e 0 kr 500

NB! Abstractet må oppfylle visse kriterier, retningslinjene ligger på holdpusten.no.

Frist: 14. oktober 2022 Foto: Istock

Hold Pusten 3/2022

29

FORSKNING

Skanner sjåfører med fMRI Med funksjonell MR og kjøresimulering ser tyske hjerneforskere på hva som skjer i hjernen hos sjåfører. Hensikten er å utvikle systemer som varsler sjåførene når de ikke er oppmerksomme nok.

TEKST: TONE AGUILAR – Ved å overvåke sjåførers hjerne med

funksjonell MR, ser vi på hvordan vi kan sammenstille hjernens reaksjoner med andre fysiologiske prosesser som hjertefrekvens og pupillenes reaksjon, sier Klaus Mathiak til Hold Pusten.

Han er leder for Psykonevrobiologi og rådgiver ved Avdeling for psykosomatisk medisin ved universitetssykehuset i Aachen i Tyskland, Uniklinik RWTH Aachen, og han står bak hjerneforskningen i prosjektet.

Mathiak forklarer at de ønsker å bruke de fysiologiske målingene for å aktivere kjøreassistenten slik at den tar over eller sier i fra når sjåførene mister oppmerksomheten.

Forskerne samarbeider med Ford, en pressemelding fra dem uttaler forskningsingeniør ved Research and Advanced Engineering i Ford Europa, Stefan Wolter, at hjernen behandler enorme mengder informasjon når vi kjører bil, og at det å raskt kunne påvise når sjåfører blir slitne eller tenker på andre ting, kan være helt avgjørende for trafikksikkerheten.

30

Virtuell virkelighet

I studien bruker de virtuell virkelighet for å simulere kjøring blant deltakerne mens de befinner seg inne i MR-maskinen.

– Vi har jobbet et par tiår med denne type simulering inne i MR-skanneren, sier Mathiak.

Han forklarer videre at simuleringen er som et dataspill, og at de har gode data på at denne virtuelle virkeligheten oppleves svært lik en reell situasjon for personene.

Simuleringen plasserer blant annet sjåførene i situasjoner hvor de må ta ulike valg som å velge riktig felt eller å kjøre forbi.

Og mens de befinner seg i disse virtuelle situasjonene, tas det MR-bilder, og det festes elektroder til dem som blant annet måler puls, hjertefrekvens, hudens konduktans, og temperatur.

– Det er hovedsakelig T2*-vektet funksjonell MR vi tar, forteller Mathiak og fortsetter: – Og vi ser spesielt på forskjeller i blodgjennomstrømmingen og oksygenering av blodet.

De tar også multiecho-, multibandog parallelle EPI-sekvenser.

Etter to timer i MR-skanneren har de en stor mengde bildedata og fysiologiske målinger for hver enkelt person som de setter sammen.

Et fingeravtrykk kan fortelle

– Ved simuleringen ser vi at ulike nettverk i hjernen aktiveres, forteller Mathiak.

– Vi oppdager ingen nye nettverk, men vi stadfester at vi med kjøresimulering kan aktivere nettverkene som finnes.

De simulerer både vanlig kjøring og kjøring med førerassistert teknologi.

– Vi kan derfor også se når sjåføren er i ferd med å sovne eller ikke er oppmerksom nok, og hvordan han reagerer på alarmer og stimuli som tar sikte på å vekke oppmerksomheten hans, sier forskeren.

For eksempel simulerer de situasjoner med forbikjøring, og med hjelp av de ulike målingene kan de se om sjåføren følger med på begge sider.

– En av tingene vi jobber med, er å

Hold Pusten 3/2022

ILLUSTRASJONSFOTO: FUJJI/ISTOCK

aktivere alarmer fra henholdsvis høyre og venstre side, alt etter hvor føreren ikke er oppmerksom nok, fortsetter han.

Hovedmålet med dette forskningssamarbeidet, påpeker Mathiak, er å gjøre forskningen anvendelig i bilene i virkelighetens kjøresituasjoner.

Ved å sammenstille MR-bildene og de fysiologiske dataene de har, skal de ved enkle målinger vite hva som skjer i hjernen.

– Vi arbeider nå med å utvikle teknologi hvor fingeravtrykk kan måle puls, hudens konduktans og temperatur, sier han.

– Vi kombinerer alle disse målingene og får spesifikk informasjon som gjør at vi kan sammenstille det med reaksjoner i hjernen og slik vite hvor årvåken sjåføren er og om han responderer som han skal.

Når disse fysiologiske målingene indikerer at føreren ikke er oppmerksom nok eller er i ferd med å sovne, aktiveres alarmer i bilen.

– Intensiteten i alarmene øker hvis det er behov for at sjåføren reagerer

Hold Pusten 3/2022

raskt, forteller forskeren.

– Som for eksempel hvis en bil kjører forbi og signalene viser at sjåføren ikke har lagt merke til dette.

Begynner å få øynene opp for nevrovitenskapen

Forsker ved Mobilitet og samfunnsøkonomi ved Sintef, Dagfinn Moe, sier til Hold Pusten at forskningssamarbeidet mellom Ford og de tyske hjerneforskerne er veldig interessant.

– Man begynner å få øynene opp for nevrovitenskapen, og man begynner å forstå mange ting mye bedre enn man

har gjort før takket være teknologi for å registrere ting, uttaler han.

Moe har utført flere forskningsstudier knyttet til trafikksikkerhet. Blant annet utførte han i samarbeid med Center for Cognitive Neuroscience (CCN) i Åbo i Finland en studie for noen år tilbake hvor de ved hjelp av funksjonell MR avdekket at hjernen til

31

FORSKNING

Klaus Mathiak.

Kritiske sekund

Dagfinn Moe.

FOTO: SINTEF

personer som liker fart og spenning, fungerer annerledes enn hos andre. I studien brukte de dataspill hvor deltakerne skulle kjøre gjennom lyskryss hvor de fikk gult lys.

– Og så laget vi en konkurransesituasjon ut av dette, og de som gambler, tok sjansen på å kjøre på gult lys fordi de ønsker å vinne konkurransen, hvilket er typisk for de som er mer risikovillige, forteller han.

– De som gamblet og kjørte på gult lys, hadde også likt å gjøre risikofylte ting da de var barn og unge, og de hadde utviklet en hjerne som var mer fleksibel der deler av det nevrale nettverket var bedre koblet sammen, eksempelvis i prefrontal cortex.

32

Moe har også gjort studier hvor de har sett på føreres konsentrasjon.

– Øynenes bevegelse sier noe om konsentrasjonen og gir indikasjoner for når sjåføren må skjerpe seg, sier han.

De brukte derfor blikkpunktkamera som registrerte sjåførenes blikkbruk mens de kjørte.

– Disse studiene ble gjort ute i trafikken, derfor kunne vi ikke bruke MR, presiserer Moe. Men ved å filme blikket prøvde de å avdekke oppmerksomhetsmønstre som sier noe om de kognitive prosessene.

– Som for eksempel det å planlegge ting og ikke minst det å predikere, for det er det som er hjernens verktøy nummer én, det å predikere hva som skal skje i løpet av de neste sekundene, sier han.

– Og når du er i en situasjon med høy fart og bevegelse, så er de neste sekundene kritiske.

Sintef-forskeren understreker derfor at han synes det er flott at Ford og de tyske hjerneforskerne prøver å koble førers oppmerksomhet og avgjørelser i trafikken opp til nevrovitenskap og de kognitive funksjonene våre.

– For selv om mange av de førerstøttede systemene vi har i dag, er veldig bra, så har man ikke algoritmer som leser verden rundt eller som kan erstatte

FOTO: KRYSTYNA MATHIAK

menneskets oppmerksomhet og helhetsforståelse av situasjonen, poengterer han.

Vil se det i bilene

Det vil si at til tross for den førerassisterte teknologien så er og blir sjåførens årvåkenhet i trafikken viktig.

– Og den store utfordringen er hvordan man kan forene kapasitetene til mennesket med algoritmene i de førerstøttede systemene, understreker han.

– Samt hvordan vi med forståelsen vi har av menneskets hjerne, kan bruke dette for å avsløre når de menneskelige kapasitetene er i ferd med å svikte.

Og her er vi ved kjernen i Mathiak og kollegenes forskning.

– Nå er Ford i gang, men jeg er sikker på at også de andre bilfabrikantene har begynt å tenke i denne retningen, sier Moe. – Så sensorer som varsler dette, vil komme, og i løpet av de neste fem årene har vi kanskje kommet et stykke lenger.

Mathiak på sin side sier den største motivasjonen til å drive med denne type hjerneforskning er å se at forskningen konkretiseres i anvendt teknologi i bilene.

– Det gjenstår å se at bilene bruker teknologien vi utvikler, sier han.

– Men det vil komme. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2022

KOMMENTAR

Er radiologien bærekraftig?

VED MARITA MJÅTVEIT DRAUGSVOLL De siste to årene har alle som jobber i ulike radiologiske avdelinger, stått i en svært krevende og uforutsigbar hverdag. Det meste har handlet om å holde hodet over vannet. Og det har vi klart, for en styrke som bor i profesjonen vår!

Nå begynner det å bli noen måneder siden restriksjonene slapp taket, og denne gangen ser de ikke ut til å komme tilbake. Da er det på tide å rette søkelyset mot noe annet enn å overleve smitte, karantene og isolasjon.

«Jeg mener det finnes et potensial til å frigjøre ressurser i helsevesenet og i de radiologiske avdelingene ved å redusere mengden lav-verdiundersøkelser.»

Vi har flere utfordringer å ta tak i innenfor faget vårt. Her vil jeg adressere problemet lavverdi-undersøkelser, det vil si undersøkelser som ikke får en behandlingskonsekvens.

Jeg har akkurat hørt siste episode av DSAs podcast «Sikre kilder», hvor temaet overforbruk igjen blir tatt opp. Her blir det stadfestet at bruken av bildediagnostikk har økt betydelig over de siste 20 årene, og det radiologiske miljøet og myndighetene er bekymret over utviklingen.

Denne påstanden underbygges av forskning og statistikk som konkluderer med det samme.

Ifølge Riksrevisjonen (2017) er det bruken av CT og MR som øker mest, og i perioden

2012–2015 steg de offentlige utgiftene til radiologiske tjenester med 32 prosent.

Innad i sykehusene er bildet det samme, og vi blir stadig omtalt som flaskehalsen i systemet. Er alt vi gjør, like nødvendig, og fører det til en behandlingskonsekvens for pasientene?

I Helse Vest pågår det for tiden et kvalitetsforbedringsprosjekt som heter VeRaVest, som står for verdibasert radiologi i Helse Vest.

Hensikten med prosjektet er å forbedre fastlegenes henvisningspraksis til radiologiske tjenester.

Her ønsker vi både å få ned antall henvisninger til lav-verdi-undersøkelser og å forbedre kvaliteten på henvisningene, slik at de som vurderer dem, lettere skal kunne avgjøre berettigelse.

VeRaVest går ut på at man skal optimalisere ratioen mellom kostnader ved en radiologisk tjeneste og utfallet til pasienten. Det vil si at det spiller ingen rolle hvor avanserte bilder man tar, og hvor god kvalitet det er på bildene, hvis det ikke får en klinisk betydning (Brady et al., 2020).

Innen lav-verdi-undersøkelser finnes det flere kategorier. Én av dem er bildediagnostikk av lumbalcolumna. De nasjonale faglige retningslinjene for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser som ble publisert i 2014 (Satya Sharma et al., 2014) anbefaler ikke bildediagnostikk ved akutte eller subakutte smerter i korsrygg, med mindre det foreligger «røde flagg» (Lærum, Brox, & Werner, 2010). Denne gruppen utgjør 80-90 prosent av dem som oppsøker helsevesenet i forbindelse med korsryggsmerter (Satya Sharma et al., 2014). Kjelle et al. (2022) har publisert

en oversiktstudie som viser at innenfor muskelog skjelettlidelser er det ved korsryggsmerter det hyppigst rapporteres om lav-verdi -undersøkelser. I deres studie var hele 58,7 prosent av MR-bildene uten funn. Likevel viser andre studier at både pasient og fastlege mener at bildediagnostikk er et godt verktøy for å lokalisere hvor smerter i korsrygg stammer fra (Sweekriti Sharma et al., 2020).

Skal bruken av bildediagnostikk få lov å eskalere i samme tempo? Perspektivmeldingen fra 2021 slår fast at vi i fremtiden kommer til å bli færre i arbeidsfør alder, dermed færre til å ta hånd om helse- og omsorgstjenester, samt at inntektene til å finansiere velferdsordningene reduseres (Finansdepartementet, 2021).

Jeg mener det finnes et potensial til å frigjøre ressurser i helsevesenet og i de radiologiske avdelingene ved å redusere mengden lav-verdiundersøkelser. Her kan man både korte ned ventetid for de pasientene som virkelig trenger tjenesten og sikre ressurser til radiologiske tjenester som er bærekraftige. n

post@holdpusten.no

Referanser

Brady, A. P., Bello, J. A., Derchi, L. E., Fuchsjäger, M., Goergen, S., Krestin, G. P., . . . Brink, J. A. (2020). Radiology in the era of value-based healthcare: a multi-society expert statement from the ACR, CAR, ESR, IS3R, RANZCR, and RSNA. Insights into Imaging, 11(1), 136.

Finansdepartementet. (2021). Perspektivmeldingen 2021. (14).

Kjelle, E., Andersen, E. R., Krokeide, A. M., Soril, L. J. J., van Bodegom-Vos, L., Clement, F. M., & Hofmann, B. M. (2022).

Characterizing and quantifying low-value diagnostic imaging internationally: a scoping review. BMC medical imaging, 22(1), 73-73.

Lærum, E., Brox, J. I., & Werner, E. L. (2010). Vond rygg – fortsatt en klinisk utfordring. Tidsskrift for Den norske legeforening, 130(22), s. 2248-2251. Riksrevisjonens administrative rapport nr. 1 2017.

Sharma, S., Bjørnarå, B. T., Robinson, H. S., Hjemly, H., Hammerlund, K., Myrseth, L. E., Kongshavn, T. (2014). Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten. (ISBN-nr 978-82-8081-305-3). Oslo: Helsedirektoratet .

Sharma, S., Traeger, A. C., Reed, B., Hamilton, M., O’Connor, D. A., Hoffmann, T. C., Maher, C. G. (2020). Clinician and patient beliefs about diagnostic imaging for low back pain: a systematic qualitative evidence synthesis. BMJ open, 10(8).

Hold Pusten 3/2022

Marita Mjåtveit Draugsvoll er radiograf ved Haukeland universitetssjukehus og styremedlem i NRF.

33

DET AKADEMISKE KVARTER

Her er vi på styremøte på Høgskulen på Vestlandet: Helene (f.v.), Cecilie, Nicole, Line og Gerda.

Kickstarter 2022sesongen i Bergen!

TEKST: LINE NIGARDSØY LIE Den siste helgen i april var det endelig duket for den første fysiske samlingen for den nye styringsgruppa i Radforum.

Møtene foregikk denne gang i vakre Bergen. Til stede var årets nye styremedlemmer Gerda Aarhus og Line Nigardsøy Lie (nestleder), samt leder Nicole DueTønnesen, Cecilie Halvorsen Egeland (varamedlem) og Helene Mork-Knudsen.

Som mange vet, er formålet med Radforum å fremme radiografifaglig forskning og fagutvikling. Styringsgruppa har derfor lagt planer for hva vi skal jobbe med resten av året, og vi har begynt å diskutere hva vi tenker bør være mer langsiktige visjoner for Radforum. Av kortsiktige planer kan vi allerede røpe at vi til høsten planlegger inspirasjonskvelder både i Oslo

34

og Bergen, i håp om å tenne en forskningsgnist hos radiografstudenter, ferske- og erfarne radiografer og stråleterapeuter. Mer informasjon vil komme i Hold Pusten i forkant. Referat fra møtet om sakene som ble tatt opp på møtet, er sendt ut på mail til Radforums medlemmer.

I høst utlyste Radforum en konkurranse på Facebook for å verve flere medlemmer.

For å kåre en vinner holdt styret høytidelig loddtrekning blant de sist innmeldte medlemmene i Radforum. Den heldige vinner av en ryggsekk med innhold ble Jonas Husøy, Sykehuset Telemark Notodden.

Radforum gratulerer! Vi har forresten fortsatt plass til flere medlemmer.

Etter idémyldring, faglige diskusjoner og planlegging var det duket for en velfortjent bedre middag for styremedlemmene. Det er viktig å poengtere at å delta i

Radforum-styret først og fremst skal være inspirerende, hyggelig og sosialt - en arena der man omgås andre engasjerte folk. Vi erfarer stadig at vi har mye å lære av hverandre, både på grunn av – og på tross av – at vi arbeider innen ulike fagområder. Vi skulle likevel gjerne sett at fremtidig styresammensetning vil bestå av representanter med større geografisk spredning, og gjerne noe jevnere kjønnsbalanse. Dette er noe vi tenker skal vektlegges ved neste styregruppevalg, men det fordrer selvsagt aktuelle kandidater. Valgkomiteen vil informere nærmere når neste styrevalg nærmer seg.

For å oppsummere de ferske styremedlemmenes inntrykk etter første samling: Nettverksbygging er undervurdert og spesielt nyttig i et lite fagmiljø, som for oss radiografer og stråleterapeuter. n radforum@radiograf.no

Hold Pusten 3/2022

Norges viktigste mediekanal?

Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

NRFs FAGKURS

23.– –25. november 2022 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren fått styrket kunnskapen om optimaliseringsjobben radiografer utfører på MR, herunder parametere, sekvenser, protokoller og pasienthåndtering. Deltageren skal også ha fått innsikt i og kunnskap om både standard og avanserte MR-teknikker i ulike anatomiske regioner, samt settes i stand til å optimalisere de ulike MR-undersøkelsene. Deltageren skal etter endt kurs beherske sikker og bedre bruk av MR, samt ha fått med seg nyttige tips og triks som skal inspirere til videre læring via foredrag basert på kunnskapsbasert praksis. Deltageren skal også ha fått ny kunnskap som de kan ta med seg hjem til avdelingen, og aktivt benytte til å utfordre egen praksis.

Målgrupper: Radiografer som jobber med MR og som har grunnleggende MRkompetanse og praktiskerfaring, samt radiologer og medisinske fysikere som jobber med MR.

Etterutdanning: Fagkurs

MR-optimalisering 2.0

Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

CT hjerte 2.–4. november 2022 på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og alle med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltakeren ha fått oppdatert kunnskap om hjertets og kransårenes anatomi og skal kjenne til anbefalinger og indikasjoner for bruk av CTA hjerte. Deltageren skal ha styrket sin forståelse for grunnleggende EKG, kunne identifisere de vanligste hjerterytmer og arytmier, samt kjenne til administrasjons- og forsiktighetsregler og bivirkninger for medisiner som brukes i forbindelse med CT hjerte.

Videre skal deltageren kjenne til hovedleverandørenes løsninger for CT hjerte og fått tips om optimalisering og problemløsning. Deltageren skal også forstå nytten og bruken av CT i tavi-utredning, samt ha fått et innblikk i andre og nye metoder som anvender CT innen non-invasiv hjertediagnostikk.

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 3/2022

Etterutdanning: Fagkurs

CT-kolografi 2022 Hands-on workshop

9.–11. november 2022 i Oslo sentrum Ekspert og gründer av Virtual Colonoscopy Teaching Centre Dr. Philippe Lefere kommer tilbake til Oslo!

Læringsmål: Etter endt workshop skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om og utviklet ferdigheter i CT-kolografi som bildediagnostisk metode. Deltageren skal ha fått ferdigheter i planlegging, gjennomføring og etterarbeid med CT-kolografiundersøkelser.

Målgrupper: Radiografer og radiologer som har eller ikke har erfaring med CT-kolografi, og andre med interesse. Casene vil bli utført på arbeidsstasjoner, hvor gjerne en radiolog og en radiograf fra samme sted kan sitte sammen to og to.

100 % av deltagerne har svart at de vil anbefale kurset til kollegaer!

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Strålevern Dosereduksjon og optimalisering

16.–17. november 2022 Hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Deltageren skal etter endt fagkurs ha fått oppdatert kunnskap om optimaliseringsprosesser innen bildediagnostiske undersøkelser, angio- og intervensjonsbehandling samt innen CT. Videre skal deltageren ha fått en innføring i hvordan jobbe kunnskapsbasert, og om hvordan man kan starte opp et optimaliseringsprosjekt på avdelingen. Deltageren skal også ha fått oppdatert kunnskap om berettigelse innen strålebruk, grunnleggende praktisk og teoretisk strålevern, samt ha fått en innføring i dosebegreper og utregning av doser.

Målgrupper: Radiografer, strålevernkoordinatorer, strålevernkontakter, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs Foto: istock.com, Xavier Arnau

Hold Pusten 3/2022

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Norsk Radiografforbund inn i YS Norsk Radiografforbund – NRF – har beslutte.t å melde seg inn I Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS. Beslutningen ble tatt på styremøte I forbundet 5. desember 1980, etter forutgående veiledende uravstemnlng ute blant medlemmene.

Uravstemningen resulterte i disse tall: For AF: 13,7%. LO: 16,7%. YS: 51,6% og for frittstående forbund: 18%.

NRF ble etablert i 1973 og har til nå vært et frittstående forbund. Det har for tiden henimot 500 medlemmer.

Forbundet er landsomfattende og partipolitisk nøytralt. Det organiserer medlemmer i kommunal, fylkeskommunal, statlig og privat virksomhet.

Hovedtyngden av medlemmene, dvs. vel 70%, arbeider i den kommunale/fylkeskommunale sektor.

NRF organiserer såkalte offentlig godkjente radiografer.

Med dette forstås at radiografer må være uteksaminert ved en skole som er godkjent etter forskrifter fastsatt av helsemyndighetene i Lov av 14. juni 1974 om godkjenning m.v. av helsepersonell.

Radiografene arbeider i hovedsak innen helsesektoren med arbeidsfelt røntgendiagnostikk, stråleterapi, nucleærmedisin og tilgrensede virkefelt.

Forbundets formann er Vibeke Hammer Madsen.

(NRF/des. 80).

Fra Hold Pusten nummer 1 1981

Fra forbundslederen I 1994 kom det en forskrift om reklame for legemidler, denne medførte at radiografer i Norge ikke var å anse som helsepersonell som kunne motta reklame for legemidler.

Denne saken har NRF tatt opp med Sosial- og helsedepartementet, Statens Helsetilsyn og Statens legemiddelkontroll (saken har vært omtalt tidligere).

Det er med stor glede jeg nedenfor siterer deler fra det vedtak som ble gjort i Sosial- og helsedepartementet 7. desember 95 i denne saken.

Vedtaket lyder bl.a: «Sosial- og helsedepartementet har den 7. desember 1995 bestemt at radiografer innlemmes i gruppen av helsepersonell som kan motta reklame i h.t. forskrift av 25. august 1994 om reklame for legemidler, § 7 for reseptpliktige legemidler som de selv kan administrere.»

«Radiografers utdanning innen sykdomslære og farmakologi anses å være tilstrekkelig for å kunne vurdere rimeligheten i de påstander som gis i reklamen.»

Daværende forbundsleder Inger Johanne Sivertsen i Hold Pusten nummer 1 96

38

Lik NRF på Facebook! facebook.com/norskradiografforbund

Hold Pusten 3/2022

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Annonsere?

Send en mail til:

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no

anne-lise@lk-media.no

eller ring 996 48 546.

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

God norsk ost, men hva heter den?

FOTO: HANNE STENSVOLD/TINGVOLLOST

Quiz: Ti på tampen

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

1 En ost fra Tingvoll i Møre og Romsdal ble kåret til verdens beste i 2016, hva heter den?

2 Hvem var hevnens gudinne ifølge gresk mytologi?

3 Hvilken fugl er verdens største?

4 Hvilken farge er det på bilen til Donald Duck?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

5 Hva kalles enhetene i bildeskriftspråket som ble brukt i det gamle Egypt?

6 Hvilket firma står bak parfymeserien «Obsession»?

7 Hva er kallenavnet til John Preston i «Sex og singelliv»?

8 Hvilken idrettsutøver var den første som stakk av med fem Wimbledon-titler på rad?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

9 Hvilket nasjonalitetsmerke har tyske biler?

10 Hvilken tidligere statsråd jobber som samfunnsredaktør i nettavisen E24?

Svar: 1) Kraftkar 2) Nemesis 3) Struts 4) Rød 5) Hieroglyfer 6) Calvin Klein 7) Mr. Big 8) Bjørn Borg 9) D 10) Torbjørn Røe Isaksen

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 3/2022

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2022 Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

4

5. september

12. september

5

10. oktober

17. oktober

6

28. november

5. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Design er nøkkelen til riktig helseomsorg Alle har rett til den helseomsorgen de

!M1

er

den

minste

enheten

på

trenger, der de trenger den. For å gjøre

markedet. Med en kompakt design,

dette mulig har vi utviklet !M1, en mobil

elektriske hjul og fri sikt er den enkel

røntgenenhet som også kan brukes

å manøvrere i ulike miljøer, bygninger

på andre steder enn sykehus. Den er

og forsamlinger. Den gjennomtenkte

ergonomisk utformet, brukervennlig og

designen gjør også apparatet enkelt

girrøntgenbilder av like god kvalitet som

å rengjøre og vedlikeholde, noe som

de som tas av installerte apparater på

reduserer risikoen for smittespredning.

sykehus.

Fordi !M1 problemløst kanhåndteres, transporteres og ta røntgenbilder av sykehuskvalitet, er det nå mulig å tilby flere mennesker god helseomsorg i trygge miljøer.

Kom og møt oss på ECR 2022!

Vi er på standnummer 237 & 504.

Pust igjen!