16
Livet i skolen
for at elevene er glade, aktive og engasjerte i timene, slik at de går ut av skolen med et ønske om å lære videre. Vi kan altså ikke anta at læring skjer i timene mens sosiale aktiviteter legges til friminuttene. Snarere er det slik at sosial læring støtter og stimulerer faglig læring, og det er uansett feil å prioritere én del av skolens doble oppdrag over den andre. Alle som arbeider med barn og unges læring, baserer sin praksis på bestemte teorier og antakelser som påvirker hvordan de velger ut lærestoff, gjennomfører undervisningen, utvikler læringsmiljø, lar elevene medvirke og vurderer deres faglige og sosiale utvikling. Teorier bygger på historiske oppfatninger om hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til, og hvordan mennesker tilegner seg kunnskap – eller lærer. All pedagogisk praksis bygger på kunnskap som baserer seg på tradisjoner, påvirkes av skiftende politikk og institusjonelle strukturer, er utviklet gjennom erfaring eller har blitt dokumentert gjennom forskning. Kapitlene i Livet i skolen viser, fra ulike vinkler, at når lærere samarbeider og diskuterer praksis i skolens profesjonsfellesskap, økes med stor sannsynlighet deres kunnskap og kompetanse om praksis. For eksempel gir tilbakemeldinger fra elevene viktig informasjon om hvordan de opplever skolens undervisnings- og vurderingspraksiser. Når lærerne diskuterer tilbakemeldingene i sine profesjonsfellesskap, ser de muligheter for å gjøre både små og store endringer som bedrer undervisningen for elevene. Slik styrkes også elevenes opplevelse av delaktighet og medvirkning. Det er lettere å argumentere for hvorfor man velger bestemte måter å gjøre ting på, etter en faglig diskusjon med kollegaer. Når det både skal skje læring i klasserom og i skolen som organisasjon, må lærere og skoleledere samarbeide tett. Reformen fagfornyelsen (LK20) er et eksempel på at ansatte i skolen noen ganger må tenke nytt – både om innhold og undervisningsorganisering. Før vi beskriver LK20 og utviklingstrekk i dagens norske skole, skal vi ta et tilbakeblikk på noen internasjonale utviklingstrekk som har påvirket utdanningspolitikken over hele verden – også norsk skole.
Barn og unges lærelyst I september 1959 var 35 ledende forskere fra blant annet pedagogikk, psykologi, realfag og biologi samlet til en konferanse i Woods Hole på Cape Cod i USA for å diskutere hvordan realfagundervisningen i amerikansk skole kunne forbedres. Bakgrunnen var det såkalte sputniksjokket, som markerte at det som da het Sovjetunionen, passerte USA i romfartskappløpet. I november 1957 sendte
