
7 minute read
PERMAKULTUR på Nesodden
Permakultur
KRETSLØP Den store dammen er sentral i hagen og en viktig del av det naturlige renseanlegget på eiendommen.
Advertisement
– i balanse med naturen
SAMMEN Julio og Frederica er begge arkitekter og driver Gaia-arkitekter Oslo As.

Frederica og Julios permakulturhage skiller seg sterkt fra omgivelsene. Den ligger som en frittvoksende grønn oase omgitt av store, ensartede kornåkre.
TEKST JORUNN AMDAL FOTO MARIANNE UTENGEN
i er på besøk hos Frederica Miller og Julio Perez i deres permakulturhage på Nesodden. De er begge arkitekter og driver arkitektkontoret Gaia-Oslo sammen. Begge har lang erfaring med økologi og permakultur. De holder kurs og har også skrevet flere bøker om emnet. Levende hus, Ecovillages around the world og Selvas de comida en la ciudad (Matjungler i byen)
Huset ligger på en høyde med fin utsikt over hagen og omgivelsene. Et tilbygg er bygget etter permakulturprinsipper og brukes blant annet til undervisning. Men noen deler av tomten er privat.
«Permakultur er den bevisste bruken av økologiske prinsipper i formingen av bærekraftige menneskelige bosettinger»
DETTE ER PERMAKULTUR
Det er ikke så enkelt å definere permakultur. Norsk permakulturforening sier det på denne måten:
• Permakultur er bærekraft i praksis. Permakultur ble skapt av Bill Mollison og David Holmgren i Australia på 1970-tallet. Det startet med systemer for bærekraftig landbruk. • Ordet permakultur kommer nettopp av «permanent agriculture». Senere er det erstattet med «permanent kultur» fordi permakultur er mye mer enn matproduksjon. • Målet i permakultur er å skape lokale, stabile og produktive systemer i balanse med naturen. • Permakultur kan sies å være både en designmetode, en bevegelse og en filosofi. • Permakulturens byggesteiner er tre etiske prinsipper og 12 designprinsipper. • De etiske prinsippene er omsorg for jordkloden, omsorg for mennesker og rettferdig fordeling. • Designsystemet med de 12 prinsippene* kan brukes på alt fra planlegging og etablering av små kjøkkenhager, til bolig-/byplanlegging eller til å planlegge et sykehjem. Målet er å skape lokale, stabile og produktive systemer som forsyner oss med det vi behøver, i balanse med naturen.

DAVID HOLMGREN
BALANSE Ved dammen trives øyenstikkerne – et tegn på at dammen er i balanse og vannkvaliteten god.
– Her, under de vakre eiketrærne, er det fint å meditere og drive tai chi. Dette er stedet for stillhet og ro, sier Julio.
Med naturen Ånd og jord er nært knyttet sammen i en permakulturtankegang. Å jobbe med og ikke mot naturen, er et viktig prinsipp.
Det åndelige og det jordnære kan komme til uttrykk på mange måter. Et spiralformet bed av stein med en dam i midten, kan være både et symbol på en forening av forskjellige mennesker og en måte å utnytte de ulike plantenes egenskaper best
KONTRASTER Naboens ensartede åker er en stor kontrast til Frederica og Julios mangfoldige skoghage.
* Mer info norsk permakulturforening.no


SONE 1 Her er bedene gjerne og opphøyde og sirkelformede. I denne sonen, som er nærmest huset, dyrkes de ettårige, korte kulturene som trenger mest ettersyn.
1 Jorddekke er et viktig prinsipp i permakulturen – her ligger ingen jord bar. 2 I sone 2 utnyttes plassen under frukttrærne til mindre krevende vekster, som her, rabarbra. 3 I permakulturen er det plass til alt, også brennesle.




1

1 En gresstripe etterlatt med hensikt. Under er det en gammel vannåre, derfor lar Julio være med å klippe gresset her. 2 Et gammelt epletre med hull i stammen får leve videre i hagen, men den lille planten må vekk, fastslår Frederica, den vil skade epletreet.
2
mulig. Dammen i midten er til glede for insektene, insektene er til glede for frosken, som i sin tur driver skadedyrkontroll på plantene og på den måten er til glede for menneskene. – Da vi flyttet hit var det ikke så mange humler og andre insekter her, men nå har vi sett en voldsom økning, forteller Frederica.
Langsiktig Et viktig aspekt ved permakultur er å frigjøre tid og å etablere strukturer som strekker seg over flere år. Det ligger jo i navnet, perma, permanent. Oppbyggingen tar tid, men når strukturene er på plass, vil en slik hage gi mye og være lite arbeidskrevende.
Å gi mye mat uten for stor innsats, er et viktig poeng. Permakulturhagen skal være lite energikrevende, også på muskelkraft. Det er også et poeng at hagen skal tilføres minst mulig utenfra – gjødsel, jord og liknende, og sende minst mulig ut av hagen. Målet er et kretsløp – nullutslipp på naturens måte – i balanse, ingenting inn, ingenting ut. Alt blir dyrket økologisk og helt uten gift.
Sone 1 En permakulturhage er delt inn i soner. Nærmest huset ligger sone 1. Her dyrkes det intensivt med planter som sås hvert år. Inn imellom matplantene vokser det ettårige blomster, gjerne tagetes, ringblomst og blomkarse, for å lokke til seg pollinerende insekter og for å redusere angrep av skadedyr.
I denne sonen plantes det tett og ofte i sirkelformede bed. Et slikt bed består gjerne av løk i midten, bønner mot nord, squash og salat. For å få god vekst, trengs det mye næring.
– Et slikt sirkelbed har tre dimensjoner: Opphøyde bed betyr mindre bøying, jorddekke betyr mindre behov for vanning og tett beplanting betyr mindre luking.
I en permakulturhage er det som regel ingen rette bed, de har organiske former. – Men det er ikke absolutt. Mange bruker pallekarmer i sone 1 og det fungerer selvfølgelig helt fint, sier Frederica.
Sone 2 Å utnytte plassen blant annet under frukttrærne til å dyrke ulike matvekster, hører inn under sone 2. Da er vi kommet litt lenger bort fra huset. – Vi fjerner gresset under trærne og dekker den bare jorda med ulike former for jorddekke, for eksempel gressklipp eller halm. Så planter vi for eksempel rabarbra, kvann eller gressløk. Dette hjelper treet, ugress har ikke treet noen nytte av.
Et av epletrærne i denne hagen er svært gammelt og har et hull gjennom stammen. Det har vært stelt av fagfolk for å få leve litt lengre. Mellom hovedgreinene har en plante slått seg ned. – Den er jo litt fin der den vokser, men jeg skal ta den bort, treet liker den nok ikke, sier Frederica.
Sone 3 Hos Frederica og Julio er sone 3, den nokså nyplantede fruktskogen. Den består av tre skikt: Trær, busker og bunndekkere. Noen av trærne er plantet for å gi de andre plantene beskyttelse mot vind, andre er varmekjære nøttetrær og frukttrær som skal gi frukt i mange år framover.
Buskskiktet består av ulike bærbusker og andre
TO I ETT Den sørlige delen av bygget er veksthus, den nordlige er hønsehus. Når avlingen er høstet slippes hønene inn for å spise restene. Samtidig gjødsler de jorda. Hele huset har Julio bygget, muren er av halm og leire og veggfargen er av naturlige fargepigmenter.


LAGER LYD En sensor koblet til et bjørnebærblad lager deilig musikk i skoghagen. nyttige buskvekster, mens ulike urter og selvsående blomster utgjør bunnskiktet. Disse plantene virker også som jorddekke. I en permahage ligger ingen jord bar. – Om noen år har vi en spiselig jungel her, lover Fredrica.
I motsetning til resten av hagen er fruktskogen inngjerdet. For rådyr og elg er også svært interessert i denne formen for hageanlegg.
En stor dam med et eget, naturlig renseanlegg, bestående av piletrær, tar seg av alt avløpsvann fra boligen. – Det er testet og klarert, og fungerer utmerket, sier Frederica. Høns hører med Veksthus og høns hører naturlig med i en slik permakulturhage. Å bygge veksthuset sammen med hønsehuset er en god måte å utnytte ressursene. Hønsehuset ligger mot nordveggen av veksthuset. Veksthuset gir varme til hønsehuset, mens hønene kan beite i veksthuset etter sesongen. Om sommeren, når de er ute og beiter, tilfører de gjødsel, pluss at de renser opp i bedene.
I hagen på Nesodden får hønene gå litt fritt omkring, men de får ikke lov til å sparke og grave i bedene nærmest huset. De må også inn om kvelden, da rev og grevling lurer i skogen n

PLANTENE SPILLER MUSIKK
Hele tiden mens vi er i hagen, høres fremmedartet, men behagelig musikk. Og det er plantene selv som spiller. En bjørnebærplante har fått montert på en sensor som måler spenningene i ulike plantedeler som blad og rot, og som gjør spenningene om til elektronisk musikk. Systemet heter Music of the Plants og kan benyttes på alle slags planter. Den dempede klimpringen understreker roen i denne store og fredelige hagen.