HAGEHJELPEN fagekspertene svarer

Bare spør!

HAGESELSKAPET MEDLEMSFORDEL

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post

TORE FJELD

KONTAKT VÅRE EKSPERTER Alle medlemmer får personlig svar. Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar. SNORRE UTENGEN Gartner med 20 års erfaring, bl.a. fra skjøtsel av park og hageanlegg, samt lang erfaring fra hagesenterbransjen. I tillegg til god plantekjennskap har han god innsikt i tekniske innretninger i hagen. Gartner ved Østre gravlund i Oslo. ANNE KILLINGBERGTRØ er gartner, driver foretaket Grønn idé og har blant annet erfaring fra hagesenter, dyrking i drivhus og innendørsbeplantning. MONA NORDLI Gartner med allsidig bakgrunn. Bred kompetanse innen (økologisk) dyrking av grønnsaker, frukt/bær med nøkkelområdene jord og -analyser, vekstskifte, valg av sorter og plantevern.

SPØR OSS OM • Stauder, roser, busker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Spør våre spesialister!

Frukt

GUSTAV REDALEN er tidligere professor i hagevitenskap ved Sveriges lantbruksuniversitet, forsker og lærer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Tidligere rådgiver, fruktdyrker og fagsjef i Hageselskapet. Dam

RONALD BRUINVIS har lang erfaring og stor kunnskap om dam, særlig som et økologisk system. Hans spesialområde er planlegging og anlegging av dam.

Beskjære sommerfuglbusk

Vi har en sommerfuglbusk i hagen vår i Bærum. Den står ved en mur og har blitt altfor stor. I tillegg er den utsatt for brekkasje når det kommer snø. Hvordan og når skal vi beskjære den?

K.B.

KARIN BUGGE

GIR SVAR Kraftig beskjæring gir kraftig gjenvekst, og den kommer hovedsakelig der vi har klipt.

fageksperten svarer Sommerfuglbusk beskjæres sen vinter/tidlig vår. Den tåler beskjæring godt om den trives, både formskjæring og kraftig foryngelseskjæring. Fjerner du noen av greinene helt nede ved bakken, vil du få ny vekst der. I tillegg kan du korte inn på noen av de lange greinene for å tynne i den kompakte, øverste delen av busken. Du kan også tynne/ta ut greiner i løpet av sommeren hvis du ser at busken begynner å bli for kompakt. Har du mulighet til å binde greinene fast til veggen, vil det hjelpe mot snøbrekk. Å tynne om høsten vil hindre at planten blir et stort «seil» som snøen kan feste seg i. Men fjerner du for mange greiner nå, har du færre å velge blant til våren, dersom mange dør på grunn av frost i vinter.

Tomatene sprekker

ANNE LINE N LANGFELDT

SPREKKER Varierende dyrkingsklima i forhold til temperatur og luftfuktighet kan føre til at tomatene sprekker. I år har jeg gjødslet ofte med tomatgjødsel og tomatplantene har blitt store og fine. De har også fått en god del tomater. Noen av dem har fått litt farge, men de kan sprekke. Er det noe jeg kan gjøre for å unngå det?

A.L.N.L.

fageksperten svarer Varierende temperaturer og ujevn vanning er to årsaker til at skinnet på tomatene sprekker. I perioder med mindre vanning lager tomaten tykkere skinn, og når frukten så blir saftspent igjen ved neste vanning, klarer ikke skinnet å strekke seg nok. Tomater kan også sprekke dersom det dannes dugg på dem. For å unngå at fuktig uteluft kondenserer på tomatene er det viktig å lukke vekshusdøra når høstnettene blir kjøligere. Osmose (en prosess som fører til utligning av forskjellen i konsentrasjon mellom to løsninger) gjør at vann blir transportert inn gjennom skinnet. Men det er ikke egentlig plass til vannet, så skinnet sprekker. Unngå å vanne direkte på tomatene.

Sykt plommetre

Vi har et gammelt plommetre. I sommer oppdaget jeg at flere av bladene hadde prikker/vorter. Det kom svært få plommer i år, noen av disse forble små og knudrete. Hva kan dette være? Hva kan jeg eventuelt gjøre for å hjelpe treet?

P.H.

PIA HAUGER BLADSKADE Angprep av plommegallemidd gir vorter på bladene, men skader vanligvis ikke frukten. fageksperten svarer Plommetreet er angrepet av plommegallmidd. Dette er et mikroskopisk dyr som er 0,1–0,2 mm langt. Gamle, rotekte plommesorter er spesielt utsatt, nyere sorter er mer motstandsdyktige. Hunnene overvintrer i barksprekker og under knoppskjell. Om våren kommer de fram og suger på de unge bladene. Det utvikles galler, vortene du påpeker. Etter hvert lever og legger midden egg inne i disse gallene. Så lenge de bare angriper bladene gjør ikke skaden så mye, men ved kraftige angrep kan også fruktene få skade. Som regel representerer ikke gallmiddene noe stort problem. Og det er ikke annet å gjøre enn å la naturen gå sin gang og håpe det beste. Fortsetter problemet, ville jeg vurdert å skifte ut plommetreet med en annen sort, for eksempel ‘Opal’ eller ‘Victoria’.

Håp for stikkelsbær?

Vi har tre stikkelsbærbusker hvor bærene hvert år blir først gråaktig, så sorte. Er det bare å kaste disse buskene, eller er det håp?

K.S.K.

MARIANNE E. UTENGEN

FRISKE BÆR Moderne sorter av stikkelsbær er mer motstandsdyktige mot sopp.

fageksperten svarer Problemet du beskriver tyder på at du har gamle busker som ikke er motstandsdyktig mot soppen meldugg, også kalt stikkelsbærdreper. Soppen overvintrer i knoppene og er vanskelig å bekjempe. Soppen angriper ikke bare bærene, men også skuddene. På høsten bør alle angrepne skudd klippes av helt ned til friskt vev, og fjernes. Da vil smittepresset neste vår reduseres noe. Men slik du beskriver problemet er nok eneste farbare vei å bytte ut buskene med nye, mer motstandsdyktige sorter.