En hyllest til Bård Breivik: – Vi vil vise fram smykket

Ny oppkommende skulpturpark i bydel Gamle Oslo er på vei, og er en av de mest omfattende offentlige kunstsatsingene i nyere norsk historie.

Tekst: Daniel Moa Malla

Klosterenga park var opprinnelig et prosjekt som startet på 1990-tallet av den norske skulptøren, Bård Breivik, men manglende reguleringsplan og finansielle utfordringer hindret skulptørens fremgang på Klosterenga-prosjektet. Breivik bygde derfor flere av parkens skulpturer og plasser i flere etapper ettersom han fikk skaffet midler.

Prosjektleder for Vann-og avløpsetaten, Synnøve Halle, forteller at fullføringen av Klosterenga park hyller kunstneren Bård Breiviks visjon til tross for hans bortgang i 2016. Med en felles innsats fra vann- og avløpsetaten, bymiljøetaten og kulturetaten har de jobbet tett sammen for å sikre at både kunsten og parken reflekterer Breiviks opprinnelige visjon og kunstneriske arv.

Et minnesmerke for kunstmiljøet Parkens offisielle åpning er 10. Juni mellom kl: 13-14. Åpningsfesten tar av med et dansenummer fra Subscene minions, etterfulgt av taler fra byrådsleder, Raymond Johansen, og arkitekt for snøhytta,

Kjetil Thorsen. Videre vil Oslos ordfører, Marianne Borgen, klippe snoren og offisielt åpne parken. Til slutt vil det være et vakkert musikkinnslag fra Mannskoret, som avslutter det offisielle åpningsarrangementet av Klosterenga park.

Senere på dagen vil det være en folkefest med aktiviteter for både store og små, alt fra konserter og debatt til ansiktsmaling og rebusløp. Folkefesten arrangeres av nabolagsinitiativet, “Klosterengas venner”, som har jobbet hardt for å videreutvikle og forskjønne parken både som friluftsområde og skulpturpark.

–Foreningen skal arbeide for forståelse og kunnskap om Bård Breiviks kunst, men også for parken. Foreningen skal være en konstruktiv og kritisk samarbeidspartner for de offentlige organer som har oppgaver i, og ansvar for, parken, står det på nettsiden til nabolagsinitiativet.

Første og eneste i Europa Klosterenga park er en plass hvor vann og kunst møter hverandre, noe som kan være forvirrende for flere, da det er et nytt konsept innen kunstverden. Kommunikas-

PLANTEGNING: Dette er hvordan Klosterenga park kommer til å se ut Foto: Vann- og avløpsetaten jonsrådgiver for vann- og avløpsetaten, Synne Mugaas, forteller at de vil vise frem smykket som er parken, med et ønske om at den skal bli tatt i bruk.

Gjennom intervjuet uttalte Mugaas at et essensielt element i prosessen var samarbeid og kommunikasjon mellom flere etater. Hun uttrykker sin tilfredshet over det effektive samarbeidet, og mener at det har bidratt til prosjektets store suksess.

–Det er en utfordring i seg selv å få mange store etater til å snakke sammen og bli enige om ting, men måltider etter solnedgang, bedre kjent som iftar. det har faktisk gått fint, forteller Mugaas.

En historisk milepæl Tirsdag den 21. mars ble Piccadilly street i London omgjort til et blendende hav av lys i anledning feiringen av ramadan. Ordfører Sadiq Khan lyste opp 30.000 lys for å ære den hellige måneden for muslimer over hele verden.

The Guardian forteller: “It is the first time a European city has seen such a grand display for the festival”.

Mugaas beretter at klosterenga er den første og eneste bekke-skulpturparken i Europa. Hun formidler også at dette er den største kunstinvesteringen siden Vigelandsparken, med en totalkostnad på ca 180 millioner kroner. Parken er finansiert av Oslo kommune, med hjelp av Sparebankstiftelsen som har gitt 2,75 millioner kroner til delfinansiering av ulike skulpturer.

Ifølge vann- og avløpsetaten finnes det flere årsaker til at det ble gjort en innsats for å fortsette og utvikle parkprosjektet, Klosterenga park. En av hovedgrunnene var for å løfte opp og forbedre forholdene i Oslo Sør, som over lengre tid har vært preget av oversvømmelser og mangel på grøntområder. Parkprosjektet ble sett på som et initiativ som kunne takle begge problemene i samme åndedrag, og dermed slå to fluer i en smekk.

Arrangementet gir tilgang til informasjon og erfaring for folk som ønsker å lære om islam og Ramadans tradisjoner. Det nyskapende initiativet har også potensial til å berike livene til de som har følt seg frakoblet fra sin religion og kultur.

Ved å tilby en plattform for gjenoppretting og gjenoppdagelse, kan initiativet bidra til en sterkere følelse av fellesskap, tilhørighet og selvutvikling for folk som søker å gjenoppbygge og styrke sine forhold til deres religiøse og kulturelle tilhørighet.

Vann- og avløpsetaten har høye forventninger til den kommende parken og håper folket er like spente som dem. De oppforder alle interesserte til å besøke park- et vil bli en bemerkelsesverdig suksess, som på lengre sikt legger til mangfoldet av kulturelle feiringer i byen. Fase to vil starte fortløpende, og vil omhandle finansiering og planlegging i samarbeid med bymiljøetaten.

Med forventning om stor suksess, ser Sara Ali Barzinje frem til at Grønland Torg setter et eksempel for resten av Norge. Hun oppfordrer alle borgere til å delta og bidra til å gjøre dette arrangementet til en minneverdig feiring av ramadan som feirer og anerkjenner mangfoldigheten i byen.

BARZINJE: Foran ungdomsbiblioteket på Tøyen

Grønland torg blir sentrum for en spektakulær Ramadan-feiring i 2024

Bydelsutvalget i har nettopp vedtatt å offisielt markere ramadan ved Grønland torg i 2024.

Tekst og foto:

Daniel Moa Malla

Ramadan er et høytidelig arrangement som markerer en viktig periode i den islamske kalenderen, hvor muslimer praktiserer faste, fra soloppgang til solnedgang, og åndelig oppvåkning. Det er en tid for selvrefleksjon og selvdisiplin. Det skal være en reise hvor man lærer å verdsette det man har, men også oppnå en forståelse over andres lidelser.

I tillegg til det åndelige, har ramadan også en sosial betydning. Det er en tid for familie, fellesskap, og veldedighet. Muslimer søker å dele denne tiden med sine kjære, ofte i form av sammenkomster og

Medlem av bydelsutvalget, Sara Ali Barzinje, forteller at det er her de har hentet inspirasjonen fra, og hun tror at et slikt arrangement vil være berikende for innbyggerne i Gamle Oslo. For dette arrangementet er nemlig ikke bare for muslimer, men også for ikke-muslimer som har et ønske om å lære mer om islam.

– Hvorfor skal man ikke prøve å gjøre det samme på lokalt nivå?

Og hvorfor skal vi ikke bruke lokalpolitikken til å få spredd samme budskap i Oslo, og da spesielt på Grønland som er et så mangfoldig sted, forteller Barzinje.

Initiativet blir sett på som en mulighet for å lære og respektere hverandre, samt å anerkjenne mangfoldet som eksisterer i bydelen. Barzinje er sikker på at initiativet vil bidra til å fremme dialog, toleranse og forståelse mellom ulike samfunnsgrupper i byen.

Forventer en strålende suksess

Ved religionsrelaterte arrangementer, oppstår det ofte spørsmål og usikkerhet om intensjonene bak og begrunnelsene for å arrangere en festival knyttet til en bestemt tro.

-Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting, sa hans majestet under sensommerfesten i 2016.

I lys av Kong Haralds tale er det viktig å huske at slike arrangementer ikke bare handler om tro og religion, men også om å hedre og feire det kulturelle mangfoldet vi har i Norge.

Selv om de fortsatt er i fase én, er Barzinje full av positivitet og forventning om arrangementets fremgang. Hun er overbevist om at det kommende arrangement-