Hagetidend 9/2021

norsk Nummer 9

LANDETS STØRSTE HAGEMAGASIN!

For norske forhold

t idend

137. ÅRGANG

Oktober 2021 KR 84,-

Familiedyrkerne

SESONGAVSLUTNING

ENTUSIASTER i sone H8

FARGESTERKE GRØNNSAKER

INGENIØRKUNST i papir

TROPISK

Velg riktig

KLATREPLANTE

på Romerike

Permakultur

PL

UK

K ET U

T

Redskap

TIDSAM 3414-09

9

770029

198071

RETURUKE 4344 RETURUKE

09

GRØNNFINK – storspiseren

HAGESYRE

hardfør og produktiv

NY HAGEPLANLEGGER I VÅRT NETTVERK G

ES

EL SK A

P

ET

HA

Redaktørens priklerier

MEDLEMSFORDEL

I

NYKOMMER Netthagen ble etablert i 2021 av

sommer fikk jeg for første gang en spiselig bukett! Høstet lokalt på en terrasse i 6. etasje, nokså midt i byen. Et vakkert blomsterglass i krystall ble hentet fram, hvori den urtestruttende lekkerbisken straks fant seg til rette. – Den må spises, erklærte giveren med ettertrykk. Og spist ble den. Med øynene, hver dag. Og litt stevia på yoghurten i ny og ne. Annet hadde man ikke hjerte til.

tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

Pst ... I forrige prikleri skrøt jeg på meg en hageflekk på 80 m2. Sannheten ligger svært mye nærmere 42, kunne en herværende ektefelle opplyse.

Medlemmer får fast, rabattpris på hageplanlegging. Landskapsarkitekt Ingrid Lampe driver netthagen.no og tegner hagen du ønsker deg, uansett hvor du bor i landet. Hun lager en idéplan for din hage, tilpasset dine behov og ønsker, etter arbeidsprosess, se nettsiden. Deretter får du den ferdige planen tilsendt på e-post eller i posten. Hun er utdannet landskapsarkitekt ved Universitet for miljø og biovitenskap på Ås. Hun har tidligere jobbet som landskapsarkitekt i privat firma og som rådgiver i kommune.

PARKSLIREKNE – SKREKK O GRU Denne forhatte planten er som hentet ut av en skrekkfilm. Den overlever tilsynelatende alt, og forsøk på utryddelse skal gjøres av fagfolk, ellers bidrar feilslåtte forsøk bare til å styrke utysket. Det svenske forbundet; Fritidsodlarnas Riksorganisasjon har laget en svært nyttig kortfilm om denne skrekkelige planten, og Hageselskapet har oversatt den til norsk. Skal du bare se én 5 minutters grøsser i høst, så bør det bli denne! Du finner den på hageselskapet.no under Hagerømlinger.

NNE UTENGEN MARIA

Som barn smaker vi på tilværelsen – munnfull for munnfull. Mat, fingre, leker – nøkler og briller ... Når vi møter venner og familie, deles gleden over å være sammen rundt måltidet. Kunsteren Kari Rolfsen, laget figurer i kransekakedeig som avkobling. At kunstopplevelsene etter hvert endte i magen, var tilsiktet. Dyrkeglede er matgledens spin off, og har gitt det moderne mennesket en ny lidenskap. Vi, som enkelt kan kjøpe mat fra tidlig morgen til sene kvelden, er blitt småbønder.

Vi sår, prikler, gjødsler, vanner og høster vi oss gjennom sesongen. Vi konserverer på tidkrevende måter, og kokkelerer med stor innlevelse.

Alt mens vi holder verden løpende oppdatert via sosiale medier. Og når vi ender opp med squash og plommer nok til et helt borettslag, gir vi bort av vårt overskudd. Noen ganger i bukettform!

Ingrid Lampe.

FORSIDEFOTO: LARS LINDBERG

Fagansvarlig Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no

Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no

Redaksjonsmedarbeider Jens Fremming Anderssen jens@hageselskapet.no Annonsesalg Lk Media AS Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Layout SisDesign as/Sissel Blekastad

UTGIVER Det norske hageselskap

Bildebehandling Arctander Bildebehandling

Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo

Trykk Artko AS

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo Org.nr 874 449 202 MVA

BLI MEDLEM Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 660

KONTAKT OSS E-post medlemskap /abonnement post@hageselskapet.no

2 år kr 1220 (kun første periode)

Telefon sentralbord /medlemsservice 94 00 93 01

Medlemskap uten Hagetidend kr 460 Husstandsmedlem kr 110 Utland kr 780

Telefon redaksjonen 94 00 93 12/13 www.hageselskapet.no

Innhold

NORSK HAGETIDEND NR 9•2021

Velg riktig klatreplante

20

REPORTASJER

8 8 KLATREPLANTER til vegger og stolper 18 HAGESYRE – hardfør i hele landet 20 KORT SESONG H8 i Ålen 31 SESONGSLUTT i Liv og Colins kjøkkenhage 38 PAPIRBLOMSTER kunst i kreppapir 45 TROPISK hos Marco og Espen 52 SPISELIGE og vakre buketter 54 PERMAKULTUR på Nesodden 62 FARGERIKE OG SUNNE grønnsaker

Pioner, valmuer og ranunkler - i papir!

62 4

Norsk Hagetidend 9 • 2021

38

Liv og gutta takker for følget

28

31

FASTE SPALTER

Ut med plen - inn med planter

6 HAGENS FUGLER grønnfink 28 HAGEDESIGN for liten hage 42 PLUKKET UT hagemaskiner 60 NYTT OG NYTTIG fra hageverden 68 SPATAKET å gjøre i oktober 72 HAGEHJELPEN fagekspertene svarer 74 NYTT fra Hageselskapet 75 HVA SKJER I HAGELAGENE aktivitetskalender 81 KRYSSORD

Høns hører med i permakulturhagen

68

45

54 Norsk Hagetidend 9 • 2021 5

FUGLER I HAGEN

FOTO LARS LINDBERG

GRØNNFINK (Chloris chloris) STØRRELSE 14,5–17 cm VEKT 25–34 gram ANTALL EGG 5–6

STORSPISEREN PÅ BRETTET

KJENT GJEST Grønnfinken er en vanlig hagefugl i store deler av landet.

6

Norsk Hagetidend 9 • 2021

TONJE WAAKTAAR GAMST

Legger du solsikkefrø på fuglebrettet, kan du være sikker på at grønnfinken kommer på besøk. Og har de først funnet maten, blir de gjerne der til alt er oppspist.

Grønnfinken er en tøffing. Den føyser bort andre fugler på matestasjonen og lar seg ikke tyrannisere av spettmeisen, slik de andre småfuglene gjør. Og mens andre fugler flyr opp med en gang de værer en fare, blir grønnfinken ofte sittende ved matfatet og vurdere situasjonen.

Grønnfinken er en tyngre fugl med kraftigere kropp, hode og nebb enn sine finkeslektninger.

Den har vakre gulgrønne farger, det gule feltet på vingene gjør at den er lett å kjenne igjen.

Hannen har kraftigere farger enn hunnen.

Grønnfinken er både lett å se og høre. Det er ingen tvil når grønnfinkflokken er i nærheten, det er mye tyt og mas. De synger også mye, men kvaliteten på sangen er så som så. Lokketonen kan beskrives som en av de mest påtrengende, skurrende lydene du kan høre i trekronene, omtrent som når en låsesmed filer nøkler.

Når grønnfinken ikke finner mat på fuglematerne, spiser den frø, bær og knopper, pluss litt insekter. Heggebær er en favoritt på sommeren.

Reiret bygges i en tett busk, gran eller einer.

MATVETT En mater, full av fristende frø, lokker grønnfinken til hagen.

SOVER STÅENDE Grønnfinken sover stående på en kvist. Fugler har spesielle føtter som gjør at det er mulig.

I motsetning til oss er all muskulatur nær kroppen. Derfra styrer de føttene ved hjelp av tynne sener. Når de skal sove, trekkes alle tærne stramt inntil kvisten. Dette faste grepet holder seg selv om fuglene sovner.

Hunnen står i hovedsak for både reirbygging og ruging. Det er ofte to kull.

Grønnfink fins over det meste av landet.

Mange overvintrer, særlig i byer og tettsteder.

Noen trekker sørover til Europa om vinteren n TEKST JORUNN AMDAL

G

ES

EL SK A

P

ET

HA

Gamle Trondheimsv. 16, 2053 Jessheim Tlf: 63 97 05 90 ∙ www.myrvoldhagesenter.no

MEDLEMSFORDEL

Gamle Trondheimsv. 16, 2053 Jessheim Tlf: 63 97 05 90 ∙ www.myrvoldhagesenter.no

Burgon&Ball hageredskap Corona hageredskap Haws vannkanner Bradleys hageforklær Gold Leaf hagehansker Corrymor sokker Muntons plantestøtter Nutscene jute hyssing Vigo eplepresser

Myrvold Hagesenter på Jessheim er et av Østlandets ledende hagesentre for klimariktige Myrvold Hagesenter kvalitetsplanter på Jessheim er et av Østlandets ledende hagesentre for klimariktige Følg oss gjerne på facebook og instagram for stemningsrapporter, kvalitetsplanter nyheter, inspirasjon og annet spennende vi legger ut!

DETALJ OG ENGROS www.viencompagniet.no 69 83 88 50

Følg oss gjerne på facebook og instagram for stemningsrapporter, nyheter, inspirasjon og annet spennende vi legger ut!

Funksjonelle kvalitetsmatere til fôringsplassen

Til glede & plage – Lær deg insektene!

Automat med vern

Insekter i Norge gir deg oversikten over alle de ulike typene insekter vi har.

I solid metall og UV-stabilsert polykarbot - Holder i årevis!

Frøautomater  Velegnet for solsikkefrø  Flere frøuttak i solid metall  Gjennomsiktig materiale, lett å vite når det må fylles

Bur i grov netting hindrer at skjærer, rotter eller ekorn overtar fôrplassen. Gir småfuglene enerett på innsiden av nettingen.

Liten - 4 frøuttak kr 378 Med. - 6 frøuttak kr 398 Stor - 10 frøuttak kr 945 (Kan ta 1,75 kg frø) XL – 12 frøuttak kr1095 (Kan ta 3,5 kg frø)

Pris kr 393

Gyldendals nordiske feltflora Håndboka har tegninger fra Gyldendals store nordiske flora, men omfatter kun de mer vanlige arter: Over 1000 ulike planter er med.

Opplysninger om størrelse, blomstringstid, vokseplasser, kjennetegn og utbredelse. 320 sider, myk perm.

Ekornmater Med lokk & sittebrett.

kr 229 Vi har to ulike modeller.

Ekornet lærer seg raskt å åpne lokket.

Anne Sverdrup-Thygeson gir i sin bok en flott oversikt over alle norske insektordner med bilder og eksempler fra kjente og spennende arter. 260 sider.

Tilbud kr 248 (veil.pris kr 379) Liten - 2 uttak Med. - 4 uttak Stor - 6 uttak Med. - nøtter

kr 498 kr 649 kr 698 kr 448

Ordretelefon 38 70 67 50

Natur og Fritid AS - www.naturogfritid.no - e-post: post@naturogfritid.no

Norsk Hagetidend 9 • 2021 7

SHUTTERSTOCK

BLOMSTRENDE SAMPLANTING Rosen

‘Lykkefund’ har fått selskap av en flammende, tofarget kaprifol (Lonicera).

KLATREPLANTER

PLANTETEMA

Klatreplanter

De slynger seg oppover, suger seg fast og velger sin egen vei.

Velger du rett klatreplante, kan du enkelt få blomstrende vegger, lunende tak eller innbydende inngangsparti. TEKST OG FOTO HEGE KRISTIN RØNNING urderer du å plante en klatreplante er det, som alltid når man går til nyanskaffelser, en del faktorer som må vurderes.

Også her gjelder det å finne riktig plante til riktig sted, slik at du gir den de beste forutsetninger for å trives og vise seg fra sin beste side.

Sol og jordsmonn må vektlegges og det er også viktig å tenke på om planten tåler tørke. Mange

har vel forsøkt å plante klatreroser inntil husveggen med heller labert resultat. Årsaken er vanligvis at vekstforholdene der er langt fra perfekte. Takgesimser gjør at det blir tørt inntil husveggen, og drenering langs husveggen fører til at jorda ikke greier å holde på fuktigheten. Dette kan løses ved å plante litt ut fra husveggen, gjerne kombinert med svetteslange til planten er godt etablert.

HURTIGVOKSENDE Humle (Humulus lupulus) kan strekke seg 6–7 meter i løpet av én vekstsesong.

Tenk på huset Ønsker du å plante langs husveggen må du også vurdere hva slags plante huset tåler. Tett bladverk rett på veggen gjør at det samler seg fukt bak bladene, noe som over tid kan føre til svertesopp og råte.

Har du klatreplanter på solveggen, vil fukten i større grad fordampe, men på skyggesiden kan fukten bli et problem, selv om mye antagelig vil tørke opp etter løvfall. Er

du opptatt av bordkledningen eller muren, bør du derfor unngå planter som suger eller klamrer seg fast. Velg heller luftige planter som festes til espalier. Ved nødvendig vedlikehold kan espalieret, med planten på, legges forsiktig ned.

Et alternativ er å velge planter som tåler kraftig beskjæring og dermed gir husveggen litt pusterom.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 9

PLANTETEMA

Klatreplanter

VÅRE VANLIGSTE KLATREPLANTER MARIANNE E. UTENGEN

korter inn greinene. For å fornye busken kan du med noen års mellomrom fjerne noen av de eldste greinene helt nede ved bakken.

KLATRER SELV

Rådhusvillvin (Parthenocissus tricuspidata) klatrer med både slyngtråder og hefteskiver og blir 15–20 m høy. H4.

10

Mangefarget rødkattebusk Bladverket hos rødkattebusken (Actinidia kolomikta) går i grønt, rosa og hvitt. Det er særlig hannbusken som får flotte farger når den eksponeres for sol.

Denne trenger litt starthjelp for å greie å slynge seg oppover. Beskjæres den ikke, blir greinene 3–5 meter lange. Rødkattebusken er herdig til H6.

Den trives på en lys og varm plass med godt drenert jord, den kan også brukes i skygge. Blir den for stor, har den godt av å beskjæres litt, ved at du

Norsk Hagetidend 9 • 2021

Slyngende kaprifol Det er lite som dufter så godt som kaprifol om kvelden. Nattflyvende insekter lokkes mot de traktformede blomstene, som lyser hvitt bak pollenbærerne.

Det fins en rekke ulike sorter og kultivarer, med forskjellig herdighet, høyde og farge.

Duftkaprifol, eller ekte kaprifol som den også kalles, (Lonicera caprifolium), blir 4–5 meter høy. Den blomstrer i mai–juni, og kan blomstre igjen senere på høsten hvis været er bra.

Blomstene er hvite, med et svakt skjær av rosa på de ytterste kronbladene. Senere kommer det små, oransje bær, som er giftige. Planten er grei å ha med å gjøre, men trives aller best i næringsrik, litt fuktig jord. For mange klatreplanter sies det at røttene skal stå i skyggen og toppen i sola, det stemmer også for kaprifolen.

Tellmannskarpifol (Lonicera x tellmanniana) er en kraftigvoksende hybrid med blomster i sterkt gul/ oransje. En annen ettertraktet kaprifol er ildkaprifol (Lonicera x brownii) ‘Dropmore Scarlett’. Dette er en hybrid som blomstrer fantastisk i oransjerødt i juni– september. Den er herdig H4, men foredlingen har dessverre gjort at duften har blitt borte.

Vivendel eller villkaprifol (Lonicera periclymenum) kan også kjøpes i flere varianter, og er lett å lykkes med. Er du i tvil, kan du sjekke bladparet nærmest blomsten. Er de sammenvokste er det en duftkaprifol, er de frittstående, er det vivendel.

Bruker du kaprifol i espalier, trenger den hjelp til å klatre. Greinene slynger seg med sola, altså fra høyre mot venstre. Finner den ikke feste, kan det hele bli ganske uryddig. Du trenger ikke å tenke så mye på beskjæring, men med noen års mellomrom kan du eventuelt skjære den helt ned og la den begynne på nytt.

Den blomstrer heldigvis både på ett-, to-, og treårige skudd, så det skal mye til for at blomstringen uteblir.

1

2

1 Tellmannskaprifol

(Lonicera x tellmanniana) 2 Høstfarget villvin 3 Klengevillvin

(Parthenocissus inserta) 4 Vivindel

(Lonicera periclymenum) 4

3

MARIANNE E. UTENGEN

GAP PHOTOS/HOWARD RICE - DONALD AND RACHAEL HEARN

PLANTETEMA

Klatreplanter

FLERFARGET Rosafargede

innslag i bladverket gjør rødkattebusken (Actnidia kolomikta) til et blikkfang.

Høsteksplosjon med villvin Det fins tre ulike arter villvin (Parthenocissus) og flere sorter. Klatrevillvin (P. quinquefolia) er, som navnet tilsier, en god klatrer. Den fester seg ved hjelp av små sugekopper og kan fort klatre 20 meter opp langs husveggen.

Klatrevillvin trives opp til H4. Den er ikke kravstor og trives både i sol og skygge. For å få den fantastiske, røde høstfargen bør du likevel ikke plante den der det er mest skyggefullt. Sorten ‘Engelmannii’ har litt mindre blad og spesielt flott høstfarge.

Klengevillvin (P. inserta) fester seg ved hjelp av slyngtråder. Den blir ikke fullt så høy som klatrevillvinen, men kan til gjengjeld brukes helt til H6.

Klengevillvin kan også forsøkes hvis du trenger noe som vokser nedover. Har du en fjellskjæring eller skråning som ikke ser bra ut, kan du plante denne på toppen og la den vokse nedover som en bunndekker.

Rådhusvillvin (P. triuspidata) har litt annerledes blad enn de andre. De er trekoplede i stedet for femkoplede. Rådhusvillvin trives til H4 og har også fantastiske høstfarger.

Det er ikke nødvendig å tenke på beskjæring av villvin, med mindre den tar helt overhånd. Da kan den gjerne skjæres helt ned for å få en frisk start.

Tradisjonsrik humle Humlen (Humulus lupulus) visner helt ned om høsten og starter ny vekst fra bunnen om våren. Det er ingen blomster på humlen, men hunnplantene kommer til gjengjeld med fine kongler på sensommeren.

Det er disse som brukes til ølbrygging og er grunnen til at humlen har lange tradisjoner i Norge. Vær oppmerksom på at humlen som kjøpes på hagesenteret ikke er egnet til ølbrygging, med mindre det er særlig opplyst.

Humlen trives best i halvskygge, der det er fuktig og humusrikt. I løpet av sesongen blir den fort 6–7 meter høy. Den er herdig til H8, det vil si de aller fleste steder av landet.

greinene 8–10 meter lange. Stor pipeurt kan være litt treg både når du planter den, og om våren. Men vær tålmodig, når den først setter i gang, kommer den som et skudd.

Hvitblomstrende klatrehortensia Store, hvite blomsterskjermer gjør klatrehortensiaen (Hydrangea anomala ssp. petiolaris) til et syn i juni–juli.

På undersiden av hver grein er det små hefterøtter, som finner veien inn i nærmest ethvert underlag. I begynnelsen må du hjelpe den litt slik at greinene kommer tett inn til underlaget, men etter hvert fester den seg fint på egen hånd.

Får den stå i fred blir den opp til syv meter høy og kanskje dobbelt så bred. I tillegg bygger den en del i dybden, det vil si ut fra selve underlaget.

Klatrehortensia er ganske fordringsløs så lenge den har tilgang på vann. Røttene er dype, så etter den første tiden er det egentlig ingen grunn for å bekymre seg for vanning. Ideelt sett bør den ha næringsrik og kalkfattig jord. Klatrehortensia tåler skygge, selv om det da kan bli litt færre blomster.

Bruk den på husveggen (merk at hefterøttene kan være vel aggressive på kledning av tre. Red. anm.), opp langs fjellskrenter eller som en erosjonsdempende bunndekker.

Det er ikke nødvendig å beskjære klatrehortensia hvis du har god nok plass til å la den vokse fritt. Ønsker du å holde den under kontroll, kan du korte inn sidegreinene og stusse den i toppen om våren.

Blomstene kommer på skuddene fra året før, så klipper du de nye skuddene helt bort, går det på bekostning av neste års blomstring.

KLATREHORTENSIA

(Hydrangea anomala ssp. petiolaris) kan både klatre og brukes som bunndekker.

Rundbladet pipeurt Det som er så dekorativt med stor pipeurt (Aristolichia macrophylla) er de store, runde og grønne bladene. Den kan slynge seg opp langs nedløpsrør, og du kan også la den klatre på kjetting eller grovt tauverk. Grunnen til navnet stor pipeurt er at blomstene ser ut som – ja, piper. Stor pipeurt tåler mye skygge og er herdig til H4–5. Den krever næringsrik og jevnt fuktig jord. Lar du den vokse fritt blir Norsk Hagetidend 9 • 2021 13

PLANTETEMA

Klatreplanter

1 Hyggelig sitteplass under druerankene.

2 Eføy (Hedera helix) holder seg grønn gjennom vinteren.

1

Hengende blåregn Slekten blåregn (Wisteria) har mange arter, men det er gjerne japanblåregn (W. floribunda) og kinablåregn (W. sinensis) som selges. Sjekk hardførheten på det som tilbys, og vær klar over at det kan ta mer enn fem år før blåregnen kommer i blomst. Men når det skjer er de hengende, blå blomsterklasene virkelig et syn.

Blåregnen må ha det lunt og solrikt for å trives og de lange, tandre røttene må ha topp muligheter til å bre seg utover. Vær klar over at noen arter vrir seg mot venstre og andre mot høyre, noe som må tas hensyn til når du skal hjelpe den i gang i starten.

For å få god blomstring bør planten beskjæres både sommer og vinter etter at den har etablert seg.

Velg noen greiner som skal bære planten og form sideskuddene til det stedet den skal vokse. Senere beskjæres tilveksten på sideskuddene slik at blomstene ikke blir skjult av grønnsfæren. Ofte kan du få en gjenblomstring om høsten. Husk at eventuelle frøskolmer er giftige.

Smakfull drue Det er stadig flere druesorter som er tilgjengelige på det norske markedet, og flere kan gi en veldig god avling. Spisesortene ‘Solaris’, ‘Korinka Russkaja’ og 14

Norsk Hagetidend 9 • 2021

2

‘Somerset Seedless’ tåler alle mer enn 20 kuldegrader og det samme gjelder vindruen ‘Hasansky’.

Plantene trives best om de plantes på et lunt og vindbeskyttet sted, gjerne i full sol. Druestokken kan plantes i nøytral til sur jord. Aller helst skal jorden være mineralsk og skrinn, så gjødsling er ikke nødvendig. Sett gjerne planten litt dypere enn den står i potta når den plantes ut. Vanning må til de første par årene, men så vil røttene ha kommet dypt nok til at plantene klarer seg selv Å beskjære druer er en hel liten vitenskap, men er vel verdt strevet. Hvem vil vel ikke sitte under et tak av drueranker og nyte sommeren?

Vintergrønn eføy Det fins mange ulike sorter av eføy (Hedera helix). Noen er egnet til innebruk, men andre vokser fritt i sone H3–4. Dette er en klatreplante med hefterøtter, som kan brukes både som bunndekker og klatrer. Eføyen trives best der det er lunt, skjermet for sol og jevnt fuktig. Etter noen år vil eføyen endre form og farge på bladene og vil komme med mengder av små gulgrønne blomster i halvskjerm. Senere kommer det små svarte bær. Er du på jakt etter en vintergrønn klatrer eller bunndekker, er eføy et godt alternativ n

1

2

1 Stor pipeurt

(Aristolochia macrophylla) 2 Stor pipeurt danner en grønn

bakvegg i staudebedet MARIANNE E. UTENGEN

3 Humlen gir fine kongler som tradisjonelt brukes i ølbrygging 4 Med en solid klatreanordning kan en humleplante danne en vegg i hagen 4

3

MARIANNE E. UTENGEN

Norsk Hagetidend 9 • 2021 15

Et blomstrende blikkfang Mange har en voldsom vekstkraft og kan virkelig bli et blikkfang i hagen. Sjekk på ditt lokale hagesenter og ta stilling til hvor mye beskjæring du er villig til å påta deg. For å lykkes med beskjæring av klematis må du vite om sorten blomster på årsskudd eller fjorårsEL SK A P skudd. (Klematis er omtalt i Norsk Hagetidend nr.

ES G 3/21. Medlemmer kan lese Hagetidend fra 2018 MEDLEMSog framover på hageselskapet.no «Min side».)

FORDEL Eller hva med å prøve klatrende sommerblomster? Erteblomster, blodbeger, kanariblomkarse, praktvindel og klokkeranke er alle flotte klatrere som fortjener sin plass i hagen. De blir ikke like kraftige som andre flerårige klatreplanter, men kan gjøre mye ut av seg både på friland og i potter.

HA

ET

Er blomstring det viktigste, er det nok roser man tenker på aller først. Klatre- og slyngroser varierer fra kraftigvoksende, tøffe busker til sarte ramblere som trenger mye oppbinding. Som alltid må rosene ha dyp, næringsrik jord og det er et utall sorter å velge mellom.

Av engangsblomstrende roser er kanskje den dyprøde ‘Flammentanz’ og den elleville, hvite ‘Lykkefund’ mest kjent. Er gjenblomstring viktig, er ‘New Dawn’ en villig klatrerose i sart rosa.

Med litt hjelp i starten vil også klematis fungere utmerket som klatrer i buer, espalier eller i samplanting med roser. Grovt sett kan man si at klematis vil ha en solrik eller halvskygget vokseplass, med næringsrik, godt drenert jord. Det fins klematis for alle deler av sesongen, noen med små blomster og noen med store.

MARIANNE E. UTENGEN

1

2

3

1 Klokkeranke (Cobea scandens). 2 Blåregn (Wisteria). 3 Praktvindel (Ipomoea). 4 Klematis ‘Comtesse de Bouchaud’.

16

Norsk Hagetidend 9 • 2021

4

ARS betyr verdensledende kvalitet!

• Hardt og sylskarpt japansk stål • Lett og god ergonomi • Varig holdbarhet og skarphet • Utbyttbare deler, skjær og blad Se utvalget på hagesaks.no!

Med urkraften fra sjøtang

REN HAGEGLEDE Alginure er et bærekraftig alternativ som gir: til jorden og optimal G Liv næring til plantene G Sterkere og grønnere plen G Finere blomsterprakt G Friskere grønnsaker

TANGRO AS · Tlf 95148538 Følg ALGINURE produkter på

www.tangro.no

Norsk Hagetidend 9 • 2021 17

NY serie!

FLERÅRIGE GRØNNSAKER

Hagesyre

- hardfør og produktiv

I årene som kommer vil vi se store klimaendringer. Flerårige grønnsaker, som hagesyre, er godt rustet til å takle disse utfordringene.

1

2

1 Hagesyre i Tromsøs arktisk-alpine botaniske hage, 4. juni. 2 Planten kan ligne litt på høymole og det er lett å dyrke frø av den, men det er bare funnet noen få registreringer av forvillete planter i Norge.

D

isse grønnsakene kommer raskt i gang om våren og skulle det plutselig bli kaldt, venter de bare. Bladene tåler noen kuldegrader, og reserveskudd ligger klare og venter. I motsetning til ettårige grønnsaker, utnytter de den tilgjengelige solenergien optimalt gjennom hele sesongen. Og hva er bedre enn å dyrke sunne, økologiske grønnsaker lokalt, uten å måtte bruke plast (fiberduk) og samtidig binde mye mer karbon i jorda?

Kjent fra gammelt av Så hvorfor har vi glemt hagesyre (Rumex patientia), en vekst som ifølge Schübeler (1850 og 1862), var alminnelig dyrket i Norge nord til Finnmark, og som klarer seg godt både i Alta og Bergstaden (Røros)? Han måtte heller ikke forklare hvordan man skulle bruke den, da dette var godt kjent, skrev ham.

I Sverige kalles den engelsk- eller evigerspinat, og hadde sannsynligvis vært dyrket i Norge en god stund 18 Norsk Hagetidend 9 • 2021

før Schübelers tid, siden Christian Gartner oppfordrer trolig til dyrking av denne i Norges første hagebok Horticultura fra 1694, under navnet Hippolapathum sativum eller patientia (Taalmodighed). Før det er den nevnt av Paulli i Flora Danica (1648).

Lettdyrket Hagesyre er lettdyrket og gir et godt utbytte av blad over mange år. Den er større enn engsyre og blomsterstandene kan nå to meter under gode forhold, mens de nederste bladene kan bli 20–30 cm lange.

Utbredelsen er stor, og strekker seg fra SentralEuropa, gjennom Balkan, Sørvest-Russland, Kaukasus og øst til Kina og den russiske delen av Det fjerne østen. Den er tradisjonelt en viktig matplante i hele sitt utbredelsesområde. Hagesyre vokser i enger og langs elvekanter, hvor det er tilgang på vann minst fram til midtsommer.

STEPHEN BARSTOW Plantefaglig leder for KVANN (Kunnskap

og Vern Av Nytteplanter i Norge), leder av Lauget for Flerårige Grønnsaker og Allium-lauget. Forfatter av boka Around the World in 80 plants om flerårige grønnsaker.

2

1 Blomsterskuddene kan også brukes til mat. 2 Ingredienser til grønnsakpai

– 17 grønnsaker, inkludert hagesyre – alle stammer fra Øst-Europa.

1

Tidlig Bladene til hagesyre er mindre sure enn for eksempel engsyre og passer godt sammen med en rekke andre grønnsaker, både i paier, salater og kokte retter. Den er en av de tidligste grønnsakene i hagen min. Blomsterskuddene er også gode. Jeg fjerner blomsterskuddene (oftest ved å spise dem) og så lenge røttene har adgang til litt fuktighet, kommer det fortsatt noen blad. I praksis kan jeg høste litt hele sommeren og utover høsten.

Har en for mye, kan man tørke overskuddet, eller gjøre som Schübeler anbefalte i 1850, grave opp røtter til innedriving om vinteren.

Dyrking Når det gjelder dyrking, kan vi søke råd fra 1889 i professor Schübelers bok Frø-avl i Norge: Når frøplantene er blitt ca. 5 cm høye, plant ut i fuktig jord 10–12 cm i radene. Neste vår velg ut de kraftigste plantene slik at det blir 30 cm mellom plantene til slutt. Videre skrev han:

Som kjøkkenvekst kan hagesyre med god nytte dyrkes overalt her i landet hvor mennesker bor. Prestegaardene i Maalselvdalen og Steigen er de to nordligste steder hvorfra jeg hittil har fått modent frø.

Steigen er forresten en av de første prestegårdene som er med i KVANNs Schübelers Nettverk, som er under etablering i 2021 n

Se også på side 74

Renessanse for hagesyre

Rumex patientia-planter er ikke for tiden tilgjengelig i Norge.

Frø er tilgjengelig gjennom KVANN. Det skal ikke være nødvendig å kuldebehandle frøene, men det kan hende at de spirer ujevnt. .

Bli med på en hagesyres-renessanse: Så frø i 2022. Hagesyre er en gave til oss og kan spille en viktig rolle i matsikkerheten i framtiden, slik det var i 1800-årene. Denne grønnsaken er særlig aktuell i Nord-Norge og fjellbygdene.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 19

ANNE GRETE HAUGEN

20

Norsk Hagetidend 9 • 2021

VI BESØKER • Anne Grete og Egil Haugen • Holtålen kommune • 1000 m2 • 400 m.o.h, H8

INSTAGRAM

Anne Grete og Egil Haugen er flittige på Instagram under navnet @hageentusiast

Kort, men intens sesong

Selv om sommeren er kort, vinteren lang og temperaturene lave, har Anne Grete og Egil skapt en frodig og fargerik hage i Ålen, tre mil nord for Røros. TEKST JORUNN AMDAL OG ALF BERGIN FOTO ALF BERGIN

FRODIG KANT Bladliljene strekker seg langs den buede steintrappa som er laget mellom terrassene.

BAKGRUNN Stein

og grus er en fin og nøytral bakgrunn mot planter i alle nyanser av grønt.

I

Ålen, som ligger i sone H8, den aller tøffeste på klimasonekartet, legger naturen sine egne premisser, også for hageentusiaster.

– Vi har 4–5 intense måneder. De strekker seg fra mai til ut i september. Juni kan bety både snø og de siste frostnettene. Og den første frosten kan komme i september, forteller Anne Grete Haugen.

– Høydepunktet er sommermåneden juli, da flommer hagen over av blomster, sier hun.

Snødekke For å klare å skape en slik blomsterfest, kreves erfaring og kunnskap. Og evne til å spille på lag med de betingelsene som er gitt.

– Å velge stauder ut fra når de blomstrer, er én viktig forutsetning for å lykkes. Vi velger aldri stauder som blomstrer i august, de rekker ikke å blomstre her hos oss. Vi velger de som blomstrer i juni og juli, forteller Anne Grete.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 21

OVERLAPPING En sensommerdag i august er hagen en fargeeksplosjon. Noen planter er i ferd med å blomstre av for i år, mens andre er på vei.

ARV Norsk Hagetidend brakte for flere tiår siden en oppskrift på en hagebenk.

Anne Gretes far snekret en, noe Anne Grete gleder seg over den dag i dag.

– Et stabilt snødekke er også svært viktig. Staudene ligger trygt under snøen hele vinteren. Men vi kan få en frostnatt både i juni og august. Da flyr vi rundt med fiberduker som vi dekker med, og det går som regel godt, legger hun til.

Snødekket gjør at noen planter, for eksempel bronseblad (Rodgersia), som er merket med sone H5–7, klarer seg i dette langt tøffere klimaet.

For tøft er det. Denne vinteren viste gradestokken mellom 20 og 30 minusgrader i seks uker. Heldigvis lå plantene trygt og godt under en ca. 40 cm tykk snødyne. Planter som vokser i potter og blomsterkasser, tas inn i en jordkjeller om vinteren.

Godt stell Dyrkesesongen er som nevnt kort og intens. Da er det viktig at plantene får de beste betingelser for å vokse og utvikle seg. Riddersporene (Delphinium), Egils favoritter, er et godt eksempel. De skal spire, vokse nesten to meter og blomstre i løpet av noen korte måneder.

– Vi sørger for at plantene får påfyll med god jord, hønsegjødsel og kompost om våren. Det er travle tider, men du verden så artig, sier Anne Grete.

At hagen ligger solvendt og lunt, gjør også sitt til at plantene trives.

22

Norsk Hagetidend 9 • 2021

INNRAMMING Enkle virkemidler med gammelt treverk, ram-

mer inn plantene. Her ser vi dvergslirekne (Bistorta affinis), videre to typer hybridbakkestjerne (Erigeron).

MIDTPUNKT Dammen, med den flotte steinsettingen, er et midtpunkt i hagen.

ANNE GRETE HAUGEN

Stein på stein – Vi har bygget opp hagen gjennom flere tiår, den var bare en skråning med trær da vi kjøpte eiendommen i 1975, forteller Egil.

Mye muskelkraft er brukt for å få hagen til å framstå som den gjør i dag. Først måtte all skog og kratt fjernes, deretter er det lagt stein på stein og etablert en hage som bugner av stauder i alle regnbuens farger.

Det tok noen år før resultatene begynte å vise seg.

Men når grunnlaget var først var lagt, var det bare kjøre på. Og det gjør paret den dag i dag.

Varmemagasin Hageformen har blitt til gjennom prøving og feiling.

– Hagen er stadig utvikling, og vi må vel si at vi har forenklet en del i løpet av årene, sier de to, som nå er blitt pensjonister.

Men én ting har Egil beholdt: Interessen for stein.

Stein i alle former og farger er å finne rundt om i hagen. Flate steiner er blitt til fine murer, mens rødlige steiner, som de har funnet i fjellbekker, er brukt både her og der. Rødfargen kommer av jernforekomster, og den rødlige tonen er fin å bruke for å bryte opp den mer monotone, grålige steinfargen.

– Vi må ha litt stein, humrer Egil, som også ser at stein kan være til nytte for plantene.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 23

1

2

3

1 Kransveronika (Veronicastrum virginicum) med sin særegne form. 2 Ridderspore (Delphinium) er en av Egils favoritter. Den høyreiste blomsten hever seg over et grønt og fyldig bladverk. 3 Hagen til Anne Grete og Egil er insektsvennlig. Humlene elsker bergknapp (Sedum), og flyr fra blomst til blomst på sin

ivrige jakt etter nektar.

«Å velge stauder ut fra når de blomstrer, er én viktig forutsetning for å lykkes.»

NATURLIG Trestammer, stein og grus er viktige innslag i denne innholdsrike hagen.

ANNE GRETE HAUGEN

– Stein holder på varmen, og i vår klimasone må vi ta vare på hver eneste solstråle og gjøre oss nytte av naturlig varme så langt det er mulig, sier han.

I trappetrinn har Anne Grete og Egil brukt store stokker. Her har de lagt grusarmeringsmatter som fylles med singel. På den måten holdes grusen på plass, og man slipper at den samler seg i bunnen av trinnet.

Fargeglede Da Anne Grete og Egil begynte å utvikle hagen, var det uten en fast plan. Veien, eller rettere sagt stiene, blir til mens de går og arbeider.

Ofte starter de dagen med en kaffekopp helt nederst i hagen, der de har sitt eget lille fristed. Herfra har de oversikt over hele hagen, med boligen tronende øverst. Det er her idéene og tankene kommer; hva kan gjøres, hva bør gjøres, skal noe endres, og kanskje må noe flyttes.

– Her kan vi sitte og filosofere og etter hvert sette idéene ut i livet, sier ekteparet, som syns at hagen er et artig rom å innrede.

– Vi er begge glade i farger. I starten prøvde vi å lage et system, men det viste seg å være vanskelig.

Derfor er det nå litt mer tilfeldig hvor plantene blir plantet. Og vi synes det fungerer vel så godt, sier det.

Anne Grete liker også mange bladplanter som bregner og bladliljer (Hosta).

– De kommer litt sent i gang her hos oss, men klarer seg og blir store og fine i løpet av sommeren, sier hun.

24

Norsk Hagetidend 9 • 2021

1

3

1 For å bygge terrasser har Egil satt opp steinrekker mellom grusganger og trapper. 2 Steinleggingen er omgitt av vakre

2

4 Nøkketunge (Ligularia) er en fargeklatt i hagen. 5 Ekteparet liker

å bruke gamle gjenstander som de har samlet.

stauder. Stein er brukt til trappetrinn og som kant mot gressplenen. 3 Egil har jobbet mye med steinleggingen i hagen.

– Det har blitt mange turer, og mange tilpasninger for å få det så pent som mulig, sier han.

«Stein holder på varmen, og i vår klimasone må vi ta vare på hver eneste solstråle» 4

5

Norsk Hagetidend 9 • 2021 25

KONTRASTER Anne

Grete og Egil er glade i stein. På grunn av jernforekomster i vannet har steinen, brukt rundt hagedammen, en fin rødfarge.

Staudeøy Men ikke all planting er tilfeldig. Midt på plenen i nedre kant av hagen, har de anlagt ei øy for store og høye stauder. Her finner vi storkonvall (Polygonatum multiflorum), skjoldbronseblad (Astilboides tabularis) praktmarikåpe (Alchemilla mollis) og aksnøkketunge (Ligularia przewalskii) for å nevne noen. Denne øya er et blikkfang oppe fra huset.

I utkantene av eiendommen er det plantet løvtrær som bjørk, prydplomme (Prunus blireiana), prydeple (Malus purpurea), ungarsk syrin (Syringa josikaea), og kvitrogn (Sorbus koehneana). Eple- og plommetrærne skjermer litt for den sure vinden som finner veien opp gjennom dalføret.

Gjenbruk I hagen er det også funnet plass til mer enn planter.

Gamle gjenstander pynter opp her og der. En murt brønn er toppet med et grønt torvtak, mens slipesteinen står klar. I utkanten av hagen står en brun benk.

– Benken er et kjært minne. Den lagde far min for mange, mange år siden. Han fant tegningene i en utgave av Norsk Hagetidend, forteller Anne Grete.

På yndlingsstedet nederst i hagen står en hagegynge som Egil har snekret, sammen med flere små hus, også fra hans hånd.

Og han har ikke tenkt å legge fra seg hammeren på lenge ennå. Neste prosjekt er en gammeldags melke-

26

Norsk Hagetidend 9 • 2021

rampe. Og det varer nok ikke lenge før den står klar.

Her mangler det ikke verken fantasi eller pågangsmot for å gjøre hagen mer attraktiv og spennende.

Selv om hagen framstår som svært innholdsrik, er det ikke mange kostbare ting her.

– Vi bruker forholdsvis lite penger. Vi kjøper en del jord og så hender det vi kjøper med oss en og annen plante hvis vi besøker et hagesenter som har noe spennende. Elles bruker vi helst steiner og stokker og finner nye bruksområder for gamle gjenstander, forteller de.

Livskvalitet I tillegg til å glede seg over alt som vokser og gror, har Anne Grete og Egil både nytte og glede av andre sider av hagearbeidet.

– Det er godt å være ute og bruke kroppen. At hagestell er en helsebringende livsstil, er de enige om.

Men hage er langt fra den eneste interessen disse aktive pensjonistene deler. Paret er mye ute i skog og fjell. De plukker multer, og høstens høydepunkt for Egil er når han kan ta med sekk og gevær på rypejakt.

– Da får hage være hage, nå får Anne Grete fritt spillerom, sier han.

– Og det er mye som kan skje i hagen disse dagene, fortsetter Anne Grete og smiler mot ektemannen, som nikker tilbake n

40 liter Ren hestegjødselkompost Produktet inneholder ikke torv

Kvalitetsprodukter Tlf.: 62 95 58 20 - firmapost@nittedal-torvindustri.no

HAGEDESIGN

FØR Klassisk,

smalt staudebed langs kanten og innsyn fra alle kanter.

Når man er selvutnevnt plantoholiker, og hagen er begrenset, må plenen ut.

Og så snart man erstatter grønne flater med bugnende bed, kan man boltre seg i et mangfold av planter.

Ut med plenen U

tgangspunktet denne gangen er en typisk hageflekk med plen, en ripsbusk og et langt og smalt staudebed langs nabogrensen.

Hageeier ønsker seg et sted der hun kan kose seg med lett hagearbeid, få utløp for sin planteinteresse og kanskje dyrke noe spiselig.

Vi går for en slags Cottage Garden-stil, noe som vil åpne for å bruke et vell av ulike planter. Hageeier har allerede mye fint, og dette skal gjenbrukes.

Rominndeling Hageflekken har mye innsyn fra omliggende bebyggelse. Hekker og lag på lag med bed vil likevel gi en opplevelse at man er inne i et skjermet hagerom.

Et nett av stier gjør at absolutt hele hagen aktiveres.

I begge ender legges to knutepunkter; en liten sittekrok der morgensolen treffer bodveggen, og en liten kjøkkenhagekrok i den andre enden.

Stiene, som går rundt bedene, gjør det mulig å oppleve

DELER OPP En vinkel på barlindhekken gir en egen avdeling for kjøkkenhage bakerst i hagen.

28

Norsk Hagetidend 9 • 2021

HA

ES

EL SK A

P

ET

G

MEDLEMSFORDEL

ANETTE KARLSEN og YVONNE BREEN er hagedesignere, TOVE PATTERSON er landskapsarkitekt og gartner.

Sammen driver de Frodig hagedesign som inngår i Hageselskapets medlemstilbud innen hageplanlegging.

De holder til i Bergen, men planlegger hager over hele landet.

FØR Plen og en ripsbusk som

stjeler fire m2 av den lille hagen.

VELKOMMEN Portalen inviterer inn i hagen.

bedene på nært hold; med blomstring, dufter og insektliv. Biefavoritter som storstjerneskjerm, prydløk, kattemynte, oktoberbergknapp og anisisop, kler denne stilen godt. Det er en god del høy beplantning, noe som gjør at man faktisk må gå på stiene for å se hva som er bak øyene med planter. Man ser ikke hele hagen på én gang – selv om den bare er 40 m 2.

Valg av hekk På begge sider av sittekroken plasseres hekker av blåbær og barlind. De vil ikke skjerme for innsyn fra høyereliggende naboer, men gir likevel en omsluttende følelse. Barlindhekken er valgt for å definere rommet, samt å gi en rolig, grønn bakvegg for staudene, så de ikke forsvinner mot alt som skjer i nabohagene bak. Blåbærhekken stjeler lite plass når den plasseres slik langs kanten, men vil gi rikelig med bær. På vei bort til sittekroken og morgensolen, får

man med seg en god neve blåbær. Blåbærhekken vil også stå for høstfargene i denne hagen.

Dramatisk inngang Prikken over i-en er en portal som danner inngangen til hagen. Den er rød – som huset – og stativ for en frodig klatrerose. Portalen rammer inn utsikten til hagen og bidrar med struktur og drama også om vinteren.

Drømmehagen Denne hagen er nå ferdig bygget, og selv før hekker og bed har fått tid til å fylles ut og opp, er den blitt familiens favorittplass. Kommentaren fra naboen summerer i grunnen godt opp den nye hagen: – Jøss!

Dere har rett og slett fått et helt hageanlegg, dere.

En liten gave til insekter, naboer og dem selv. Plenen vil ikke bli savnet n

Norsk Hagetidend 9 • 2021 29

JORAKOMPOST varmkomposter Den beste jorden - lager du selv!

-litt av hvert til hagen

G

ES

EL SK A

MEDLEMSFORDEL

Det er mulig å hente fra vårt hentelager i Horten. Adressen er da: Apenesbakken 3, 3189 Horten.

Vennligst ring for en avtale på forhånd.

Vi s J or a e n d e r ko m over post he la n d e le t!

ES

EL SK A

ES

EL SK A

P

ET

HA

Lilleskagen AS

G

MEDLEMSFORDEL

P

MEDLEMSFORDEL

10% rabatt i nettbutikken for medlemmer i Hageselskapet Rabattkode: hageselskapet21 www.hageredskaper.no

Tlf. 906 98 915

30 Norsk Hagetidend 9 • 2021

G

ET

O M N I O U T I L

P

HA

HA

* ulik praksis / kommunene.

ET

- Redusert mengde søppel - Reduksjon i renovasjonsavgift * - Ferdig resultat på 6 - 8 uker - Liten risiko for skadedyr - To kammer - Enkel tømming - Næringsrik jord

│

post@lilleskagen.no

│

Mobil: 959 46 622

FAMILIEDYRKERNE LIV, COLIN, MARTIN, LARS OG KATTEN PLOMMA bor på Ekeberg i Oslo.

Liv skriver, er gartner og jobber som Bybonde på taket på Økern Portal. Colin er fotograf og tar bildene.

Sesongslutt Sesongen slutter snart, vi høster jordskokk og gresskar til Halloween.

HØYREIST Jordskokken er i samme slekt som

solsikke, over 2 meter høy og vaier fint i vinden.

I

den ene av de fire kassene våre har vi jordskokk. Den har alltid stått der, arvet etter mamma som bodde her før oss. En liten del av den har også flyttet opp på taket der jeg nå jobber som bybonde.

Jordskokken kom til Norge i 1639, men etter at poteten kom i 1750, ble dyrking og bruk av jordskokk redusert. Mange tenker nok at jordskokk er en mellombrun, knudrete vekst som kommer fra Frankrike, – og som man kun kan kjøpe i litt finere matbutikker. Men nei – det er supre dyrkingsforhold i Norge for jordskokk, og min type, som jeg tror er sorten ‘Dagnøytral’, har tynt, hvitt skall, og gir gode, runde knoller som er lette å skrelle.

HØSTETID Klipp av stengelen 40 cm over bakken, så er det lettere å høste.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 31

FAMILIEDYRKERNE

Skal du sette jordskokk er det som alltid (!) veldig viktig at man får tak i setteknoller og ikke bruker de du kjøper i matbutikken.

1

2

3

1 I mai setter vi jordskokken. 2 Jordskokken vår få fine, runde hvite knoller med tynt skall. 3 Se så mange skokker man får av ei plante!

Jordskokken settes som potet, med en morknoll som setter utløpere og ut av disse kommer knollene vi spiser.

Sett skokkene i mai, ca. 10 cm dypt og 30 cm mellom hver skokk. Hos oss vokser de jo fra sesong til sesong i et lykkelig kaos, så her står de tettere. Gjødsle eller legg kompost over slik at de får godt med mat. Gjødsle en til to ganger til i løpet av sesongen, avhengig av hvor mye næring jorda har.

Stengelen vokser rett opp med mye blad. Jordskokken er faktisk en av få vekster som kan konkurrere ut min nemesis, skvallerkålen. He, he!

En ekstra glede er det at sneglene ikke liker den, hverken bladverk eller knoller ... enda mer he, he!

32 Norsk Hagetidend 9 • 2021

Blomstene kommer i august. Men etter første høstnatt visner de ned.

Vi begynner å høste i oktober. Vi tar det vi behøver og lar resten stå i kassa over vinteren og videre til neste sesong. Klipper du ned stenglene og legger halm eller annet dekke over, kan du høste helt til telen setter seg.

Når den forsvinner neste vår, kan du fortsette høstingen helt til knollene begynner ny vekst. Da blir de myke og all næring går til ny vekst.

Det er lurt å tenke på hvor jordskokken skal plasseres før du setter den. Den vil ha sol, blir høy og massiv, og sprer seg lett. Det er derfor vi har den i en kasse.

LITT AV GANGEN

Jordskokkene holder seg godt i kjøleskap, men vi høster fortløpende det vi trenger og lar resten ligge i jorda.

Hva er jordskokk?

Helianthus tuberosus, som er det latinske navnet, kommer av sol, blomst og knoll. Den er i slekt med solsikke, blomstene er gule, bladverket kraftig og den overjordiske delen blir ca. to meter høy.

Under jorda er det knoller, det er disse vi høster og spiser. Mange mener den smaker noe i nærheten av artisjok k, og det norske navnet jordskokk kommer fra engelske Jerusalem artichoke.

Jordskokken har lav glykemisk verdi og kan være fin for diabetikere som trenger å holde blodsukkernivået jevnt.

Fersk jordskokk er knasende, søtlig og kan spises rå eller tilberedt. Suppe, mos, i salat eller som chips. Jordskokkpuré med et lett grilla kamskjell, er skikkelig godt!

På NIBIO Landvik har de lenge forsket på jordskokk og på sidene deres kan du lese mye interessant og nyttig.

34 Norsk Hagetidend 9 • 2021

FAMILIEDYRKERNE SAMARBEID Endelig kan gress-

karet høstes! Det er tungt, og vi må holde det i et godt tak.

HØSTPYNT Ett av

gresskarene ble liggende på bokhylla i drivhuset, fint og trygt, men det tåler ikke frost.

HENGENDE GRESSKAR I drivhuset måtte jeg henge opp gresskarene i taket, lurt der og da, men de vokser jo kraftig og blir så tunge at jeg var litt redd for at de skulle falle ned. Det gjorde de ikke, og barnas glede over å følge dem, kjenne – er den ferdig nå? Litt til? For så å klippe ned og vente heeelt til halloween for å lage skumle lykter og bruke fruktkjøttet i gresskarkake og muffins, var stor.

Lars hadde egentlig håpet at de skulle bli så store at han kunne gjemme seg inni et – for så å sprette ut å skremme folk på halloween. Det fikk vi ikke til.

Jeg hadde selvfølgelig tenkt å tørke frøene og bruke (det elsker vi her hjemme – gresskarfrø som snacks), men oppi alt som skulle gjøres, ble det ikke gjort. Ny mulighet neste år!

DEN SISTE INNHØSTINGEN Jeg prøvde meg på pepperrot, og et lite eksemplar av denne ble høstet – ikke visste jeg, som jeg fant ut i år, at bladene er nydelige, med en spiss, sterk smak, så de kasta jeg på komposten. Tomater, jungelagurk, noen seine druer og mye ringblomst og blomkarse får vokse i drivhuset helt til frosten tar dem.

STERK Martin bærer inn siste runde med grøde fra hagen.

FAMILIEDYRKERNE TAKK FOR OSS

Hilsen Lars, Martin, Colin og Liv

KLARGJØRE FOR VINTER

JUNGEL Jordskokkåker på hell, bladene blir gule og faller av rundt høstetid.

Årets vinter (2021) var ekstrem her på Østlandet.

En varm, våt høst førte til at plantene ikke gikk inn vinterdvalen. Det kom barfrost i januar og februar, og da vi på toppen av alt fikk en kald april med masse nordavind, var det mange planter som gikk dukken.

Vår 20 år gamle japanske lønn døde. Det er fortsatt en sår sorg.

En måte å hjelpe stauder til å takle harde vintre på er å ikke klippe dem hardt ned på høsten, men vente til våren. Det visne bladverket beskytter og luner vekstpunkter og rot. Legg gjerne løv rundt plantene også.

En annen ting som er viktig på høsten, er å ikke gjødsle flerårige planter med gjødsel som inneholder mye nitrogen. Nitrogen hjelper for den grønne veksten, og det vil vi ikke planta skal drive med nå. Den skal lage og styrke rot og vekstpunkt og trekke all grønn næring ned hit.

Nitrogengjødsling på høsten forteller planta: – Hei, la oss lage mange fine, nye blad nå. Så kommer frosten og planta står fin og fjong med grønne blad og blir frostskadet. Skal man gjødsle, kan man bruke en type høstgjødsel uten nitrogen, legge på jorddekke, kompost eller løv. Tenk at plantene skal få på seg ullundertøy og ei varm dyne.

PASS PÅ JORDA Dekk til jorda di om vinteren – da bevares næringen bedre til neste sesong.

JORDDEKKE I grønnsakhagen er det ingen vits å rydde for å ha mørk brun jord liggende åpen over vinteren. Det fører til at masse god næring forsvinner. Legg heller over et lag kompost eller annet organisk materiale for å dekke jorda. Dette vil beskytte og hjelpe jorda.

36 Norsk Hagetidend 9 • 2021

«Nå sier vi takk for i år, ha en fin vinter og så gleder vi oss til en ny vår» Norsk Hagetidend 9 • 2021 37

38

Norsk Hagetidend 9 • 2021

Ingeniørkunst

i pap ir

Papirblomstene vokser fram mens hun sorterer tankene. Pioner og valmuer i krepp-papir er favorittene, og ideelt for hennes allergiske ektefelle. TEKST TONJE WAAKTAAR GAMST FOTO TOVE SVARTKJØNNLI BJARTE JOHANNESEN/NRK.NO

MEGAPION Blomstene varierer i størrelsen fra ørsmå, til giganter.

B VEGGPRYD Blomster-

prakt i denne størrelsen fanger oppmerksomheten.

lomster har alltid fasinert Tove Svartkjønnli.

Hun ser etter detaljene for å gjenskape dem i sitt materiale; papir. Tove er bioingeniør av yrke, et arbeid som krever streng nøyaktighet.

På fritiden slipper hun seg løs, med saks, lim, farger, pensel og papir som selvlært papirkunstner, med blomster som favorittmotiv. Hun begynte å eksperimentere med papir for sju år siden; kaffefilter, akvarellpapir – men har landet på krepp-papir som favoritt, en gammel kjenning fra skoledagene for mange.

Nærbilder Med ingeniørens blikk ser hun etter detaljene, og hvordan hun kan gjenskape dem. Hun tar nærbilder av blomstene, og noen ganger tar hun dem fra hverandre for å fravriste dem hemmeligheten bak plantens oppbygging. Får å få alle fargene hun trenger for å puste liv i blomstene, maler hun på papiret. Blekk, akvarellfarger og egne plantefarger som hun lager ved å blande knuste plantedeler i kokende vann.

Blomsterhodene er mellom 1 og 100 cm store, og tidsbruken varierer fra et kvarter til 50 timer.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 39

FAVORITTER Valmuer og pioner er Toves favorittblomster, supplert med en gul ranunkel. Rause, detaljerte og i hele fargepaletten, som naturens egne.

FINGERFERDIG Med saks, lim, farge, metallstenger

til stilker – og papir trylles blomstene fram.

Selv har hun utviklet sine egne foretrukne teknikker for å fange det hun kaller blomstenes perfekte uperfekthet. Roser i papir kan fort bli for perfekte, hun foretrekker å lage teroser – en rotete og mer leken blomst.

@papir_lab Digitalt papirpion-kurs på artskill.no 40

Perfekt uperfekt Japan og Russland har sterke tradisjoner innen papirkunst, men alt er strengt regelstyrt. Japansk origami er en god måte å sortere tankene på, ved å gjenta de samme bevegelsene igjen og igjen. Tove anbefaler YouTube for den som vil lære seg kunsten.

Norsk Hagetidend 9 • 2021

Hageinteressert Tove er hageinteressert, men velger for det meste å satse på planter med vakre blad og lite blomster, av hensyn til sin allergiske mann. Men naboens hage er full av blomsterprakt og der er hun velkommen for å søke inspirasjon. En stund vurderte hun redusert stilling for å få mer tid til papirkunsten med tanke på økt antall bestillinger og salg, men gikk raskt bort fra det.

– Det tok all energi, fastslår Tove. Hun nøyer seg med noen få bestillinger, gaver, deltar på utstillinger – og holder digitalt grunnkurs i papirpion for den som skulle ha lyst til å forsøke seg n

Papirtraner er blit t et fredssymbol over en hele verden, kjent fra bok ne». ane irtr pap 0 100 de «Sadako og åle str av l, Hun døde, 12 år gamme , ima osh Hir av g bin skader etter bom håp et i ner tra t tte bre hun mens brette om å bli frisk. Hun rakk å ttet bre ner Ven . ner 644 tra de resterende og hun ble begravet med alle 1000.

STERK SYMBOLKRAFT Prydløk

laget av traner, kjent fra japansk papirbrettetradisjon, kalt origami.

1 Toves papirgeorginer er utmerket til snitt, og i herlige farger.

2 En nydelige brudebukett med liljekonvaller.

1

2

LUR KOMBINASJON RENSE FUGER

ES

EL SK A

P

PLUKKETUT

G

ET

HÅNDKRAFT

HA

Det samler seg ofte jord, mose og annet organisk materiale i fugene mellom heller og belegningssteiner. Da er det godt å kunne gripe til en spesiallaget børste med metallbust. Busten er 1,5 cm lang og graver seg godt ned i fugene. Produsert av Burgon & Ball. Viencompagniet.no

Gardenas kombisystem er et 3 i 1-system. Det løse skaftet kan settes på en rive, som også kan brukes til å solle jord eller renske opp i dammen, og på en spade som kan brukes til å samle opp rester etter hekklipping, gress, løv og jord. Riven og spaden er laget av plast, mens skaftet fås i mange materialer og utforminger. Gardena.com

MEDLEMS-

Ikke all høstrydding krever FORDEL strøm og store maskiner.

Luking, for eksempel, trenger bare håndkraft. Og gjør du en ordentlig innsats nå, sparer du mye arbeid til våren. Med en praktisk lukefinger kommer du godt til mellom plantene. Særlig fin i steinbed. Produsert i stål av DeWit. lilleskagen.no

STILLE BLÅSING

Å blåse løv har ofte vært en heller støyende affære, for deg selv og for naboene. Heldigvis er det nå mange batteridrevne redskaper med et langt lavere lydnivå enn de gamle. Løvblåseren fra Ryobi, RY36BLXA hører med i WHISPER™-serien og er langt mer ørevennlig enn mange andre blåsere. ryobitools.eu

PAUSE!

Høstrydding kan være hardt arbeid. Så ikke glem å ta pauser. Det har både knærne, ryggen og hjernen godt av. En kopp med noe varmt, trenger vi også. En emaljert, uknuselig kopp er et godt valg for hagebruk. Denne varianten kommer i flere farger. Iblausen.dk

42

Norsk Hagetidend 9 • 2021

VEIER LITE

At løvblåseren er lett å bære, er en stor fordel, særlig dersom du må regne med å holde på en stund. Denne batteridrevne varianten, som heter 120iB, veier under to kilo, vibrerer lite og er støysvak. Husqvarna.com

ORDEN PÅ VANNET

Ingen opprydding uten vann. Mange ting skal spyles: terrassen, de tømte pottene, redskaper som ikke skal brukes lenger ... listen er lang. Det fins mange utgaver av hageslanger på markedet, denne er praktisk på grunn av at alle delene ligger samlet i selve trommelen. Det har til og med håndtak så den er lett å bære. Kan festes på vegg. Fiskars.no

LETTVINT

Med en god høytrykksspyler blir mange tunge arbeidsoppgaver lettere. Å spyle heller og asfalt er unnagjort på et øyeblikk, det samme gjelder for store potter og kar som skal tømmes og vaskes så de er klare til sesongen starter.

Det fins en rekke spylere på markedet. Denne har en praktisk slangetrommel for å oppbevare den ni meter lange slangen. Stihlgarden.no

EGEN FLIS

Ha du en kompostkvern, minsker behovet for å kjøre bort hageavfall betraktelig. Da kan du kverne opp greiner, kvist og kvas til bruk i komposten, eller til dekke under busker og trær.

Husk å gjødsle litt ekstra om fersk flis brukes direkte rundt planter.

Når du skal velge kvern, er det viktig å velge en som har kraft nok til å gjøre jobben skikkelig.

Denne er elektrisk, og takler greiner opp til 40 mm. Lydsvak.

Stihlgarden.no

LYDLØS OPPSAMLING

Ligger det mye løv på plenen, kan det være en tung jobb å samle det opp. Men dette nye produktet, en oppsamler, gjør jobben lettere.

Den er manuell og så godt som lydløs. Roterende børster koster løv og gress inn i posen når du skyver oppsamleren foran deg. Når posen er full, tas den av og tømmes. Gardena.com Norsk Hagetidend 9 • 2021 43

A

SE L SK

A

H

GE

PE

HAGESELSKAPET MEDLEMSBONUS

T

MEDLEMSFORDEL

Vi setter pris på medlemmen e våre!

VINN NYTTIGE HANSKER Verdi 380

VINN HÅNDSAKS

Alle hager har et område der gressklipperen ikke kommer til.

For å få rene og fine kanter, må en så til med håndarbeid. Og da er gode redskaper, som denne håndsaksa, gull verd. Den er skarp og stor, ca. 30 cm.

Produsert av Burgon & Ball.

Levert av viencompagniet.no

Tanken bak den fluoriserende rosa fargen på disse praktiske hanskene er at du skal slippe å gå rundt i hele hagen på leting etter dem. Laget av Burgon & Ball. Levert av viencompagniet.no

Verdi 90

Verdi 199

VINN LØVETANNJERN

Løvetann i plenen er gult og muntert, men det kan bli for mange av dem. Da er løvetannjernet godt å ha. Bio løvetannjern, som er laget av smidd stål, er skarp og kraftig nok til å bende opp selv den seigeste løvetannrot.

Produsert av DeWit. Levert av hageredskaper.no

VIL DU VÆRE MED I TREKNINGENE?

Send en e-post merket med henholdsvis håndsaks, rosahansker eller løvetannjern til konkurranse@hageselskapet.no innen 19. oktober Husk navn og adresse!

LES HAGETIDEND PÅ SKJERM Medlemmer kan også lese Hagetidend på skjerm. Noen ganger er det ekstra saker, eller saker som er utvidet med bilder som ikke fikk plass i papirutgaven. Og du har en huskelapp med på mobilen, dersom det f.eks er et plantenavn du ikke kommer på.

Du leser Hagetidend på skjerm på: hageselskapet.no/minside NB! Ny innlogging: bruk e-postadressen din.

Spør oss om du opplever problemer.

44

Norsk Hagetidend 9 • 2021

Trop isk

på Romerike

I tropene vokser plantene tett i tett. Det gjør det også i Marco og Espens tropiske paradis i Fetsund.

TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL OVERSIKT Fra verandaen har Marco og Espen god

oversikt over den frodige hagen.

TETT I TETT Blomster-

planter og bladplanter kjemper om plassen i Marcos hage. Her en fin blanding av blant annet salvie, agapantus og fuksia, som alle vokser i potter.

M

ens naboene i gatestubben med det klingende navnet Hamarbrusen, stort sett nøyer seg med plen og hekk, vokser det ellevilt i nr. 3. Bananplanter, georginer, kanna og for ikke å glemme mange engletrompeter, sammen med massevis av stauder, sommerblomster og bladplanter, skaper en

tropisk stemning. Ja, noen steder er beplantningen så tett at du kunne ha bruk for en machete når du trenger deg gjennom jungelen for å komme fram til en bortgjemt sitteplass under gullgule engletrompeter.

Det er akkurat slik Marco vil ha det. En hage som flommer over og der tropiske planter får spille en viktig rolle. For det er ikke mulig å overse de Norsk Hagetidend 9 • 2021 45

2

1

3

1 Det som før var en grønn plen, er skrumpet inn til en smal sti mellom velfylte bed, dam og drivhus. 2 De store, røde bladene på bananplanten ruver over naboene. 3 Flammelantana (Lantana camara) er en sommerblomst med lysende, oransje farger. Kan overvintres.

mange store bananbladene som hever seg over de andre plantene i bedene. Og når du først begynner å legge merke til bladplantene, oppdager du at store blad fyller mye i beplantningene.

– Ja, mange av mine absolutte favoritter er planter med store blad. Bananplanter og kanna, gjerne med mørke blad, og selvfølgelig engletrompeter, det må jeg ha. Og så liker jeg de varme fargene, for eksempel den oransje meksikanske solblomsten, en plante jeg har mange steder. Jeg liker å sette oransje sammen med blått, det er en lekker kombinasjon, sier Marco.

Tropiske i potter Marco Hartwigsen deler hus og hage med Espen Bekvik. I det daglige er det Marco som steller mest i prydhagen. Det er han som i hovedsak planlegger, 46

Norsk Hagetidend 9 • 2021

sår, steller småplanter og planter ut og ikke minst vanner de utallige pottene han har stående rundt omkring i hagen. Alle planter som ikke klarer en norsk vinter og må inn om høsten, står i potter. Noen har fått plass i oppkjørselen, andre står i bedene. I tillegg vokser også alle georginene i potter.

– Vi kan ikke plante georginer rett i jorda, sneglene spiser dem opp. Det samme gjelder for fløyelsblomst (Tagetes), så det har vi sluttet helt med, sier Marco.

Inspirasjon Det var Monty Don, den britiske hageguruen, som vakte Marcos interesse for de tropiske plantene. I et at hans tv-programmer så Marco en bananplante med røde blad – da var det gjort.

– Ellers henter jeg inspirasjon mange steder, i bøkene

MAJESTETISK

Blodamaranten (Amaranthus cruenthus) har vakre, mørk røde blad og blomst.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 47

48

Norsk Hagetidend 9 • 2021

1

2

1 Sitteplassen er omgitt av frodige vekster som Susanne med det sorte øye, engletrompeter (Brugmanisa), Albizia julibrissin ‘Summer Chocolate’ og bananplanter. 2 Marco liker å sette blått sammen med oransje. Her får blå lobelia selskap av oransje

meksikansk solblomst (Tithonia rotundifolia) og noen store bladplanter som oljeplante og banan.

om Great Dixter, besøk i ulike botaniske hager, men aller mest hos irske Jimi Blake og arbeidet han har gjort i Hunting Brook Gardens.

– Jeg er inspirert av hans måte å lage uvanlige, kule kombinasjoner. Det har ført til at jeg nå flytter planter rundt for å finne ut hvor de passer best og hvem de passer sammen med. Jeg er opptatt av balanse og har nå forstått hvor viktig høye planter er i et bed. Og at mørke blad mot grønne er med på å skape dybde i bedet i kveldslys. Det er så spennende!

Espen på sin side er mest opptatt av matplantene, særlig tomater og chili. Men han er også interessert i orkideer, ute og inne. Og fisker – både i akvariet og hagedammen, der det svømmer fargerike koi og gullfisk.

EKSOTISK En spen-

nende samplanting med eukalyptus, rødbladet japansk lønn, rødbladet kanna, rød frøsådd georgine (Dahlia) og oransje gulkosmos (Cosmos sulphureus).

Bed i plenen Marco og Espen flyttet inn i Hamarbrusen 3 i februar 2012. Tomta besto da av plen, tuja og en bjørk.

– Heldigvis var huset ferdig oppusset, så vi kunne begynne å grave med det sammen, forteller Marco.

– Og sette opp drivhuset, legger han til.

For drivhuset var anskaffet allerede 1. januar.

– Det var et tilbud jeg ikke kunne gå glipp av, sier han. Marco har vært interessert i hage hele livet.

Og hadde allerede som barn dam, drivhus og bed på foreldrenes småbruk i Tyskland.

Så når plenen lå der, klar til bruk, gikk han og Espen raskt i gang.

Og gjorde det som alle gjør i starten – lager små bed, midt på plenen.

Kjøkkenhage og prydhage Men etter hvert har de små bedene måttet vike for mye større bed. I dag er plenen skrumpet inn til en smal gangsti mellom bugnende beplantninger. En sti

leder til drivhuset, en annen til området bak huset.

Her er hagen delt i to: Pryd og nytte. Dette er den mest solrike og varmeste delen av tomta. Så her ligger en stor kjøkkenhage, med tomater langs husveggen og rekker med kål, salat og andre matplanter, pluss frukttrær langs gjerdet mot naboen. En nabo forsyner Marco og Espen med plenklipp som de bruker til å dekke rundt plantene i kjøkkenhagen og de som står i potter.

– Det hindrer fordamping og gir næring til jorda når det brytes ned, sier Marco.

Egne råvarer At matplantene har fått stor plass er ikke tilfeldig.

Både Marco og Espen er glade i å lage mat og en viktig grunn for å kjøpe hus med hage var ønsket om å dyrke egne råvarer. I dag dyrker de så mye at noe blir stående for lenge, for eksempel har salaten lett for å gå opp i stokk. Snegler er også et problem.

De løser de hovedsakelig ved å vente med å plante ut småplantene til de er blitt så store at de kan tåle et snegleangrep. Det betyr at drivhuset er helt uunnværlig i den travle vårsesongen.

Utpå sensommeren er det druene som rår plassen i drivhuset. Det henger drueklaser fra taket, rundt døråpningen og bortover veggen. En skulle tro det var minst et par stokker, men det er én eneste vinstokk som produserer alle klasene med søte spisedruer.

Bortsett fra druene er drivhuset stort sett tomt nå. Men om våren er det trangt om plassen. Alle frøplantene, og de er det mange av, fyller hver eneste centimeter. Grønnsakplanter, tropiske ettårige vekster og tropiske flerårige vekster Marco har sådd fra frø, sommerblomster og litt av hvert annet. Og så alle plantene som trenger herding da ...

Norsk Hagetidend 9 • 2021 49

Bier og honning Hageinteresse og interesse for natur går ofte hånd i hånd. Også for innbyggerne i Hamarbrusen 3. Tomta ligger like ved Øyeren og Espen og Marco har stor glede over å følge fugletrekk og dyreliv rundt innsjøen.

De har også lagt merke til at det er blitt mye mer liv i hagen etter hvert som den blir fylt med vekster.

Det er fugler i trærne, frosk i dammen, og massevis av insekter som surrer i blomstene.

Utpå sensommeren, når viktige trekkplanter som bringebær er avblomstret, kommer også tambier på besøk. Kanskje er det noen av deres egne som stikker innom?

For i 2014 meldte Marco seg på birøkterkurs. Han begynte med 2 kuber – nå har de 30.

– Vi fikk 500 kilo honning i fjor, heldigvis kunne vi levere til Honningcentralen, vi hadde jo aldri klart å bli kvitt så mange kilo på egenhånd, sier Marco n

1 Salvier i ulike farger og fasonger er plantet mange steder. Denne røde varianten lyser lang vei. 2 Utpå ettersommeren henger drueklasene tett i tett i drivhuset. 3 Gult mot blått blir gjentatt mange ganger – her en gul engletrompet satt sammen med mørkbladet blå salvie.

1

2

50

Norsk Hagetidend 9 • 2021

3

Marcos tips for å overvintre trop iske planter For det første er det viktig å kjenne plantene og vite hva slags overvintring de trenger. Noen tåler ikke å ha det for kaldt, men trenger å ha det kjølig.

KONTRAST Den dype,

mørke rødfargen på georginene og bladenes grønne farger, er fine kontraster til det hvitmalte huset.

Erfaringer

V Store og kraf tige planter.ter overvintrer bedre enn små plan

e i potter V Kanna overvintrer bedr me gjelder for

med jord. Det sam georgineknoller (Dahlia).

Alle mine løk/knoll-planter over vintrer i potter: snabelkala (Arisaema), Eucomis, Amorphophallus osv.

V FRODIG VELKOMST Trappa

opp til inngangsdøra er kantet med potter fylt blant annet med overvintrede georginer, engletrompeter, bananplanter og fuksia.

• Hibiscus er en plante som må overvintres kjølig og lyst. Den vil også trenge vann.

• Ekstra lys forbedrer overvintringen. Lyset trenger ikke være sterkt, og lyskilden bør ikke avgi mye varme. Uten lys dør mange planter ekstra mye tilbake.

• Plantene må ikke tørke helt ut.

Noen drikker så mye at de må vannes hver 14. dag.

• Jorden bør holdes mellom tørr og lett fuktig. Den må ikke være kliss våt.

• Noen planter må ha det fuktig hele tiden og aldri tørke ut.

For eksempel Eukalyptus.

• Overvintringsplassen bør være forholdsvis tørr. Høy luftfuktighet øker faren for soppangrep.

• For varm og lys overvintring driver plantene til svak vekst. Dette øker faren for angrep av skadedyr, som bladlus. Vi ønsker ikke vekst om vinteren.

• Store planter som bananstauder og engeltrompeter, kan med fordel plantes over i mindre potter.

De blir lettere å bære og lettere å ha kontroll på vanningen.

• Fikentre og banan (Musa basjoo) og flere andre planter, tåler temperaturer ned mot 0,5 grader.

ter som V Ha tålmodighet medke.plan Noen ganger

har dødd helt tilba kommer de veldig forsinket opp igjen om våren. Da har de gjerne ekstraordinær vekstkraft. med mange V Man må prøve seg fram planter for å se hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Med økt erfaring vil flere planter klare seg gjennom over vintringen. Selv opplever jeg at jeg mister flest planter på grunn av at de får for lite vann.

IKKE PLASS TIL UGRESS Med en så tett beplantning er det lite behov for luking.

KALD VS KJØLIG OVERVINTRING KALD 3 til 10 grader, mørkt eller litt lys:

Mange har rom som kan brukes til dette; garasje, kjeller, nordvendte soverom, for eksempel.

KJØLIG 10 til 14 grader, mye lys: Det kan være vanskelig å finne egnete rom til denne type overvintring i en vanlig bolig.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 51

TONJE WAAKTAAR GAMST

ØYSTEIN GUNDERSEN

KJØKKENHAGEBUKETT Øystein Gundersen tilbringer sommeren på

kolonihagehytta i byen, hvor han laget en spiselig vertinnebukett fra årets rike grøde i kjøkkenhagen.

URTEBEDBUKETT En vertinnebukett høstet fra givernes terrasse

i 6. etasje: Oregano, rosmarin, mynte, stevia, salvie, dill, kruspersille – og blå steppesavie til duft og pynt.

S i det med –

grønnsaker Grønnsaksdyrking har tatt helt av! Da er veien kort til å glede noen med en spiselig bukett fra egen kjøkkenhage. TEKST TONJE WAAKTAAR GAMST Spiselige gaver har lange tradisjoner, og benyttes ved ulike anledninger. Mange har med en flaske vin når de er invitert i selskap. Å bidra til kakebordet ved større anledninger er vanlig. Ennå kan slekt og venner komme med ferdige middagsretter, for å vise omsorg og omtanke – både ved fødsler og død. Å gi bort overskudd av frukt og grønt har lenge vært populært – men den nye trenden er spiselige buketter fra egen kjøkkenhage. Man tager hva man haver, og setter det sammen slik man synes det blir fint. En fest for både øye og gane!

52

Norsk Hagetidend 9 • 2021

MATERIALER • Grønnkål • Cherry-tomat • Artisjokk • Peppermynte • Kruspersille

• Blomkarse • Løpstikke • Merian • Chili • Naturtråd

• Rødbete • Mais

• Grillspyd

FREMGANGSMÅTE CHRISTINE FRØEN

CHRISTINE FRØEN

1

3

2

1 Rensk materialene så alle får en «stilk» du kan holde i. 2 Starte med artisjokk i midten. Legger de andre materialene i spiral rundt. Chili og paprika festes på grillspyd. 3 Knyte med naturbast.

Voila! Din egen kjøkkenhage-bukett!

PST!

Buketten er ferskvare og må i vann direkte, som andre snittblomster.

CHRISTINE FRØEN

Norsk Hagetidend 9 • 2021 53

Permakultur KRETSLØP Den store

dammen er sentral i hagen og en viktig del av det naturlige renseanlegget på eiendommen.

– i balanse med naturen

Frederica og Julios permakulturhage skiller seg sterkt fra omgivelsene. Den ligger som en frittvoksende grønn oase omgitt av store, ensartede kornåkre.

TEKST JORUNN AMDAL FOTO MARIANNE UTENGEN

SAMMEN Julio og Frederica er begge arkitekter og driver Gaia-arkitekter Oslo As.

54

Norsk Hagetidend 9 • 2021

i er på besøk hos Frederica Miller og Julio Perez i deres permakulturhage på Nesodden.

De er begge arkitekter og driver arkitektkontoret Gaia-Oslo sammen. Begge har lang erfaring med økologi og permakultur. De holder kurs og har også skrevet flere bøker om emnet. Levende hus, Ecovillages around the world og Selvas de comida en la ciudad (Matjungler i byen) Huset ligger på en høyde med fin utsikt over hagen og omgivelsene. Et tilbygg er bygget etter permakulturprinsipper og brukes blant annet til undervisning.

Men noen deler av tomten er privat.

«Permakultur er den bevisste bruken av økologiske prinsipper i formingen av bærekraftige menneskelige bosettinger» DAVID HOLMGREN

DETTE ER PERMAKULTUR

BALANSE Ved dammen

trives øyenstikkerne – et tegn på at dammen er i balanse og vannkvaliteten god.

Det er ikke så enkelt å definere permakultur.

Norsk permakulturforening sier det på denne måten: • Permakultur er bærekraft i praksis. Permakultur ble skapt av Bill Mollison og David Holmgren i Australia på 1970-tallet. Det startet med systemer for bærekraftig landbruk.

• Ordet permakultur kommer nettopp av «permanent agriculture». Senere er det erstattet med «permanent kultur» fordi permakultur er mye mer enn matproduksjon.

– Her, under de vakre eiketrærne, er det fint å meditere og drive tai chi. Dette er stedet for stillhet og ro, sier Julio.

• Permakulturens byggesteiner er tre etiske prinsipper og 12 designprinsipper.

Med naturen Ånd og jord er nært knyttet sammen i en permakulturtankegang. Å jobbe med og ikke mot naturen, er et viktig prinsipp.

Det åndelige og det jordnære kan komme til uttrykk på mange måter. Et spiralformet bed av stein med en dam i midten, kan være både et symbol på en forening av forskjellige mennesker og en måte å utnytte de ulike plantenes egenskaper best

• De etiske prinsippene er omsorg for jordkloden, omsorg for mennesker og rettferdig fordeling.

KONTRASTER Naboens ensartede åker er en stor kontrast

• Målet i permakultur er å skape lokale, stabile og produktive systemer i balanse med naturen.

• Permakultur kan sies å være både en designmetode, en bevegelse og en filosofi.

• Designsystemet med de 12 prinsippene* kan brukes på alt fra planlegging og etablering av små kjøkkenhager, til bolig-/byplanlegging eller til å planlegge et sykehjem. Målet er å skape lokale, stabile og produktive systemer som forsyner oss med det vi behøver, i balanse med naturen. * Mer info norsk permakulturforening.no

til Frederica og Julios mangfoldige skoghage.

SONE 1 Her er bedene gjerne og opphøyde og sirkelformede. I denne sonen, som

er nærmest huset, dyrkes de ettårige, korte kulturene som trenger mest ettersyn.

«I en permakulturhage er det som regel ingen rette linjer, alle bed har organiske former.»

1 Jorddekke er et viktig prinsipp i permakulturen – her ligger ingen jord bar.

2 I sone 2 utnyttes plassen under frukttrærne til mindre krevende vekster, som her, rabarbra.

3 I permakulturen er det plass til alt, også brennesle.

56

Norsk Hagetidend 9 • 2021

1

2

1 En gresstripe etterlatt med hensikt. Under er det en gammel vannåre, derfor lar Julio være med å klippe gresset her.

2 Et gammelt epletre med hull i stammen får leve videre i hagen, men den lille planten må vekk, fastslår Frederica, den vil skade epletreet.

mulig. Dammen i midten er til glede for insektene, insektene er til glede for frosken, som i sin tur driver skadedyrkontroll på plantene og på den måten er til glede for menneskene.

– Da vi flyttet hit var det ikke så mange humler og andre insekter her, men nå har vi sett en voldsom økning, forteller Frederica.

Langsiktig Et viktig aspekt ved permakultur er å frigjøre tid og å etablere strukturer som strekker seg over flere år.

Det ligger jo i navnet, perma, permanent. Oppbyggingen tar tid, men når strukturene er på plass, vil en slik hage gi mye og være lite arbeidskrevende. Å gi mye mat uten for stor innsats, er et viktig poeng. Permakulturhagen skal være lite energikrevende, også på muskelkraft. Det er også et poeng at hagen skal tilføres minst mulig utenfra – gjødsel, jord og liknende, og sende minst mulig ut av hagen.

Målet er et kretsløp – nullutslipp på naturens måte – i balanse, ingenting inn, ingenting ut. Alt blir dyrket økologisk og helt uten gift.

Sone 1 En permakulturhage er delt inn i soner. Nærmest huset ligger sone 1. Her dyrkes det intensivt med planter som sås hvert år. Inn imellom matplantene vokser det ettårige blomster, gjerne tagetes, ringblomst og blomkarse, for å lokke til seg pollinerende insekter og for å redusere angrep av skadedyr.

I denne sonen plantes det tett og ofte i sirkelformede bed. Et slikt bed består gjerne av løk i midten, bønner mot nord, squash og salat. For å få god vekst, trengs det mye næring.

– Et slikt sirkelbed har tre dimensjoner: Opphøyde bed betyr mindre bøying, jorddekke betyr mindre behov for vanning og tett beplanting betyr mindre luking.

I en permakulturhage er det som regel ingen rette bed, de har organiske former.

– Men det er ikke absolutt. Mange bruker pallekarmer i sone 1 og det fungerer selvfølgelig helt fint, sier Frederica.

Sone 2 Å utnytte plassen blant annet under frukttrærne til å dyrke ulike matvekster, hører inn under sone 2.

Da er vi kommet litt lenger bort fra huset.

– Vi fjerner gresset under trærne og dekker den bare jorda med ulike former for jorddekke, for eksempel gressklipp eller halm. Så planter vi for eksempel rabarbra, kvann eller gressløk. Dette hjelper treet, ugress har ikke treet noen nytte av.

Et av epletrærne i denne hagen er svært gammelt og har et hull gjennom stammen. Det har vært stelt av fagfolk for å få leve litt lengre. Mellom hovedgreinene har en plante slått seg ned.

– Den er jo litt fin der den vokser, men jeg skal ta den bort, treet liker den nok ikke, sier Frederica.

Sone 3 Hos Frederica og Julio er sone 3, den nokså nyplantede fruktskogen. Den består av tre skikt: Trær, busker og bunndekkere. Noen av trærne er plantet for å gi de andre plantene beskyttelse mot vind, andre er varmekjære nøttetrær og frukttrær som skal gi frukt i mange år framover.

Buskskiktet består av ulike bærbusker og andre

TO I ETT Den sørlige delen

av bygget er veksthus, den nordlige er hønsehus. Når avlingen er høstet slippes hønene inn for å spise restene. Samtidig gjødsler de jorda. Hele huset har Julio bygget, muren er av halm og leire og veggfargen er av naturlige fargepigmenter.

«Målet er et kretsløp – nullutslipp på naturens måte – i balanse, ingenting inn, ingenting ut.» nyttige buskvekster, mens ulike urter og selvsående blomster utgjør bunnskiktet. Disse plantene virker også som jorddekke. I en permahage ligger ingen jord bar.

– Om noen år har vi en spiselig jungel her, lover Fredrica.

I motsetning til resten av hagen er fruktskogen inngjerdet. For rådyr og elg er også svært interessert i denne formen for hageanlegg.

En stor dam med et eget, naturlig renseanlegg, bestående av piletrær, tar seg av alt avløpsvann fra boligen.

– Det er testet og klarert, og fungerer utmerket, sier Frederica.

Høns hører med Veksthus og høns hører naturlig med i en slik permakulturhage. Å bygge veksthuset sammen med hønsehuset er en god måte å utnytte ressursene.

Hønsehuset ligger mot nordveggen av veksthuset.

Veksthuset gir varme til hønsehuset, mens hønene kan beite i veksthuset etter sesongen. Om sommeren, når de er ute og beiter, tilfører de gjødsel, pluss at de renser opp i bedene.

I hagen på Nesodden får hønene gå litt fritt omkring, men de får ikke lov til å sparke og grave i bedene nærmest huset. De må også inn om kvelden, da rev og grevling lurer i skogen n

PLANTENE SPILLER MUSIKK

LAGER LYD En sensor

koblet til et bjørnebærblad lager deilig musikk i skoghagen.

58

Norsk Hagetidend 9 • 2021

Hele tiden mens vi er i hagen, høres fremmedartet, men behagelig musikk. Og det er plantene selv som spiller. En bjørnebærplante har fått montert på en sensor som måler spenningene i ulike plantedeler som blad og rot, og som gjør spenningene om til elektronisk musikk. Systemet heter Music of the Plants og kan benyttes på alle slags planter. Den dempede klimpringen understreker roen i denne store og fredelige hagen.

Sylting og Safting - HORECA - Småskalaproduksjon

Glass og flasker til alle behov Enkel bestilling - Rask levering

www.emballasjebutikken.no Tlf: 413 88 018 post@emballasjebutikken.no

NYTTOGNYTTIG

Noen steder i Australia har gultopp-kakduen lært seg å åpne lokket på søppelkassene.

Først var det bare noen få som gjorde det, men etter hvert ble det stadig flere som hadde lært seg dette trikset. Forskerne har derfor konkludert med at fuglene lærer av hverandre. Dette er ny kunnskap. En har

lenge trodd at grunnen for all oppførsel ligger i genene. Men søppeltrikset har bredt seg så raskt at det ikke kan ligge i genene deres. At fugler i ulike nabolag også bruker litt ulike metoder, ser forskerne som enda et bevis for at de lærer av hverandre.

JORUNN AMDAL

Lærer av hverandre

LÆRENEM Når en kakadu har lært et triks, kan andre lære det samme.

Forskning.no

JORUNN AMDAL

Rydder Norge

Aktivitet godt for hjernen

1,5 millioner nordmenn har deltatt i en eller flere ryddeaksjoner i løpet av de ti siste årene. Og selv om vi ble pålagt mange restriksjoner i 2020, ble det dette året gjennomført over 4000 ryddeaksjoner. Det førte til at over 1400 tonn søppel ble plukket opp og fjernet. I 2020 hadde Strandryddedagen 10-års jubileum. I den forbindelse gjennomførte Hold Norge Rent en undersøkelse blant annet om frivillig opprydding. Den viser at 35 prosent av Norges befolkning over 15 år har deltatt på en eller flere ryddeaksjoner i løpet av de ti siste årene.

Hold Norge Rent

HJERNETRIM Å være ute i hagen, selv i korte perioder, er bra for hjernen.

Aktivitet i frisk luft er godt for kropp og sjel. Og for hjernen, viser ny forskning. En ny studie viser at aktivitet har en positiv nevrologisk effekt på hjernen. Forskerne fant at de som tok seg en lunsjtur i hagen eller i skogen under koronapandemien, har fått en synlig sunnere hjerne enn dem som satt inne på hjemmekontor hele dagen.

Hittil har forskere antatt at bare lengre opphold i naturen har en gunstig effekt på oss. Men hjernen styrkes over tid, selv av korte opphold utendørs, viser studien fra hjerneforskerne ved Max Plancks Institutt.

Studien ble publisert i tidsskriftet World Journal of Biological Psychiatry.

UTFORDRING Å rydde strender og kystområder

for plastsøppel, er en stor utfordring.

Forskning.no

JORUNN AMDAL

Dyre inntrengere Fremmede arter koster. Tyske forskere har regnet ut at ulike fremmede arter har kostet Europa over 1,2 billion kroner de siste 60 årene. For Norge kan prislappen være fra 1,4 og 3,9 milliarder årlig. Brunskogsneglen alene koster oss minst 50 millioner kroner, og kanskje så mye som en halv milliard kroner hvert år. Tallet er basert på private tiltak hos hageeiere og skader på hageplanter. Studien er gjort av forskere fra Senckenberg Research Institute and Natural History Museum, og publisert i tidsskriftet NeoBiota.

Forskning.no

60

Norsk Hagetidend 9 • 2021

SHUTTERSTOCK

Økofrø til spirer Fra 2022 er det kun lov å bruke økologiske frø til produksjon av spirer. Det har EU-kommisjonen vedtatt. Frøene skal også vokse i et økologisk materiale, for eksempel i matter av hamp eller kokos. All produksjon av julesalat skal også skje økologisk fra 2022.

Gartner Tidende

JORUNN AMDAL

Oppfordrer til hagevett Ikke la hageplanter få spre seg i naturen! Det er budskapet fra Miljødirektoratet i en kampanje for det de kaller hagevett. I den forbindelse har de laget fire hagevettregler.

• Hagevettregel 1 Bli kjent med SKUMMEL Kjempespringfrø er en hagen din. Få en oversikt over vakker plante, men kan være vanhvilken risiko ulike planter har. skelig å holde innenfor hagegjerdet.

• Hagevettregel 2 Unngå at hageplantene dine rømmer fra hagen.

• Hagevettregel 3 Behandle hageavfallet ditt riktig. Det skal ikke kastes over gjerdet eller i skogen. Følg kommunens regler.

Les mer • Hagevettregel 4 Ikke del planter ukritisk med andre.

Målet med kampanjen er å gjøre folk bevisste på faren ved å slippe fremmede arter ut i naturen. I tillegg til å være et miljøproblem, er det også en økonomisk kostnad. Det er regnet ut at fremmede arter koster samfunnet opp mot fire milliarder kroner årlig. – Det er langt billigere å forebygge enn å reparere, sier miljødirektør Ellen Hambro.

om hagevett her

Miljødirektoratet

Merkekrav for plastprodukt Nå kjem det krav om at eingongsprodukt som inneheld plast skal utstyrast med eit merke. Målet er at merket skal gjere forbrukarane meir bevisste på kva produkta inneheld og at dei ikkje skal kastast i naturen eller i toalettet. Aktuelle produkt er sanitetsprodukt, våtserviettar, tobakksprodukt med filter og drikkebeger som er laga heilt eller delvis av plast. Merkekrava vil tre i kraft 1. oktober 2021.

Regjeringen.no

MERKAST Eingongsprodukt som inneheld plast

skal merkast.

Pris til Peter Korn Svenske Peter Korn, den kjente hageprofilen som dyrker i sand, har fått Gröna Pennpriset.

Prisen får han blant annet for sin evne til å skape unike beplantninger og for å dele sin store kunnskap om sandbed, blant annet ved å åpne hagen sin og boka Odling på växternas villkor. Prisen deles ut av Gröna Pennklubben.

Fjellflora i ny utgave

Fjellflora Museumsforlaget 176 sider

Olav Gjærevoll

Reidar Jørgensen

Fjellflora Klassikeren FjellFargetegninger av flora komDagny Tande Lid mer endelig i ny utgave. Boka ble utgitt for første gang i 1952, og ble svært populær. Den har vært utsolgt i årevis, men nå kommer altså en ny og oppdatert utgave. Her finner du navn, beskrivelser og akvarelltegninger av de 164 vanligste plantene i den norske fjellheimen.

Utgaven er oppdatert med hensyn til de forskjellige data, spesielt når det gjelder botaniske navn, utbredelse og oppdeling i underarter.

Boka er skrevet av Nordens fremste eksperter på fjellets planteliv, professor Olav Gjærevoll og botaniker Reidar Jørgensen. Kunstneren Dagny Tande Lid står bak akvarelltegningene. Inger Gjærevoll, datter av Olav Gjærevoll, er redaktør for denne utgaven av boka.

Forsøk med ‘skoglandbruk’ Skoghager og ‘skoglandbruk’ blir stadig mer aktuelt. Nå har et nederlandsk universitet satt i gang forsøk med ‘skoglandbruk’, en dyrkingsform der en kombinerer dyrking av trær med dyrking av ettårige grøder som korn, poteter og grønnsaker. Et areal på 15 hektar er satt av ved Lelystad, litt nord for Amsterdam.

Gartner Tidende

Norsk Hagetidend 9 • 2021 61

Grønnsaker med sterke farger er ekstra sunne, ifølge ekspertene.

Så velg de røde tomatene, de purpurfargede bønnene og de oransje gulrøttene, for helsens og humørets skyld.

TEKST OG FOTO KAREN ELISE OG LARS LINDBERG

FARGER

st imulerer kropp og sinn

Stikkordet her er antioksidanter.

Når kroppen forbrenner fett og karbohydrater dannes det enkelte skadelige stoffer. Antioksidanter beskytter mot og hemmer disse stoffenes skadelige virkning. Frukt

og grønnsaker er fulle av antioksidanter, aller mest finner vi i de med sterkest farger. Eksempler på antioksidanter er C-vitamin, E-vitamin, betakaroten og enzymer, for å nevne noen.

KLARE FOR GRYTA En fargerik grønnsaksbolle med ingredienser fra hagen.

62

Norsk Hagetidend 9 • 2021

FLAMMENDE BORLOTTI Borlottibønner er kjøkkenhagens festfyrverkeri. De er en italiensk spesialitet og meget næringsrike. Bønnene kan kokes, smørdampes, brukes i stuinger eller utgjøre en viktig bestanddel i gryteretter.

PÅ GLASS Å sylte reddiker er en super måte å ta vare på denne nydelige grønnsaken. Smaksetter du laken med lime, ingefær og chili, blir det et smaksrikt tilbehør i salater, til grillmaten og mye annet.

RØDBETER

Fargenes konge i kjøkkenhagen.

Intens rød og mer enn villig til å dele sin farge med alt og alle. Kan brukes som råkost, syltet, ovnsbakt, stekt, i salater, og ikke å forglemme den legendariske suppen bortsj.

ASIATISK REDDIK Reddik ‘Beauty Heart’ også kjent som ‘Misato’-reddik er en vakker grønnsak med en unik rosa farge. Den er en asiatisk variant av våre vanlige reddiker. Den er mye mildere og bløtere i smaken enn vanlig reddik. Den regnes som meget herdig og inneholder en rekke helsefremmende stoffer som B-, C- og K-vitaminer, folat, og mineraler som magnesium, kalsium og jern.

64

Norsk Hagetidend 9 • 2021

LEKKER OG LILLA Knutekål er med sin skulpturelle voksemåte og purpurfargede ytre, et fargerikt skue. Den har mild smak og kan brukes som kålrot. Knutekål er rik på C-vitamin, kostfiber, folat og kalium, næringsstoffer som er gunstige for helsa.

DESSERTFAVORITT Rabarbra er obligatorisk i kjøkkenhagen. Den er også dekorativ med knallrøde stilker og store, irrgrønne blad. Fargen på stilken kommer av lykopen, en kraftig antioksidant. Sorter med rød stilk inneholder mindre oksalsyre enn de med mer grønne stilker.

Oksalsyre i store mengder kan være skadelig.

VELG OG VRAK I SALAT

At salat er sunt, er slått fast, men salatblad kan også være vakre; særlig de dyprøde. Det fins mange forskjellige sorter med varierende sjatteringer, så her er det bare å prøve seg fram. Salat vokser raskt, så en slipper å vente så lenge på resultatet.

FARGEPAKKE Bli overrasket når du åpner belgen på prydbønner (Phaseolus coccineus). De rosa og sorte frøene er som små kunstverk. Foruten å brukes i mat, kan de bli til de flotteste dekorasjoner.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 65

VITAMINBOMBER Fargerike tomater er dekorative, velsmakende og sunne. Fargestoffet kommer av lykopen, som er en kraftig antioksidant. Varmer du tomatene opp til suppe, saus, ketchup eller lignende, blir de enda sunnere.

GRILLFAVORITT

Mais kommer nå i flere fargevarianter, noe som gjør dem enda mer verdifulle i kjøkkenhagen. Bruksområdet er variert, men maiskolber på grillen er en klassiker. Planten har en mengde helsebringende effekter og har i årtier vært en del av folkemedisinen.

66

Norsk Hagetidend 9 • 2021

Sensommer og høst byr på farger som ingen annen årstid kan hamle opp med.

HØYREIST I PURPUR Kvann (Angelica atropurpurea) har en vakker purpurfarget stilk og en utrolig lekker blomsterskjerm. Kvann har et stort bruksområde. Bladene kan brukes i en mos av syrlige frukter, skuddene i salater, stilker og røtter som grønnsak og frøene i bakverk. Planten blir ca. 150 cm høy.

FLAMMEFARGER SEN HØSTSKRUD Ved å

dyrke purpurfarget grønnkål, utvider du sesongen. Og med sine krusede blad og sin intense purpurfarge, vekker den også oppsikt i kjøkkenhagen.

Ringblomst hører til i kjøkkenhagen. I tillegg til å være dekorativ, kan bladene brukes i salater og blomstene som dryss i for eksempel risretter. Røde gulrøtter er et fargekick i salater, og smaker nydelige bakt i ovn. Røde epler er også supersunt.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 67

SPATAKET OKTOBER

Akt iviteter til nytte og glede i oktober

SPATAKET TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

EN I HVER Har du mange georginesorter, legg hver knoll i en plastpotte med navnelapp. Pottene kan settes i en kasse. Dekk kassen løst med plast for å hindre uttørking. Når knollene ligger enkeltvis, er det også mindre risiko for at eventuell råte smitter fra knoll til knoll.

INN MED GEORGINEKNOLLENE ELEGANTE Kjempeverbena (Verbena bonarensis)

er en attraktiv hageplante for oss og pollinerende insekter, men den overvintrer ikke i bedet.

OVERVINTRE KJEMPEVERBENA Kjempeverbena er med sine elegante blomsterstilker og rosalilla skjermer, manges sommerfavoritt. Men den er ømtålig og overvintrer ikke her. Mange sår derfor nye planter hvert år, men det er ikke nødvendig.

Har du en kald, gjerne mørk, kjeller, kan de overvintres der. Grav opp plantene fra bedet, plant dem i god jord i passende potter. Vann litt og klipp plantene ned til ca. 15 cm. Unngå at de tørker helt ut gjennom vinteren, vann forsiktig. Når våren kommer, ta plantene fram i lyset, vann og gi dem større potter. De vil skyte med nye skudd og bli finere for hvert år de overvintres.

68

Norsk Hagetidend 9 • 2021

Rett før eller straks etter første frostnatt, må georgineknollene tas inn hvis du vil overvintre dem. Klipp ned stilkene til ca. 10 cm. Grav knollene opp med et greip og rist av mesteparten av jorda. La knollene tørke på et frostfritt og luftig sted i 1–2 uker. Lagre dem deretter kjølig og mørkt, rundt 5 grader er gunstig.

Knollene kan legges i bark, torv eller sand i en papp- eller trekasse.

Eller du kan legge dem som de er i en kasse, svøpt løst i plast. Det må ikke bli for tett, da mugner knollene. Det fins også andre måter å gjøre dette på, bruk metoden som passer deg ut fra de mulighetene du har. Det viktigste er at knollene absolutt ikke tåler frost.

SPATAKET OKTOBER

DEKK MED LØV

LA STAUDENE STÅ

Bruk løv som dekke under busker, i bed – der det blir mat til meitemarken. Kutt opp løvet på plenen med gressklipperen og la meitemarken trekke det ned i jorda i løpet av vinteren.

Det kan være fristende å klippe ned og rydde godt i staudebedet før vinteren kommer, men rådet er; la det være. Staudene har best av å visne sakte ned, la naturen gå sin gang. Så lenge bladene har noe grønt i seg er fotosyntesen i gang og sukkerstoffer transporteres og lagres i røttene. Visne plantedeler beskytter også rota mot frost.

IKKE AVFALL Løv er en viktig ressurs. Legg det i komposten eller i bed, under hekker og busker. Der brytes det ned og gir bedre jord, med meitemarkens hjelp.

Tips!

TØM VANNSLANGEN

LET IT BE Plantene og jorda liker ikke hovedoppryd-

ding om høsten. Løft blikket og la det være i fred.

SHUTTERSTOCK

For å hindre at vannsla ngen fryser, tøm den før frosten kommer. Har du mulighet for det, oppbevar den frostfritt over vinteren. I det minste bør brusehoder og koblinger tas inn, de er skjøre og går fort lekk av frost.

AV MED UTEKRANA

STELL POTTENE Alle sesongpotter bør tømmes og vaskes nå. Godt renhold hindrer overføring av sykdom og skadedyr til neste års dyrking. Med tomme og rengjorte potter blir den travle vårsesongen også litt mindre hektisk. Den brukte jorda kan du tømme ut i bedene eller i kjøkkenhagen som jordforbedring.

En liten dråpe er alt som skal til for at en kran eller et rør fryser i stykker. Å tømme utekrana og skru av utevannet, er en enkel måte å spare penger på.

HØSTVASK Godt renhold

gir en god start neste år.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 69

SPATAKET OKTOBER

VOKT DE EKSOTISKE

UNNGÅ FROSTSKADER De varmekjære kan mange steder stå ute lenge enda, men følg med på værmeldingen og dekk dem dersom det ventes en klar og kald natt.

Nå venter kuldegradene rett rundt hjørnet, hvis de ikke allerede har vist seg hos deg. Så har du fortsatt ømtålige planter ute, bør du følge med på værmeldingen. Pelargonia, fuksia, georginer, blodbeger og mange andre planter må inn før temperaturen siger under null. Men så lenge temperaturen holder seg over frysepunktet, liker plantene seg best ute. Blir det en klar, skyfri natt, er det størst risiko for at temperaturen går under null.

Er du usikker, sett plantene lunt og inntil en vegg. Legg gjerne et fleecepledd over. De litt tøffere plantene som eføy, kjempeverbena, rosmarin, Muehlenbeckia og oliven, klarer noen kuldegrader, så de kan stå ute en stund til.

SHUTTERSTOCK

SHUTTERSTOCK

VASK DRIVHUSET En grundig opprydding og en skikkelig vask forebygger angrep av sykdom og skadedyr i drivhuset neste år. Bruk mild såpe og unngå høytrykkspyler, den kan skade platene. Vær nøye i kriker og kroker. På en solrik høstdag, steng døra og alle luker. Når sola varmer opp huset blir det som i en bakerovn – naturlig desinfisering.

RØMNINGSVEI Fra en åpen henger

er veien ut i naturen kort.

IKKE SPRE HAGEPLANTER Skal du til gjenvinningsanlegget med hageavfall i høst, dekk hengeren med trekk. Frø og plantedeler kan ellers lett blåse vekk fra lasten og spre seg i naturen.

HØSTSTELL I VEKSTHUSET

Innvendig vask begrenser sykdom og skadedyr.

Utvendig vask sikrer god lysgjennomtrengning, men det kan vente til våren.

70

Norsk Hagetidend 9 • 2021

Les mer om hagerømlinger på våre hjemmesider

DET NORSKE HAGESELSKAP er en landsomfattende, frittstående og ideell organisasjon som er åpen for alle.

Bedre livskvalitet med grønne opplevelser

10 nummer av Hagetidend årlig, rett i din postkasse

Bli med oss og dyrk hagegleder

Hageselskapet vil gjerne dele kunnskap og inspirasjon med deg.

Noen som kjenn er seg igjen?

Som medlem i Hageselskapet får du: • 10 nummer av • Norsk Hagetidend Norges største hagemagasin

• Hageredskaper fra DeWit • Lilleskagenhage.com

• Gardena-produkter • Proffhagen.no

• 260 aktive hagelag •

• Jora kompost •

• Svar på dine • hagespørsmål

• Startkit for kjøkkenkompost •

med lokale tilbud

Personlig svar på e-post.

• Gratis tolkning • av jordprøver • Hjelp til hageplanlegging • Inntil 3 timers hjelp til medlemspris.

• Halv pris på inngang • til Hagemessen på Lillestrøm

Teamhenriksen.no Bokashinorge.no

• Løk, knoller og frø • Hageglede.no

• Inngang og egenproduserte • varer på glassverket Hadeland-glassverk.no

• Hageredskap fra • Burgon & Ball

Viencompagniet.no

• Utvalgte produkter fra LOG •

Bestilles via hagelagene • Spesialpriser på • opplevelsesferier i Danmark • Hageprodukter • i nettbutikk Smalldanishhotels.dk

Rabatter på: • Kvalitetsredskaper, ARS •

Dinlokalegartner.no

• Brakkingspresenninger og • kurs i biokullproduksjon

Hagesaks.no

god-jord.no

• Alginure tangbasert jordfor•

bedring og gjødsel. tangro.no

VELKOMSTGAVE Alle nye medlemmer kan velge mellom Den nyttigste

hageboka, en godt illustrert grunninnføring i hagestell (verdi kr 225), eller Hage på balkongen, inspirasjon og nyttige tips for balkongbønder og blomsterelskere (verdi kr 175).

Velkomstgave til nye medlemmer

ES

EL SK A

P

ET

Bare spør!

HA G

HAGEHJELPEN VI SVARER

MEDLEMSFORDEL

Beskjære sommerfuglbusk

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post

Vi har en sommerfuglbusk i hagen vår i Bærum. Den står ved en mur og har blitt altfor stor. I tillegg er den utsatt for brekkasje når det kommer snø. Hvordan og når skal vi beskjære den?

K.B. KARIN BUGGE

TORE FJELD

KONTAK T RE VÅ EKSPER TER Alle medlemmer får personlig svar.

Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

SNORRE UTENGEN Gartner med 20 års erfaring, bl.a. fra skjøtsel av park og hageanlegg, samt lang erfaring fra hagesenterbransjen. I tillegg til god plantekjennskap har han god innsikt i tekniske innretninger i hagen. Gartner ved Østre gravlund i Oslo.

ANNE KILLINGBERGTRØ er gartner, driver foretaket Grønn idé og har blant annet erfaring fra hagesenter, dyrking i drivhus og innendørsbeplantning.

MONA NORDLI Gartner med allsidig bakgrunn. Bred kompetanse innen (økologisk) dyrking av grønnsaker, frukt/bær med nøkkelområdene jord og -analyser, vekstskifte, valg av sorter og plantevern.

SPØR OSS OM • Stauder, roser, busker og trær • • Grønnsaker, frukt og bær • • Dam • • Kompostering, jord og gjødsel • • Dyrking i veksthus • • Ugress, skadedyr og sykdommer • • Hvilken plante hvor •

FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Spør våre spesialister!

Frukt

GUSTAV REDALEN er tidligere professor i hagevitenskap ved Sveriges lantbruksuniversitet, forsker og lærer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Tidligere rådgiver, fruktdyrker og fagsjef i Hageselskapet.

72

Norsk Hagetidend 9 • 2021

Dam

RONALD BRUINVIS har lang erfaring og stor kunnskap om dam, særlig som et økologisk system.

Hans spesialområde er planlegging og anlegging av dam.

GIR SVAR Kraftig beskjæring gir kraftig gjenvekst, og den kommer hovedsakelig der vi har klipt.

fageksperten svarer Sommerfuglbusk beskjæres sen vinter/tidlig vår. Den tåler beskjæring godt om den trives, både formskjæring og kraftig foryngelseskjæring. Fjerner du noen av greinene helt nede ved bakken, vil du få ny vekst der. I tillegg kan du korte inn på noen av de lange greinene for å tynne i den kompakte, øverste delen av busken. Du kan også tynne/ta ut greiner i løpet av sommeren hvis du ser at busken begynner å bli for kompakt. Har du mulighet til å binde greinene fast til veggen, vil det hjelpe mot snøbrekk. Å tynne om høsten vil hindre at planten blir et stort «seil» som snøen kan feste seg i. Men fjerner du for mange greiner nå, har du færre å velge blant til våren, dersom mange dør på grunn av frost i vinter.

Tomatene sprekker ANNE LINE N LANGFELDT

I år har jeg gjødslet ofte med tomatgjødsel og tomatplantene har blitt store og fine. De har også fått en god del tomater. Noen av dem har fått litt farge, men de kan sprekke. Er det noe jeg kan gjøre for å unngå det?

Håp for stikkelsbær?

Vi har tre stikkelsbærbusker hvor bærene hvert år blir først gråaktig, så sorte. Er det bare å kaste disse buskene, eller er det håp?

K.S.K.

A.L.N.L. MARIANNE E. UTENGEN

fageksperten svarer Varierende temperaturer og ujevn vanning er to årsaker til at skinnet på tomatene sprekker. I perioder med mindre vanning lager tomaten tykkere skinn, og når frukten så blir saftspent igjen ved neste vanning, klarer ikke skinnet å strekke seg nok. Tomater kan også sprekke dersom det dannes dugg på dem. For å unngå at fuktig uteluft kondenserer på tomatene er det viktig å lukke vekshusdøra når høstnettene blir kjøligere. Osmose (en prosess som fører til utligning av forskjellen i konsentrasjon mellom to løsninger) gjør at vann blir transportert inn gjennom skinnet. Men det er ikke egentlig plass til vannet, så skinnet sprekker. Unngå å vanne direkte på tomatene.

SPREKKER Varierende dyrkingsklima i forhold til temperatur og luftfuktighet kan føre til at tomatene sprekker.

Sykt plommetre Vi har et gammelt plommetre. I sommer oppdaget jeg at flere av bladene hadde prikker/vorter. Det kom svært få plommer i år, noen av disse forble små og knudrete. Hva kan dette være?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å hjelpe treet?

P.H. BLADSKADE Angprep av plomme-

gallemidd gir vorter på bladene, men skader vanligvis ikke frukten.

PIA HAUGER

fageksperten svarer Plommetreet er angrepet av plommegallmidd. Dette er et mikroskopisk dyr som er 0,1–0,2 mm langt. Gamle, rotekte plommesorter er spesielt utsatt, nyere sorter er mer motstandsdyktige. Hunnene overvintrer i barksprekker og under knoppskjell. Om våren kommer de fram og suger på de unge bladene. Det utvikles galler, vortene du påpeker. Etter hvert lever og legger midden egg inne i disse gallene. Så lenge de bare angriper bladene gjør ikke skaden så mye, men ved kraftige angrep kan også fruktene få skade. Som regel representerer ikke gallmiddene noe stort problem. Og det er ikke annet å gjøre enn å la naturen gå sin gang og håpe det beste. Fortsetter problemet, ville jeg vurdert å skifte ut plommetreet med en annen sort, for eksempel ‘Opal’ eller ‘Victoria’.

FRISKE BÆR Moderne sorter av stikkelsbær er mer motstandsdyktige mot sopp.

fageksperten svarer Problemet du beskriver tyder på at du har gamle busker som ikke er motstandsdyktig mot soppen meldugg, også kalt stikkelsbærdreper. Soppen overvintrer i knoppene og er vanskelig å bekjempe.

Soppen angriper ikke bare bærene, men også skuddene. På høsten bør alle angrepne skudd klippes av helt ned til friskt vev, og fjernes. Da vil smittepresset neste vår reduseres noe.

Men slik du beskriver problemet er nok eneste farbare vei å bytte ut buskene med nye, mer motstandsdyktige sorter.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 73

NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 137 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 18 regioner, 260 aktive hagelag og administrasjon i Oslo.

Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Bedre livskvalitet med grønne opplevelser.

Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet

Hageselskapet er på youtube.com/ hageselskapet

Hedrer Schübeler

ULL MOT RÅDYR

Hageselskapets grunnlegger, Fredrik Christian Schübeler, er gravlagt på Gamlebyen gravlund i Oslo.

mye frukt og bær, blir koblet sammen med de som ikke har.

LAILA STRANDLI

DELER AVLINGEN De som har for

PRIVAT

Mari Marstein, som sitter i styret for nyetablerte Schübelers nettverk, og er aktiv i KVANN (Kunnskap og Vern Av Nytteplanter i Norge), steller graven. Hun har plantet narsisser, aurikler, floks og hjelm, og sørger på at de får det stellet de trenger.

Schübeler etablerte et nettverk av forsøkshager gjennom prestegårdene for å teste ut nye nytteplanter i Norge.

Med Schübelers nettverk ønsker KVANN å etablere et nettverk av inspirasjonshager i tilknytning gamle prestegårder og andre velegnede steder i Norge.

Det er mange som plages av at rådyr kommer inn i hagen og spiser på blomster og busker. Mitt råd er å feste uvasket ull på små pinner i utkanten av de bedene som er utsatt for angrep. Det er lurt å feste ulla med tynn ståltråd. Etter at jeg har begynte med dette, har jeg ikke sett ett eneste rådyr i hagen min. Har du ikke en sauebonde i nærheten du kan spørre, kan du kjøpe uvasket ull på ull.no Lar du pinnene med ull stå til våren, kommer småfuglene og forsyner seg. De bruker ulla til redene sine, skriver Laila Strandli.

MINNESMERKE Mari Marstein steller graven til Hageselskapets grunnlegger, Fredrik Christian Schübeler.

MOT RÅDYR Uvasket ull, festet til korte pinner, skal holde rådyrene unna hagen.

FYLLER DERE ÅR?

Har hagelaget deres jubileum i år?

Gi oss beskjed, så får dere en liten gratulasjonshilsen i Hagetidend!

GRATIS FRUKT OG BÆR Åsane hagelag, ved leder Rune Stigum Olsen, har startet et prosjekt kalt Gratis bær og frukt i Bergen. Hagelaget har etablert en gruppe på facebook, åpen for alle, som kobler sammen de som har en hage med mer enn de klarer å høste, og mennesker som er interessert i å komme og plukke – gratis. Gruppen har over 6000 medlemmer, og masse gode råvarer som 74

Norsk Hagetidend 9 • 2021

ellers ville gått til spille er kommet til nytte denne sesongen.

Halden hagelag har også en tilsvarende gruppe, Eple/pæreslang i Halden, på facebook. Dialogen mellom hageeier og den eller de som er interesserte, trenger ikke foregå i plenum. En idé å høste for flere som vil berge skurden, der den ellers vil gå tilbake til jord?

Vi gratulerer!

Rana hagelag 65 år Giske 50 år Bjugn 50 år

HA

ES

E L SK A

P

ET

G

MEDLEMSFORDEL

HVA SKJER I HAGELAGENE 30. SEP.–27. OKT. Årsmøte - med nogo attåt

AGDER Info: Leder Wiggo Tårnes Tlf. 48 13 17 00. wiggo@tarnes.no Sekretær: Randi Grønsund tlf. 92 82 63 31. rgronsun@gmail.com 11. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Herredshuset i Vanse. Farsund hagelag.

27. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED EGET TEMA. Kongens

Bestyrerboligen på Lund/Fetsund lenser. Fet hagelag.

senter. Kristiansand hagelag.

19. OKT. ÅRSMØTE MED BILDEPRESENTASJON. For

AKERSHUS

mer info, se FB. Gjerdrum hagelag.

Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no

19. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE.

Etter årsmøtet presenterer studiesirkelen Et år med georginer.

Kafe Henrik. Eidsvoll hagelag.

12. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Ski menighetshus.

Ski hagelag.

13. OKT. KL. 19.00–21.00 MØTE. Fore-

dragsholder ikke bestemt, følg med på FB. Bærum hagelag.

Fremvisning av bilder fra medlemmers hager m.m.. Trivselssenteret. Endringer på sted kan forekomme, så følg med på FB. Rælingen hagelag.

13. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE MED PÅFØLGENDE TEMAMØTE.

12. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED TEMA BLOMSTER OG BIER. Ved Nils J. Drivdal. Flekkefjord og omegn hagelag.

14. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE.

Annonse i avisen. Setesdal hagelag.

14. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Høsting av frø med frøbytte, overvintring av fuksia og lignende.

Ved Birgit Sandtveit. Rosfjord Strandhotell. Lyngdal hagelag.

18. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

På Byremo bibliotek. Grindheim hagelag.

14. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE.

Sørumsand bibliotek. Blaker og Sørum hagelag.

ligen på Lund/Fetsund lenser.

Fetsund hagelag.

land. Songdalen hagelag.

19. OKT. KL. 19.00 DYRKING AV GRØNSAKER. Ved Aud Maren Rosseland.

Søgne gamle prestegård. Søgne hagelag.

20. OKT. KL. 18.30 HØSTMØTE. Tema: Vi legger løk. Frivillighetssentralen. Åmli hagelag.

mer info se FB. Ås hagelag.

21. OKT. KL. 18.30–21.00 ÅRSMØTE MED FRØBYTTE. Løren-

skog hus, møterom Vasshjulet.

Lørenskog hagelag.

23. OKT. KL. 11.00–15.00 HØSTMARKED i Trekanten park på Årnes.

Hagelaget deltar med info og salg av lapper/kaffe/te. Nes hagelag.

BUSKERUD Info: Anne Bjørg Rian tlf. 93 88 96 08 eller abrian@online.no 11. OKT. KL. 19.00 TA HØSTENS RÅVARER MED INN I VINTEREN.

11. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE.

Foredrag: Sopp – plukking, oppbevaring og bearbeiding. Ved Jeanette Elden. Rådhusets kantine, Hokksund. Øvre Eiker hagelag.

Tingparken. Hægebostad og Eiken hagelag

Fra frø til planter av grønnsaker/ blomster. Toftenes bedehus. Lindesnes hagelag.

20. OKT. KOMPOSTKURS – VARMKOMPOST OG KJØKKENKOMPOST. For

Ved Hedda Kortnes. Lier bygdetun.

Lier hagelag.

26. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE.

27. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED TEMA FORKULTIVERING.

Se FB for tema. R&Å klubbhus ved Årnes stadion. Nes hagelag.

nar Johansen fra NRK- serien Hagen min. Frivillighetens hus, Jessheim. Ullensaker hagelag.

OKT. Følg med på FB for informasjon og aktivitet. Aurskog-Høland hagelag, Nittedal hagelag.

16. OKT. KL. 15.30–17.00 ÅRSMØTE på Lund. Bestyrerbo-

19. OKT. KL. 19.00–21.00 HVORDAN LYKKES I KJØKKENHAGEN og få

grønnsaksavling med økologisk dyrking. Ved Andrew McMillion.

26. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Røyken hagelag.

27. OKT. KL. 18.45–21.00 VINTERGRØNT I HAGEN. Ved gartner Stei-

med vedlikehold av urtehagen og blomsterbedene på Lund. Ta gjerne med saks og lukeredskap. Oppmøte ved trappa på Lund, eller se etter oss i urtehagen. Fet hagelag.

Foredrag: Hagevalper – hageoppdragelse. Ved Tor Smaaland. Peisestua, Bragernes Menighetssenter. Drammen hagelag.

26. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

se FB for tema. Nesodden menighetshus. Nesodden hagelag.

16. OKT. KL. 13.00–15.00 GRØNN TRIM

25. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Prestegården. Vestby hagelag.

25. OKT. KL. 19.00–21.00 TEMAMØTE,

SHUTTERSTOCK

19. OKT. KL. 19.00–21.00 ÅRSMØTE. Rådhuskantina, Node-

Urter til mange bruk – dyrking, mat og myter. Ved Hildur Hauksdottir fra Urtehagen på Domkirkeodden.

Frøbytte. Sten menighetshus ved Skedsmo kirke. Skedsmo hagelag.

– fint i den mørke årstid. Nymoensenteret. Kongsberg hagelag.

19. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. 20. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED PÅFØLGENDE TEMAMØTE.

13. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE.

21. OKT. KL. 19.00 TEMA: LYS I HAGEN

19. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE OG DERETTER «MARKENS GRØDE». Røde-Korshuset, Høne-

foss. Hole og Ringerike hagelag.

19. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE.

Sigdal og Eggedal hagelag.

Foredrag: Honningprat. Ved Hanne Knudsen. Nedre Eiker hagelag.

FINNMARK Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

Ingen innmeldte aktiviteter

HEDMARK Info: Regionleder Margrete Leikåsen leikaase@online.no 2. OKT. KL. 12.00 HØSTRYDDING/

medlemsmøte. Bullhagen.

Rendalen hagelag.

7. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Østgård aktivitetshus.

Stange hagelag.

13. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE.

Åsnes frivilligsentral, Flisa. Åsnes hagelag.

14. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED NOGO ATTÅT. Rendals-

tunet. Rendalen hagelag.

18. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Atna-Sollia hagelag. Sted annonseres.

18. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Brugata 2, Brumunddal.

Brumunddal hagelag.

21. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE MED BILDEFREMVISNING ETT ÅR I HAGEN. Oppfordrer alle

til å ta bilder gjennom hele året.

Nærstasjonen, Løten sentrum.

Løten hagelag.

21. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Kåtorp. Vang hagelag.

26. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Borgheim. Elverum hagelag.

26. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Kirkestua Stavsjø. Nes og Helgøya hagelag.

27. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Sted annonseres. Alvdal hagelag.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 75

HA

ES

E L SK A

P

ET

G

MEDLEMSFORDEL

HVA SKJER I HAGELAGENE 30. SEP.–27. OKT.

OKT. KL. 17.00 ÅRSMØTE.

18. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE.

Dato og sted annonseres.

Våler hagelag.

OKT. ÅRSMØTE. Tidspunkt og sted annonseres. Grue hagelag.

OKT. ÅRSMØTE. Mo menighetshus. Tidspunkt annonseres. Nord-Odal hagelag.

OKT. VI LAGER KRANSER AV LIN hos Marianne Kristiansen, Østvangvegen 94, 2340 Løten. Tidspunkt annonseres. Løten hagelag.

Førde gamle skule. Sveio hagelag.

18. OKT. ÅRSMØTE. Åsane kulturhus. Mer informasjon kommer på vår Facebook-side/ blogg. Åsane hagelag.

19. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Kvinnherad hagelag.

20. OKT. HAGEMØTE OM INSEKTER.

Biolog Bjørn Arild Hatteland snakker om de viktige insektene og hvor viktig hagene våre er for dem.

Laksevåg hagelag.

HORDALAND

20. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE.

Info: Tonje Elisabeth Bargård tbargaard@gmail.com Tlf. 99 29 38 16 SHUTTERSTOCK

Foredrag av Anne Irgens om hageplanlegging kl. 19.00. Biblioteket på Bjørheim. Samnanger hagelag.

26. OKT. ÅRSMØTE MED FOREDRAG. Vi håper mange vil

Følg ditt lokale hagelag på Facebook for oppdateringer om arrangementer.

27. OKT. KL. 19.00 OPPSUMMERING AV HAGEÅRET 2021. Stua på Myra.

Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland.

dekorasjoner med Cecilie fra Blomsterbua. Sted annonseres senere. Rana hagelag.

Ballangen hagelag.

OPPLAND

sabia. Askøy hagelag.

12. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE.

Stell av planter og snittblomster. Ved Kristin Voreland. Sotra hagelag.

13. OKT. ÅRSMØTE OG FOREDRAG. Tema: Grøn helse. Ved

Grethe S. Hernes. Nabobeino Frivilligsentral. Voss hagelag.

14. OKT. ÅRSMØTE. Meir informasjon kjem. Hardanger hagelag.

76 Norsk Hagetidend 9 • 2021

25. OKT. KL. 19.30 ÅRSMØTE OG HAGELAGSKOS. Kulturhu-

set på Sand. Suldal hagelag.

Vestre Toten hagelag.

SOGN OG FJORDANE Info: Regionleiar Turid Bøyum.

Tlf. 92 84 12 92. boyhall@online.no

19. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE.

Kommer tilbake til oppmøtested. Østre Toten hagelag.

27. OKT. KL. 18.00 GAMLE OG NYE KONSERVERINGSMETODAR FOR GRØNSAKER, FRUKT OG BÆR. Ved

20. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Ås menighetssenter, Reinsvoll. Med forbehold om endringer. Følg med på vår Facebook-side. Vestre Toten hagelag.

Bodil Fjellestad Eikrem. Gloppen hotell. Hageselskapet Gloppen.

30.–31. OKT. ÅRSMØTEHELG.

Florø. Sjå nettet. Hageselskapet Sogn og Fjordane.

20. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE MED PÅFØLGENDE ERFARINGSDELING. Kirkestua i Vestre

TELEMARK

Gausdal. Gausdal hagelag.

OKT. ÅRSMØTE. Vanlege års-

6. OKT. BLI MED I VOSSABIAS VERDEN; BLI KJENT MED URTER OG VILLE VEKSTER. Ved Renate Lunde, Vos-

Kleppe. Klepp hagelag.

3. OKT. KL. 16.00 DUGNAD. Stenberg.

Bømlo hagelag.

laga surkål med fermentering.

Påmelding til Marta Onstein tlf. 48 09 59 99. Etne hagelag.

19. OKT. KL. 18.00 EKSKURSJON TIL REVE KOMPOST. Nordsjøvegen 520,

Info: Regionsekretær Brynhildur Engen.

Tlf. 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no

OKT. ÅRSMØTE. KONSERVERING AV MAT, FERMENTERING. Ved Therese Brendesæter.

5. OKT. KL. 18.00 KURS I FERMENTERING. Ragnhild Silde lærer oss å

ROGALAND

SHUTTERSTOCK

møte opp og få innsikt i hva vi driver med. Fana hagelag.

26. OKT. ÅRSMØTE. Program etter årsmøtet blir kunngjort seinare. Stord hagelag.

27. OKT. FUGLANE I HAGEN. Ved Arild Breistøl. Tips om foring m.m.

Osterøy hagelag.

25. OKT. KL. 18.00 MEDLEMSKVELD OG 65-ÅRSJUBILEUM. Blomster-

møtesaker. Dato og endeleg program vert kunngjort seinare.

Os hagelag.

Info: Regionleder Ingunn Finvold.

Tlf. 93 22 76 90. ingunn@finvold.org 2. OKT. KL. 12.00 ÅRSMØTE.

Gautefall Ski Lodge, (tidl.

Gautefall hotell). Hageselskapet Telemark.

4. OKT. KL. 19.00 HØSTLØK. Ved Camilla H. Johansen. Eidanger menighetshus. Porsgrunn hagelag.

MØRE OG ROMSDAL Info: Liv Voldsund Johanson.

Tlf. 92 60 78 41. livvj@yahoo.no

Ingen innmeldte aktiviteter

NORDLAND Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf. 91 82 69 56. arne.blyseth@hotmail.no 12. OKT. KL. 18.00 KURS I BLOMSTERDEKORERING. Ved Monica Lyng-

OKTOBER ÅRSMØTE – Hvor-

dan lykkes med sukkulenter.

Frivilligsentralen. Mer informasjon kommer i Komposten og på vår Facebookside. Gjøvik hagelag.

OSLO

haug i Mosjøen. Sted kunngjøres senere. Vefsn hagelag.

Info: Regionleder Frøydis Helene Hauge.

Tlf. 45 51 66 51. oslo@hageselskapet.no

12. OKT. KL. 19.00 MEDLEMMENE OPPSUMMERER SOMMEREN. Kultur-

19. OKT. KL.18.00 HAGEHISTORIE FRA KVANNGÅRD TIL BALKONGKASSE.

hussalen på Leland, Leirfjord. Horva hagelag.

Ved Reidun Marie Aasheim og Wenche Røtterud. Ivar Knutsons vei 45. Nordstrand hagelag.

5. OKT. KL. 19.00 GLEDEN MED DRIVHUS. Ved Anne Kvalheim. AS IDEA,

Tuven. Notodden hagelag.

Følg laget ditt på Facebook!

Mange lokallag legger ut fersk informasjon på Facebook.

Kanskje har ditt lag egen side?

13. OKT. ÅRSMØTE. Tid og

sted kunngjøres medlemmene direkte. Rjukan og Tinn hagelag.

13.OKT. ÅRSMØTE. Nær-

Stjørdal hagelag.

for 2022. Enkel servering. Meldal hagelag.

OKTOBER FERMENTERING. Rissa bibliotek, vrimlearealet. Indre Fosen hagelag.

OKTOBER ÅRSMØTE. Åfjord hagelag.

25.OKT. ÅRSMØTE.

LØRDAG I OKT. NATURMATERIALER.

øysundet skole. Barnas hageselskap Nærøysundet.

14.OKT. ÅRSMØTE. Hageselskapet Ottersøy og omegn.

14.OKT. ÅRSMØTE.

Snåsa hagelag.

28.OKT. ÅRSMØTE.

Osen hagelag.

28.OKT. ÅRSMØTE.

Vuku hagelag.

OKTOBER ÅRSMØTE. Folla

hagelag, Grong hagelag, Namdalseid hagelag, Namsos hagelag, Overhalla hagelag.

TRØNDELAG SØR 14. OKT. KL. 19.00 RODODENDRON.

Ved Bård Ranheim, Frivilligsentralen. Bø og Sauherad hagelag.

14. OKT. ÅRSMØTE. På Vinjehuset. Tokke/Vinje hagelag.

Nissedal hagelag.

21. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Tema: Våre summande hjelparar. Waldenstrøm kafe. Kviteseid hagelag 25. OKT. KL. 19.00 HAGEN PÅ LAG MED NATUREN. Ved Helen Fredholm.

Hauges Minde. Skien hagelag.

27. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Tema: Meitemarkens fantastiske liv. Ved Åsbjørg Moland. Røde Kors-huset, Seljord hagelag.

TROMS Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng.

Tlf. 95 87 04 21. lt@alvereng.no

Ingen innmeldte aktiviteter

TRØNDELAG NORD Info: Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy.

Tlf. 92 68 58 56. marna.ramsoy@online.no 6.OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE. TEMA: OVERVINTRING AV PLANTER. Inderøy hagelag.

7.OKT. ÅRSMØTE. Levanger

hagelag.

10.OKT. KL. 19.00. ÅRSMØTE.

Biblioteket på Austafjord.

Ytre Vikna hagelag.

13. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE i

Steinhuset. Orkdal hagelag.

13. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE.

Epletrær, planting, stell og beskjæring. Foredragsholder fra Klakken gård. Moholt Menighetshus. Trondheim hagelag.

19. OKT. KL. 19.00 VI LAGER KORT som kan brukes i hverdagen og som du kan gi bort ved enhver anledning.

Sentrumsbygget i Meldal. Pris kr 250 pr. deltaker. Det blir kaffe- og loddsalg. Ta med saks. Påmelding til Solveig 97 98 61 81 innen 13. oktober. Maks 20 deltakere, førstemann til mølla. Meldal hagelag.

18. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

tur i Oppdals-skogene. Oppdal hagelag.

Dahlia og andre knoller. Ved Ida Johansen. Østre Halsen arbeidskirke. Larvik hagelag.

19. OKT. ÅRSMØTE. Hageportaler og innganger. Ved Linda Louise Næss. Informasjon om klokkeslett og sted kommer senere. Hageselskapet Re.

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf. 99 02 30 64 4. OKT. KL. 18.00 ÅRSMØTE.

Fra kl.19.00: Stauder. Ved Bodil Udstuen. Hun gir tips om hvilke stauder som gror hvor og viser bilder fra egen hage.

Forsmannsenteret.

Hageselskapet Sandefjord.

20. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Etter årsmøtet: Busker og trær i hagen. Ved Maria Strøm.

Aktivitetssenteret, Horten. Hageselskapet Horten og Omegn.

4. OKT. KL. 18.30 GENMANIPULERING OG MATSIKKERHET. Dette er et vik-

tig tema som angår oss alle. Fredtun, Tjøme sentrum. Hageselskapet Tjøme.

25. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

SHUTTERSTOCK

18. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Info: Regionsekretær Guri Ro. Tlf. 93 49 04 27. tbuan@online.no

tert til Hageselskapet Andebu. Felles kjøring fra Gylnarheim kl. 17.30 for de som ønsker det. Hageselskapet Kvelde og Hvarnes.

16. OKT. HAGEVANDRING. Hos Lotte og Tom Hansen i Horten. Mer informasjon kommer på vår Facebookside. Hageselskapet Stokke.

Busker og trær i hagen ved Bodil Udstuen. Stokke Bygdetun.

Hageselskapet Stokke.

27. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

En kveld med viser, prosa, forfattere og blomster. Kåseri ved Tellef Lund. Åsgårdstrand kirke og kultursenter. Hageselskapet Åsgårdstrand.

ØSTFOLD Info: Kjersti Nygaard. Tlf. 45 60 01 54 kjersti.nygaard@rygge.kommune.no

20. OKT. KL. 19:00 MOSENS FORUNDERLIGE VERDEN. Ved Kjell Ivar

Flatberg. Buen Melhus. Melhus hagelag.

20. OKT. ÅRSMØTE. Send oss saker du vil ta opp innen 1. okt. Oppdal hagelag.

20. OKT. ÅRSMØTE OG TEMAMØTE. Indre Fosen

hagelag.

20. OKT. KL. 18.30 ÅRSMØTE.

Hos Mariann. Årsmøtesaker og kos. Stoksund hagelag.

26. OKT. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

På Å Stuggu. Påmelding til Ingrid 47 36 12 50. Vanlige årsmøtesaker står på programmet og vi snakker om programmet for 2021.

Vi tar gjerne imot tips til aktiviteter

11. OKT. KL. 19.00 VANN I HAGEN.

Med Ida Johansen fra Vegge gård og gartneri. Borgheim menighetssenter. Hageselskapet Nøtterøy og Tønsberg.

11. OKT. KL. 18.30 ERFARINGER MED HØSTLØK FRA EGEN HAGE. Ved

Camilla fra Syverud Gård. Hun har med løk og hagepynt for salg.

Andebu pensjonistsenter. Hageselskapet Andebu.

11. OKT. KL. 18.30 HØSTLØK. Ved Camilla fra Syverud gård. Vi er invi-

4. OKT. KL. 18.00 LØK OG KNOLLER.

Hagekveld med Tommy Tønsberg.

Folkets Hus, Spjærøy. Hvaler hagelag.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 77

ES

EL SK A

P

NY VERVEPREMIE

ET

HA

G

HAGESELSKAPETS LUKEFINGER Solid lukefinger som kommer enkelt til mellom plantene, fra DeWit. til mindre beskjæringsjobber fra Nelson Garden.

VERV en venn

NYTTIG FOLDESAG

HAGESELSKAPETS BØTTEHATT

Velg én av våre flotte gaver!

fra Nelson Garden

ILLUSTRATØRER LØVETANN: KNUT QUELPRUD OG SARA MØRK

HENDIG BLOMSTERSAKS

er tilbake!

Nytt design. Én størrelse med justeringsmuligheter.

KORSMO UGRESSPLAKAT FRA 1930. Original litografi 64x84 cm. En rekke ulike motiver. (Man kan ikke velge motiv.)

SOLID BESKJÆRINGSSAKS fra Burgon & Ball.

HAGE PÅ BALKONGEN

– for nybakte balkongbønder og blomsterelskere. Av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst

78 Norsk Hagetidend 9 • 2021

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet ■ Medlemskap kr 660 ■ 2 års medlemskap kr 1 220 ■ Medlemskap uten Hagetidend kr 460 ■ Husstandsmedlem kr 110 ■ Medlemskap utland kr 780

Jeg vil verve en venn ■ Medlemskap kr. 660 ■ Medlemskap uten Hagetidend kr. 460 ■ Medlemskap utland kr. 780 ■ 2 års medlemskap kr. 1220 (kun første periode)

Disse prisene gjelder f.o.m. 01.01.2021 t.o.m. 31.12.2021

Nytt medlem Navn Adresse Postnr.

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket)

*til bruk for statistikk for Hageselskapet

Velg mellom disse vervepremiene: ■ Korsmo ugressplakat ■ Hageselskapets lukefinger ■ Blomstersaks, Nelson Garden ■ Foldesag, Nelson Garden ■ Beskjæringssaks, Burgon & Ball ■ Hageselskapets bøttehatt ■ Hage på balkongen

Det norske hageselskap Svarsending 3205 0092 Oslo

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Ververs navn Ververs navn

GAVE ved innmelding, velg én ■ DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,-

Medl. nr.

VERDI KR. 225,-

Adresse

■ HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,-

Sted

VERDI KR. 175,-

HT0921

Postnr.

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

G

ES

E L SK A

P

ET

HA

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem?

Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

Velkomstgave til nye medlemmer

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg!

SOM MEDLEM FÅR DU:

Bli medlem og velg en av disse fin e bøkene i velkomstgave

• 10 utgaver årlig av landets største

hagemagasin, Norsk Hagetidend.

• Tilknytning til et av våre 260 aktive

hagelag, som gir deg en rekke ulike tilbud gjennom hele året.

• Personlig svar på dine hagespørsmål

fra fagekspertene våre.

• Gode rabatter på hageprodukter og

tjenester og halv pris på Hagemessen.

Du få r 10 ut ga ver i året!

Meld deg inn og bli en del av vår spennende, grønne verden!

Se alle medlemsfordeler på: hageselskapet.no/medlemsfordeler DET NORSKE HAGESELSKAP Bedre livskvalitet med grønne opplevelser

Norsk Hagetidend 9 • 2021 79

E AG

SE L SK A P

E

H

T

Best på grønn kunnskap og hageglede – for norske forhold!

GÅ IKKE GLIPP AV ET NUMMER BLI MEDLEM 10 nummer kun kr 660

NORSK HAGETIDEND – landets største hageblad for norske forhold 10 nr årlig rett hjem for kun kr 660, eller betal kr 1 220 for 2 år.

DU FÅR: Velkomstgave, gode medlemsrabatter, tilbud fra hagelagene og svar på dine hagespørsmål. Les tidligere utgaver av Hagetidend på «Min side» MELD DEG INN PÅ HAGESELSKAPET.NO

KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 19. oktober.

Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 2–2022. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Vi trekker tre vinnere som får tilsendt en solid hjertespade fra nederlandske DeWit. Vinnerne tilskrives.

Norsk Hagetidend 9 • 2021 81

Gled deg til

NESTE NUMMER

I salg

28. okt.

SENHØST Liljene på marka | Marthines kranser Grønn hele året | Stein og blomster i Mariannes hage | Terjers juletregård

82

Norsk Hagetidend 9 • 2021

SPAR

TILBUD

10.000,NÅ

BESTILL NÅ FØR PRISENE STIGER- OG VI LEVERER DRIVHUSET HJEM TIL DEG FOR KUN KR 990,(Gjelder sentrale områder i hele sør-Norge.)

MODEL 935

MODEL 937

Mål 311 x 257 x 228 cm - 8 m2 Dobbel skyvedør 192 x 121 cm, 4 stk takluker, Vekt 220 kg

Mål 433 x 257 x 228 cm - 11,1 m2 Dobbel skyvedør 192 x 121 cm, 4 stk takluker, Vekt 260 kg

Normalpris kr. 26.900,- KUN KR.

Normalpris kr. 29.900,- KUN KR.

16.900,-

19.900,-

NÅ FÅR DU OGSÅ MED BASE/FUNDAMENT INKLUDERT (verdi kr. 2.200,-)

GARANTIEN Stormgaranti l00 km/t - Takvekt 60 kg, snø m2 - 10 års garanti.

KVALITETEN Det er 4 mm herdet sikkerhetsglass i vegger og 6 mm kanalisolert UVbestandig polykarbonatplater i tak.

Ferdig pulverlakkerte aluminiums- profiler i svart, inkludert i prisen. Takrenner medfølger.

TA KONTAKT MED ERIK PÅ Tlf. 948 26 333, epost erik@tilhagen.no

www.tilhagen.no FIRMA CARDINAL AGENTUR ANS. ORG 97S816346-3186 HORTEN

VOKS I TAKT MED HAGEN DIN ƒ Vi vet at det kreves mer enn godt verktøy for å lykkes i hagen. Med inspirasjon, tips og gode råd er vi alltid ved din side for å gi deg mulighet til å vokse i takt med hagen din.

Les mer om våre hagemaskiner og få tips, råd og inspirasjon på STIHLGARDEN.NO

stihl. Empowering people.