24
Livet i skolen
2009). Man kommer da i en situasjon der skolens resultat er viktigere enn hva elevene lærer. I verste fall kan det utvikles en praksis der undervisningen rettes mot det man tror prøvene vil inneholde. Dermed kan grunnleggende viktige sider ved læringen – som intuisjon og kreativitet – bli neglisjert.
Fra Kunnskapsløftet til fagfornyelsen Som i resten av Norden er norsk skole forankret i den tyske danningstradisjonen. Tanken om at skolen, i tillegg til å utdanne kommende generasjoner også skal danne elevene, har sine røtter i antikkens filosofi og opplysningstidens ideal om menneskeverd og humanitet (Herdt, 2019). I denne tradisjonen har skolen en oppgave i å utvide elevenes horisont. En dannet person er et kompetent individ som ikke lar seg underordne paternalistiske autoriteter, kan demonstrere sivilt mot og ta ansvar for både seg selv og fellesskapet. Selv om skolen har ansvar for at elevene lærer mest mulig, handler altså utdanning om noe mer enn det målbare læringsutbyttet. En dannet person er ikke bare utdannet, men også i stand til å gjøre gode vurderinger i komplekse spørsmål. I danningstradisjonen er den sosiale læringen like viktig som den faglige – danning og utdanning må behandles som sammenvevde, ikke separate, prosesser. Ettersom den tyske danningstradisjonen står sterkere i Nord-Europa enn i USA og England, fikk nyliberalistisk utdanningspolitikk mindre påvirkning på norsk skole. I forkant av reformen Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, var det snakk om at norsk skole trengte et systemskifte. Det handlet om at Norge, og flere andre land, fikk «PISA-sjokk» i 2001 (svake resultater i sentrale skolefag). I den første PISA-undersøkelsen, som ble gjennomført i 2000, deltok 26 land. Mens norske politikere fram til da hadde trodd at norsk skole var blant «verdens beste», viste PISA-resultatene som ble publisert i 2001, at norske elever skåret under gjennomsnitt. Systemskiftet handlet derfor om at norske politikere ønsket mer oppmerksomhet om resultatene i skolen. Etter en lang politisk debatt ble det i 2004 innført et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, og våren 2005 kom nasjonale prøver. Selv om bølgene etter «PISA-sjokket» nå har lagt seg litt, har oppmerksomheten på skolens resultater kommet for å bli. Den aller viktigste lærdommen fra det som har skjedd etter 2001, er trolig at elevenes resultater ikke nødvendigvis blir bedre ved at skolene retter all sin oppmerksomhet mot testing og det målbare læringsutbyttet. Det doble oppdraget, danning og utdanning, må ligge til grunn for all praksis.
