iGamleOslo nr 3

www.Oslonytt.com/gamleoslo

Fortsatt misfornøyde

De moderne nybyggene i Oslo skaper fremdeles stor debatt

Side 12 og 13

Susann Stave fikk sjokk da hun besøkte Kiwi i Konowsgate

Side 7

Byrådets dristige steg: Nå skal barnehagene bli kjøttfrie

Redaksjonen

Redaktør

Christian T. Castberg

Assisterende redaktør

Jessney Castueras

Journalister

Stian Barane

Susanne Bye

Maria A.B. Christiansen

Kasper Ellingsen

Victoria Galankin

Trond Markus Gravdal

Alexander J Hartvigsen

Frida Henriksen

Joakim Kruzarevski

Daniel Moa Malla

Maria Parmeggiani

Liv Malin Skodje

Tuva Sæbø Egeland

Selma Nordby Ulvestad

Johannes Uthaug

Eivin Kristensen Vangsnes

Desk

Jessney Castueras

Tuva Sæbø Egeland

Frida Henriksen

Christian T. Castberg

Sport:

Annonse

Enga herjer i toppserien

Kvinnene fra Oslo øst har fått en helt fantastisk start på sesongen i toppserien, og leder tabellen suverent.

- Meget imponerende melder Enga-entuasiast Kasper Wikestad på Twitter.

Tekst og foto: Stian Barane

Etter to relativt svake sesonger (20-21 og 21-22) har Vålerenga -kvinnene fått et fantastisk utgangspunkt til å kjempe om tittelen i årets sesong. De står med hele 29 poeng etter 11 kamper. Med hele 9 seiere og 2 uavgjort kan Nils Lexerød si seg greit fornøyd med første halvdel av sesongen.

Noen av seierne har også vært svært overbevisende. 4-0 mot Lyn, 4-0 mot Avaldsnes og 4-1 mot erkerival LSK, er ekstremt imponer-

ende, og tyder på at det gjøres mye rett på Intility Arena.

Sævik herjer på topp Karina Sævik, som tidligere spilte for Avaldnes, har vært veldig god og står med 10 baller i nettet. Hun har virkelig fått fart på sakene. En annen spiller som har imponert veldig for Vålerenga er-

18 år gamle Stine Brekken. Hun er en stadig trussel på backen til Vålerenga, og slår ekstremt gode innlegg. Hun kan fort bli et hett salgsobjekt hvia hun fortsetter å storspille som hun har gjort i år.

Møter Rosenborg Neste kamp for Vålerenga damene er en ekstremt viktig en. Den 27. mai står nemlig Rosenborg på menyen, den kan være svært avgjørende. Vinner Enga den, står de med 9 poengs forsprang på damene fra Trøndelag, med en kamp mer spilt. Stjernespiller Olaug Tvedten melder på Instagram at de skal slå

Rosenborg, så det får vi svaret på den 27. mai. Kampen kan sees direkte på NRK1 kl 16.45.

Rosenborg trener Steinar Lein har sagt til VG at de skal gi alt og gå rett i strupen på Vålerenga, så det kan tyde på at de blir en åpen og svært spennende toppkamp.

Bilde fra 4-0 seieren mot Avaldnses da de møttes tidligere i vår.

Kommentar:

Symptomene på badstuefeber

Vet Oslo kommune hvor mange badstuer det er plass til på oslofjorden, før det begynner å komme naboklager?

Tekst: Christian Tycho Castberg

I 2021 skrev Aftenposten at Oslo hadde fått badstuefeber. I dag trenger man bare å ta en kort tur innom Sukkerbiten eller Aker Brygge for å bekrefte at de antageligvis traff spikeren på hodet.

Dersom du holder deg oppdatert på det nyeste innen trening og velvære, er nok dette gammelt nytt. Og hvis du ikke leser det her først, har du antageligvis hørt det av en kollega, eller et ivrig familiemedlem.

Nyere forskning har påvist at badstuebruk kan bidra til å redusere stress, øke blodsirkulasjon og forbedre søvnkvalitet, bare man gjør det riktig. Her finnes det ingen ufravikelig fasit. Anbefalingen er likevel at man svetter i 10-20 minutter av gangen, gjerne et par ganger i uken. Et helseregi-

me som for mange fremstår som overkommelig.

Man kan naturligvis oppnå tilsvarende helsegevinster ved å benytte andre metoder, men det er svært få av disse som ikke bare tillater, men faktisk oppfordrer til stillesitting.

Det er med andre ord ikke så vanskelig å forstå hvor badstuefeberen kommer fra. I tillegg til de potensielle helsegevinstene, kan badstuen være et godt alternativ for de som er på utkikk etter et sosialt møtested som hverken gjør vondt i lommeboken, eller dagen derpå.

Etterspørselen etter badstuer har blitt så stor at markedet ikke virker å la seg mette. Dette har ført til at flere ideelle og kommersielle aktører har kommet på banen, og

det er ventet at antallet nye badstuer vil fortsette å øke. Dette er gode nyheter for de av oss som benytter badstuene, men nå har flere naboer begynt å fortvile i det stille.

Klagen

For selv om de fleste forbinder Sørenga med bading, sommer og sol, finnes det de som oppholder seg i området på en mer permanent basis. Tidligere i år kom jeg i kontakt med et av disse individene, en mann som har badstuene som nærmeste nabo.

Han hadde klaget inn en av badstuene til kommunen. Til tross for at den tilsynelatende innfridde de offentlige kravene til miljøvennlig fyring, gjorde den det likevel lite attraktivt å tørke klær på terrassen for de som bodde i nærheten.

Røyk og damp fra badstuen steg opp til terassene, og etter en stund kunne fortvilte naboer merke at klærne hadde begynt å lukte vondt.

Klagen ble først mottatt av kommunen, for behandling etter forskriften om miljørettet helsevern.

Før saken kunne behandles videre, måtte de først forsikre seg om at badstuen hadde tillatelse til å stå der den gjorde, og det var her

utfordringene begynte.

Bymiljøetaten kunne ikke fremskaffe den nødvendige dokumentasjonen, og sendte derfor ballen videre til Plan- og bygningsetaten.

Da heller ikke de kunne svare, ble spørsmålet videresendt til eiendomsfirmaet, Hav Eiendom. De kunne opplyse om at driftsansvaret for området ble overlevert til kommunen tilbake i 2020.

Ifølge de er, det i dag Bymiljøetaten som har driftsansvaret for kaiområdet på Sørenga, men det virket ikke som om etaten var klar over selv.

Trenger man kanskje en utredning

Badstuen hadde antageligvis vært i bruk uten å ha fått tillatelse til å stå der den sto, og ble flyttet etter noen måneder.

Man kan likevel stille spørsmålstegn ved hvordan saken ble behandlet.

Etter å ha undersøkt saken nærmere, oppdaget vi at det per i dag ikke foreligger noen overordnet langsiktig plan for badstuene langs Oslofjorden. Det vil også si at det ikke er gjort rede for hvilke konsekvenser badstuene kan få for luftkvaliteten i de nærliggende boligområdene.

De som driver badstuene re-

klamerer for at at de benytter seg av rentbrennende vedovner. Skal man tro på badstuenes naboer, har røyken fra badstuene likevel blitt mer merkbar de siste årene. I takt med at det bare har blitt flere og flere av de.

Oslo kommune jobber aktivt med å finne gode måter å bruke vannflaten vår på, og satsingen på badstuer er uten tvil et populært alternativ.

Dersom det viser seg at badstuene kan være til bry for de som bor langs Oslofjorden, er det likevel på sin plass at det blir gjennomført en utredning.

Hvor mange badstuer kan naboene tåle, burde badstuene gå over til elektrisk fyring, og burde ikke regelverket være så klart at etatene våre vet hvordan de skal håndtere klagesaker?

Selv har jeg lyst til å fortsette å bruke badstuene. Gjerne 10-20 minutter av gangen, helst også et par ganger i uken. Men litt som med mye annet som er gøy. Jeg kunne jeg tenke meg å gjøre det med god samvittighet, og uten at jeg trenger å være redd for å få naboklager.

Illustrasjon: Aase Elise Castberg

Aksjon på Vålerenga: Kampen om å bevare “Hylla”

Området: “Hylla” et lite småhusomeråde langs Enebakkeveien på Vålerenga.

“Hylla”, et lite småhusområde langs Enebakkveien på Vålerenga med historie helt tilbake til 1850. Et sted med mye historie, som de siste årene har fått ny oppmerksomhet, da det så ut til at de eldste bevarte trehusene på Vålerenga måtte rives.

Tekst og foto: Victoria S. Galankin

På 1850-tallet åpner Norsk Hoved-Jernbane Norges første jernbane Christiania-Eidsvoll. En liten del av Vålerengen Hovedgård blir liggende nedfor jernbanen, tomtene deles fra gården og trehusene “Hylla” bygges.

- Et område i Oslo med både historisk og kulturell verdi. Beskriver Mari Aanensen Rjaanes pressevakt for Bane NOR.

I løpet av de neste 10 årene har området ekspandert med støperi, smie, plateverksted, og maskin verksted. Frem til det på i 1859 er stor tilflytting til området, og det meste av Vålerenga deles opp eiertomter og bygges ut.

Slik fortsetter det å være på det fredfulle småhusområdet, men i 2021 oppstår en konflikt som skal engasjere en rekke lokale på Vålerenga.

Bane NOR mente også alle husene på “Hylla” med bevaringsverdig trehusbebyggelse fra 1850-tallet, måtte fjernes i anleggsfasen til Bane NOR. Ørn Terje Foss en av aksjonistene mot rivningen.

2021- rivningen av “Hylla”

blir vedtatt

Det begynte som en nokså uskyldig sak der hovedmålsettingen til prosjektet er å øke kapasiteten på alle banene som går forbi Brynsbakken i dag.

For å kunne kjøre det togtilbudet som er planlagt i Ny rutemod-

ell Østlandet, er det nødvendig å bygge om sporløsningen i Brynsbakken. Dette medfører dessverre at bebyggelsen som ligger på “Hylla” rives eller flyttes. Forteller Bane NOR sin pressevakt Rjaanes. Jernbanen som går gjennom dette området er hoved forbindelsen fra Oslo S og nordover, og har lenge vært en flaskehals for trafikken inn og ut av Oslo S på Gardermobanen, Gjøvikbanen og Hovedbanen, i tillegg til en befolkningsvekst som gjør at transportbehovet øker.

massiv kritikk. Bane NOR har stor forståelse for at både beboere på Hylla, og naboer til området for øvrig, reagerer på planene for å utvide jernbanen i det som i jernbanesammenheng betegnes som Brynsbakken i Oslo.

- Vårt krav er nå å få utredet tunnel

mellom Oslo S og Bryn, slik at Brynsbakken-prosjektet blir overflødig og

spørsmål og få svar på det de lurer på. Forteller bane NOR sin pressevakt Rjaanas

2022: 79 klager førte til endring i planene Reguleringsplanen ble møtt av en rekke med protester, og 79 klager kom inn til bystyret.

Statsforvalteren i Oslo og Viken vedtok i mars 2022 å kjenne planvedtaket ugyldig.

- Årsaken var at statsforvalteren mente at enkelte alternativer, der deler av banen var lagt under lokk, ikke var utredet godt nok. Dette innebærer at det må utarbeides en ny reguleringsplan, der lokkalternativene utredes bedre. Forteller Rjaanes.

Reguleringsplanen ble vedtatt i bystyret 24.03.2021, og møtte

- Mange er dirkete berørt, mens andre har tilknytning eller følelser for et område i Oslo med både historisk og kulturell verdi. Bane NOR har alltid, også i denne saken og i dette området, vært opptatt av å legge til rette for både medvirkning, dialog og gode møteplasser der beboere, naboer og andre interessenter kan gi uttrykk for sine synspunkter, stille

Konflikten stopper ikke her, for allerede i år er det klart for offentlig høring av nytt planprogram. Og Bane NOR har oppstart for byggearbeidet i 2030, mens aksjonsgruppen fremdeles jobber aktivt for å få gjennomført dette på en annen måte.

“Hylla” kan bevares.

Aksjonist, Jørn

“Hylla”

- Etter opphevelsen av vedtaket, har vi endret litt på hvordan saken er blitt fulgt opp, fordi vi så at det ikke bare var konsekvenser for de nærmeste naboene til prosjektområdet mellom Vålerenga og Kværnerbyen som ville bli berørt, men også de som bor langsmed jernbanelinja på hver side av prosjektområdet grunnet støyen. Forteller aksjonisten Ørn.

Diskusjonen fortsetter

- Vårt krav er nå å få utredet tunnel mellom Oslo S og Bryn, slik at Brynsbakken-prosjektet blir overflødig og “Hylla” kan bevares. Forteller aksjonisten Ørn.

Det er ifølge Ørn en begynnende oppvåkning i bydel Gamle Oslo om både å bevare det verneverdige boområdet på Hylla, og å gå mot alle planer som kunne forverre levekårene for folk i bydelen.

Mer støy og trafikk ville være i motstrid til anbefalingene i Levekårsutredningen, hvor en nettopp skulle legge vekt på ikke å forverre kårene i den bydelen som fra før har de dårligste levekårene i Oslo. sier aksjonisten Ørn.

Fremover ønsker aksjonsgruppen å samle argumenter for en tunnel-løsning for å minske støy og hindre rivningen. Så forsøke å få politikerne på Stortinget og i Samferdselsdepartementet til å gå inn for å få en tunnel-løsning som en del av Nasjonal transportplan (NTP).

Siden det nærmer seg et kommunevalg, tar vi i Gamle Oslo Forum sikte på å invitere til et folkemøte med utspørring av representanter for alle partiene om Brynsbakken-prosjektet og vårt krav om utredning av tunnel. Forteller aksjonistene.

Dette er en av flere tiltak aksjonsgruppen gjør for å kunne vedvare “Hylla”, men også for å forhindre støy for beboerne.

Som nevnt innebærer det at planvedtaket ble kjent ugyldig at det må utarbeides en ny reguleringsplan. Og Bane NOR planlegger videre å arrangere et verksted for å konkrete innspill til lokkløsninger.

Vi er avhengig av å ha en god dialog med lokalmiljøet og andre som engasjerer seg i prosjektet. Det er verdifullt at de som ønsker det, gir innspill til planforslaget slik at vi kan vurdere om planforslaget eventuelt skal endres før det sendes til politisk behandling. Forteller Rjaanes.

Bane NOR sitt kontor: bare en 20 minutters gåtur unna “Hylla”

Kjærlighet for omerådet: bare et lite stykke unna “Hylla”

På den andre siden av “Hylla”: står en arbeider på jernabenen

Endelig nye mål: Nå håper lokale krefter på kunstgressbane i Vålerenga park

Etter mange år med gamle og slitte mål, har grusbanen ved Vålerenga park endelig fått en oppgradering. Linda Hansen håper nå for å få til et spleiselag, som hun mener kan løfte parken ytterligere.

Tekst og foto: Christian T. Castberg

Linda ble først opptatt av grusbanen i forbindelse med sitt verv i skolehagegruppen ved Vålerenga skole. Parken, og den nærliggende grusbanen, benyttes nemlig ikke bare av naboene i området, men fungerer i tillegg som hage, skolegård og gymsal for de 521 elevene ved skolen.

Linda, og parkens andre naboer, har lenge ønsket at noe ble gjort med de gamle fotballmålene, som i de siste årene hadde blitt både flisete og rustne.

- En av lærerne ved skolen har fortalt meg at de trolig har vært i bruk siden han selv var elev her, tilbake i år 2000. Han tipper at de kan ha stått der en god stund før den tid og, forteller Linda.

I fjor ble fornyelsen endelig spilt inn og vedtatt i bydelens parkplan for 2023-2024

Her ble det i tillegg satt av penger til å rehabilitere samtlige av parkens benker, etablere tuftepark og utvide blomsterhagen. Planen omfatter 24 parker i Gamle Oslo, og det var dermed ingen selvfølge at Vålerenga park sto fremst i køen. Linda besluttet derfor å være proaktiv.

- Man er jo kjent med at slike prosjekter kan ta tid, og siden jeg allerede har vært i kontakt med bydelen angående parken i andre anledninger, bestemte jeg meg for å følge opp saken på mail. Det jobber mange flinke folk i bydelen, og jeg er veldig fornøyd med dialogen vi har hatt, forteller hun.

Den 24 mars fikk hun endelig svaret de hadde ventet på, da en av bydelens parkforvaltere sendte følgende e-post:

“Tenkte bare å gi en oppdatering om at det skal komme nye fotballmål på den lille grusbanen i Vålerenga park neste uke. Håper og tror at det blir bra for dem som bruker banen!”

Håper på spleiselag til kunstgressbane

- Vi er først og fremst utrolig fornøyde med å ha fått nye fot-

ballmål, understreker Linda. Da hun mailet med en av parkforvalterne i bydelen, ble hun likevel nysgjerrig på om det tidligere hadde blitt vurdert å erstatte grusbanen med en miljøvennlig kunstgressbane. Da hun spurte, fikk hun som svar at det ikke var rom for dette i dagens budsjett, men at etableringen av en slik bane kunne legges frem som forslag når Parkplanen skal revurderes.

Før forslaget kan legges frem, må det gjennomføres en utredning som kartlegger hva det vil koste å bygge banen, hvem som skal ha byggherreansvar, og om grunnen er forurenset eller ikke. Og kanskje viktigst av alt, hvem skal ta regningen.

- På Vålerenga er det stor dugnadsånd, og jeg begynte å un-

dersøke om lokale organisasjoner, idrettslag eller ildsjeler kunne tenke seg å være med på et spleiselag. Så langt har responsen vært positiv.

Linda er ikke i tvil om at Vålerenga park burde hatt en kunstgressbane.

- Banen brukes hver dag, hele året. Om vinteren står barna på skøyter, og på sommeren spiller de fotball. Dersom barna i nabolaget skal spille fotball på kunstgress, må de i dag først krysse Strømsveien og ta turen til Valle eller Jordal. Dette er uproblematisk for de store barna, men krevende for de små. Og ellers. Er det én park i Oslo som burde hatt kunstgressbane, så må det jo være Vålerengaparken, forteller hun smilende.

Grusbanen ved Vålerenga park benyttes hele året, og gjøres om til skøytebane om vinteren. I følge barna som bruker banen, er det derimot kun én ting som gjelder om sommeren, og det er fotball.

Linda Hansen (42) og Håkon Kornelius (10) er strålende fornøyde med de nye fotballmålene.

Frustrert kunde reagerer:

Måtte ta omveier for å unngå godteriet

Susann Stave fikk sjokk da hun besøkte Kiwi i Konowsgate. Dette delte hun i en frustrert instagrampost.

Tekst og foto:

Maria Anna Beatrice Christiansen

Da Susann Stave dro på handletur på Kiwi i Konowsgate den 3. mai, ble hun sjokkert av hva som møtte henne i inngangspartiet. Innenfor dørene var det nemlig plassert store handlekurver, fylt med blant annet sørlandschips, sjokoladepålegg og safarikjeks.

- Jeg reagerte på at de sto i veien i butikken, og at jeg fysisk måtte gå rundt dem for å komme meg inn. Da laget jeg en instagrampost, forklarer Stave.

Vanskeligere å ta gode

matvalg

Stave som har master i ernæring, jobber til vanlig i Barnematbyen, en internettjeneste som tilbyr medlemskap til barnefamilier som ønsker å ta bedre matvalg. Hjertesaken hennes er derfor at befolk-

ningen skal ta sunne matvalg, som var grunnen til at hun reagerte.

- Jeg ønsker å påpeke hvordan matmiljøet har endret seg. Vi hører ofte at det er enkeltindividet sitt valg å kjøpe usunn mat, men vi glemmer at butikken er designet for at vi skal kjøpe maten de ønsker å selge, sier Stave.

Hun mener at butikkene fører strategier for å få forbrukerne til å kjøpe usunne varer. Dette mener hun at man kan se i hvor den usunne maten er strategisk plassert, for eksempel i inngangspartiet, ved kassen eller på endene av reolene.

Etter å ha publisert instagraminnlegget har hun fått mange positive reaksjoner fra folk som er enig i problematikken. Hun har derimot ikke fått noe svar fra Kiwi direkte, og har ikke sett noen tydelig bedring.

- Kiwi markedsfører slagordet «sunnhet til folket» veldig mye, og når de bruker sånne strategier samsvarer ikke det med slagordet. Det ville jeg gjøre et poeng ut av.

- Jeg har ikke fått noe svar fra Kiwi direkte. Jeg vet at de har satt handlevognen et annet sted i bu-

tikken, men ellers er det likt som det var tidligere i mai, slår Stave fast.

Kiwi tar selvkritikk iGamleOslo har vært i kontakt med den aktuelle Kiwibutikken, som henviser til svaret de ga til TV2 tidligere i mai.

- Når det gjelder handlevognen er denne fylt med et resteparti med Sørlandschips, smak av appelsin og sjokolade fra påsken. Dette har vist seg å være en smakskombinasjon for spesielt interesserte og litt vanskelig å få solgt ut. Vi er helt enige i at det er en uheldig plassering. Butikken lytter selvsagt til kunden, og vognen er allerede flyttet på.

- De fleste varene har faste plasser i hyllene. Frukt- og grøntavdelingen er hjertet i butikkene våre, og har den beste plasseringen. I tillegg har vi det vi kaller binger, hvor vi gjerne plasserer tørrvarer som er på kampanje.

Slik så Kiwi i Konowsgate ut 15.mai, to uker etter at Susann Stave hadde vært innom samme butikk.

Slik så Kiwi i Konowsgate ut 15.mai, to uker etter at Susann Stave hadde vært innom samme butikk.

SuperGrønland: – Trygg hverdag for barn og unge

SuperGrønland er et prosjekt som har foregått under Vaterlandsbrua på Grønland. Etter stort engasjement i lokalbefolkningen var det tydelig at det var ønsket et prosjekt hvor barn og unge var

Tekst og foto:

Selma Nordby Ulvestad

Agnes Nærland Viljugrein er nestleder i bydelsutvalget i Gamle Oslo og gruppeleder for Arbeiderpartiets gruppe. Hun forteller at Supergrønland er navnet på et prosjekt som har foregått under Vaterlandsbrua på Grønland, og det ble det endelige konseptet som bydelsutvalget vedtok at de ønsker å gå videre med.

Det sto mellom et par alternativer, men etter stort engasjement i lokalbefolkningen var det helt tydelig at man ønsket seg et prosjekt hvor barn og unge var målgruppen. Siden har det vært testet ulike ting under brua. Både skøytebane, fotballbane, sykkelløyper, utlån av utstyr, pingpong-bord og lignende.

Prosjektet er et samarbeid mellom programkontoret for Områdeløft Tøyen og Grønland og bymiljøetaten i Oslo kommune.

Et krevende prosjekt Viljugrein forteller at det er et krevende prosjekt fordi man prøver å få til positive aktiviteter i et område som i dag er preget av mye rusomsetning og kriminalitet. Dette gjør det vanskelig å operere i området, som også har vært preget av mye forsøpling og hærverk.

Hun poengterer at det samtidig er viktig for bydelsutvalget å ikke gi opp området og fortsette å satse på barn og unge her.

Det bor allerede barn og unge i dette området, så vi må sørge for at også de har et trygt og godt nærmiljø der de bor, forteller Viljugrein.

Behov for endring

Patricia Kennie, 38 år, bor og jobber i Bydel Gamle Oslo. Hun driver også med oppdrag knyttet mot sommeraktiviteter for barn og unge for Akerselva Padleklubb. Kennie er opprinnelig fra Canada og jobber med lavterskel nærfriluftsliv for nybegynnere i alle aldre.

Agnes Viljugrien, nestleder i bydelsutvalget i Gamle Oslo. Foto: privat

Hun forteller at Vaterlandsbrua på Grønland og Akerselva i prinsippet er et fint sted for de som vokser opp i nærmiljøet eller de som går der hver dag. Dette er fordi det er en fin nærnatur i form av elven, parker, planter og fugleliv. Ikke minst elven, som gir mulighet for padling.

Selv om det i utgangspunktet er et fint område, er det samtidig et av Oslo sine mest belastede områder når det kommer til rusmiljøet, forteller Kennie.

- Det er uønsket oppførsel som medfører for eksempel ustabile personligheter og aggresjon som skremmer bort barnefamiliene.

Denne atferden er ikke bare med på å skremme bort barnefamilier som kanskje ønsker å flytte til nærområdet, men det kan også ha en dårlig innflytelse på de som al-

lerede bor i nærmiljøet. Kennie forteller at det er urin og avføring fra mennesker og dyr, brukte sprøyter, forsøpling, vond lukt og kriminalitet. Blant annet territoriale gjengmedlemmer eller narkotikaselgere og brukere, overfall, ran og trusler.

- Derfor er det viktig at det er så mange aktører som prøver å motvirke denne negative utviklingen og forsøker å endre området tilbake til et fint sted å bo.

Aktiviteter med positiv påvirkning

Aktiviteter som Akerselva Padleklubb, Friluftsorganisasjonen i Gamle Oslo, skøytebanen og lysvandring er eksempler på lavpris eller gratis tilbud for alle. Disse tiltakene kan endre hverdagen og framtiden til mange, sier Kenni.

- Ellers har barn og unge ikke annet valg enn å bli påvirket av det negative med området. Disse aktivitetene forhindrer antagelig flere fra å bli rusavhengige, selv om de må gå forbi slike hver dag til og fra skolen.

Flere av de som bor i nærmiljøet vil og kan kanskje ikke flytte selv om det er et belastet område. Mange har bodd der hele livet, familier gjennom generasjoner. Andre føler seg hjemme med tilknytning til familie, venner eller jobb. Kennie mener derfor at det er bra at aggressive gjenger og

narkotika erstattes med friluftsliv og idrett for de lokale unge. Videre forteller Kennie at for de som bor i et lavinntekt hjem hvor foreldrene kanskje ikke har ressursene til å ta med seg barna andre steder, at det viktig at de har gode og trygge muligheter i nærmiljøet sitt.

- Det er fantastisk at de får en sjanse til å prøve å lære seg for eksempel kajakk, kano, yoga, skateboarding, kampsport, turer og elvevandring. I tillegg til lån av leker og annet utstyr for idrett og friluftsliv som familiene kanskje ellers ikke har råd til.

Nødvendige tiltak

I tillegg til behov for mer statlige midler til å finansiere disse effektive tiltakene som hjelper så mange, samt frivillige, trengs det mer fokus og prioritering på rengjøring, skilting og bøtelegging av for eksempel forsøpling og mating av skadedyr. I tillegg er det nødvendig med flere sikkerhetsvakter og kontroll fra politi og psykisk helsetjeneste, og å kunne bortvise de som oppfører seg aggressivt eller truende fra rusmiljøet, forteller Kennie.

Vaterlandsbrua på Grønland.

Patricia Kennie ved Akerselva Padleklubb sin stand under lysvandringen langs akerselva. Foto: Privat

Byrådets dristige steg: Kjøttfrie barnehager i Oslo møter sterk støtte fra lokalbefolkningen

Oslo-byrådet tar en dristig beslutning om å avskaffe kjøttservering i barnehagene, med fokus på bærekraft og helsefremmende kosthold, til bred støtte blant lokalbefolkningen

Tekst og foto: Susanne Bye

Tidligere i mai sendte byrådet ut en handlingsplan for å få flere til å spise sunt og bærekraftig, i tillegg til å redusere matsvinn. Noe av det som sto i planen var servering av kjøttfri mat i Barnehagene i Oslo.

-Kjøtt er både dårlig for dyrs velferd og klimaet, og for meg er det ingenting som tyder på at vi vil fortsette med det til evig tid. Så hvorfor ikke starte nå? Mener studenten Adrian Misfjord.

Adrian studerer fotojournalistikk på OsloMet og ble vegetarianer når han var 19 år. I dag har han klart å leve kjøttfritt i over 4 år. Han er helt klar i meningene sine og syns flere burde begynne å redusere kjøtt inntaket sitt.

Adrian er ikke alene med å mene akkurat dette. Lisa Lærum Åslund bor i Oslo og hun spiser for det meste vegetariansk mat fordi hennes mann og datter er vegetarianere. Hun tok utdanning i sosiologi på UiO. Nå jobber hun som miljø/ ungdomsarbeider.

- I vår familie er vi vegetarianere fordi vi er av den oppfatningen av at matproduksjon i verden i dag er forferdelig kynisk.

Ikke bare miljøvennlig

Det avles opp dyr for mat i høy skala for å etterstrebe menneskenes kjøttbehov og matkultur.

Lisa synes det er helt ok å spise dyr, dersom det hadde vært fra hånd til munn, slik det var naturlig for mennesker å leve for lenge siden, men den produksjonen vi har fått nå og de holdningene som følger av dette synes hun er forferdelig trist både for dyrene og miljøet.

- Mennesker har all makten i verden, penger og velferd betyr mer enn liv og gode verdier, og det kommer til uttrykk på mange måter- kjøttproduksjon er en av dem.

Lisa vil ikke kalle seg helt vegetarianer. Hun spiser kjøtt når hun blir servert det, fordi hun ikke ønsker at det skal kastes i søpla og ett dyreliv skal gå tapt for ingen grunn.

- Jeg har vært av og på vegetarianer siden tenårene og kommer

Vedtak: Byrådet går for kjøttfri fremtid, og lokalbefolkningen jubler.

sikkert alltid til å etterstrebe ett vegetarisk kosthold for å fronte det jeg synes er godt livssyn- også for dyra.

Ifølge Lisa representerer kjøttkuttet i Oslos barnehager ikke bare en miljøvennlig tilnærming, men

også en mulighet til å introdusere ny og viktig kunnskap til både foreldre og foresatte.

- Det er jo fremtiden og det kan alle ha godt over å ta innover seg.

– I vår familie er vi vegetarianere fordi vi er av den oppfatningen at matproduksjon i verden i dag er forferdelig kynisk.

Adrian Misfjord har vært vegetarianer i 4 år. Dette gjør han for miljøet. Foto: privat

Lisa Lærum Åslund lever for det meste vegetarisk. Hun syns tiltaket til Oslo byråd kan bidra til mer kunnskap. Foto: privat

Lisa Lærum Åslund

Vårdugnad:

Tid for å håve inn søppel

Bruk håven og kast det i bøtta! Innbyggerne ved Ensjø kan nå hjelpe til med vårrengjøringen på en morsom og interaktiv måte.

Tekst og foto:

Frida Henriksen

Rett ved vannspeilet på Ensjø torg finner du en håv og en knallblå søppelkasse.

Bymiljøetaten satte i Desember 2022 opp disse beholderne for å forhindre forsøpling i havet. Ideen er utviklet av miljøorganisasjonen rene havner som vil forhindre forsøpling til havet. Ensjø er en av flere steder i Oslo som har fått satt opp disse søppelkassene.

Nå som sommeren nærmer seg dukker det opp mye søppel og

rot, og nå kan beboerne på Ensjø hjelpe til med å holde det rent før sommeren ved å bruke håven som er satt opp ved Ensjø torg

Søppelproblem

Når finværet kommer legger man spesielt merke til all søppelet som kommer frem etter vinteren. Rasmus Fiske (22) har vokst opp på Ensjø og har vært oppmerksom på hvor mye søppel det ligger i vannet og rundt på ensjøtorg etter

vinteren

- Man legger spesielt merke til det om sommeren når man sitter og spiser is ved fontenen eller ser på fuglene i vannet.

Vanligvis er det ikke mye søppel rundt på Ensjø. Det er bare ved Ensjø torg man kan se problemer en gang i i bland. Nå som søppelkassen og håven er satt opp kan det påvirke hvor mye søppel man finner i vannspeilet

Spennende tiltak

Selv om håven har vært oppe siden desember har ikke Rasmus lagt merke til den før nå, ettersom om han er mye mer ute og legger merke til at den blir brukt.

- Jeg syntes det er et spennende tiltak som legger til rette for at oss på Ensjø kan være en del av vårrengjøringen og holde området rent og pent, forteller Rasmus til iGamleOslo

Viktig å huske:

• Barn under 12 år skal kun bruke håven sammen med en voksen.

• Håven skal kun brukes til søppelplukking.

Renehavner.no

Se etter dette skiltet: Slike skilt kan du finne rund om i Oslo. Dette kan være en fin måte å hjelpe naturen på.

Håve inn søppel: For å få ensjø til å se pent ut, kan man nå hjelpe til med å samle inn søppel.

Store mengder avfall på Grønland

Overfylte søppelkasser er et vanlig syn i området på Grønland torg

I mai blomstret solen i Oslo, dessverre kan man si det samme om mengden avfall i området rundt Grønland.

Tekst og foto: Kasper Ellingsen

Rundt disse tider blir store deler av gatene i Oslo rengjort før sommeren kommer. Det ser i midlertidig ikke ut til å være tilfellet på Grønland. Bymiljøetaten forteller at de har et større fokus på renhold i området rundt Grønland, og hver natt blir for eksempel Grønland torg manuelt plukket for avfall. Innbyggere og bilder av området forteller derimot en annen historie.

Lei av det samme avfallet

Tar man turen innom Grøn-

land torg vil synet av flere tusen opptente sigaretter møte deg. Du vil også møte på stappfulle søppelkasser hvor avfallet flyter i resten av gatene. Flere av innbyggerne i området forteller at det er trist å se gatene så skitten. En av de misfornøyde er Hassan Ali, Ali er lei av å se de samme sigarettene ligge strødd på torget hver dag.

- Det er frustrerende å hver dag bli møtt med det samme avfallet. Det er ikke bare her på torget man finner søppel heller. I parkene er ser man jo tomgods ligge strødd utover.

Ali synes det er ekstra kjipt med avfall i gatene på sommeren.

- Om vinteren tenker jeg ikke så mye over hvordan gatene ser ut, men når sommeren kommer blir det så mye mer synlig.

Utvidet renhold på Grønland

Seksjonssjef i bymiljøetaten Joa-

kim Hjertum forteller at Grønland har et utvidet renhold i forhold til andre områder i Oslo.

- Bymiljøetaten har et utvidet renhold på Grønland, som vil si at vi feier Grønland og Grønlandsleiret hver eneste natt. Parkene i området og Grønland torg blir feid og manuelt plukket hver natt. Mens alle hovedveier blir feid hver 14. dag.

Hjertum forteller derimot at de ikke har ansvar for fortauene i området.

- I henhold til Politivedtektene for Oslo kommune, er det gårdeier som er ansvarlig for å holde fortauet tilstøtende sin eiendom rent og fremkommelig.

Slik så det ut på Grønland torg, etter det angivelig skal ha vært plukket for søppel natten før.

Oslofolket er ennå ikke begeistret

De moderne nybyggene i Oslo har skapt stor debatt. Det nye Munch-museet har fått spesielt mye negativ respons.

Tekst og foto: Maria Parmegiani

Lillian Woxen (72) er en av de som plages av det nye museet, og mener Oslo hadde hatt bedre av annen arkitektur i vannkanten.

- Munchbygget er jo monumentalt. Litt fòr monumentalt i mine øyne. Som en rektangulær, svær murstein. Jeg er en av dem som ikke er for disse boksene, og savner en organisk arkitektur.

Grå, upersonlige bokser Woxen er stadig nede ved vannet med ektemannen, og har hatt til vane å gå turer ned til vannet. Hun bemerker seg at utsikten er annerledes nå enn før.

- Arkitekturen de siste 10-15 årene har vært skuffende. Det er så trist at bygningene legges så tett inntil fjorden, det ødelegger både utsikten fra havet og inn på land, men man mister også havutsikten fra bak disse nye grå byggene. Alt er grått og upersonlig, Munch-museet er et flott eksempel.

Foretrekker det eldre Woxen mener Oslo mister del av sitt fargerike særpreg for hver nye «moderne, grå boks» som blir bygget. Hun ser tilbake på den eldre arkitekturen, og synes man burde ha fortsatt i samme retning.

- Med alle disse nye grå boksene, er det jo ikke lenger noe særpreg igjen i byen. Man bemerker seg det fordi det er stygt. Arkitekturen for bare 100 år siden så jo helt an- Det nye Munch-museet i Oslo.

— Jeg foretrekker disse typiske, klassiske Frogner-bygårdene. Det er ingen klassiske bygårder med pene detaljer og særegne utskjæringer lenger.

Jeg tror at om disse nye moderne byggene er mislikt allerede nå, kan vi forvente enda mer misnøye senere, dessverre.

Lillian Woxen

Lillian Woxen foran Munch-museet.

begeistret for nye Munch

- Arkitektene har ikke gjort jobben sin

Agnes Moxnes (68), tidligere kulturkommentator for NRK, mener Munch-museet er et trist bygg og har tidligere selv skrevet om sin misnøye angående den moderne arkitekturen hos NRK. Jeg synes Munch-museet er et trist bygg. Det kommer av de matte, grå-svarte, «autovern»-platene på siden.

Det skulle originalt være laget av glass, noe som ikke lot seg gjøre. Det tror jeg hadde vært finere, så der synes jeg arkitekten ikke har gjort jobben sin. Jeg prøver å ikke være irritert av det, da det faktisk er kommet for å bli, ler Moxnes.

Reklame

Utbyggingen av Bjørvika og Barcode begynte i 2000. Byggene blir, i likhet til Munch-museet, brukt som eksempler på den nye, «stygge» arkitekturen.

- Jeg har fulgt utviklingen i Bjørvika ganske nøye. Arkitekturen er sterkt påvirket av hva som var moderne på tidlig 2000-tallet. For å si noe positivt, kan jeg sette pris på at vi har en bydel som også representerer den epoken, slik som Frogner for eksempel representerer hva som var moderne på 18-1900-tallet. Bjørvika/Sørenga-området er hvert fall representativt for sin epoke.

Arkitekturopprøret er en bevegelse som nybygg skal bygges

med tradisjonell arkitektur, og de kommer ofte hardt ut mot de moderne, grå boksene, derav blant annet Munch-museet. Moxnes heier på bevegelsen og mener man lett kan se kvalitetsforskjellen mellom tradisjonsorientert arkitektur og disse nybyggene.

- «Arkitekturopprøret» gjør en god jobb når de stiller spørsmålstegn ved denne industrielle type utbyggingen som skjer nå. De billigste løsningene, ferdige plater og deler til byggene, slik at det skal bli billigst og enklest mulig. Man kan se på byggene at det er valgt billige snarveier, og at det velges fordi det er billig og kan masseproduseres. Det er synd for Oslo.

Agnes Moxnes. Foto: Fosna-folket.no

Stor folkemengde utenfor Munch-museet.

Thomas Røst Stenerud (43) velger sykkelen hele året

tak i det meste av det du trenger bare en kjapp gåtur eller sykkeltur unna, sier Kilsti Hals.

Kilsti Hals tror mye av problemene mange opplever i forhold til tidsklemmer og hverdag som ikke går opp roter i hvordan byen er bygd opp.

- Byene breier seg utover, og det betyr at man blir avhengig av at alle må ta bilen overalt hvor de skal, men hvis du ser på Gamle Oslo, så har du en samling av små nabolag. Det er små lokalsamfunn som er tett knyttet sammen. De er veldig kompakte, og de har alle tilbudene som folk trenger i hverdagen.

- Først og fremst så er sykling gøy, digg og det er fleksibelt.

Til andre som kanskje har vurdert å sykle, men har sin tvil, har Stenerud kun én ting å si; Prøv det!

Topp 10 grunner til å velge sykkelen, ifølge

Thomas:

1. Det går fort

2. Det er gøy

Tidligere i år ble det kjent at Bydel Gamle Oslo er den bydelen som går og sykler mest.

Thomas Røst Stenerud (43) har bodd i bydelen i snart 15 år, og beskriver sykkelen som helt uslåelig.

Tekst og foto:

Liv Malin Skodje Berg

Thomas Røst Stenerud (43) bor sammen med sin kjæreste og tre barn på Tøyen. Stenerud jobber som lærer i nabobydelen, og har siden det eldste barnet på 15 gikk i barnehagen brukt sykkelen til å komme seg rundt i byen.

-Det er praktisk og det har alltid gått fortere enn noe annet, sier han

Selv om bydelen har et svært godt tilbud til kollektiv trafikk er det sykkelen som får det til å funke ifølge barnefaren.

- Jeg leverer først i barnehagen

er rett oppi veien her, så sykler jeg til jobb etterpå. Innenfor visse distanser tenker jeg det er helt umulig å komme frem fortere med bil, og hvis man har mer enn ett stopp er det vanskelig å få det til å gå opp med kollektivt er min erfaring etter å ha bodd i Gamle Oslo i snart 15 år.

Stenerud beskriv sykkelen som helt uslåelig.

Foretrekker sykkelen også på vinteren

Det er ikke bare på sommerhalvåret med fint vær og bare bakker Stenerud velger sykkelen, faktisk er eneste unntaket for å velge sykkelen om han skal ut av byen.

- Jeg har jobb som lærer og kan ikke komme for sent. Da er det bare sykkelen som funker. Dessuten bidrar bilene ofte til å holde noe vei isfri og snøfri.

Skulle det ellers være for glatt, finnes det piggdekk også for syklister. Det er dermed ingen problemer å sykle på vinteren, noe Mathias Kilsti Hals, sykkelplanlegger hos bymiljøetaten kan bekrefte.

Brøt ned fordommer mot vintersykling

-Det er ofte vi ser at det viktigste folk har for å bryte ned fordommer mot det, er å faktisk prøve det!

I vinteren 20/21 hadde bymiljøetaten nemlig et lite vintersykkelprosjekt. Da kunne man søke om tilskudd for piggdekk, mot at man forpliktet seg til å sykle, samt svarte på noen spørsmål i forkant og etterkant. Undersøkelsen viste

at 76 prosent trodde glatte veier ville bli et problem for vintersykling før, men bare syv prosent syntes at det var et problem etter å ha syklet med piggdekk.

Han forteller om en interessant statistikk fra København.

-I Norge snakker man om at «vi skal sykle fordi det er grønt», men i Køben så er det én prosent

3. Sammen med andre er det hyggeligere å prate og se på ting

4. Man glir forbi køer

5. Får god samvittighet

6. Man kan hilse på folk

7. Kan stoppe umiddelbart

8. Man tar ikke alt for stor plass i gata

9. Kan fikse den selv 10. Slipper å lete etter parkering.

Mathias Kilsti Hals er sykkeplanlegger, og en av mange i Bydel Gamle Oslo som velger sykkelen.

Undersøkelsen viste også at hele 94 prosent av de som syklet med piggdekk oppga at det er sannsynlig at de vil sykle neste vinter også.

Selv foretrekker Kilsti Hals også sykkelen som fremkomstmiddel.

-Når du sykler så er du en mye større del av bybilde, du opplever byen på en mye bedre måte enn når du sitter i bilen. I bilen sitter du på en måte i din egen lille boks, men som syklist er du i mye større grad en del av omgivelsene dine.

Enkelt og kjapt

I bymiljøetaten jobbes det med en rekke prosjekter og tiltak for å gjøre det mer attraktivt å velge sykkelen. Blant annet jobbes det for at man aldri skal være langt unna en god sykkelløsning.

som sykler fordi det er grønt, folk sykler fordi det er kjapt. Det er sånn de kommer seg rundt i byen, fordi det er enkelt og det er kjapt.

Slik føler Kilsti Hals at tankegangen bør være her i Norge også.

- Det er rett og slett beste måten å komme seg rundt på.

Bydel Gamle Oslo går og sykler mest

Tidligere i år ble det kjent at Bydel Gamle Oslo er den bydelen som går og sykler mest. I tillegg er beboerne i bydelen blant de som kjører minst i hele landet.

- Bydelen er bygd opp på den måten vi ønsker å bygge byer på nå. Vi ønsker å bygge byer der man har alt man trenger å ha i hverdagen innenfor en 10-minutters omkrets. Den såkalte «10-minuttersbyen». Den gjør at du kan levere i barnehagen, handle i butikken, få

Nyhetsnotis: Parken er døpt Parkområdet ved Jordal Amfi har blitt navnsatt «Jordal Park».

Tekst og foto: Jessney Castueras

Under bydelsutvalget sitt møte den fjerde mai ble forslaget av navnsetting til parkområdet enstemmig vedtatt.

Da navnsettings komiteen kunngjorde at innbyggerne kunne komme med innspill, støttet Kampen vel forslaget til Navnekomiteen.

På sykkelen får Stenerud med seg det meste. Barn, paller, store gaver, og til og med andre sykler.

Bak på Longtail sykkelen har Stenerud mer enn nok plass til å frakte barna til barnehagen.

Nabolagshuset: – En stor suksess

Kirkens Bymisjon

åpnet dørene til Nabolagshuset på Ensjø for tre år siden. Huset er en møteplass for både store og små, og her er det ungdommen som bestemmer.

Tekst og foto:

Tuva Sæbø Egeland

Ferd Eiendom bygde de første, og mest nærliggende, blokkene i nærområdet. Eiendomsaktøren ville gi tilbake til lokalmiljøet. Tonje Jørgensen ble ansatt av Kirkens Bymisjon for å starte prosjektet.

- Det var klart at da Ferd Eiendom spurte oss om vi ville hjelpe til å lage et aktivitetshus for nærmiljøet, måtte vi si ja, sier Jørgensen til iGamleOslo.

Etter en kartlegging av Barnas Boligbyggere kom det frem at barn og unge mangler møteplasser. Flere bor også trangt, og trengte et sted for å bli kjent med andre, feire bursdag og andre sammenkomster.

I starten var det tenkt at det ville ta to år på å komme i gang. Det var viktig for Nabolagshuset å forstå hvem som bor i området, og hvilke behov det var, før det ble bestemt hva huset skulle være.

- Det var viktig for oss at de som bor her skal få være med å bestemme hva huset skulle fylles med.

Brå start

Dørene åpnet med en pandemi i førersetet. Pandemien ble en ekstra bekreftelse på hvor viktig det er å ha møteplasser og være tilstede i sitt nærmiljø. Det som skulle bli en rolig start for Nabolagshuset, ble til at naboene sto og banket på dørene for å komme inn. Huset var i full drift, to år før planlagt.

- Vi hadde aldri driftet huset før, og det var vanskelig å få tak i frivillige når vi ikke ante hva vi trengte folk til, sier Tonje Jørgensen, ansatt ved Nabolagshuset.

Jørgensen visste at de trengte folk. Løsningen ble å ansette 16 lokale ungdommer den første sommeren. Huset hadde 500 besøkende i uka, og det var helt fullt hver dag.

- Det ble en kjempe suksess, og da høsten kom ville folk bare ha mer.

Ungdommen bestemmer

Konseptet til Nabolagshuset endret seg fra å ha en rolig start med Jørgensen i tet, til at ungdommen skal få være med å drifte huset

.- Vi skjønte fort at nøkkelen til

Nabolagshuset: Det er ofte barn og unge som leker rundt aktivitetshuset på Ensjø, her på 1. mai. Foto: Skjermdump fra Facebook.

å få Nabolagshuset til å gå rundt, er å ha lokale ungdommer i jobb hos oss.

Ungdommene har ansvar for aktiviteter, renhold og vedlikehold. Nå er 31 lokale ungdommer i kontrakt, og de har alle en felles interesse og dedikasjon til området. Ungdommene er mellom 13 og 18 år, og bor i området.

- Tanken bak er at ungdommen får sin første jobb, og kan sette noe på sin CV. De får bygget seg opp et nettverk, og lærer og utvikler seg hver dag. Forhåpentligvis er dette en inngangsbillett til veien videre.

seg dette.

- Vi sier aldri at vi er et rent ungdomshus, fordi ukeplanen vår endrer seg hvert semester ut ifra behov og ressursser.

Halvparten av ukeplanen til Nabolagshuset består av frivillige initiativer. Den andre halvparten styres av ungdommene.

- Vi har tilbud for alle, om du er 10 år eller 60 år er du velkommen hit.

Etter skoletid er det flere aktiviteter for elevene. Kodeklubb, musikkverksted, uteaktiviteter og hobbyverksted er bare noen av disse. Og alt er gratis.

I tillegg arrangeres det aktiviteter som barseltreff, seniorklubb, strikketreff og yoga. Dette er noen av aktivitetene for alle generasjonene på tvers.

- Vi tror at huset er blitt en så stor suksess fordi her kommer personer i alle aldre.

- Vi kunne jo bare satt opp et kurs for barna, men det styrker kompetansen til ungdommen om de selv får være med å lære bort.

Kunst: Barnas tgninger er hengt opp på veggene i huset. Foto: Tuva Sæbø Egeland – Det har en utrolig fin effekt på barn og unge her. De får trygge, lokale forbilder, kontra å bare se på sosiale medier.

Ungdommenes kontrakt avsluttes ikke før de har funnet en arbeidsplass videre, eller de har funnet et studie de ønsker å gå. Ungdommen følges tett og går gjennom et ungdomsprogram på huset

Noe for alle

Hvert semester kartlegges området. Behov endres hele tiden, og det er viktig for huset å tilpasse

Ungdommen lærer barna Ungdommene får ulike kurs i førstehjelp, problemløsning og ansvar. I tillegg, får de opplæring i aktiviteter de selv kan lære bort til barna.

Da noen av barna ville lære grafitti, leide Jørgensen inn et team som trente ungdommene opp, slik at de selv kunne lære videre til barna.

Det samme konseptet gjelder resten av kursene på huset, som matkurs og kodekurs.

Mye ansvar

Idun Brovold Liknes har jobbet på Nabolagshuset i over et år. Hun var bare 16 år da hun startet i jobben.

- Jeg fikk tidlig mye ansvar og lærte mye forskjellig. Det er veldig gøy at de voksne stoler på oss, sier Liknes til iGamleOslo.

Hun er nå snart 18 år, og går i andreklasse på videregående. Selv kan hun velge hvor mye hun vil jobbe, og arbeidstidene varierer fra uke til uke.

- Jeg tror det er fint for barna at vi som jobber her er unge. Det er ikke like skummelt.

Idun trives i jobben sin, og liker at det er så mye forskjellig å holde på med.

En hyllest til Bård Breivik: – Vi vil vise fram smykket

Ny oppkommende skulpturpark i bydel Gamle Oslo er på vei, og er en av de mest omfattende offentlige kunstsatsingene i nyere norsk historie.

Tekst: Daniel Moa Malla

Klosterenga park var opprinnelig et prosjekt som startet på 1990-tallet av den norske skulptøren, Bård Breivik, men manglende reguleringsplan og finansielle utfordringer hindret skulptørens fremgang på Klosterenga-prosjektet. Breivik bygde derfor flere av parkens skulpturer og plasser i flere etapper ettersom han fikk skaffet midler.

Prosjektleder for Vann-og avløpsetaten, Synnøve Halle, forteller at fullføringen av Klosterenga park hyller kunstneren Bård Breiviks visjon til tross for hans bortgang i 2016. Med en felles innsats fra vann- og avløpsetaten, bymiljøetaten og kulturetaten har de jobbet tett sammen for å sikre at både kunsten og parken reflekterer Breiviks opprinnelige visjon og kunstneriske arv.

Et minnesmerke for kunstmiljøet Parkens offisielle åpning er 10. Juni mellom kl: 13-14. Åpningsfesten tar av med et dansenummer fra Subscene minions, etterfulgt av taler fra byrådsleder, Raymond Johansen, og arkitekt for snøhytta,

Kjetil Thorsen. Videre vil Oslos ordfører, Marianne Borgen, klippe snoren og offisielt åpne parken. Til slutt vil det være et vakkert musikkinnslag fra Mannskoret, som avslutter det offisielle åpningsarrangementet av Klosterenga park.

Senere på dagen vil det være en folkefest med aktiviteter for både store og små, alt fra konserter og debatt til ansiktsmaling og rebusløp. Folkefesten arrangeres av nabolagsinitiativet, “Klosterengas venner”, som har jobbet hardt for å videreutvikle og forskjønne parken både som friluftsområde og skulpturpark.

–Foreningen skal arbeide for forståelse og kunnskap om Bård Breiviks kunst, men også for parken. Foreningen skal være en konstruktiv og kritisk samarbeidspartner for de offentlige organer som har oppgaver i, og ansvar for, parken, står det på nettsiden til nabolagsinitiativet.

Første og eneste i Europa Klosterenga park er en plass hvor vann og kunst møter hverandre, noe som kan være forvirrende for flere, da det er et nytt konsept innen kunstverden. Kommunikas-

PLANTEGNING: Dette er hvordan Klosterenga park kommer til å se ut Foto: Vann- og avløpsetaten

jonsrådgiver for vann- og avløpsetaten, Synne Mugaas, forteller at de vil vise frem smykket som er parken, med et ønske om at den skal bli tatt i bruk.

Gjennom intervjuet uttalte Mugaas at et essensielt element i prosessen var samarbeid og kommunikasjon mellom flere etater. Hun uttrykker sin tilfredshet over det effektive samarbeidet, og mener at det har bidratt til prosjektets store suksess.

–Det er en utfordring i seg selv å få mange store etater til å snakke sammen og bli enige om ting, men

måltider etter solnedgang, bedre kjent som iftar.

En historisk milepæl Tirsdag den 21. mars ble Piccadilly street i London omgjort til et blendende hav av lys i anledning feiringen av ramadan. Ordfører Sadiq Khan lyste opp 30.000 lys for å ære den hellige måneden for muslimer over hele verden.

The Guardian forteller: “It is the first time a European city has seen such a grand display for the festival”.

det har faktisk gått fint, forteller Mugaas.

Mugaas beretter at klosterenga er den første og eneste bekke-skulpturparken i Europa. Hun formidler også at dette er den største kunstinvesteringen siden Vigelandsparken, med en totalkostnad på ca 180 millioner kroner. Parken er finansiert av Oslo kommune, med hjelp av Sparebankstiftelsen som har gitt 2,75 millioner kroner til delfinansiering av ulike skulpturer.

Ifølge vann- og avløpsetaten finnes det flere årsaker til at det

Arrangementet gir tilgang til informasjon og erfaring for folk som ønsker å lære om islam og Ramadans tradisjoner. Det nyskapende initiativet har også potensial til å berike livene til de som har følt seg frakoblet fra sin religion og kultur.

Ved å tilby en plattform for gjenoppretting og gjenoppdagelse, kan initiativet bidra til en sterkere følelse av fellesskap, tilhørighet og selvutvikling for folk som søker å gjenoppbygge og styrke sine forhold til deres religiøse og kulturelle tilhørighet.

ble gjort en innsats for å fortsette og utvikle parkprosjektet, Klosterenga park. En av hovedgrunnene var for å løfte opp og forbedre forholdene i Oslo Sør, som over lengre tid har vært preget av oversvømmelser og mangel på grøntområder. Parkprosjektet ble sett på som et initiativ som kunne takle begge problemene i samme åndedrag, og dermed slå to fluer i en smekk.

Vann- og avløpsetaten har høye forventninger til den kommende parken og håper folket er like spente som dem. De oppforder alle interesserte til å besøke park-

et vil bli en bemerkelsesverdig suksess, som på lengre sikt legger til mangfoldet av kulturelle feiringer i byen. Fase to vil starte fortløpende, og vil omhandle finansiering og planlegging i samarbeid med bymiljøetaten.

Med forventning om stor suksess, ser Sara Ali Barzinje frem til at Grønland Torg setter et eksempel for resten av Norge. Hun oppfordrer alle borgere til å delta og bidra til å gjøre dette arrangementet til en minneverdig feiring av ramadan som feirer og anerkjenner mangfoldigheten i byen.

BARZINJE: Foran ungdomsbiblioteket på Tøyen

Grønland torg blir sentrum for en spektakulær Ramadan-feiring i 2024

Bydelsutvalget i har nettopp vedtatt å offisielt markere ramadan ved Grønland torg i 2024.

Tekst og foto:

Daniel Moa Malla

Ramadan er et høytidelig arrangement som markerer en viktig periode i den islamske kalenderen, hvor muslimer praktiserer faste,

fra soloppgang til solnedgang, og åndelig oppvåkning. Det er en tid for selvrefleksjon og selvdisiplin. Det skal være en reise hvor man lærer å verdsette det man har, men også oppnå en forståelse over andres lidelser.

I tillegg til det åndelige, har ramadan også en sosial betydning. Det er en tid for familie, fellesskap, og veldedighet. Muslimer søker å dele denne tiden med sine kjære, ofte i form av sammenkomster og

Medlem av bydelsutvalget, Sara Ali Barzinje, forteller at det er her de har hentet inspirasjonen fra, og hun tror at et slikt arrangement vil være berikende for innbyggerne i Gamle Oslo. For dette arrangementet er nemlig ikke bare for muslimer, men også for ikke-muslimer som har et ønske om å lære mer om islam.

– Hvorfor skal man ikke prøve å gjøre det samme på lokalt nivå?

Og hvorfor skal vi ikke bruke lokalpolitikken til å få spredd samme budskap i Oslo, og da spesielt på Grønland som er et så mangfoldig sted, forteller Barzinje.

Initiativet blir sett på som en mulighet for å lære og respektere hverandre, samt å anerkjenne mangfoldet som eksisterer i bydelen. Barzinje er sikker på at initiativet vil bidra til å fremme dialog, toleranse og forståelse mellom ulike samfunnsgrupper i byen.

Forventer en strålende suksess

Ved religionsrelaterte arrangementer, oppstår det ofte spørsmål og usikkerhet om intensjonene bak og begrunnelsene for å arrangere en festival knyttet til en bestemt tro.

-Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting, sa hans majestet under sensommerfesten i 2016.

I lys av Kong Haralds tale er det viktig å huske at slike arrangementer ikke bare handler om tro og religion, men også om å hedre og feire det kulturelle mangfoldet vi har i Norge.

Selv om de fortsatt er i fase én, er Barzinje full av positivitet og forventning om arrangementets fremgang. Hun er overbevist om at det kommende arrangement-

iGamleOslo besøker Interkulturelt museum: - Badet i håp

På omvisning i Interkulturelt museums uttenkte scenario for Grønland i 2065. I fremtidens forskjells-Oslo, bor de fattige i ruiner på Holmenkollåsen, og de rike tar undervannsbusser til hotell. Slik ser Interkulturelt museums fremstilling av fremtidsoslo ut.

Tekst og foto: Maria Anna Beatrice Christiansen

I en sidegate fra det pulserende livet på Grønland anno 2023, finner man Interkulturelt museum. Der kan man i år ta steget inn i en ukjent fremtid. Innenfor dørene finner man nemlig syv fremtidsscenarioer som viser deg hvordan livet utenfor kan se ut i eksempelvis 2222, 2100 eller 2063.

Scenarioene er fordelt i hele det gamle museet over to plan, og man må gå gjennom snirklete omveier for å komme seg frem.

Utstillingen er basert på workshops der deltakere mellom 13-40 som tilhører bydelen har hatt samtaler om fremtiden, som har gitt utstillingen navnet «Beyond Barcode». Spørsmålet som stilles er: hvordan vil Oslo se ut i fremtiden, i en tid der klimakrisen har rådd eller teknologien har tatt overhånd?

vann og nås ved hjelp av undervannstog, undervannsbuss eller ubåt. Scenarioet er gjennomført til fingerspissene, med tavler for når transportmidlene ankommer hotellet og brosjyre som forklarer hotellets funksjon og historie. Hotellet har som mål å være et tilfluktssted med luksus for alle.

Havrias renseanlegg har gjort sjøen ren, men må fremdeles ta trykkfallstabletter for å overleve.

Havria er et av scenarioene de

yngste bidragsyterne i workshopsene har laget. På omvisning får iGamleOslo fortalt at det var de yngste deltakerne som laget de verste scenarioene, basert på skrekkscenarioer om klimakrise og kunstig intelligens. Samtalene de hadde var mer preget av pessimisme enn optimisme, slik det gjerne er i den alderen. Deres scenarioer gir også uttrykk for at de yngste har mindre tro på fremtiden enn hva tidligere generasjo-

ner har hatt i deres ungdomstid.

Mens en beveger seg gjennom utstillingen, hører man ulik musikk i de ulike scenarioene. Dette setter rammen for de ulike periodene scenarioene er skapt for. En utstilling som skaper håp i andre etasje, er Grønland 2063. Her har kebabnorsken skapt flyt i det norske språket, og integrert nye bokstaver i alfabetet. Skilt fra Subway og Fresh pryder veggene med nye bokstaver. På bordene ligger det tradisjonelle bokstaver, sammen med de nye slik at man kan lage sine egne ord og skilt.

Andre scenarioer som preger utstillingen er optimistiske «Beyond Tøyen», scenarioet utstillingen har fått sitt navn fra. Der står teknologioptimismen i fokus, og også her er det mulighet for å lage sine egne scenarioer. Lokuppet 2059, en løs ide basert på fristaden Christiania i København, er også et optimistisk scenario hvor en har fått en fristad midt i Oslo sentrum.

Chilleplassen 2222 er derimot et pessimistisk scenario, også skapt av de yngste. I Chilleplassen er hele lav-Oslo under vann, slik at de rike bor i høyteknologiske hus under vann, mens de fattige bor i ruiner på Holmenkollåsen.

muligheter istedenfor hindringer. Dersom Oslo blir oversvømt av vann, eller kebabnorsk infiltrerer språket, er jeg etter å ha vært på museet trygg på at vi vil finne gode løsninger i fellesskap. De optimistiske scenarioene gir håp for fremtiden.

Beyond Barcode

Hva: Utstilling om ulike fremtidsscenarioer for Gamle Oslo

Hvor: Interkulturelt museum

Av: Interkulturelt museum, i samarbeid med CoFutures og Universitetet i Oslo

Når: 31. mars – 22. desember 2023

Allerede fra du kommer inn døren til museet i første etasje, blir du presentert for det første scenarioet; Havria hotell. Havria, et hotell som åpnet i år 2085, ligger under Slik ser lobbyen i «Havria hotell» ut.

Skal lære om fremtiden på en positiv måte Interkulturelt museum har laget en til tider dystopisk fremtidsutstilling som følger Oslo i flere århundrer fremover. Til tross for dette, er utstillingen fylt med en fremtidsoptimisme som gir håp. Målet ved utstillingen var at unge som gamle skulle lære om fremtiden på en positiv måte, og se

Fem på gata: Hva er dine sommerplaner?

Andrea Rognan (31)

- Hmm, jeg har ingen store planer. Har nettopp fått ny baby, men jeg skal bade masse på Sørenga!

Solveig Andersen (29)

- Litt forskjellig. Jeg skal på en tur til Hellas i bryllup, også skal jeg i et nytt bryllup i England. I tillegg til en familieferie i Frankrike. Men jeg gleder meg også til grilling i parken her

Markus Mørch (26)

Svein Gabrielsen (61)

- Har ikke tenkt så langt. Men jeg må kanskje begynne å finne ut av det, ler Mørch. Det eneste jeg vet at jeg skal, er å dra på Stavernfestivalen og besøke familie i Bodø.

- Vi skal til både England og Vestårelen, i Nord-Norge i sommer. Blir nok noen bade- og roturer her hjemme i Oslo også.

Anne Østby (75)

-

har ikke så mange planer, utenom å dra på hytta i Sandefjord.

Vil du lese flere av våre saker, eller finne frem til tidligere utgaver av avisen?

Besøk Oslonytt.com

Har du et godt tips til iGamleOslo?

Kontakt oss på e-post: christiancastberg@gmail.com

Jeg

Tekst og foto: Trond Markus Gravdal