KORT SESONG H8 i Ålen

VI BESØKER • Anne Grete og Egil Haugen • Holtålen kommune • 1000 m2 • 400 m.o.h, H8

INSTAGRAM Anne Grete og Egil Haugen er flittige på Instagram under navnet @hageentusiast

Kort, men sesong Selv om sommeren er kort, vinteren lang og temperaturene lave, har Anne Grete og Egil skapt en frodig og fargerik hage i Ålen, tre mil

intens

nord for Røros. TEKST JORUNN AMDAL OG ALF BERGIN FOTO ALF BERGIN

FRODIG KANT Bladliljene strekker seg langs den buede steintrappa som er laget mellom terrassene.

BAKGRUNN Stein og grus er en fin og nøytral bakgrunn mot planter i alle nyanser av grønt. I Ålen, som ligger i sone H8, den aller tøffeste på klimasonekartet, legger naturen sine egne premisser, også for hageentusiaster. – Vi har 4–5 intense måneder. De strekker seg fra mai til ut i september. Juni kan bety både snø og de siste frostnettene. Og den første frosten kan komme i september, forteller Anne Grete Haugen. – Høydepunktet er sommermåneden juli, da flommer hagen over av blomster, sier hun. Snødekke For å klare å skape en slik blomsterfest, kreves erfaring og kunnskap. Og evne til å spille på lag med de betingelsene som er gitt. – Å velge stauder ut fra når de blomstrer, er én viktig forutsetning for å lykkes. Vi velger aldri stauder som blomstrer i august, de rekker ikke å blomstre her hos oss. Vi velger de som blomstrer i juni og juli, forteller Anne Grete.

OVERLAPPING En sensommerdag i august er hagen en fargeeksplosjon. Noen planter er i ferd med å blomstre av for i år, mens andre er på vei.

ARV Norsk Hagetidend brakte for flere tiår siden en oppskrift på en hagebenk. Anne Gretes far snekret en, noe Anne Grete gleder seg over den dag i dag.

– Et stabilt snødekke er også svært viktig. Staudene ligger trygt under snøen hele vinteren. Men vi kan få en frostnatt både i juni og august. Da flyr vi rundt med fiberduker som vi dekker med, og det går som regel godt, legger hun til.

Snødekket gjør at noen planter, for eksempel bronseblad (Rodgersia), som er merket med sone H5–7, klarer seg i dette langt tøffere klimaet.

For tøft er det. Denne vinteren viste gradestokken mellom 20 og 30 minusgrader i seks uker. Heldigvis lå plantene trygt og godt under en ca. 40 cm tykk snødyne. Planter som vokser i potter og blomsterkasser, tas inn i en jordkjeller om vinteren.

Godt stell Dyrkesesongen er som nevnt kort og intens. Da er det viktig at plantene får de beste betingelser for å vokse og utvikle seg. Riddersporene (Delphinium), Egils favoritter, er et godt eksempel. De skal spire, vokse nesten to meter og blomstre i løpet av noen korte måneder. – Vi sørger for at plantene får påfyll med god jord, hønsegjødsel og kompost om våren. Det er travle tider, men du verden så artig, sier Anne Grete.

At hagen ligger solvendt og lunt, gjør også sitt til at plantene trives.

INNRAMMING Enkle virkemidler med gammelt treverk, rammer inn plantene. Her ser vi dvergslirekne (Bistorta affinis), videre to typer hybridbakkestjerne (Erigeron).

MIDTPUNKT Dammen, med den flotte steinsettingen, er et midtpunkt i hagen.

ANNE GRETE HAUGEN Stein på stein – Vi har bygget opp hagen gjennom flere tiår, den var bare en skråning med trær da vi kjøpte eiendommen i 1975, forteller Egil.

Mye muskelkraft er brukt for å få hagen til å framstå som den gjør i dag. Først måtte all skog og kratt fjernes, deretter er det lagt stein på stein og etablert en hage som bugner av stauder i alle regnbuens farger.

Det tok noen år før resultatene begynte å vise seg. Men når grunnlaget var først var lagt, var det bare kjøre på. Og det gjør paret den dag i dag.

Varmemagasin Hageformen har blitt til gjennom prøving og feiling. – Hagen er stadig utvikling, og vi må vel si at vi har forenklet en del i løpet av årene, sier de to, som nå er blitt pensjonister.

Men én ting har Egil beholdt: Interessen for stein. Stein i alle former og farger er å finne rundt om i hagen. Flate steiner er blitt til fine murer, mens rødlige steiner, som de har funnet i fjellbekker, er brukt både her og der. Rødfargen kommer av jernforekomster, og den rødlige tonen er fin å bruke for å bryte opp den mer monotone, grålige steinfargen. – Vi må ha litt stein, humrer Egil, som også ser at stein kan være til nytte for plantene.

1 2 3

1 Kransveronika (Veronicastrum virginicum) med sin særegne form. 2 Ridderspore (Delphinium) er en av Egils favoritter. Den høyreiste blomsten hever seg over et grønt og fyldig bladverk. 3 Hagen til Anne Grete og Egil er insektsvennlig. Humlene elsker bergknapp (Sedum), og flyr fra blomst til blomst på sin ivrige jakt etter nektar.

«Å velge stauder ut fra når de blomstrer, er én viktig forutsetning for å lykkes.»

NATURLIG Trestammer, stein og grus er viktige innslag i denne innholdsrike hagen.

ANNE GRETE HAUGEN

– Stein holder på varmen, og i vår klimasone må vi ta vare på hver eneste solstråle og gjøre oss nytte av naturlig varme så langt det er mulig, sier han.

I trappetrinn har Anne Grete og Egil brukt store stokker. Her har de lagt grusarmeringsmatter som fylles med singel. På den måten holdes grusen på plass, og man slipper at den samler seg i bunnen av trinnet.

Fargeglede Da Anne Grete og Egil begynte å utvikle hagen, var det uten en fast plan. Veien, eller rettere sagt stiene, blir til mens de går og arbeider.

Ofte starter de dagen med en kaffekopp helt nederst i hagen, der de har sitt eget lille fristed. Herfra har de oversikt over hele hagen, med boligen tronende øverst. Det er her idéene og tankene kommer; hva kan gjøres, hva bør gjøres, skal noe endres, og kanskje må noe flyttes. – Her kan vi sitte og filosofere og etter hvert sette idéene ut i livet, sier ekteparet, som syns at hagen er et artig rom å innrede. – Vi er begge glade i farger. I starten prøvde vi å lage et system, men det viste seg å være vanskelig. Derfor er det nå litt mer tilfeldig hvor plantene blir plantet. Og vi synes det fungerer vel så godt, sier det.

Anne Grete liker også mange bladplanter som bregner og bladliljer (Hosta). – De kommer litt sent i gang her hos oss, men klarer seg og blir store og fine i løpet av sommeren, sier hun.

1

4 Nøkketunge (Ligularia) er en fargeklatt i hagen. 5 Ekteparet liker å bruke gamle gjenstander som de har samlet.

3

2

1 For å bygge terrasser har Egil satt opp steinrekker mellom grusganger og trapper. 2 Steinleggingen er omgitt av vakre stauder. Stein er brukt til trappetrinn og som kant mot gressplenen. 3 Egil har jobbet mye med steinleggingen i hagen. – Det har blitt mange turer, og mange tilpasninger for å få det så pent som mulig, sier han. «Stein holder på varmen, og i vår klimasone må vi ta vare på hver eneste solstråle»

4 5

KONTRASTER Anne Grete og Egil er glade i stein. På grunn av jernforekomster i vannet har steinen, brukt rundt hagedammen, en fin rødfarge. Staudeøy Men ikke all planting er tilfeldig. Midt på plenen i nedre kant av hagen, har de anlagt ei øy for store og høye stauder. Her finner vi storkonvall (Polygonatum multiflorum), skjoldbronseblad (Astilboides tabularis) praktmarikåpe (Alchemilla mollis) og aksnøkketunge (Ligularia przewalskii) for å nevne noen. Denne øya er et blikkfang oppe fra huset. I utkantene av eiendommen er det plantet løvtrær som bjørk, prydplomme (Prunus blireiana), prydeple (Malus purpurea), ungarsk syrin (Syringa josikaea), og kvitrogn (Sorbus koehneana). Eple- og plommetrærne skjermer litt for den sure vinden som finner veien opp gjennom dalføret.

Gjenbruk I hagen er det også funnet plass til mer enn planter. Gamle gjenstander pynter opp her og der. En murt brønn er toppet med et grønt torvtak, mens slipesteinen står klar. I utkanten av hagen står en brun benk. – Benken er et kjært minne. Den lagde far min for mange, mange år siden. Han fant tegningene i en utgave av Norsk Hagetidend, forteller Anne Grete.

På yndlingsstedet nederst i hagen står en hagegynge som Egil har snekret, sammen med flere små hus, også fra hans hånd.

Og han har ikke tenkt å legge fra seg hammeren på lenge ennå. Neste prosjekt er en gammeldags melkerampe. Og det varer nok ikke lenge før den står klar. Her mangler det ikke verken fantasi eller pågangsmot for å gjøre hagen mer attraktiv og spennende.

Selv om hagen framstår som svært innholdsrik, er det ikke mange kostbare ting her. – Vi bruker forholdsvis lite penger. Vi kjøper en del jord og så hender det vi kjøper med oss en og annen plante hvis vi besøker et hagesenter som har noe spennende. Elles bruker vi helst steiner og stokker og finner nye bruksområder for gamle gjenstander, forteller de.

Livskvalitet I tillegg til å glede seg over alt som vokser og gror, har Anne Grete og Egil både nytte og glede av andre sider av hagearbeidet. – Det er godt å være ute og bruke kroppen. At hagestell er en helsebringende livsstil, er de enige om.

Men hage er langt fra den eneste interessen disse aktive pensjonistene deler. Paret er mye ute i skog og fjell. De plukker multer, og høstens høydepunkt for Egil er når han kan ta med sekk og gevær på rypejakt. – Da får hage være hage, nå får Anne Grete fritt spillerom, sier han. – Og det er mye som kan skje i hagen disse dagene, fortsetter Anne Grete og smiler mot ektemannen, som nikker tilbake n

40 liter Ren hestegjødselkompost

Produktet inneholder ikke torv