NYTT OG NYTTIG fra hageverden

Lærer av hverandre

Noen steder i Australia har gultopp-kakduen lært seg å åpne lokket på søppelkassene. Først var det bare noen få som gjorde det, men etter hvert ble det stadig flere som hadde lært seg dette trikset. Forskerne har derfor konkludert med at fuglene lærer av hverandre. Dette er ny kunnskap. En har lenge trodd at grunnen for all oppførsel ligger i genene. Men søppeltrikset har bredt seg så raskt at det ikke kan ligge i genene deres. At fugler i ulike nabolag også bruker litt ulike metoder, ser forskerne som enda et bevis for at de lærer av hverandre.

Forskning.no LÆRENEM Når en kakadu har lært et triks, kan andre lære det samme.

JORUNN AMDAL

JORUNN AMDAL Aktivitet godt for hjernen

HJERNETRIM Å være ute i hagen, selv i korte perioder, er bra for hjernen.

Aktivitet i frisk luft er godt for kropp og sjel. Og for hjernen, viser ny forskning. En ny studie viser at aktivitet har en positiv nevrologisk effekt på hjernen. Forskerne fant at de som tok seg en lunsjtur i hagen eller i skogen under koronapandemien, har fått en synlig sunnere hjerne enn dem som satt inne på hjemmekontor hele dagen.

Hittil har forskere antatt at bare lengre opphold i naturen har en gunstig effekt på oss. Men hjernen styrkes over tid, selv av korte opphold utendørs, viser studien fra hjerneforskerne ved Max Plancks Institutt. Studien ble publisert i tidsskriftet World Journal of Biological Psychiatry.

Forskning.no

Rydder Norge

1,5 millioner nordmenn har deltatt i en eller flere ryddeaksjoner i løpet av de ti siste årene. Og selv om vi ble pålagt mange restriksjoner i 2020, ble det dette året gjennomført over 4000 ryddeaksjoner. Det førte til at over 1400 tonn søppel ble plukket opp og fjernet. I 2020 hadde Strandryddedagen 10-års jubileum. I den forbindelse gjennomførte Hold Norge Rent en undersøkelse blant annet om frivillig opprydding. Den viser at 35 prosent av Norges befolkning over 15 år har deltatt på en eller flere ryddeaksjoner i løpet av de ti siste årene.

Hold Norge Rent

UTFORDRING Å rydde strender og kystområder for plastsøppel, er en stor utfordring.

JORUNN AMDAL Dyre inntrengere

Fremmede arter koster. Tyske forskere har regnet ut at ulike fremmede arter har kostet Europa over 1,2 billion kroner de siste 60 årene. For Norge kan prislappen være fra 1,4 og 3,9 milliarder årlig. Brunskogsneglen alene koster oss minst 50 millioner kroner, og kanskje så mye som en halv milliard kroner hvert år. Tallet er basert på private tiltak hos hageeiere og skader på hageplanter. Studien er gjort av forskere fra Senckenberg Research Institute and Natural History Museum, og publisert i tidsskriftet NeoBiota. Forskning.no

Økofrø til spirer

Fra 2022 er det kun lov å bruke økologiske frø til produksjon av spirer. Det har EU-kommisjonen vedtatt. Frøene skal også vokse i et økologisk materiale, for eksempel i matter av hamp eller kokos. All produksjon av julesalat skal også skje økologisk fra 2022.

Gartner Tidende

SHUTTERSTOCK Pris til Peter Korn

Svenske Peter Korn, den kjente hageprofilen som dyrker i sand, har fått Gröna Pennpriset. Prisen får han blant annet for sin evne til å skape unike beplantninger og for å dele sin store kunnskap om sandbed, blant annet ved å åpne hagen sin og boka Odling på växternas villkor. Prisen deles ut av Gröna Pennklubben.

Oppfordrer til hagevett

JORUNN AMDAL

Ikke la hageplanter få spre seg i naturen! Det er budskapet fra Miljødirektoratet i en kampanje for det de kaller hagevett. I den forbindelse har de laget fire hagevettregler. • Hagevettregel 1 Bli kjent med hagen din. Få en oversikt over hvilken risiko ulike planter har. • Hagevettregel 2 Unngå at hageplantene dine rømmer fra hagen. • Hagevettregel 3 Behandle hageavfallet ditt riktig. Det skal ikke kastes over gjerdet eller i skogen. Følg kommunens regler. • Hagevettregel 4 Ikke del planter ukritisk med andre. Målet med kampanjen er å gjøre folk bevisste på faren ved å slippe fremmede arter ut i naturen. I tillegg til å være et miljøproblem, er det også en økonomisk kostnad. Det er regnet ut at fremmede arter koster samfunnet opp mot fire milliarder kroner årlig. – Det er langt billigere å forebygge enn å reparere, sier miljødirektør Ellen Hambro.

SKUMMEL Kjempespringfrø er en vakker plante, men kan være vanskelig å holde innenfor hagegjerdet. Les mer om hagevett her

Miljødirektoratet

Merkekrav for plastprodukt

Nå kjem det krav om at eingongsprodukt som inneheld plast skal utstyrast med eit merke. Målet er at merket skal gjere forbrukarane meir bevisste på kva produkta inneheld og at dei ikkje skal kastast i naturen eller i toalettet. Aktuelle produkt er sanitetsprodukt, våtserviettar, tobakksprodukt med filter og drikkebeger som er laga heilt eller delvis av plast. Merkekrava vil tre i kraft 1. oktober 2021.

Regjeringen.no MERKAST Eingongsprodukt som inneheld plast skal merkast.

Fjellflora i ny utgave

Fjellflora Museumsforlaget 176 sider

Olav Gjærevoll Reidar Jørgensen

Fjellflora

Klassikeren Fjellflora komFargetegninger av Dagny Tande Lid mer endelig i ny utgave. Boka ble utgitt for første gang i 1952, og ble svært populær. Den har vært utsolgt i årevis, men nå kommer altså en ny og oppdatert utgave. Her finner du navn, beskrivelser og akvarelltegninger av de 164 vanligste plantene i den norske fjellheimen.

Utgaven er oppdatert med hensyn til de forskjellige data, spesielt når det gjelder botaniske navn, utbredelse og oppdeling i underarter.

Boka er skrevet av Nordens fremste eksperter på fjellets planteliv, professor Olav Gjærevoll og botaniker Reidar Jørgensen. Kunstneren Dagny Tande Lid står bak akvarelltegningene. Inger Gjærevoll, datter av Olav Gjærevoll, er redaktør for denne utgaven av boka.

Forsøk med ‘skoglandbruk’

Skoghager og ‘skoglandbruk’ blir stadig mer aktuelt. Nå har et nederlandsk universitet satt i gang forsøk med ‘skoglandbruk’, en dyrkingsform der en kombinerer dyrking av trær med dyrking av ettårige grøder som korn, poteter og grønnsaker. Et areal på 15 hektar er satt av ved Lelystad, litt nord for Amsterdam.