TROPISK hos Marco og Espen

Tropisk på Romerike

I tropene vokser plantene tett i tett. Det gjør det også i Marco og Espens tropiske paradis i Fetsund.

TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL

OVERSIKT Fra verandaen har Marco og Espen god oversikt over den frodige hagen.

TETT I TETT Blomsterplanter og bladplanter kjemper om plassen i Marcos hage. Her en fin blanding av blant annet salvie, agapantus og fuksia, som alle vokser i potter. Mens naboene i gatestubben med det klingende navnet Hamarbrusen, stort sett nøyer seg med plen og hekk, vokser det ellevilt i nr. 3. Bananplanter, georginer, kanna og for ikke å glemme mange engletrompeter, sammen med massevis av stauder, sommerblomster og bladplanter, skaper en tropisk stemning. Ja, noen steder er beplantningen så tett at du kunne ha bruk for en machete når du trenger deg gjennom jungelen for å komme fram til en bortgjemt sitteplass under gullgule engletrompeter. Det er akkurat slik Marco vil ha det. En hage som flommer over og der tropiske planter får spille en viktig rolle. For det er ikke mulig å overse de

2

1

1 Det som før var en grønn plen, er skrumpet inn til en smal sti mellom velfylte bed, dam og drivhus. 2 De store, røde bladene på bananplanten ruver over naboene. 3 Flammelantana (Lantana camara) er en sommerblomst med lysende, oransje farger. Kan overvintres.

3

mange store bananbladene som hever seg over de andre plantene i bedene. Og når du først begynner å legge merke til bladplantene, oppdager du at store blad fyller mye i beplantningene. – Ja, mange av mine absolutte favoritter er planter med store blad. Bananplanter og kanna, gjerne med mørke blad, og selvfølgelig engletrompeter, det må jeg ha. Og så liker jeg de varme fargene, for eksempel den oransje meksikanske solblomsten, en plante jeg har mange steder. Jeg liker å sette oransje sammen med blått, det er en lekker kombinasjon, sier Marco.

Tropiske i potter Marco Hartwigsen deler hus og hage med Espen Bekvik. I det daglige er det Marco som steller mest i prydhagen. Det er han som i hovedsak planlegger, sår, steller småplanter og planter ut og ikke minst vanner de utallige pottene han har stående rundt omkring i hagen. Alle planter som ikke klarer en norsk vinter og må inn om høsten, står i potter. Noen har fått plass i oppkjørselen, andre står i bedene. I tillegg vokser også alle georginene i potter. – Vi kan ikke plante georginer rett i jorda, sneglene spiser dem opp. Det samme gjelder for fløyelsblomst (Tagetes), så det har vi sluttet helt med, sier Marco.

Inspirasjon Det var Monty Don, den britiske hageguruen, som vakte Marcos interesse for de tropiske plantene. I et at hans tv-programmer så Marco en bananplante med røde blad – da var det gjort. – Ellers henter jeg inspirasjon mange steder, i bøkene

MAJESTETISK Blodamaranten (Amaranthus cruenthus) har vakre, mørk røde blad og blomst.

1

1 Sitteplassen er omgitt av frodige vekster som Susanne med det sorte øye, engletrompeter (Brugmanisa), Albizia julibrissin ‘Summer Chocolate’ og bananplanter. 2 Marco liker å sette blått sammen med oransje. Her får blå lobelia selskap av oransje meksikansk solblomst (Tithonia rotundifolia) og noen store bladplanter som oljeplante og banan.

2

EKSOTISK En spennende samplanting med eukalyptus, rødbladet japansk lønn, rødbladet kanna, rød frøsådd georgine (Dahlia) og oransje gulkosmos (Cosmos sulphureus). om Great Dixter, besøk i ulike botaniske hager, men aller mest hos irske Jimi Blake og arbeidet han har gjort i Hunting Brook Gardens. – Jeg er inspirert av hans måte å lage uvanlige, kule kombinasjoner. Det har ført til at jeg nå flytter planter rundt for å finne ut hvor de passer best og hvem de passer sammen med. Jeg er opptatt av balanse og har nå forstått hvor viktig høye planter er i et bed. Og at mørke blad mot grønne er med på å skape dybde i bedet i kveldslys. Det er så spennende!

Espen på sin side er mest opptatt av matplantene, særlig tomater og chili. Men han er også interessert i orkideer, ute og inne. Og fisker – både i akvariet og hagedammen, der det svømmer fargerike koi og gullfisk.

Bed i plenen Marco og Espen flyttet inn i Hamarbrusen 3 i februar 2012. Tomta besto da av plen, tuja og en bjørk. – Heldigvis var huset ferdig oppusset, så vi kunne begynne å grave med det sammen, forteller Marco. – Og sette opp drivhuset, legger han til.

For drivhuset var anskaffet allerede 1. januar. – Det var et tilbud jeg ikke kunne gå glipp av, sier han. Marco har vært interessert i hage hele livet. Og hadde allerede som barn dam, drivhus og bed på foreldrenes småbruk i Tyskland.

Så når plenen lå der, klar til bruk, gikk han og Espen raskt i gang.

Og gjorde det som alle gjør i starten – lager små bed, midt på plenen.

Kjøkkenhage og prydhage Men etter hvert har de små bedene måttet vike for mye større bed. I dag er plenen skrumpet inn til en smal gangsti mellom bugnende beplantninger. En sti leder til drivhuset, en annen til området bak huset.

Her er hagen delt i to: Pryd og nytte. Dette er den mest solrike og varmeste delen av tomta. Så her ligger en stor kjøkkenhage, med tomater langs husveggen og rekker med kål, salat og andre matplanter, pluss frukttrær langs gjerdet mot naboen. En nabo forsyner Marco og Espen med plenklipp som de bruker til å dekke rundt plantene i kjøkkenhagen og de som står i potter. – Det hindrer fordamping og gir næring til jorda når det brytes ned, sier Marco.

Egne råvarer At matplantene har fått stor plass er ikke tilfeldig. Både Marco og Espen er glade i å lage mat og en viktig grunn for å kjøpe hus med hage var ønsket om å dyrke egne råvarer. I dag dyrker de så mye at noe blir stående for lenge, for eksempel har salaten lett for å gå opp i stokk. Snegler er også et problem. De løser de hovedsakelig ved å vente med å plante ut småplantene til de er blitt så store at de kan tåle et snegleangrep. Det betyr at drivhuset er helt uunnværlig i den travle vårsesongen.

Utpå sensommeren er det druene som rår plassen i drivhuset. Det henger drueklaser fra taket, rundt døråpningen og bortover veggen. En skulle tro det var minst et par stokker, men det er én eneste vinstokk som produserer alle klasene med søte spisedruer.

Bortsett fra druene er drivhuset stort sett tomt nå. Men om våren er det trangt om plassen. Alle frøplantene, og de er det mange av, fyller hver eneste centimeter. Grønnsakplanter, tropiske ettårige vekster og tropiske flerårige vekster Marco har sådd fra frø, sommerblomster og litt av hvert annet. Og så alle plantene som trenger herding da ...

Bier og honning Hageinteresse og interesse for natur går ofte hånd i hånd. Også for innbyggerne i Hamarbrusen 3. Tomta ligger like ved Øyeren og Espen og Marco har stor glede over å følge fugletrekk og dyreliv rundt innsjøen. De har også lagt merke til at det er blitt mye mer liv i hagen etter hvert som den blir fylt med vekster. Det er fugler i trærne, frosk i dammen, og massevis av insekter som surrer i blomstene.

Utpå sensommeren, når viktige trekkplanter som bringebær er avblomstret, kommer også tambier på besøk. Kanskje er det noen av deres egne som stikker innom?

For i 2014 meldte Marco seg på birøkterkurs. Han begynte med 2 kuber – nå har de 30. – Vi fikk 500 kilo honning i fjor, heldigvis kunne vi levere til Honningcentralen, vi hadde jo aldri klart å bli kvitt så mange kilo på egenhånd, sier Marco n

1 Salvier i ulike farger og fasonger er plantet mange steder. Denne røde varianten lyser lang vei. 2 Utpå ettersommeren henger drueklasene tett i tett i drivhuset. 3 Gult mot blått blir gjentatt mange ganger – her en gul engletrompet satt sammen med mørkbladet blå salvie.

1

Marcos tips for å overvintre tropiske planter

For det første er det viktig å kjenne plantene og vite hva slags overvintring de trenger. Noen tåler ikke å ha det for kaldt, men trenger å ha det kjølig.

KONTRAST Den dype, mørke rødfargen på georginene og bladenes grønne farger, er fine kontraster til det hvitmalte huset.

FRODIG VELKOMST Trappa opp til inngangsdøra er kantet med potter fylt blant annet med overvintrede georginer, engletrompeter, bananplanter og fuksia.

• Hibiscus er en plante som må overvintres kjølig og lyst. Den vil også trenge vann. • Ekstra lys forbedrer overvintringen. Lyset trenger ikke være sterkt, og lyskilden bør ikke avgi mye varme. Uten lys dør mange planter ekstra mye tilbake. • Plantene må ikke tørke helt ut.

Noen drikker så mye at de må vannes hver 14. dag. • Jorden bør holdes mellom tørr og lett fuktig. Den må ikke være kliss våt. • Noen planter må ha det fuktig hele tiden og aldri tørke ut.

For eksempel Eukalyptus. • Overvintringsplassen bør være forholdsvis tørr. Høy luftfuktighet øker faren for soppangrep. • For varm og lys overvintring driver plantene til svak vekst. Dette øker faren for angrep av skadedyr, som bladlus. Vi ønsker ikke vekst om vinteren. • Store planter som bananstauder og engeltrompeter, kan med fordel plantes over i mindre potter.

De blir lettere å bære og lettere å ha kontroll på vanningen. • Fikentre og banan (Musa basjoo) og flere andre planter, tåler temperaturer ned mot 0,5 grader.

Erfaringer

V Store og kraftige planter overvintrer bedre enn små planter. V Kanna overvintrer bedre i potter med jord. Det samme gjelder for georgineknoller (Dahlia). V Alle mine løk/knoll-planter overvintrer i potter: snabelkala (Arisaema), Eucomis, Amorphophallus osv. V Ha tålmodighet med planter som har dødd helt tilbake. Noen ganger kommer de veldig forsinket opp igjen om våren. Da har de gjerne ekstraordinær vekstkraft. V Man må prøve seg fram med mange planter for å se hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Med økt erfaring vil flere planter klare seg gjennom overvintringen. Selv opp- lever jeg at jeg mister flest planter på grunn av at de får for lite vann.

IKKE PLASS TIL UGRESS Med en så tett

KALD VS KJØLIG OVERVINTRING

beplantning er det lite behov for luking. KALD 3 til 10 grader, mørkt eller litt lys: Mange har rom som kan brukes til dette; garasje, kjeller, nordvendte soverom, for eksempel. KJØLIG 10 til 14 grader, mye lys: Det kan være vanskelig å finne egnete rom til denne type overvintring i en vanlig bolig.