1.2.5 Et særtrekk ved avtaletolkning innenfor tingsretten

at «bonden har rett på adkomstrett», kan prinsippet tale for at bonden har rett til å kjøre over naboens vei flere ganger om dagen med støyende lastebiler for å frakte melk. Dersom naboen derimot har fått en likelydende atkomstrett i gave av naboen, vil ikke prinsippet få samme utslag ved avtaletolkningen.

Ovenfor har jeg gjort rede for sentrale tolkningsfaktorer og prinsipper. I tillegg til disse faktorene er det viktig å understreke at enhver omstendighet knyttet til avtalen kan ha relevans ved tolkningen.32 Dette betyr ikke at alle argumenter har samme vekt. Hvilke tolkningsmomenter som blir avgjørende, vil bero på den konkrete avtale og det konkrete saksforhold. Som oftest vil likevel ordlyden ha størst vekt, selv om dette ikke alltid vil være tilfellet.33 Det avgjørende vil alltids være hva som er den mest nærliggende forståelsen av avtalen.

Foreløpig har jeg gjort rede for hvordan en avtale objektivt skal tolkes. En avtale skal ikke alltid tolkes objektivt. Dersom det er «nokså klare holdepunkter» for at forelå en felles forståelse av avtalen mellom partene, skal denne legges til grunn.34 Dette gjelder også dersom den ene parten burde ha visst om den andre parts forståelse av avtalen.35 Det klassiske eksempelet er at en person avtaler at han skal kjøpe «biblioteket» av en venn som bruker ordet om sin vinsamling. Dersom det kan bevises at partene mente selgerens vinkjeller og ikke hans boksamling, skal dette legges til grunn, uavhengig av hvordan avtalen mellom partene rent objektivt kunne bli tolket av en som ikke kjenner til ordbruken til partene. Ipraksis vil imidlertid en slik felles forståelse være vanskelig å bevise.

1.2.5 ET SÆRTREKK VED AVTALETOLKNING INNENFOR TINGSRETTEN Et særtrekk ved avtaletolkning innenfor tingsretten er at det ofte vil det oppstå tvister om gamle avtaleforhold. Rettspraksis viser at dette fører til en litt annerledes avtaletolkning. I tidligere eiendomshistorie var nemlig det juridiske eiendomsbegrepet et mer teoretisk fenomen som hadde mindre praktisk betydning for dagliglivet. Formuleringer fra 1800-tallet må for eksempel leses i lys av at parter på den tiden var mer opptatt av å få fram hvilken praktisk betydning avtalen skulle få der og da, og mindre opptatt av å avklare de faktiske eierforholdene.

Et eksempel fra rettspraksis som viser dette, er Rt. 1975 s. 1122 Åsåren sameie. Saken omhandlet et gammelt tinglyst dokument fra 1881, hvor det het at den

32 Giertsen 2014, s. 124. 33 Giertsen 2014, s. 125. 34 Rt. 2011 s. 1553 Bergen Group avsn. 48 og Rt. 2003 s. 1132 avsn. 35. 35 Giertsen 2014, s. 118–119.

ene parten skulle få «rett til havnegang, alene rett til løvhugst og mosetaking i sameiet». Spørsmålet for Høyesterett var om partene her hadde ment å overføre eiendomsretten eller bare bestemte bruksretter. Høyesterett påpekte at beskrivelsen i dokumentet kun viste de praktiske behov som avtalen skulle utfylle, og at «grunneiendomsretten hadde partene neppe i tankene». Førstvoterende uttalte deretter:

Jeg mener derfor at selve ordlyden ikke er avgjørende for noen bestemt løsning av grunneiendomsspørsmålet.36

Sagt på en annen måte: På slutten av 1800-tallet var ikke folk opptatt av om den ene eller den andre hadde den juridiske eiendomsretten; det sentrale for partene var å få avklart hvilke praktiske behov avtalen skulle oppfylle. Ordlyden i avtalen var dermed ikke avgjørende for om det var overført eiendomsrett eller kun bestemte bruksretter. I stedet så Høyesterett på bakgrunnen for avtalen og formålet bak den.37 Høyesterett konkluderte for øvrig med at partene i denne saken hadde ment å overføre eiendomsrett og ikke bestemte bruksrettigheter.

Et annet eksempel på dette synspunktet er Rt. 1982 s. 1382, hvor Høyesterett uttalte at en avtale fra 1837 måtte forstås «på bakgrunn av at eiendomsbegrepet på den tid ikke var utviklet slik som i dag; det ble også brukt om begrensede utnyttingsmåter».38 På tilsvarende vis tvistet partene i LG-2018-97731 om forståelsen av en avtale inngått på 1800-tallet, og lagmannsretten uttalte:

Som fremholdt av jordskifteretten, var det rent generelt helt fram til slutten av 1800-tallet, i liten grad fokusert på skillet mellom grunneiendomsrett og bruksrett. Dette gjaldt særlig areal som flere benyttet – så som felles veier. I eldre dokumenter er ordet «eiendom» ofte brukt for å beskrive en bruksrett, eksempelvis med følgende formulering «eier rett til …» På samme måte viser rettspraksis at formuleringer som i dag benyttes til å beskrive bruksretter, ofte ble benyttet til å beskrive det vi i dag omtaler som eiendomsrett […]

Den praktiske betydningen av dette er at ved tolkningen av gamle stiftelsesgrunnlag, særlig så gamle som fra 1800-tallet og bakover, må man være forsiktig med å legge for mye vekt på ordlyden. Øvrige avtalerettslige momenter vil da i større grad bli avgjørende. Dette kan også være tilfellet for andre typer eldre tingsrettslige

36 Rt. 1975 s. 1122 Åsåren sameie på s. 1124. 37 Rt. 1975 s. 1122 Åsåren sameie på s. 1124–1125. 38 Rt. 1982 s. 1382 på s. 1385.

stiftelsesdokumenter, jf. blant annet Rt. 1969 s. 1000.39 Saken omhandlet en avtale fra 1889, hvor det var avtalt at en person ved navn Ole Tenden skulle ha fiskerett på eiendommen til Anders Tenden. Spørsmålet for Høyesterett var om denne fiskeretten var personlig for Ole, eller om fiskeretten var påheftet eiendommen som Ole eide.40 Svaret måtte bero på en tolkning av avtalen, og førstvoterende utalte at «ordlyden i et så vidt gammelt dokument ikke er avgjørende».41

39 Se også Rt. 1922 s. 484, omtalt i kapittel 6.6.2. 40 Dette er et spørsmål om det er avtalt en realservitutt eller en personlig servitutt, noe vi kommer tilbake til i kapittel 6.6.2. 41 Rt. 1969 s. 1000 på s. 1002.

Boken gir en innføring i sentrale temaer i statisk tingsrett, begrenset til spørsmål om fast eiendom. Hovedtemaene er knyttet til pensumkrav for jusstudenter, herunder eiendomsrettens nærmere innhold og grenser, strandretten, sameie, servitutter, naborett, hevd og allemannsretten.

Flere av disse temaene er enten regulert i ulovfestet rett eller bygger på knappe lovtekster. Fremstillingen fremhever dermed gjennomgående de viktigste rettskildene og hensynene man må ha oversikt over for å kunne anvende reglene i praksis, og gir leseren illustrasjoner der disse forenkler. Enkelte problemstillinger som er særlig relevante med tanke på eksamen er videre grundig behandlet.

Boken er skrevet slik at studentene vil bli godt utrustet til å drøfte de mer utfordrende problemstillingene den statiske tingsretten byr på, og det er lagt vekt på å forklare sammenhengene i faget. Boken kan brukes både som innføringslitteratur og som repetisjon før eksamen.

THEODOR KARLSEN studerer rettsvitenskap på fjerde avdeling ved Universitetet i Bergen. Han har arbeidet som praktikant ved Regjeringsadvokaten og som trainee i fl ere forretningsjuridiske advokatfi rmaer, og han har lang erfaring som journalist for fl ere av landets største nyhetsredaksjoner.

ISBN 978-82-450-3743-2