1. Innledning
at «bonden har rett på adkomstrett», kan prinsippet tale for at bonden har rett til å kjøre over naboens vei flere ganger om dagen med støyende lastebiler for å frakte melk. Dersom naboen derimot har fått en likelydende atkomstrett i gave av naboen, vil ikke prinsippet få samme utslag ved avtaletolkningen. Ovenfor har jeg gjort rede for sentrale tolkningsfaktorer og prinsipper. I tillegg til disse faktorene er det viktig å understreke at enhver omstendighet knyttet til avtalen kan ha relevans ved tolkningen.32 Dette betyr ikke at alle argumenter har samme vekt. Hvilke tolkningsmomenter som blir avgjørende, vil bero på den konkrete avtale og det konkrete saksforhold. Som oftest vil likevel ordlyden ha størst vekt, selv om dette ikke alltid vil være tilfellet.33 Det avgjørende vil alltids være hva som er den mest nærliggende forståelsen av avtalen. Foreløpig har jeg gjort rede for hvordan en avtale objektivt skal tolkes. En avtale skal ikke alltid tolkes objektivt. Dersom det er «nokså klare holdepunkter» for at forelå en felles forståelse av avtalen mellom partene, skal denne legges til grunn.34 Dette gjelder også dersom den ene parten burde ha visst om den andre parts forståelse av avtalen.35 Det klassiske eksempelet er at en person avtaler at han skal kjøpe «biblioteket» av en venn som bruker ordet om sin vinsamling. Dersom det kan bevises at partene mente selgerens vinkjeller og ikke hans boksamling, skal dette legges til grunn, uavhengig av hvordan avtalen mellom partene rent objektivt kunne bli tolket av en som ikke kjenner til ordbruken til partene. I praksis vil imidlertid en slik felles forståelse være vanskelig å bevise.
1.2.5 ET SÆRTREKK VED AVTALETOLKNING INNENFOR TINGSRETTEN
Et særtrekk ved avtaletolkning innenfor tingsretten er at det ofte vil det oppstå tvister om gamle avtaleforhold. Rettspraksis viser at dette fører til en litt annerledes avtaletolkning. I tidligere eiendomshistorie var nemlig det juridiske eiendomsbegrepet et mer teoretisk fenomen som hadde mindre praktisk betydning for dagliglivet. Formuleringer fra 1800-tallet må for eksempel leses i lys av at parter på den tiden var mer opptatt av å få fram hvilken praktisk betydning avtalen skulle få der og da, og mindre opptatt av å avklare de faktiske eierforholdene. Et eksempel fra rettspraksis som viser dette, er Rt. 1975 s. 1122 Åsåren sameie. Saken omhandlet et gammelt tinglyst dokument fra 1881, hvor det het at den
32 33 34 35
Giertsen 2014, s. 124. Giertsen 2014, s. 125. Rt. 2011 s. 1553 Bergen Group avsn. 48 og Rt. 2003 s. 1132 avsn. 35. Giertsen 2014, s. 118–119.
25
