NYTTOGNYTTIG
Noen steder i Australia har gultopp-kakduen lært seg å åpne lokket på søppelkassene. Først var det bare noen få som gjorde det, men etter hvert ble det stadig flere som hadde lært seg dette trikset. Forskerne har derfor konkludert med at fuglene lærer av hverandre. Dette er ny kunnskap. En har
lenge trodd at grunnen for all oppførsel ligger i genene. Men søppeltrikset har bredt seg så raskt at det ikke kan ligge i genene deres. At fugler i ulike nabolag også bruker litt ulike metoder, ser forskerne som enda et bevis for at de lærer av hverandre.
JORUNN AMDAL
Lærer av hverandre
LÆRENEM Når en kakadu har lært et triks, kan andre lære det samme.
Forskning.no
JORUNN AMDAL
Rydder Norge
Aktivitet godt for hjernen
1,5 millioner nordmenn har deltatt i en eller flere ryddeaksjoner i løpet av de ti siste årene. Og selv om vi ble pålagt mange restriksjoner i 2020, ble det dette året gjennomført over 4000 ryddeaksjoner. Det førte til at over 1400 tonn søppel ble plukket opp og fjernet. I 2020 hadde Strandryddedagen 10-års jubileum. I den forbindelse gjennomførte Hold Norge Rent en undersøkelse blant annet om frivillig opprydding. Den viser at 35 prosent av Norges befolkning over 15 år har deltatt på en eller flere ryddeaksjoner i løpet av de ti siste årene. Hold Norge Rent
HJERNETRIM Å være ute i hagen, selv i korte perioder, er bra for hjernen.
Aktivitet i frisk luft er godt for kropp og sjel. Og for hjernen, viser ny forskning. En ny studie viser at aktivitet har en positiv nevrologisk effekt på hjernen. Forskerne fant at de som tok seg en lunsjtur i hagen eller i skogen under koronapandemien, har fått en synlig sunnere hjerne enn dem som satt inne på hjemmekontor hele dagen.
Hittil har forskere antatt at bare lengre opphold i naturen har en gunstig effekt på oss. Men hjernen styrkes over tid, selv av korte opphold utendørs, viser studien fra hjerneforskerne ved Max Plancks Institutt. Studien ble publisert i tidsskriftet World Journal of Biological Psychiatry.
UTFORDRING Å rydde strender og kystområder
for plastsøppel, er en stor utfordring.
Forskning.no
JORUNN AMDAL
Dyre inntrengere Fremmede arter koster. Tyske forskere har regnet ut at ulike fremmede arter har kostet Europa over 1,2 billion kroner de siste 60 årene. For Norge kan prislappen være fra 1,4 og 3,9 milliarder årlig. Brunskogsneglen alene koster oss minst 50 millioner kroner, og kanskje så mye som en halv milliard kroner hvert år. Tallet er basert på private tiltak hos hageeiere og skader på hageplanter. Studien er gjort av forskere fra Senckenberg Research Institute and Natural History Museum, og publisert i tidsskriftet NeoBiota. Forskning.no
60
Norsk Hagetidend 9 • 2021
