www.Oslonytt.com/gamleoslo
Avisa for Gamle Oslo Nr.02 årgang. 04 mai. 2023
Rusforebygging i bydelen
Ungdom Mot Narkotika er bekymret for økt normalisering, og ønsker seg bedre og billigere kommunale tilbud.
Side:9
Derbyet endte med Vålerengatap på overtid
iGamleOslo oppsummerer kampen
Side:11
Håkon
- Jeg var interessert i å lære mer om den muslimske kulturen, og tradisjonene rundt fasten.
Kultur: side 7
Redaktør
Christian T. Castberg
Assisterende redaktør
Jessney Castueras
Journalister
Stian Barane
Susanne Bye
Maria A.B. Christiansen
Kasper Ellingsen
Victoria Galankin
Trond Markus Gravdal
Alexander J Hartvigsen
Frida Henriksen
Joakim Kruzarevski
Daniel Moa Malla
Maria Parmeggiani
Liv Malin Skodje
Tuva Sæbø Egeland
Selma Nordby Ulvestad
Johannes Uthaug
Eivin Kristensen Vangsnes
Desk
Jessney Castueras
Frida Henriksen
Tuva Sæbø Egeland
Christian T. Castberg
Kontakt
Forrige mandag arrangerte intresseorganisasjonen
Solenergiklyngen
Solenergikonferansen i Bjørvika i Bydel Gamle Oslo. Der talte næringsministeren og en rekke eksperter fra næringslivet. iGamleOslo dekket konferansen.
Tekst og foto:
Eivin Kristensen
Næringsminister Jan Christian Vestre benyttet talerstolen til å løfte frem hvordan han mener Norge skal etablere seg innen solkraftnæringen.
– Med de beste offshore-ingeniørene, de beste offshore-fagarbeiderene og all den kompetansen vi har fra norsk prosessindustri er det ikke naivt å tro at Norge kan bli verdensledende på solkraft. Norge kan og skal bli best på dette, sa Vestre fra talerstolen.
Solkraft blir viktig for Norge
Vestre fortalte videre at Norge har vært en pioner på solkraft gjennom mange år, og at solkraft aldri har vært viktigere eller har hatt ett større moment i Europa enn nå.
– Vi skal posisjonere oss godt inne
i denne verdikjeden, forteller han.
– Norge er en energinasjon. Vi har fantastisk kompetanse på dette feltet. Det gjelder ikke bare innen olje og gass, men også innen fornybar energi.
– Norge har ikke bare store lagringsmuligheter for vannkraft. Vi er også godt utrustet til å supplere kraft fra solcelleanlegg på lange lyse sommerdager, og fra vindkraft på vindfulle vinterdager. Det gjør at vi kan balansere vårt kraftsystem bedre enn mange andre. Solkraft vil bli et veldig viktig innslag i den norske energimixen, sa Vestre.
Solkraft skal bli Europas dominerende energikilde Deretter talte Walburga Hemetsberger, CEO i Solar Power Europe, og Solkraft-Gründer Alf Bjørseth.
Walburga Hemetsberger forteller at Norge har tredoblet sine solkraftinstallasjoner det siste året, og at veksten er ventet å fortsette. Solkraft skal ifølge Hemetsberger bli Europas dominerende fornybare energikilde innen 2040.
– Solenergi vil være ryggraden til fremtidens fornybare energiproduksjon. Norge har gode forutsetninger for å bli et industrielt knutepunkt innen solkraft, fortalte hun.
En viktig del av Norges fremtid
Alf Bjørseth har dannet en rekke norske solkraft- og teknologiselskaper. Ifølge Bjørseth har Norge historisk sett hatt to store fordeler innen solkraft. Tilgang på rimelig energi og silisiumskompetanse. I dag er vårt eneste fortrinn kompetansen, sier Bjørseth.
– Norge er det eneste vestlige landet i verden som produserer monokrystallinske silisiumblokker og wafere. Vi sitter på viktig kompetanse som er nødvendig for produksjonskjeden i solcelleindustrien.
Jan Christian Westre
Satsing: Alf Bjørnseth forteller om norsk kompetanse i produksjonskjeden av solcelleteknologi.
– Norge er en energinasjon. Vi har fantastisk kompetanse på dette feltet. Det gjelder ikke bare innen olje og gass, men også innen fornybar energi.
På Grønland ligger
Urtehagen videregående privatskole. Her er det kun jenter som går. Skolen er opptatt av integrering, men også å ivareta kultur.
Tekst og foto av: Selma Nordby
Ulvestad
To minutter fra Grønland T-banestasjon ligger Urtehagen videregående privatskole. Skolen har fokus på integrering og tilpasninger til det norske samfunnet, samtidig som egen identitet, språk og kultur ivaretas. Det er kun jenter som går på skolen i dag. Skolen er åpen for både gutter og jenter, men de siste årene har det bare vært kvinnelige søkere.
Det var tidligere en linje på skolen
som het Håndverk, og det var til denne mennene gjerne søkte seg til. Denne linjen har ikke skolen lenger, og de har nå to linjer; samfunnslinja og medielinja.
Rawafid Shahad er rektor på skolen. Hun tenker det er viktig å støtte kvinnene i å bli selvstendige, lære språket og å forberede dem til arbeidslivet.
Et av målene til skolen er at avstanden mellom mor og barn skal bli mindre. Flere av elevene på skolen har barn som går på offentlig norsk skole og her poengterer Shahad at de er opptatte av å informere mødrene om reglene og hvordan skolesystemet fungerer. Nedlasting av bilde mislyktes.
Selv om skolen heter Urtehagen videregående privatskole, tilhører den til voksenopplæringen. Det er en yrkesrettet skole med fokus rettet mot at eleven skal få seg jobb.
-Jeg ser på denne skolen som en bro mellom det norske samfunnet og innvandrere. Et sted å bygge kunnskap og forståelse, som trengs i vår tid.
Tidligere elev
Rawafid Shahad kom til Norge fra Irak i 1993. Hun er utdannet lærer fra Irak og jobbet for at papirene skulle bli godkjent da hun kom til Norge. Hun bruker ofte seg selv som eksempel og et forbilde for elevene. Hun har selv tidligere har vært elev på skolen og erfart hvor nyttig det var å gå der.
-Livet mitt endret seg etter jeg gikk på Urtehagen. Jeg kom som en svak mamma, jeg var også i en periode alenemor.
Hun kjenner seg igjen i flere av problemstillingene de ulike elevene har. Hun bruker sine egne erfaringer og lærer elevene hvordan de skal håndtere ulike situasjoner.
-Jeg er ikke bare rektor, av og til er jeg lærer. Viser dem hva det betyr å ha en jobb. Det er tydelig at elevene i tillegg oppfatter henne som en venn. Flere banker på kontoret for å si hei og slår av en prat.
Skoleløpet har en varighet i ett år, men mange av elevene skulle ønske de kunne ta resten av skolegangen sin her. Elevene får ikke karakterer, men bestått/ ikke bestått.
-Det er ett år som skal hjelpe damene med å komme seg videre, kanskje gå videre til vanlig videregående skole.
På omvisning av skolen stopper flere elever opp for å fortelle sine historier og hvor takknemlige de er for denne skolen. En elev forteller hvordan hun tidligere nesten bare var i leiligheten sin til at hun nå kommer seg ut hver dag og har et sosialt nettverk.
Automatisk generert beskrivelseI løpet av tiden sin hos Urtehagen videregående privatskole skal elevene ut i en fem ukers praksis. Her blir de kjent med ulike barnehager, sykehjem, butikker og lignende.
Noen av elevene har utdannelse fra hjemlandet sitt og skolen hjelper kvinnene med hvordan de skal få papirene sine godkjent i Norge. Etter skolen går derfor noen av elevene ut i arbeid, andre begynner på høyskole eller vanlig videregående skole og noen går kanskje tilbake til grunnskolen igjen.
lam ikke er en hindring for at de kan gå på skole eller være aktive i det norske samfunnet. Det er på denne måten de jobber for en gjensidig forståelse og integrering, og å korrigere tanker som kan være negative.
-Det skal ikke være en hindring for deg om du bruker hijab eller ikke. Poenget er at de skal være aktive i samfunnet.
Samarbeid med andre tjenester
Shahad forklarer den typiske eleven slik: Det kan være en elev som har vært i Norge i kort tid, og det kan være en som har vært her lenge, men som har vært mye hjemme og kanskje ikke klart å gå ut. Det kan være en som har lyst, men av ulike årsaker ikke fikk skoleplass andre steder. Det kan også være en som tidligere har vært hos Nav og ikke klarte å få seg jobb. Her hjelper vi dem slik at de skal klare seg videre.
Det er hovedsakelig mødre som går på skolen og flere av disse er alenemødre. Det er viktig for Shahad at elevene føler på trygghet slik at de kan komme til dem om det er noe de trenger hjelp med.
-Skole er et sted hvor vi vil at folk snakker med oss, ikke om oss.
Det er ofte foredrag, blant annet av politiet som jobber forebyggende når det gjelder ungdommene. Shahad forteller at flere av mødre har ungdommer, og da er det fint at politiet holder foredrag slik at mødrene holder seg oppdaterte og informerte om hva som skjer. De får hjelp til å vite hva de skal se etter og hvordan de best mulig kan hjelpe barna sine i ulike situasjoner.
Ved å ha disse foredragene hjelper det med å unngå flere misforståelser. Shahad forteller at foredragene har hjulpet i stor grad.
-De har fått ordentlig hjelp til å få trygghet, til å bli en mor som kan hjelpe barnet istedenfor en mamma som er redd på grunn av rykter og ting hun har hørt.
Det er ikke bare mødrene som har utbytte av foredragene. Politiet og barnevernet lærer også mer om hvilke tanker og utfordringer mødrene opplever.
De har også kontakt med flere veiledere og rådgivere som kan assistere kvinnene i ulike situasjoner.
Ved T-banestasjonen på Grønland står det er vogn hvor elevene i perioder lager og selger mat. Elevrådet har bestemt at all inntekt de får inn fra vognen skal gå til et ideelt formål.
Støtte på tvers av landegrenser
Skolen samarbeider med Urtehagen stiftelse.
-Det er en beslektet stiftelse, også ideelt drevet. De to stiftelsene driver et barnehjem for hundre foreldreløse og fattige barn i Nord-Somalia/ Somaliland.
Det er hit inntektene fra vognen går.
En tidligere elev på skolen har jobbet der frivillig siden 2013. Hun er lokal leder for prosjektet. Det har blitt bygget skole for barna og de har ansatte som passer på dem.
-Ett av de første barna som kom til hjemmet, har fått grunnskole, videregående skole og har nå fått stipend for å reise til USA for å studere. Det gleder oss.
-Det kan hende at språk ikke hjelper dem med å få jobb med en gang, men det er flere alternativer. Vi har fagfolk som veileder elevene. Skolen har en uke som heter «jobbsøking». Her hjelper de elevene med ulike søknader, blant annet til diverse videregående skoler. De får informasjon om hvordan de ulike søknadene fungerer og hjelp til hvordan de skal gå frem.
Bevare identiteten i integreringsprosessen
En viktig faktor for skolen er at kvinnene ikke skal miste seg selv i integreringsprosessen.
-Det er viktig med identitet. Klare å holde sin identitet samtidig som at man kan være en del av det norske samfunnet.
Shahad forklarer at elevene kommer med tradisjoner og at de er opptatte av å vise elevene at is-
-Vi hjelper de med å stille de riktige spørsmålene.
Hvor er barnet mitt?
Hvorfor skulker han?
Hva er det positive og hva er det negative?
I tillegg til å gi støtte til barnehjemmet, støtter stiftelsen et kvinnesenter i Jemen. Kvinnene har samlet penger og kjøpt 20 symaskiner kvinnene i Jemen har fått. Tiltaket har gjort at de begynte å sy klær som de kan selge. På denne måten har de kunnet blitt selvstendige.
Shahad poengterer at de ikke bare fokuserer på muslimer og at de også tidligere har hjulpet en barnehage på Filipinene.
Det er mye fokus rettet mot kvinner sine rettigheter og å hjelpe hverandre, selv på kryss av landegrensene.
-Vi bor i Norge, vi har det bra her. Kan vi bidra med noe?
-Mange av de på skolen kommer fra land som har opplevd krig og lignende så vi vet hvordan de sliter, forteller Shahad.
Da Sunniva Leivestad (22) flyttet til Oslo i sommer, sto jentekollektivet på Frogner med åpne armer. -Jeg ville jo bo i Gamle Oslo.
Tekst og foto av: Tuva S Egeland
-Jeg liker kultur og nye opplevelser. Hvis jeg skulle bodd på Frogner, hadde det vært så likt Bergen.
Flyttet til Grønland
Leivestad tok saken i egne hender og fant et kollektiv på Grønland. Her fikk hun nye matopplevelser, kultur og inntrykk rett utenfor vinduet. I tillegg, presiserer hun at de lokale butikkene har mye å by på.
-De har så mange spennende og nye frukter på de lokale frukt og grønt butikkene. I tillegg, er det jo ofte litt billigere her også!
Når Leivestad ikke er på skolen eller jobb, liker hun å gå turer i området der hun bor. Leivestad sier at hun ofte går forbi og legger merke til nye butikker. Hun synes det er fint å se at så mange tar turen innom de ulike butikkene.
Slipper å ta buss
Leivestad bor sentralt på Grønland, og hun er fornøyd med plasseringen.
-Det beste er at jeg slipper å ta buss og trikk over alt. Gamlebyen har alt et steinkast unna, så jeg kan som regel gå dit jeg skal.
Hun legger til at om det er for langt å gå dit hun er på vei, så er det alltid en buss å finne.
Liker naturen
Leivestad er glad i natur, og Ekebergparken blir ofte brukt. Hun går turer, ser på kunst og tar en kaffe på Karlsborg Cafe. På sommeren er Leivestad å se i Botsparken på Grønland. Her soler hun seg med venner og leser bøker.
Selv om Leivestad takket nei til kollektivet på Frogner, møter hun fremdeles venninnene ofte. De drar ofte på cafe sammen, og da er Craft Coffee House på Grønland Leivestads favoritt. En liten, koselig cafe, perfekt for å ta en lunsj eller ta med en kaffe på veien.
-De har brettspill liggende om man vil spille imens kaffen nytes. Cafeen er rett ved Grønland torg,
så det er mange som går forbi. Da kan jeg people watche litt også.
Kollektivet
På cafe: Leivestad tar en kaffe på sin favoritt cafe, “Craft Coffee House” på Grønland. Leivestad flyttet til Oslo for et år siden for å studere. Venninnene fra Bergen hadde et ledig rom til Sunniva i et kollektiv, men det var på feil side av byen. Hun drømte om å bo blant nye mennesker og inntrykk.
I kollektivet på Grønland har Leivestad fått nye, gode venner. Kollektivet består av fire stykker, der tre av dem kjenner hverandre fra før. Leivestad fikk kontakt med Oda Berntsen, som også ville bosette seg i Gamle Oslo.
-Jeg ville bo i gamlebyen, og de andre hadde ikke noe formening om hvor vi skulle bo. Da ble det Grønland, sier Oda Berntsen, Leivestads samboer.
Berntsen fant en leilighet på Grønland med fire soverom, så de tre venninnene begynte å lete etter en fjerde person å bo med. Kort tid etter de la ut en annonse, tok Leivestad kontakt. Nå bor de sammen, alle fire, og er gode venninner.
Fornøyd
Leivestad er svært fornøyd med valget hennes om å flytte til Grønland i gamlebyen. Hun har lært å sette pris på omgivelsene sine og finner alltid noe spennende å gjøre.
FAKTABOKS:
People watching er et begrep som brukes når en passivt observerer mennesker i offentligheten. Hentet fra OxfordLanguages
Kikker: Sunniva Leivestad ser i butikkvinduene på Grønland mens hun går til sentrum.
Håkon er en 24 år gammel gutt fra Oslo som alltid har vært interessert i ulike kulturer og tradisjoner. Da han hørte om Ramadan, den islamske fasten som pågår fra soloppgang til solnedgang, var han umiddelbart fascinert. Han ønsket å lære mer om denne høytiden og den muslimske kulturen rundt den.
Grønland og Tøyen er to av Oslos mest livlige og pulserende områder, og dette skyldes ikke minst deres enorme mangfold. Disse to områdene har lenge vært kjent som hjemsted for et stort antall mennesker fra alle deler av verden, og det har ført til en unik og dynamisk kultur som er en fryd for sansene.
Grønland og Tøyen er et knutepunkt for ulike etniske og religiøse grupper som alle bidrar til det rike kulturlivet i området. Her finner man alt fra arabisk mat og musikk til afrikanske danser og indiske seremonier. Etniske butikker, kafeer og restauranter er spredt over hele området, og de har skapt en smeltedigel av kulturer og tradisjoner som gjør at man kan oppleve hele verden i en enkel gate.
Deltok i Ramadan: Håkon fastet sammen med kompisen under Ramadan tidligere i år.
Håkon er ikke muslim selv, men han bestemte seg for å delta i Ramadan-fasten for å få en bredere forståelse av hva dette handlet om. Han visste at det ville bli en utfordring å ikke spise eller drikke noe hele dagen, men han var villig til å prøve.
-Jeg ville lære mer om Ramadan og hvordan det påvirket kroppen og sinnet til de som deltok. Jeg var også interessert i å lære mer om den muslimske kulturen og tradisjonene rundt fasten, sier Håkon.
Hva er egentlig Ramadan?
Håkon hadde en god venn som er muslim og som introduserte ham for Ramadan og den muslimske kulturen rundt fasten. Kompisen var veldig støttende og hjalp Håkon med å forstå de ulike ritualene og tradisjonene som er en del av Ramadan. Han tok ham med på besøk til ulike sammenkomster og til og med inn i moskeen, han fikk desverre ikke delta, men han fikk tittet inn.
Kompisen var en viktig støtte for Håkon gjennom hele Ramadan-fasten, og han bidro til at
Håkon fikk en dypere forståelse av den muslimske kulturen og tradisjonene rundt fasten.
Ramadan er en av de viktigste månedene i den islamske kalenderen. Det er en måned med faste, bønn og refleksjon, der muslimer over hele verden avstår fra mat, drikke og andre fysiske nytelser fra soloppgang til solnedgang.
Ramadan er også en tid for åndelig gjenfødelse, fellesskap og veldedighet, der muslimer tar del i bønner, tar imot gjester og gir til veldedige organisasjoner. Ramadan markerer også avslutningen av måneden med Eid al-Fitr-festen, der muslimer feirer med mat, gaver og bønn.
En utfordrende, men verdifull opplevelse
Håkon startet fasten på den første dagen av Ramadan. Han stod opp før soloppgang for å spise og drikke, og deretter fastet han resten av dagen til solnedgang.
Han la merke til at fasten var mye vanskeligere enn han hadde forestilt seg. Han ble fort sulten og tørst,
og han merket at han ble raskt sliten og uopplagt. Likevel klarte han å holde ut gjennom dagen, og han la merke til at fasten tvang ham til å tenke på mat og drikke på en annen måte.
-Det var en utfordrende opplevelse å delta i Ramadan-fasten, men det var også en erfaring jeg aldri vil glemme. Jeg lærte mye om meg selv og min egen styrke, og jeg fikk en dypere forståelse av den muslimske kulturen og tradisjonene rundt fasten
Ramadan er en tid for refleksjon, fellesskap og åndelighet for muslimer over hele verden. Håkons’ erfaring viser at man kan lære mye om en annen kultur og tradisjon ved å delta i den selv, selv om man ikke er troende. Ramadan er en viktig høytid for muslimer, og det kan være verdifullt for andre å lære mer om denne tiden og den muslimske kulturen rundt den.
Er det noe du kunne tenke deg å bli med på en gang til?
-Siden dette var et interesant prosjekt så har jeg lyst til å prøve
ut andre tradisjoner fra andre religioner, jeg har lyst til å lære mest mulig om alle religioner, kanskje noen av dem kan være for meg også.
Matlaging: Håkon lager mat med krydder han oppdaget under ramadan
Javad Parsa, fotograf og iransk-norsk statsborger, vant pressefotografenes klubbpris for årets bilde med ”Kvinner, livet, frihet”. Bildet skildrer norsk-iranske menn og kvinner som mottar nyheten om Mahsa Aminis død.
Tekst og foto:
Susanne Bye
Parsa kommer opprinnelig fra Iran, men er nå statsborger i Norge. Han har jobbet som fotograf i ca 17 år og er nå fotograf for NTB. Utstillingen for årets bilde ble presentert på Sukkerbiten, like ved Bjørvika og Munchmuseet. utstillingen sto til 23 april. Hvert år blir det utdelt pris fra pressefotografenes klubb. I år var det Javad Parsa som vant prisen.
- Bildet ble tatt noen uker etter at den 22 år gamle iranske kvinnen, Mahsa Amini ble arrestert av det iranske moralpolitiet for å bære hijaben feil forteller Javad Parsa til iGamleOslo
Sjokk og sorg
Verden ble rystet da den 22 år gamle kvinnen døde i politiets varetekt. Hun skal ha blitt torturert til døde. Dette var med på å starte den dramatiske revolusjonen som foregår i Iran akkurat nå.
- På dette bildet sitter eksiliranere tusenvis av kilometer fra vårt hjemland og ser hva som utløper seg via en TV-skjerm.
Javad beskriver følelsene til bilde med å være borte fra hjemlandet, borte fra familien, og borte fra venner.
- Jeg og andre eksiliranere var i sjokk. Vi forsto ikke hvordan dette kunne skje.
Videre forteller han at bildet som går under navnet “kvinner, livet, frihet”, er viktig for å videreformidle til seerne om det strenge diktatoriske regime, og om hvordan landet ikke vil gi kvinner og menn frihet.
Demonstrasjon i 150 dager Lørdag ble det holdt markering for den 150-ende dagen med demonstrasjon på Jernbanetorget. En av de som har deltatt i mange av disse demonstrasjonene er Masoud Ebrahimnejad.
-Jeg har deltatt i flere demonstrasjoner, både foran Jernbanetorget, Stortinget og foran den Iranske ambassade. Det er viktig at omverdenen skjønner hva som foregår i Iran både på gatene og i fengslene.
Markeringen av de 150 dagene med demonstrasjon
Fengsel som 15 åring I 1999 flyttet Masoud til Norge som kvoteflyktning. Her tok han høyere utdanning som Pedagogisk forsker og publiserte 2016 den eneste forskningsrapporten om moskemiljøet i Oslo. I dag jobber han som avdelingsleder i Oslo kommune bydel Nordre Aker. Masoud forteller om den vanskelige tiden han opplevde som barn i hjemlandet Iran.
-Som 15 åring satt jeg i politisk fengsel i Iran i 1982. Jeg satt inne i til sammen 5 år, inkludert 1 år på dødscelle fordi jeg først ble dømt til døden gjennom en 20 minutters rettsak uten advokat og ingen forsvarer.
Videre forteller Masoud at under det islamske regimet i Iran har kvinner blitt fratatt alt rettighetene de har oppnådd gjennom det tidligere monarkiske regimet. Han forklarer også at fengslene i Iran er fullt av politiske fanger som blir utsatt for grusomme handlinger. For han er det viktig å spre ordet gjennom demonstrasjon slik at vi i Norge og resten av verden blir opplyst om hva som foregår i hjemlandet til Masoud.
Masoud mener at årets bilde er med på å gi et klart tegn til Norge og andre Europeiske land om at Iranere ikke tillater det strenge regimet.
- Etter dødsfallet på Mahsa har vi Iranere for første gang etter at den islamske revolusjon, stått sammen om at det strenge regimet skal vekk. Bildet viser til hele verden at vi iranere er i dyp sorg og at vi står sammen om å si nei til det islamske regimet uansett hvor vi bor.
Til slutt forteller Masoud at den siste tiden og etter dødsfallet på den unge kvinnen fikk folket nok og gatene ble fylt opp av unge jenter og gutter med livet som innsats for få landet og friheten tilbake.
UMN: Iido Ismail Ali er forrnøyd med nye lokaler på Grønland. Iido Ismail Ali mener normaliseringen av narkotikabruk blant unge har økt.
Tekst og foto: Trond Markus Gravdal
Iido Ismail Ali (26) er styreleder for Organisasjonen Ungdom mot narkotika (UMN) på Grønland. Hun mener det er bra ting at mennesker er åpne og forteller sin historie.
- Jeg synes det er viktig å løfte enkelthendelser, samtidig er det et vanskelig dilemma, da det samtidig kan sees på som normalisering rundt narkotikabruk
Ali forklarer at narkotika er et mye større problem enn vi tror, og at narkotikabruk blant unge de siste 3-4 årene er blitt mer normalisert enn det har vært tidligere. Dette kan få alvorlige konsekvenser.
I følge nye tall fra Folkehelseinstituttet så viser det et økt antall ungdommer som bruker kokain. Antall ungdommer som svarer at de har brukt kokain har økt fra 2 til fem prosent, fra 2021 til 2022. Likevel legger Iido til at hun tror mange har fordommer til bydelen. At man ikke ser hvor flinke bydelen er til å prøve å til-
rettelegge fritidsklubber, for å holde ungdommene borte fra rus. Samt oppfølging, eller tjenester om ungdommer behøver å prate med noen eller møtes. Oslo som by har der i mot en lengre veg å gå, mener Ali.
-Jeg mener kommunen må komme med bedre og billigere, eller gratis tiltak. Det er utrolig lang venteliste, og det er dyrt om man skal gjøre dette privat Iido mener også at inkludering kan være en stor del av løsningen på ungdommers bruk av narkotiske stoffer. Det er dette hun ønsker at UMN skal være et inkluderende sted som er åpent for alle. UMN er en ungdomsorganisasjon som jobber med rusforebyggende arbeid, ved å opprette inkluderende rusfrie aktiviteter.
Tekst og foto: Alexander Hartvigsen
Markus Sjøstrøm (22) er en del av den enorme fanbasen. Sjøstrøm er en dedikert Vålerenga-supporter, og han har fulgt laget i mange vis av år. Helt siden han var en liten guttunge.
- Vålerenga er jo mer enn bare ett fotball lag, det blir nesten som en livsstil. Bare se på Ultra-fansa våre, de er jo helt bajas, sier Sjøstrøm smilende.
Ultra-fansen som Sjøstrøm nevnte går under navnet «klanen», og det er de som regel skaper liv og røre på stadionen. Med elleville supporter sanger, til svære tifo-er er det ikke vanskelig å se gjengen på tribunen.
Historie og Kultur
Vålerenga fotball ble grunnlagt i 1913 og har en stolt historie som et av Norges eldste fotballag. Laget har vunnet flere titler, og er spesielt kjent for sine karakteristiske drakter med blå og røde striper.
Klubben har alltid hatt en sterk identitet knyttet til Oslo og dens innbyggere, og har vært et symbol på stolthet og kjærlighet til byen. Mektige Intility stadion ble ferdigstilt i 2017, og har vært et eksempel på et «fotball-fort». På siden av Stadion bygges det nå løpe-baner, med en gressmatte i midten. Dette tror Sjøstrøm kan være positivt for utviklingen til Vålerenga, og bydelen generelt sett.
- Det at vi får inn en friidrettsbane, med en gressmatte i midten vil bare styrke oss. Videregående elevene på vallehovin vil nå ha muligheten til å bedrive både friidrett, og fotball. Ingenting er vel bedre enn det?
Fanbase og engasjement
Vålerenga har en dedikert og lidenskapelig fanbase som er kjent for sin entusiasme og støtte til laget. Vålerenga-supporterne er kjent som «Vålerenga-familien» og er en viktig del av klubbens kultur og identitet. Sjøstrøm forteller at Vålerenga kamper ikke bare er en fotball kamp, men en sosial begivenhet som samler folket sammen. «det er helt unikt, og sinnsykt å være på kamper her. Med tifo-er, sanger og ekstremt god stemning får man en helt sinnsykt godfølelse. Det er
virkelig noe for seg selv, og jeg anbefaler virkelig folk å dra på kamper.»
Samfunnsengasjement
Vålerenga har fire store hovedprosjekter, og stiftelsens mange sosiale prosjekter og aktiviteter er organisert under disse: Vålerenga mot rasisme, jobbsjansen, inkludering og Engaaktiv.
• «Vålerenga mot rasisme» ble opprettet i 1996, og har siden brukt fotballen som et verktøy for å skape god inkludering og integrering.
• «Jobbsjansen» er et arbeidstreningsprogram for ungdom og voksne som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet, og ble stiftet i 2006.
• «Inkludering» har siden 2008 hatt som mål å inkludere mennesker som av ulike årsaker står utenfor samfunnet, og gir dem et meningsfullt fritidstilbud på lik linje som alle andre. Målgruppen som inngår i inkluderingen er familier med lav inntekt, rusavhengige, kreftsyke og personer med bakgrunn fra barnevernet.
• «Engaaktiv» ble opprettet i 2017 etter å ha sett behovet fra de andre prosjektene til å ha et større fokus på fysisk helse. Vålerenga samfunn har stor tro på verdien av å være i aktivitet og føle felleskapet fra et idrettsmiljø. Aktivitetene som «engaaktiv» tilbyr er lavterskel, og hjelper til å bidra med mestring, idrettsglede, trygghet og trivsel.
Vålerenga er mer enn bare et fotballag. Det er en del av Oslo-kulturen og engasjerer hele byen med sin historie, samfunnsengasjement og fanbase.
Vålerenga er et av Norges mest kjente fotballag, med en stor og dedikert supporterbase. Laget er basert i Oslo, nærmere bestemt på Vålerenga, og har en rik historie, og en lidenskapelig fanbase som engasjerer hele byen.Markus Sjøstrøm er en ivrig «Enga» supporter, og er på de aller fleste kampene han kan. Her på Vålerenga g16 seriekamp. Her bygges friidrettsbanen, rett på nedsiden av Vallehovin videregående og Intillity Stadion.
Mandag spilte
Vålerenga sin fjerde kamp i årets sesong, det resulterte i enda et tap for de blå. Kampen ble en syv måls thriller som hadde «alt», der Lillestrøm trakk det lengste strået.
Tekst og foto:
Kasper Ellingsen
Vålerenga åpnet kampen med intensivt press, og viste seg giftige når Lillestrøm mistet ballen. Det skulle vise seg å belønne dem allerede syv minutter inn i kampen når Vålerengas nummer elleve Daniel Håkans putter ballen i nettet, og sender Vålerenga i føringen.
Etter skåringen tok Vålerenga over ballen i store deler av tiden, før Lillestrøms Thomas Lehne Olsen satt ballen i mål etter en svært fin tilretteleggelse av Akor Adams. Få minutter senere prøver Adams på et frekt skudd fra langdistanse, som resulterer i en corner.
Etter de to målene, sliter begge lag med å få pasningsspillet sitt til å fungere, ingen av lagene kommer til noen store sjanser. Det snur seg da Vålerengas Henrik Bjørdal sender Vålerange i ledelsen etter et vakkert innlegg i det 26. minutt, fra Vegard Hedenstad. Vålerenga fortsetter å vise å seg giftige når
Lillestrøm mister ballen. Det tar ikke mange minuttene før Vålerenga øker ledelsen til 3-1, når Seedy Jatta står klar på returen og putter ballen enkelt i mål. I det 34. minutt pådrar Vålerengas Simen Juklerød på seg et rødt kort, etter en litt for høy og strak fot i taklingen.
Etter pausen åpner Lillestrøm med et smell, allerede etter 50 sekunder setter Adams ballen i mål for Lillestrøm. Vålerenga ser seg
dermed nødt til å gjøre noe defensive bytter. Vålerenga fortsetter å slurve med pasningsspillet, mens Lillestrøm skaper flere sjanser. Andre omgang preges for det meste av et Vålerenga-lag på bakfoten. I det 85. minutt blir Vålerenga straffet for svakt forsvarsspill når Gjermund Åsen utligner til 3-3 for Lillestrøm. Etter seks minutter på overtid får Adams en gylden mulighet på å avgjøre det hele, og den muligheten tar han. Adams vinner kampen for Lill-
estrøm etter en vakker pasning fra Phillip Slørdahl. Kampen ender 4-3 i favør Lillestrøm.
Tapt tre strake kamper
Tapet i derbyen gjør at Vålerenga nå har tapt tre kamper på rad, og ligger tredje sist på tabellen. Vålerengas trener Dag-Eilev Fagermo sier følgende til NRK om den tunge starten på sesongen:
Den er som vi hadde forventet, og slik som vi har vært i vinter.
Vi er for ustabile. Vi gjør en bra kamp mot Aalesund i første runde, en svakere kamp hjemme mot Sarpsborg i andre runde. Så har vi en svak og en god omgang mot Brann, og mot LSK har vi egentlig en veldig god kamp, egentlig årsbeste, men vi blir til ti mann, og da blir det vanskelig.
Hjemmelading: Dersom du har muligheten ved å installere en ladeboks eller har tilgang til hjemme lading. Er det potensielt mer gunstig med elbil.
I desember 2022 var elbil salget på mer enn 30’000 biler. I tillegg er antallet hurtig- og lynladere i Norge steg kanten over 6000 ladere i løpet av 2023.
Tekst og foto:
Jessney Castueras
Det var et forslag som kom tidligere i år, fra bystyret om å skape en nullutslippssone innenfor ring 2. Vedtaket skulle først påvirke næringstransporten også til personbiler. Slik at Oslo kunne oppnå målet med å redusere utslippet med 95 prosent innen 2030. Sammenliknet med nivåene fra 2009.
Men dette har ikke gått videre enda, men det kan hende at det er andre tiltak som høyere bom på fossilbiler.
Dersom du har ikke byttet over enda her er topp fem biler under skattegrensen og noen tips når man er i overgangs fasen fra fossilbil til elbil. Det er ting som er felles for alle elbiler og noen ting som er særegen for hver bil.
Fellestrekk ved alle elbiler: Alle elbiler lader på samme måte. Enten gjennom hurtiglading og hjemme-/gatelading. Under begge typer innebærer at laderen og bilen kommuniserer med hverandre. Slik at laderen ikke skader det elektriske systemet i bilen og at det er riktig mengde kraft.
Når denne kommunikasjonen går galt, får man en feil og man å finne en annen lader som funker. Dette kan forekomme under høysesong når hurtigladere er hyppigere i bruk.
En annen ting til felles er et tolv volts batteri som brukes til å skru av og på hovedbatteriet. Det kan hende at under lengere perioder av lite til ingen bruk av bilen at batteriet går flat, selv om man har ladet hovedbatteriet.
Tolv volts batteriet lades av hovedbatteriet når bilen er i bruk. Et tiltak man kan gjøre er å erstatte tolv volts batteriet med en oppladbar og lade den gjennom stikkontakten.
En siste ting som er felles er nær umiddelbar akselerasjon, når bilen er stillestående.
Vintertid og rekkeviddetap Ved vinter mister elbiler noe av rekkevidden sin på grunn av lavere temperatur og dårligere føre, men tapet varierer fra bil til bil. I tillegg til vinter mister man rekkevidde dersom man har for mye last i bilen.
Våre topp fem forslag til elbiler under skattegrensen er Tesla Model 3 eller Model Y, Volkswagen ID.3, Hyundai Kona elektrisk og Nissan Leaf.
Alle disse bilene har man mulighet til å kjøpe brukt eller nytt. Dersom du har tenkt å kjøpe det nytt er det et avslag for førstegangsregistrering av elbiler.
I tillegg at man får hele av garantien på batteriet og motor på åtte år eller 160’000km og garantien på fem år eller 100’000km. Dette gjelder de fleste elbiler. Det kan hende at det er noen bilder som har mer eller mindre år, når det kommer til batteri garantien.
Dersom man har tenkt å kjøpe brukt er det noen små ting man bør være obs på. Batteri helsa til bilen, og om garantien er fortsatt gjeldende. I tillegg om medfølgende utstyr som kabel og nødlader medfølges. Det er i tillegg full omregistreringsavgift på brukte elbiler.
Bilene har vi testet i en kort periode. Vi har følt på komforten, kjøregleden og bagasje plassen. Vær av bilene testet passer til ulike behov. Om man har en familie, har mye i bagasjerommet til daglig, eller trenger fleksibilitet for by og langtur.
Tesla notater:
• Autopilot (det kan hende at selv styringen er ikke 100% sentrert)
• Adaptive cruise control endrer ikke farten når fartsgrensen endres.
Tesla model Y og 3: Volkswagen ID.3
• Ett av de mest effektive bilene i dagens marked.
• Den store skjermen kan være en distraksjon, på grunn av alt styres via skjermen.
• Tesla sitt ladenettverk. Å kunne lade uansett hvor man befinner seg innenfor EU
VW notater:
• Relativt god bagasje plass
• Ingen frunk (Mangel på front bagasje plass)
• Lader relativt fort når det kommer til hurtiglading. 10-80% i 30min
Tesla sin Model 3 og Y er basert på samme plattform. Det vil innebære at de bruker samme motor og batteri teknologi.
Å velge den ene over den andre kommer an på behovet du har. Om du har en familie med ett eller to barn, er Model Y-en mer ettertraktet bil. Dersom behovet
ditt krever mindre bagasje plass er Model 3 et bedre valg.
Brukt markedet for bilene er stort, siden Model Y er Tesla sin best selgende bil. Noe som gjør at man kan kjøpe den brukt gjennom finn eller en Tesla service senter.
• Matrix lysene beveger seg fra høyere til venstre.
• Lading: 11kw maks hjemme-/gatelading og 135kw hurtiglading
• Rekkevidde kombinert by og landekjøring er på 425km (oppgitt av Volkswagen)
Hyundai notater:
• God plass til fører og passasjerer.
Bilen med målet å bytte ut den gamle E-golfen og Volkswagen sitt første steg i sin elektrifisering.
Det er en liten bil med en god del kraft og fleksibilitet når man
Hyundai Kona: Nissan Leaf:
• Kanskje litt lite bagasjerom plass bak, i forhold til størrelsen, men rommer en god del fortsatt.
• En god del utstyr som følger med, om man velger premium-trimmen.
• Lader med en effekt på 77kw på hurtiglading og 11kw på hjemme-/gatelading.
• Rekkevidde kombinert kjøring er fra 305-494km.
Nissan notater:
En bil som kom først ut i 2019. I tillegg har Hyundai klart å forbedre bilen med små justeringer. Slik at bilen effektivt kunne få mest rekkevidde med et 64kw batteri.
Å finne en brukt er lett, siden den kom ut i 2019. Bemerk gjerne at Hyundai har tilbakekalt en andel biler for å få byttet batteriet gratis, på grunn av en feil. Dersom man er på utkikk en bruktbil.
• Prisen er konkurranse dyktig fortsatt, med to batteri størrelser å velge mellom. Enten 39kw eller 59kw størrelse.
• Brukt eller nytt er det god støtte for reparasjon gjennom forhandler eller tredjeparts verksteder.
• Har noe mulighet til å gå på lengere turer, men lad når man kan og ikke kun ved nødvendighet.
• Chademo hurtiglader. En standard som er kanskje på vei ut i Europa.
• Lader med 6,5kw hjemme og 46kw maks hurtiglading.
Ett av de første masseproduserte bilene som kom ut i 2011 og har gradvis forbedret seg, for hver årsmodell som går.
Dersom man trenger en bil til byen og en kort tur utenfor sentrum, passer denne bilen.
skal kjøre i byen, eller ta seg en langtur.
Den har ikke like mye bagasje rom som Tesla sin model Y eller Model 3, men har en lavere start pris enn Model 3.
Men om man har tenkt å gå langt, vær forberedt på en 45min til en time hurtiglading fra 10-80%.
Denne gangen var det barna som hadde fest på Deichmanns biblioteket.
Hele biblioteket var omringet av barn i alle aldre og byggingen var fylt med ballonger og pynt fra nede i kjelleren og helt opp til topps. nede i kjelleren og helt opp til topps. På biblioteket denne helgen kunne du
være med på å løse mysterier, ansiktsmaling, sirkus og mye mer. Leon og Julian på 9 og 11 år kunne fortelle til OsloNytt at de koste deg i sommerværet med sirkusshow, tigerbussen og barneteateret ubåt.
Ballonger og masse pynt: Hele biblioteket var proppfult av pynt og glede.
Tigerbussen: rett utenfor deikman var det fest og teater. Både barn og voksene danset med