KLATREPLANTER til vegger og stolper

BLOMSTRENDE SAMPLANTING Rosen ‘Lykkefund’ har fått selskap av en flammende, tofarget kaprifol (Lonicera).

KLATREPLANTER

De slynger seg oppover, suger seg fast og velger sin egen vei. Velger du rett klatreplante, kan du enkelt få blomstrende vegger, lunende tak eller innbydende inngangsparti. TEKST OG FOTO HEGE KRISTIN RØNNING

urderer du å plante en klatreplante er det, som alltid når man går til nyanskaffelser, en del faktorer som må vurderes. Også her gjelder det å finne riktig plante til riktig sted, slik at du gir den de beste forutsetninger for å trives og vise seg fra sin beste side. Sol og jordsmonn må vektlegges og det er også viktig å tenke på om planten tåler tørke. Mange har vel forsøkt å plante klatreroser inntil husveggen med heller labert resultat. Årsaken er vanligvis at vekstforholdene der er langt fra perfekte. Takgesimser gjør at det blir tørt inntil husveggen, og drenering langs husveggen fører til at jorda ikke greier å holde på fuktigheten. Dette kan løses ved å plante litt ut fra husveggen, gjerne kombinert med svetteslange til planten er godt etablert.

HURTIGVOKSENDE Humle (Humulus lupulus) kan strekke seg 6–7 meter i løpet av én vekstsesong.

Tenk på huset Ønsker du å plante langs husveggen må du også vurdere hva slags plante huset tåler. Tett bladverk rett på veggen gjør at det samler seg fukt bak bladene, noe som over tid kan føre til svertesopp og råte.

Har du klatreplanter på solveggen, vil fukten i større grad fordampe, men på skyggesiden kan fukten bli et problem, selv om mye antagelig vil tørke opp etter løvfall. Er du opptatt av bordkledningen eller muren, bør du derfor unngå planter som suger eller klamrer seg fast. Velg heller luftige planter som festes til espalier. Ved nødvendig vedlikehold kan espalieret, med planten på, legges forsiktig ned.

Et alternativ er å velge planter som tåler kraftig beskjæring og dermed gir husveggen litt pusterom.

VÅRE VANLIGSTE KLATREPLANTER

MARIANNE E. UTENGEN

KLATRER SELV Rådhusvillvin (Parthenocissus tricuspidata) klatrer med både slyngtråder og hefteskiver og blir 15–20 m høy. H4. Mangefarget rødkattebusk Bladverket hos rødkattebusken (Actinidia kolomikta) går i grønt, rosa og hvitt. Det er særlig hannbusken som får flotte farger når den eksponeres for sol. Denne trenger litt starthjelp for å greie å slynge seg oppover. Beskjæres den ikke, blir greinene 3–5 meter lange. Rødkattebusken er herdig til H6. Den trives på en lys og varm plass med godt drenert jord, den kan også brukes i skygge. Blir den for stor, har den godt av å beskjæres litt, ved at du korter inn greinene. For å fornye busken kan du med noen års mellomrom fjerne noen av de eldste greinene helt nede ved bakken.

Slyngende kaprifol Det er lite som dufter så godt som kaprifol om kvelden. Nattflyvende insekter lokkes mot de traktformede blomstene, som lyser hvitt bak pollenbærerne. Det fins en rekke ulike sorter og kultivarer, med forskjellig herdighet, høyde og farge.

Duftkaprifol, eller ekte kaprifol som den også kalles, (Lonicera caprifolium), blir 4–5 meter høy. Den blomstrer i mai–juni, og kan blomstre igjen senere på høsten hvis været er bra.

Blomstene er hvite, med et svakt skjær av rosa på de ytterste kronbladene. Senere kommer det små, oransje bær, som er giftige. Planten er grei å ha med å gjøre, men trives aller best i næringsrik, litt fuktig jord. For mange klatreplanter sies det at røttene skal stå i skyggen og toppen i sola, det stemmer også for kaprifolen.

Tellmannskarpifol (Lonicera x tellmanniana) er en kraftigvoksende hybrid med blomster i sterkt gul/ oransje. En annen ettertraktet kaprifol er ildkaprifol (Lonicera x brownii) ‘Dropmore Scarlett’. Dette er en hybrid som blomstrer fantastisk i oransjerødt i juni–september. Den er herdig H4, men foredlingen har dessverre gjort at duften har blitt borte.

Vivendel eller villkaprifol (Lonicera periclymenum) kan også kjøpes i flere varianter, og er lett å lykkes med. Er du i tvil, kan du sjekke bladparet nærmest blomsten. Er de sammenvokste er det en duftkaprifol, er de frittstående, er det vivendel.

Bruker du kaprifol i espalier, trenger den hjelp til å klatre. Greinene slynger seg med sola, altså fra høyre mot venstre. Finner den ikke feste, kan det hele bli ganske uryddig. Du trenger ikke å tenke så mye på beskjæring, men med noen års mellomrom kan du eventuelt skjære den helt ned og la den begynne på nytt.

Den blomstrer heldigvis både på ett-, to-, og treårige skudd, så det skal mye til for at blomstringen uteblir.

1

4 1 Tellmannskaprifol (Lonicera x tellmanniana) 2 Høstfarget villvin 3 Klengevillvin (Parthenocissus inserta) 4 Vivindel (Lonicera periclymenum)

2

3

FLERFARGET Rosafargede innslag i bladverket gjør rødkattebusken (Actnidia kolomikta) til et blikkfang.

Høsteksplosjon med villvin Det fins tre ulike arter villvin (Parthenocissus) og flere sorter. Klatrevillvin (P. quinquefolia) er, som navnet tilsier, en god klatrer. Den fester seg ved hjelp av små sugekopper og kan fort klatre 20 meter opp langs husveggen.

Klatrevillvin trives opp til H4. Den er ikke kravstor og trives både i sol og skygge. For å få den fantastiske, røde høstfargen bør du likevel ikke plante den der det er mest skyggefullt. Sorten ‘Engelmannii’ har litt mindre blad og spesielt flott høstfarge.

Klengevillvin (P. inserta) fester seg ved hjelp av slyngtråder. Den blir ikke fullt så høy som klatrevillvinen, men kan til gjengjeld brukes helt til H6. Klengevillvin kan også forsøkes hvis du trenger noe som vokser nedover. Har du en fjellskjæring eller skråning som ikke ser bra ut, kan du plante denne på toppen og la den vokse nedover som en bunndekker.

Rådhusvillvin (P. triuspidata) har litt annerledes blad enn de andre. De er trekoplede i stedet for femkoplede. Rådhusvillvin trives til H4 og har også fantastiske høstfarger.

Det er ikke nødvendig å tenke på beskjæring av villvin, med mindre den tar helt overhånd. Da kan den gjerne skjæres helt ned for å få en frisk start.

Tradisjonsrik humle Humlen (Humulus lupulus) visner helt ned om høsten og starter ny vekst fra bunnen om våren. Det er ingen blomster på humlen, men hunnplantene kommer til gjengjeld med fine kongler på sensommeren. Det er disse som brukes til ølbrygging og er grunnen til at humlen har lange tradisjoner i Norge. Vær oppmerksom på at humlen som kjøpes på hagesenteret ikke er egnet til ølbrygging, med mindre det er særlig opplyst.

Humlen trives best i halvskygge, der det er fuktig og humusrikt. I løpet av sesongen blir den fort 6–7 meter høy. Den er herdig til H8, det vil si de aller fleste steder av landet.

Rundbladet pipeurt Det som er så dekorativt med stor pipeurt (Aristolichia macrophylla) er de store, runde og grønne bladene. Den kan slynge seg opp langs nedløpsrør, og du kan også la den klatre på kjetting eller grovt tauverk. Grunnen til navnet stor pipeurt er at blomstene ser ut som – ja, piper. Stor pipeurt tåler mye skygge og er herdig til H4–5. Den krever næringsrik og jevnt fuktig jord. Lar du den vokse fritt blir greinene 8–10 meter lange. Stor pipeurt kan være litt treg både når du planter den, og om våren. Men vær tålmodig, når den først setter i gang, kommer den som et skudd.

Hvitblomstrende klatrehortensia Store, hvite blomsterskjermer gjør klatrehortensiaen (Hydrangea anomala ssp. petiolaris) til et syn i juni–juli. På undersiden av hver grein er det små hefterøtter, som finner veien inn i nærmest ethvert underlag. I begynnelsen må du hjelpe den litt slik at greinene kommer tett inn til underlaget, men etter hvert fester den seg fint på egen hånd.

Får den stå i fred blir den opp til syv meter høy og kanskje dobbelt så bred. I tillegg bygger den en del i dybden, det vil si ut fra selve underlaget.

Klatrehortensia er ganske fordringsløs så lenge den har tilgang på vann. Røttene er dype, så etter den første tiden er det egentlig ingen grunn for å bekymre seg for vanning. Ideelt sett bør den ha næringsrik og kalkfattig jord. Klatrehortensia tåler skygge, selv om det da kan bli litt færre blomster. Bruk den på husveggen (merk at hefterøttene kan være vel aggressive på kledning av tre. Red. anm.), opp langs fjellskrenter eller som en erosjonsdempende bunndekker.

Det er ikke nødvendig å beskjære klatrehortensia hvis du har god nok plass til å la den vokse fritt. Ønsker du å holde den under kontroll, kan du korte inn sidegreinene og stusse den i toppen om våren. Blomstene kommer på skuddene fra året før, så klipper du de nye skuddene helt bort, går det på bekostning av neste års blomstring.

KLATREHORTENSIA (Hydrangea anomala ssp. petiolaris) kan både klatre og brukes som bunndekker.

1 Hyggelig sitteplass under druerankene. 2 Eføy (Hedera helix) holder seg grønn gjennom vinteren.

1 2

Hengende blåregn Slekten blåregn (Wisteria) har mange arter, men det er gjerne japanblåregn (W. floribunda) og kinablåregn (W. sinensis) som selges. Sjekk hardførheten på det som tilbys, og vær klar over at det kan ta mer enn fem år før blåregnen kommer i blomst. Men når det skjer er de hengende, blå blomsterklasene virkelig et syn.

Blåregnen må ha det lunt og solrikt for å trives og de lange, tandre røttene må ha topp muligheter til å bre seg utover. Vær klar over at noen arter vrir seg mot venstre og andre mot høyre, noe som må tas hensyn til når du skal hjelpe den i gang i starten.

For å få god blomstring bør planten beskjæres både sommer og vinter etter at den har etablert seg. Velg noen greiner som skal bære planten og form sideskuddene til det stedet den skal vokse. Senere beskjæres tilveksten på sideskuddene slik at blomstene ikke blir skjult av grønnsfæren. Ofte kan du få en gjenblomstring om høsten. Husk at eventuelle frøskolmer er giftige.

Smakfull drue Det er stadig flere druesorter som er tilgjengelige på det norske markedet, og flere kan gi en veldig god avling. Spisesortene ‘Solaris’, ‘Korinka Russkaja’ og ‘Somerset Seedless’ tåler alle mer enn 20 kuldegrader og det samme gjelder vindruen ‘Hasansky’.

Plantene trives best om de plantes på et lunt og vindbeskyttet sted, gjerne i full sol. Druestokken kan plantes i nøytral til sur jord. Aller helst skal jorden være mineralsk og skrinn, så gjødsling er ikke nødvendig. Sett gjerne planten litt dypere enn den står i potta når den plantes ut. Vanning må til de første par årene, men så vil røttene ha kommet dypt nok til at plantene klarer seg selv

Å beskjære druer er en hel liten vitenskap, men er vel verdt strevet. Hvem vil vel ikke sitte under et tak av drueranker og nyte sommeren?

Vintergrønn eføy Det fins mange ulike sorter av eføy (Hedera helix). Noen er egnet til innebruk, men andre vokser fritt i sone H3–4. Dette er en klatreplante med hefterøtter, som kan brukes både som bunndekker og klatrer. Eføyen trives best der det er lunt, skjermet for sol og jevnt fuktig. Etter noen år vil eføyen endre form og farge på bladene og vil komme med mengder av små gulgrønne blomster i halvskjerm. Senere kommer det små svarte bær. Er du på jakt etter en vintergrønn klatrer eller bunndekker, er eføy et godt alternativ n

1

4 1 Stor pipeurt (Aristolochia macrophylla) 2 Stor pipeurt danner en grønn bakvegg i staudebedet 3 Humlen gir fine kongler som tradisjonelt brukes i ølbrygging 4 Med en solid klatreanordning kan en humleplante danne en vegg i hagen

2

3

MARIANNE E. UTENGEN

Et blomstrende blikkfang

Er blomstring det viktigste, er det nok roser man tenker på aller først. Klatre- og slyngroser varierer fra kraftigvoksende, tøffe busker til sarte ramblere som trenger mye oppbinding. Som alltid må rosene ha dyp, næringsrik jord og det er et utall sorter å velge mellom. Av engangsblomstrende roser er kanskje den dyprøde ‘Flammentanz’ og den elleville, hvite ‘Lykkefund’ mest kjent. Er gjenblomstring viktig, er ‘New Dawn’ en villig klatrerose i sart rosa.

Med litt hjelp i starten vil også klematis fungere utmerket som klatrer i buer, espalier eller i samplanting med roser. Grovt sett kan man si at klematis vil ha en solrik eller halvskygget vokseplass, med næringsrik, godt drenert jord. Det fins klematis for alle deler av sesongen, noen med små blomster og noen med store. Mange har en voldsom vekstkraft og kan virkelig bli et blikkfang i hagen. Sjekk på ditt lokale hagesenter og ta stilling til hvor mye beskjæring du er villig til å påta deg. For å lykkes med beskjæring av klematis må du vite om sorten blomster på årsskudd eller fjorårsskudd. (Klematis er omtalt i Norsk Hagetidend nr. 3/21. Medlemmer kan lese Hagetidend fra 2018 og framover på hageselskapet.no «Min side».)

Eller hva med å prøve klatrende sommerblomster? Erteblomster, blodbeger, kanariblomkarse, praktvindel og klokkeranke er alle flotte klatrere som fortjener sin plass i hagen. De blir ikke like kraftige som andre flerårige klatreplanter, men kan gjøre mye ut av seg både på friland og i potter.

HAGESELSKAPET MEDLEMSFORDEL

MARIANNE E. UTENGEN

1

2

3 1 Klokkeranke (Cobea scandens). 2 Blåregn (Wisteria). 3 Praktvindel (Ipomoea). 4 Klematis ‘Comtesse de Bouchaud’.

4