22
Livet i skolen
også vist at barn kan være født med flere kognitive redskaper enn det Piaget antok (Woolfolk mfl., 2008), og at de kan ha mer kunnskap om verden enn vi tror, før de møter sine lærere (Schunk, 2004). I dag er det stor enighet om at barns intellektuelle utvikling er bestemt av en kombinasjon av arv og miljø. Selv om genetisk arv i utgangspunktet er fastsatt, har foreldre og lærere store muligheter til å fremskynde barn og unges intellektuelle utvikling gjennom stimulerende miljøpåvirkning. Bruner skrev at den intellektuelle utviklingen hos et barn ikke går som et urverk, men at miljøet virker inn, særlig skolemiljøet (Bruner, 1960). Han så ingen grunn til at opplæringen i vitenskapelige ideer, selv på det elementære planet, skal følge en naturlig rytme i kognitiv utvikling. Tvert imot kan undervisningen lede den intellektuelle utviklingen ved at barnet får passe utfordrende oppgaver som leder det til neste utviklingstrinnet. Bruner skrev senere at Piagets perspektiver måtte betraktes med forsiktighet: «The child’s mind does not move to higher levels of abstraction like the tide coming in» (Bruner, 1996, s. 120). Barns utvikling bestemmes også av hvordan de praktisk håndterer kontekster eller situasjoner som krever refleksjon. En praktisk tilnærming til barns læring fører til bedre, tidligere og dypere tenkning når barnet senere møter utfordrende problemer på tilsvarende områder (Bruner, 1996). Den moderne utviklingspsykologien er opptatt av å studere samspillet mellom arv og miljø i stedet for arv eller miljø. Læring og utvikling, som vi er opptatt av i denne boken, står verken i motsetning til arv eller miljø. Mens genetiske faktorer muliggjør, og i noen tilfeller begrenser, evnen til å lære, er miljøet avgjørende for hva vi lærer. Et stimulerende skolemiljø, preget av gode lærere, samarbeid, elevmedvirkning og mestringsopplevelser, bidrar til å realisere det potensialet for utvikling som Bruner fant hos alle barn. Ifølge Smith (2018) vil individets egenskaper og konteksten eller miljøet det vokser opp i, gjensidig påvirke hverandre over tid og drive utviklingen fremover. Forståelse av samspillet mellom gener og miljø og mellom individ og kontekst er viktig når vi skal forstå hvorfor noen elever har lett for å lære, og andre sliter – og hvordan skolen kan legge til rette for at alle elever får utviklet sitt potensial.
Fra læringsoptimisme til pessimisme Etter at USA fikk «sputniksjokk» i 1959, skapte rapporten The Process of Education en form for læringsoptimisme som i 1980-årene snudde til pessimisme da Japan på relativt kort tid ble en økonomisk stormakt. USA fikk da et «yen-sjokk»,
