Vekst Pedagogisk arbeid (2021) Kap. 1

Fjelldal

•

Eidem

•

Skjelstad Svendsen

•

Arsky

•

Lunde-Bergersen

Pedagogisk arbeid Barne- og ungdomsarbeiderfag vg2

Kompetansemål etter pedagogisk arbeid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for hva lek er, og lekens betydning for barn og unges læring og utvikling, og legge til rette for ulike former for lek tilpasset alder-, modning- og funksjonsnivå • drøfte faktorer for gode sosialiseringsprosesser hos barn og unge • planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere praktisk-estetiske aktiviteter i det pedagogiske arbeidet for barn og unge • beskrive didaktiske metoder i det pedagogiske arbeidet som bidrar til motivasjon og fremmer glede og mestring • gjøre rede for ulike observasjonsmetoder og vise hvordan disse kan være utgangspunkt for pedagogisk arbeid

• • • • •

gjøre rede for sentrale trekk i utviklingspsykologien og anvende disse i det pedagogiske arbeidet planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere aktiviteter for barn og unge som fremmer god helhetlig helse planlegge og lage enkle måltider i tråd med anbefalinger fra nasjonale helsemyndigheter veilede barn og unge om respekt og toleranse for ulike kulturer og fellesskapets verdier gjøre rede for tiltak som forebygger kriminalitet og bruk av rusmidler

Kompetansemål etter kommunikasjon og samhandling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for voksnes ansvar i samhandling med barn og unge og drøfte hvordan den voksnes relasjonsferdigheter påvirker samspillet mellom barn og voksne • beskrive barn og unges språkutvikling og hvilken betydning språket har for personlighetsutviklingen • gjøre rede for prinsippene for anerkjennende kommunikasjon og vise slik kommunikasjon i praksis • gjøre rede for ulike kommunikasjonsmetoder og vise hvordan tegn til tale kan brukes i samtale med barn og unge • samtale med barn, unge, foresatte, kolleger og andre samarbeidspartnere på en måte som fremmer trygghet og tillit • gjøre rede for betydningen av et godt selvbilde og en trygg

• • • •

identitet for barn og unges livsutfoldelse og skaperglede beskrive hva som kjennetegner en velfungerende gruppe og reflektere over og gjennomføre tiltak dersom gruppen fungerer dårlig gjøre rede for hva sosial kompetanse og kulturkompetanse er, og foreslå tiltak som kan bidra til å utvikle slik kompetanse hos barn og unge gjøre rede for hva en konflikt er, foreslå forebyggende tiltak og vise metoder for konflikthåndtering i praksis gjøre rede for hvordan man kan tilrettelegge for samisk kultur i arbeidet med barn og unge

Kompetansemål etter yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfag Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte hva det vil si å være en profesjonell yrkesutøver og god rollemodell i barne- og ungdomsarbeiderfaget og å vise profesjonalitet i eget arbeid • drøfte muligheter og utfordringer som barn og unge møter i en digital hverdag og veilede barn og unge i å vise digital dømmekraft • gjøre rede for gjeldende regelverk for pedagogiske virksomheter og vurdere hvordan regelverket får konsekvenser for det pedagogiske arbeidet • drøfte hva brukermedvirkning og medbestemmelse betyr i møte med barn, unge og foresatte og vise hvordan dette kan komme til uttrykk i praksis • beskrive hva mobbing og krenkende atferd er, gi eksempler på forebyggende tiltak og vise hva aktivitetsplikten innebærer • reflektere over sammenhenger mellom identitet, seksualitet og selvfølelse og samtale med barn og unge om slike spørsmål

• • • • • • • •

gjøre rede for hva som kjennetegner alderstilpasset omsorg, tegn som tyder på omsorgssvikt, og ansvar og tjenestevei ved omsorgssvikt reflektere over hvordan barn og unges oppvekst kan være en ressurs i det praktisk-pedagogiske arbeidet gjøre rede for og praktisere god hygiene, og gjennomføre smitteverntiltak drøfte hva helse, miljø og sikkerhet og yrkesetikk betyr for arbeids- og læringsmiljøet gjøre rede for ergonomiske prinsipper og bruke disse i yrkesutøvelsen reflektere over hva det innebærer å ta miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen utføre grunnleggende førstehjelp tilpasset barn og unge ivareta egne rettigheter og plikter i arbeidsforholdet og gjøre rede for hvordan partene i arbeidslivet utfører sin samfunnsrolle i den norske modellen

Oversikt over kapitler og kompetansemål i Pedagogisk arbeid Kapittel

Kompetansemål

1. Pedagogisk arbeid

Introduksjonskapittel om pedagogisk arbeid

2. Sosialiseringsprosesser

Drøfte faktorer for gode sosialiseringsprosesser hos barn og unge

3. Kultur og oppvekst

Veilede barn og unge om respekt og toleranse for ulike kulturer og fellesskapets verdier

4. Utviklingspsykologi

Gjøre rede for sentrale trekk i utviklingspsykologien og anvende disse i det pedagogiske arbeidet

5. Lek, læring og utvikling

Gjøre rede for hva lek er, og lekens betydning for barn og unges læring og utvikling, og legge til rette for ulike former for lek tilpasset alder-, modning- og funksjonsnivå

6. Didaktiske metoder

Beskrive didaktiske metoder i det pedagogiske arbeidet som bidrar til motivasjon og fremmer glede og mestring

7. Observasjon og dokumentasjon

Gjøre rede for ulike observasjonsmetoder og vise hvordan disse kan være utgangspunkt for pedagogisk arbeid

8. Forebygging av kriminalitet og rusmiddelbruk

Gjøre rede for tiltak som forebygger kriminalitet og bruk av rusmidler

9. Planlegging av aktiviteter 10. Praktisk-estetiske aktiviteter

Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere praktisk-estetiske aktiviteter i det pedagogiske arbeidet for barn og unge

11. Aktiviteter som styrker helhetlig helse

Planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere aktiviteter for barn og unge som fremmer god helhetlig helse

12. Å planlegge måltider

Planlegge og lage enkle måltider i tråd med anbefalinger fra nasjonale helsemyndigheter

Innledning Det er et spennende yrkesvalg du har gjort.

Som barne- og ungdomsarbeider vil du møte barn og unge i mange ulike sammenhenger.

Jobben din er viktig, og du vil oppdage at du spiller en viktig rolle i utviklingen til barn og unge du møter i arbeidet.

Barne- og ungdomsarbeiderfag vg2 er delt inn i tre felles programfag: • pedagogisk arbeid • kommunikasjon og samhandling • yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfag I programfaget pedagogisk arbeid bygger vi videre på noen av kunnskapene du fikk på vg1.

Vi arbeider nå med barn og unge på områdene sosialisering, utviklingspsykologi og kultur, og med praktisk-pedagogiske aktiviteter og planlegging av disse. I faget pedagogisk arbeid handler det om å legge til rette for barn og unge gjennom omsorg, lek, læring og aktiviteter og samtidig være en rollemodell.

Vekst – Pedagogisk arbeid er tredelt: Del 1 Grunnlag for pedagogisk arbeid Del 2 Metoder i pedagogisk arbeid Del 3 Pedagogisk arbeid i praksis I del 1 ser vi på grunnkunnskaper som er viktige for å forstå hvordan barn og unge utvikler seg på ulike områder, og hvilke behov de har i ulike aldrer. Etter en introduksjon om hva pedagogisk arbeid går ut på, får du lære om hvordan lek fungerer og hvilken betydning den har, og om hvordan du kan veilede barn og unge.

I del 2 ser vi på noen metoder som du kan ta i bruk i det pedagogiske arbeidet. Her får du arbeide med didaktiske metoder overfor ulike aldersgrupper, du får lære mer om observasjon, og du får et innblikk i forebygging av kriminalitet og rusmiddelbruk.

I del 3 handler det om å planlegge praktisk-pedagogiske aktiviteter for barn og unge. Det gjelder praktisk-estetiske aktiviteter, som omfatter forming, drama, musikk, litteratur og kunst, aktiviteter som fremmer helhetlig helse, som kan være mange ulike fysiske aktiviteter, og du får planlegge måltider.

Læreverket har også et eget nettsted med oppgaver, filmer, podkast og andre læringsopplegg: vekst.cdu.no

INNHOLD Innledning Læreplan Del 1 Grunnlag for pedagogisk arbeid

Kapittel 1 Pedagogisk arbeid ..................................... 4 Hva er pedagogisk arbeid? .................................... 6 Læring................................................................... 8 Oppdragelse eller danning ................................... 10 Pedagogisk grunnsyn og grunnleggende holdninger .................................. 15 Pedagogisk arbeid i praksis .................................. 20 Barn og unge med ekstra utfordringer ................. 27

Kapittel 2 Sosialiseringsprosesser ......................... 32 Sosialisering......................................................... 34 Sosialiseringsprosessen ........................................ 36 Normer og verdier ............................................... 37 Holdninger .......................................................... 40 Kultur .................................................................. 41 Nettverk .............................................................. 45 Bronfenbrenners teori om sosialisering................. 48

Kapittel 3 Kultur og oppvekst ................................... 56 Oppvekst i et flerkulturelt samfunn ...................... 58 Menneskerettigheter, respekt og toleranse .......... 62 Barn og unge med tilhørighet i flere kulturer ....... 65 Kulturarv ............................................................. 67 Barn og unges kulturelle erfaring som ressurs ...... 69 Å veilede barn og unge ....................................... 72 Å være profesjonell yrkesutøver ........................... 75 Praktisk-pedagogisk arbeid i et flerkulturelt miljø ........................................... 79

Kapittel 4 Utviklingspsykologi ................................ 88 Hva er utviklingspsykologi? .................................. 90 Arv, miljø og behov ............................................. 92 Stadier i barn og unges utvikling.......................... 94 Betydningen av sosialt samspill, tilknytning og trygge relasjoner ........................... 96 Eriksons utviklingsteori ........................................ 99 Piagets teori om kognitiv utvikling ..................... 101 Vygotskijs teori om sosiokulturell utvikling ......... 103 Utviklingsområdene ........................................... 106

Kapittel 5 Lek, læring og utvikling ...................... 118 Hva er lek? ........................................................ 120 Ulike lekformer .................................................. 124 Lekens betydning for barnets utvikling og læring ............................................ 132 Voksenrollen i lek .............................................. 138

Del 2 Metoder i pedagogisk arbeid

Kapittel 6 Didaktiske metoder ............................... 150 Didaktikk og didaktiske metoder ....................... 152 Motivasjon ........................................................ 154 Glede og mestring ............................................. 157 Didaktikk i praksis.............................................. 160 Å arbeide didaktisk i barnehagen....................... 164 Å arbeide didaktisk i skolen ............................... 169 Å arbeide didaktisk i SFO ................................... 172 Å arbeide didaktisk i ungdomsklubben .............. 174

Kapittel 7 Observasjon og dokumentasjon.... 182

Kapittel 10 Praktisk-estetiske aktiviteter ......... 272

Hva er observasjon?........................................... 184 Ulike former for observasjon .............................. 188 Dokumentasjon av observasjon.......................... 191 Observasjon i arbeid med barn og ungdom ....... 193 Observasjon i praksis ......................................... 197 Observasjonsmetoder ........................................ 199 Systematisk observasjon .................................... 204 Etterarbeid og tolkning ...................................... 207 Etisk perspektiv i observasjon ............................. 209

Estetiske og kulturelle opplevelser...................... 274 Estetiske læringsformer ..................................... 276 Formingsaktiviteter ............................................ 282 Litteraturaktiviteter ............................................ 286 Sang og musikk som aktivitet ............................ 292 Dramaaktiviteter ................................................ 297 Estetiske aktiviteter som formidler kulturarv og nærmiljø ......................... 300 Å oppleve kunst som andre har laget................. 302 Estetiske aktiviteter i og med naturen ................ 307 Å vurdere og dokumentere praktisk-estetiske aktiviteter .......................................................... 309

Kapittel 8 Å forebygge kriminalitet og rusmiddelbruk ................................... 216 Tidlig innsats og forebygging ............................. 219 Kriminalitet........................................................ 221 Tiltak som forebygger kriminalitet...................... 226 Rusmidler .......................................................... 228 Tiltak som forebygger rusmiddelbruk ................. 231 Forebygging i barnehagen ................................. 234 Forebygging på skolen og på SFO ...................... 236 Forebygging i fritidstilbud .................................. 238

Del 3 Pedagogisk arbeid i praksis

Kapittel 9 Å planlegge aktiviteter for barn og unge ...................................... 244 Hva er planlegging?........................................... 246 Hvordan planlegger vi? ...................................... 253 Dokumentasjon og planlegging ......................... 258 Aktivitetsplaner ................................................. 260

Kapittel 11 Aktiviteter som fremmer en helhetlig helse .................................... 316 Helhetlig helse ................................................... 318 Aktiviteter som styrker barn og unges utvikling.... 322 Barne- og ungdomsarbeideren som aktivitetsskaper og rollemodell ................... 330 Planlegging av fysiske aktiviteter ........................ 333 Helsefremmende fysiske aktiviteter .................... 340

Kapittel 12 Å planlegge måltider ............................ 354 Hva er et måltid? ............................................... 356 Hvorfor planlegge måltider? .............................. 359 Matvaregrupper ................................................ 362 Nasjonale retningslinjer for måltider................... 365 De enkelte måltidene......................................... 367 Under måltidet .................................................. 373 Etter måltidet .................................................... 377 Matlaging som aktivitet ..................................... 378

Utviklingstrekk ..................................... 384 Begreper .................................................... 391 Stikkordregister.................................... 400 Kilder ........................................................... 402

Grunnlag for pedagogisk arbeid

PEDAGOGISK ARBEID Du skal kunne legge til rette for en trygg oppvekst for barn gjennom omsorg, lek, læring og aktiviteter som stimulerer til livsutfoldelse, undring, utforskertrang og skaperglede

Du skal lære om • hva pedagogisk arbeid er • læring, oppdragelse og danning • pedagogiske grunnsyn • holdninger • pedagogisk arbeid i praksis

!

Ko m

i

ng ga

Hvordan er en skoletime der du lærer best?

4

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

KAPITTEL

1

Hva er pedagogisk arbeid?

Pedagogisk arbeid går blant annet ut på at man planlegger, gjennomfører, vurderer og dokumenterer aktiviteter, og at man følger opp de barna eller de ungdommene man arbeider med, på en systematisk måte. Pedagogikk handler om hvordan omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk sammen virker inn på barn og unges utvikling.

KORT OM

Som barne- og ungdomsarbeider driver du i stor grad med pedagogisk arbeid. Pedagogisk arbeid innebærer at du både planlegger, gjennomfører, vurderer og dokumenterer aktiviteter, og at du systematisk følger opp barna eller ungdommene du arbeider med. En vanlig forklaring på pedagogikk er «læren om oppdragelse og undervisning». Pedagogikk handler om hvordan omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk kan ses i en sammenheng og sammen bidra til barn og unges utvikling.

Omsorg, lek, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk vil du kunne lese om i egne kapitler i programfagbøkene. Her skal vi se nærmere på læring og danning som deler av pedagogisk arbeid.

Viktige begreper

6

Pedagogikk

læren om oppdragelse og undervisning

Pedagogisk grunnsyn

de kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet

Danning

en livslang prosess der barn og unge i barnehage, på skole og i samspill med andre skal få et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden og for å gjøre gode valg i livet

Oppdragelse

overføring av kunnskap, verdier og holdninger til neste generasjon

Autoritativ voksen

en voksen som viser varme og omsorg samtidig som han eller hun er en tydelig voksen

Læring

en relativt varig endring i opplevelse og atferd som følge av tidligere erfaring

Utvikling

endringer i tenkning, atferd og egenskaper hos mennesker ut fra alder og modning

Omsorg

å sørge for, ta vare på og vise omtanke for andre mennesker

Sosialisering

å lære hvordan vi skal leve og oppføre oss i de forskjellige omgivelsene vi er i

Kultur

verdier, kunnskaper og ferdigheter en gruppe har til felles

Holdninger

en oppfatning eller innstilling vi har til en sak eller en person over tid

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

Du skal arbeide pedagogisk, og arbeidet som gjøres i barnehage, skole, SFO eller fritidsklubb, må utføres profesjonelt. Det vil si at du i det praktiske arbeidet må basere deg på en kombinasjon av erfaring, refleksjoner og faglig kunnskap. Pedagogikk er et eget fagområde, og senere i dette kapitlet får du lære litt om noen sentrale pedagogiske grunnsyn.

AKTIVITET Læringssyn: Sitt sammen i grupper og snakk sammen om hvordan dere forstår sitatene nedenfor. Hvilket syn på læring uttrykker de?

• Søren Kierkegaard: «At man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske til et bestemt sted, først og fremst må passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst …»

• Jean Piaget: «Målet med utdanning er å skape menn og kvinner som er i stand til å gjøre nye ting.»

• Loris Malaguzzi: «Det man hører, glemmer man, det man ser, husker man, det man gjør, forstår man.»

• Lev Vygotskij: «Vi blir oss selv gjennom andre.»

OPPGAVER Bruk stikkord til å oppsummere hva pedagogisk arbeid går ut på.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

7

Læring KORT OM

Læring er en naturlig prosess som foregår hele tiden i et menneskes liv.

Felles for all læring er at den medvirker til at vi endrer måten vår å tenke eller handle på. Som barne- og ungdomsarbeider skal du støtte barn og unge i deres læringsprosesser.

I rammeplanen for barnehagen står det blant annet at barnehagen skal fremme læring og legge til rette for barnas læringsprosesser. For å kunne medvirke til gode læringsprosesser og god utvikling må du vite hva læring er, og du må være bevisst på at ditt syn på læring vil påvirke deg i møte med barn og unge.

Læring er en naturlig prosess som foregår gjennom hele livet. Barna i barnehagen eller på skolen lærer hele tiden. De lærer når du har planlagt en aktivitet og satt mål for den, men de lærer også gjennom aktiviteter som du ikke har satt opp noen spesiell plan for – for eksempel i utelek i barnehagen eller i friminuttene på skolen. De lærer også i situasjoner som av- og påkledning, måltider og i planlagte situasjoner som samlingsstunden, matematikktimen eller når du har satt i gang en konkurranse på ungdomsklubben.

8

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

bærekraftig utvikling: å inkludere temaer knyttet til klima og miljø, for eksempel ressursbruk og miljøvennlige valg, i det praktisk-pedagogiske arbeidet

Te n rk! ov e Du har lært om Maslows behovspyramide. Hvilke av behovene i denne pyramiden mener du bør være dekket for at læring skal kunne skje?

Hvorfor er akkurat disse behovene viktige?

Felles for all læring er at den medvirker til at barnet eller ungdommen endrer måten å tenke eller handle på. Når ungdommene for eksempel på kjøkkenleksjonen på vg1 arbeider med hvordan vi kan minske svinn av mat, tar de innsikten de har fått, med seg inn i senere kjøkkenleksjoner og gjerne også i matlagingen hjemme. Da har det skjedd læring på området bærekraftig utvikling.

Det finnes mange måter å forstå læring på, og det finnes ulike teorier om læring. Du finner en skjematisk oversikt over noen ulike teorier om læring på nettstedet til Vekst. Det er likevel noen forutsetninger som alltid bør være til stede for at læring skal kunne skje: • Barn og unge trenger voksne rundt seg som møter dem der de er, som de er trygge på, og som legger til rette for aktiviteter som gjør at de får lyst til å delta.

• Barn og unge må få følelsen av mestring og å strekke til.

• Du må vite hva barna eller ungdommene kan fra før.

• Barna og ungdommene må få medvirke i læringsprosessen, og de lærer best • når de vet hva de skal lære, og hvorfor det er viktig • når de utfordres til å tenke gjennom hva de kan • når de må tenke gjennom hva de har lært, og hva de fortsatt har lyst til å finne ut I tillegg til tryggheten du skaper i møte med barn og unge, vil evnen din til å observere, planlegge og dokumentere være viktig for å lykkes i å støtte barna i læringsprosessen deres. Å jobbe pedagogisk handler om å ta i bruk kunnskapen du har om barn og unges utvikling og behov, samtidig som du sammen med barn og unge gjør aktiviteter som fremmer læring og utvikling.

Dette kan du lese mer om senere i denne boka.

AKTIVITET Læring i barnehage, skole og SFO: Del klassen i tre grupper.

Gruppe 1: Bruk rammeplanen for barnehagen. Finn ut hva den sier om læring.

Gruppe 2: Bruk den nasjonale rammeplanen for SFO. Finn ut hvilke aktiviteter som fremmer læring.

Gruppe 3: Bruk overordnet del i læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Finn ut hva den sier om læring.

Oppsummer funnene deres ved hjelp av for eksempel et PowerPointframlegg fra hver gruppe. Reflekterer sammen over det dere fant ut.

OPPGAVER 1. Hva sier rammeplanen for barnehagen om læring og læringsprosesser?

2. Gi eksempler på situasjoner i hverdagen der barn og unge lærer noe nytt mens de holder på med noe annet.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

9

Oppdragelse eller danning?

KORT OM

Oppdragelse kan forstås som at holdninger, verdier og normer formidles fra en generasjon til den neste. Det finnes ulike syn på oppdragelse og ulike oppdragelsesstiler. Danning er en livslang prosess der barn, unge og voksne har mulighet til å utvikle en evne til å tenke kritisk og selvstendig og til å reflektere over egne handlinger og egen væremåte.

Oppdragelse Innenfor pedagogikken er det blitt vanlig å skille mellom oppdragelse og danning. Oppdragelse kan forstås som personlighetsutvikling i form av at bestemte holdninger, verdier og normer for atferd videreformidles fra en generasjon til en annen. Direkte oversatt betyr ordet oppdragelse «å dra noe eller noen opp til seg». Den som blir oppdratt, får overført kunnskaper, holdninger og verdier fra den som oppdrar.

10

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

Oppdragelse handler dermed i stor grad om hvilke verdier, holdninger, og kunnskaper som de som oppdrar barnet, synes er viktige. Kultur og sosialisering står derfor sentralt i dette synet på oppdragelse. Læring er også viktig, fordi oppdragelsen skjer gjennom å lære barnet opp til å tenke riktig og gjøre de riktige tingene ut fra oppdragerens ståsted.

Barn kommer til barnehagen og skolen med ulik oppdragelse hjemmefra. For at du skal forstå foreldre og barns tenkemåte, er det viktig at du kjenner til de vanligste formene for oppdragelse.

Synene på oppdragelse deles ofte inn i tre hovedgrupper:

• Den autoritære oppdragelsen ser på barnet eller ungdommen som et menneske som må styres og bestemmes over. Det er et maktforhold i relasjonen der den voksne vet best, og den voksne kan derfor fortelle barnet eller ungdommen hva som er riktig og godt.

• «La det skure»-oppdragelsen kjennetegnes ved at den voksne er passiv, og at barn og unge lærer best ved å skaffe seg erfaringer selv.

• Den demokratiske oppdragelsen legger vekt på at barn og unge har mange ressurser som de kan ta i bruk, og kjennetegnes av samarbeid og veiledning. Den voksne er autoritativ, det vil si tydelig og ekte. Videre er den voksne er en god rollemodell som barn og unge kan se opp til, diskutere med og dannes sammen med.

m kse

Det er samlingsstund i barnehagen, og Stian på E fem år sitter mellom to jevnaldrende gutter på benken i garderoben. Det er Tonje som leder samlingen. I dag skal de lese en bildebok sammen. Stian vrir seg på benken og knuffer borti guttene som sitter på hver sin side av ham. De to guttene begynner å klage på at Stian dytter dem. Da roper Stian: «Jeg ser jo ingenting!» Han hopper ut på gulvet og drar til seg boka. Tonje tar den tilbake, ser strengt på Stian og sier bestemt: «Gå og sett deg på plassen din! Du må vente på tur sånn som de andre.»

p el

Da begynner Stian å hyle alt han kan, og han slår vilt rundt seg. De andre barna prøver å beskytte seg, og en av de andre voksne i rommet bærer en sprellende Stian med seg ut og lukker igjen døra. Den voksne prøver å snakke med ham og forklare at han ikke får lov til å bli så sint bare fordi at han må vente. Han får heller ikke lov til å dytte andre barn på benken. Stian holder seg for ørene og dytter vekk den voksne. «Nei vel, da kan du bare sitte her og tenke over hva du gjorde», sier hun og går inn til de andre igjen. Stian blir værende igjen alene.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

11

demokratisk oppdragelsessyn: oppdrageren og den som oppdras, er likeverdige

I situasjonen ovenfor ville en autoritativ voksen med et demokratisk oppdragelsessyn tatt positiv kontroll, satt tydelige grenser og hatt klare forventninger til Stian. Barn som møter autoritative voksne som lytter til deres behov og ønsker, samtidig som de tar en voksenkontroll for å ivareta fellesskapets interesser, lærer seg sosialt akseptable normer for atferd.

Barna lærer seg å vente på tur, være vennlige, ta initiativ og å møte nye utfordringer med nysgjerrighet, interesse og selvtillit. Den autoritative voksne hjelper barna til å bli bevisst på følelsene sine og til å klare å regulere dem.

For en mer autoritær voksen med høy grad av kontroll ville Stians atferd vært absolutt uakseptabel. Den autoritære voksne ville forventet at Stian føyde seg etter de reglene den voksne har laget, uten å ha drøftet dem med ham eller å ha forsøkt å ta Stians perspektiv. En autoritær voksen bruker straffetiltak hvis barnet bryter reglene. En autoritær oppdragerstil kan føre til at barn blir mer sårbare og usikre i møte med nye og utfordrende situasjoner.

En «la det skure»-oppdragerstil preges enten av en god, men ettergivende relasjon, eller en relasjon der den voksne viser liten interesse for barnet.

Stian ville fått stor grad av innflytelse på hva som var lov og ikke lov. En ettergivende voksen har liten kontroll over barnets atferd, setter få grenser og er utydelig i sine krav og forventninger til barnet. En ettergivende oppdragerstil mangler gjerne struktur og kan føre til usikkerhet hos barn.

12

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

Vi voksne er forskjellige og har opplevd ulike oppdragere fra vår egen oppvekst som vil prege hvem vi er i dag, og hvordan vi møter barn. Vi alle har våre egne tanker og holdninger rundt oppdragerrollen som styrer hvordan vi er i samspill med barn.

AKTIVITET Rollespill og oppdragerstil: Del dere inn i grupper. Ta utgangspunkt i eksemplet med Stian ovenfor og diskuter hva som kunne vært gjort annerledes slik at det ikke endte med «timeout» for Stian. Lag ulike løsninger med utgangspunkt i ulike oppdragerstiler og spill dem for hverandre. Hvilken oppdragerstil foretrekker dere?

Danning Te n rk! ov e Hvordan tror du at barnehagen kan legge til rette for at barna kan være med på å bestemme innholdet i barnehagedagen?

E

m kse

p el

Te n k ov e r !

Hva har dette eksemplet med danning å gjøre?

I det pedagogiske arbeidet er danning et viktig begrep. Det har sin plass i både barnehagens, skolens og SFOs styringsdokumenter. Danning er utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering. Det er en livslang prosess der barn, unge og voksne har mulighet til å utvikle en evne til å reflektere over egne handlinger og egen væremåte. Grunnlaget for en allsidig utvikling legges gjennom danning, og gjennom samspill med andre tilegner barn og unge seg kunnskaper og sosiale ferdigheter. De lærer å ta vare på seg selv og andre og å reflektere over egne valg og egen væremåte.

Danning er avgjørende for at barnet skal lære seg å tenke kritisk og selvstendig, for at det skal utvikle egne meninger og holdninger, og for at det skal møte andre mennesker på en god måte. Du kan lese mer om danning i Yrkesliv, kapittel 3.

Det er fredagssamling på 1. trinn i grunnskolen, og som vanlig på fredager er det satt av tid til å oppsummere hvordan klassen har hatt det sammen denne uka. Under samtalen forteller Liam at han og Felix har vært på stormarkedet og pantet flasker i storefri. De vet at det ikke er lov, og angrer på at de gjorde det. Miriam, en av medelevene, spør dem hvor de hadde fått flaskene fra, og Snorre, som er barne- og ungdomsarbeider på trinnet, forsøker å få de to guttene til å fortelle mer om hva som skjedde. Hva tenkte de på? Hadde de planer om å spare pantepengene eller å kjøpe seg noe? Han roser også de to guttene for at de tør å innrømme at de har gjort noe som bryter med skolens regler.

Snorre liker disse fredagssamtalene fordi de gir hver enkelt elev og fellesskapet mulighet til å reflektere over ulike hendelser og tanker. Elevene får også øvelse i å lytte, og de får være med og ta beslutninger og finne løsninger. Dette bidrar til at de får respekt for hverandre, noe som gjør at de lytter til hverandre framfor å forsvare seg eller gå til motangrep. Dermed blir det lettere å inngå avtaler i fellesskap.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

13

AKTIVITET Arbeid med oppdragelse: Så langt i boka har du lest om ulike former for oppdragelse. Noter det du mener var spesielt interessant – noe du ønsker at klassen skal diskutere, eller noe du ønsker å knytte til erfaringer fra din egen barndom. Snakk sammen i klassen eller i mindre grupper.

OPPGAVER 1. Skriv ned stikkord om hva som kjennetegner autoritær oppdragelse, la det skure-oppdragelse og demokratisk oppdragelse.

2. Hva er en autoritativ voksen?

3. Forklar hva som er forskjellen mellom danning og oppdragelse.

14

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

Pedagogisk grunnsyn og grunnleggende holdninger KORT OM

Et pedagogisk grunnsyn handler om hvilke ideer og oppfatninger som preger virksomheten i en barnehage eller på en skole. Skoler og barnehager i Norge er særlig preget av grunnsynene til Friedrich Fröbel, Maria Montessori og Rudolf Steiner og den pedagogiske retningen Reggio Emilia. Virksomhetene bygger også på bestemte verdier og holdninger som er definert i rammeplaner og/eller læreplaner.

Et pedagogisk grunnsyn omfatter ideene, oppfatningene og filosofien som ligger til grunn for pedagogiske valg og handlinger. Grunnsynet bygger på de lovene og forskriftene som til enhver tid er gjeldende for barnehager og skoler i Norge. Disse lovene og forskriftene kan du lese om i kapittel 3 i Yrkesliv.

Vårt pedagogiske grunnsyn er ikke uforanderlig, men endres i takt med ny forskning og kunnskap om barn og deres utvikling. Alt det du tar med deg av kunnskaper og praktiske erfaringer gjennom skoleåret på vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag, er med på å gjøre deg bevisst på ditt pedagogiske grunnsyn.

Det pedagogiske arbeidet i barnehager og skoler i Norge er preget av noen sentrale grunnsyn. Det er særlig fire grunnsyn som har satt sitt preg på det pedagogiske arbeidet, og disse har opphav i Friedrich Fröbel, Maria Montessori, Rudolf Steiner og den pedagogiske retningen kalt Reggio Emilia.

Noen barnehager og skoler rendyrker det pedagogiske arbeidet etter ett av disse grunnsynene, men de aller fleste henter inspirasjon og ideer fra flere og lager sine egne planer for det pedagogiske arbeidet ut fra det.

AKTIVITET

Te n k ov e r !

Hvilket syn har du på barn?

Pedagogiske retninger: Arbeid individuelt eller i grupper. Finn ut om det er en barnehage eller en skole i nærheten av skolen din/deres der det pedagogiske arbeidet bygger på et av de fire grunnsynene som er nevnt ovenfor.

• Hva ønsker dere å finne ut om denne pedagogiske retningen?

• Hvordan kan dere finne svar på det dere lurer på? Kan dere komme på besøk til barnehagen eller skolen? Kan dere intervjue noen av de ansatte?

Kan dere ta bilder av leker og utstyr? Kan dere filme rommene?

Husk personvern i forbindelse med eventuell fotografering og/eller filming.

• Del funnene deres i klassen.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

15

LES MER

Ulike grunnsyn i pedagogisk arbeid Friedrich Fröbel, som kalles for barnehagens far, grunnla verdens første barnehage (Kindergarten) i 1840 i Tyskland. Fröbels pedagogiske tenkning og barnehagemetodikk har hatt stor betydning for utviklingen av barnehager i Norge, Norden og ellers i Europa.

Barnehagen skulle ses på som en del av barns utdanning, og innholdet skulle være preget av naturopplevelser, huslige sysler, sang, bevegelse, konsentrert arbeid og ikke minst lek. Fröbel mente at leken er det viktigste i barns liv – fordi leken gir barnet «glede, frihet, tilfredshet, fred med seg selv og fred med verden». Han var også opptatt av at barn skulle være i aktivitet.

Fröbel mente at de voksne måtte være veldig bevisste på at barn er mottakelige for ulike typer læring og oppdragelse i ulike perioder i livet. Når det gjaldt de minste barna, var det viktig at de voksne først og fremst ga pleie og omsorg, og at de ellers påvirket barnas aktivitet minst mulig. Etter hvert som barna ble større, skulle de voksne gripe mer inn og skape gode lekebetingelser – og slik sikre barna kunnskaper om det livet ville by på.

16

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

Reggio Emilia er en by i Nord-Italia, og byen er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi.

For å beskrive grunntanken i pedagogikken brukte barnehagelederen, Loris Malaguzzi, uttrykket «lyttende pedagogikk». Han mente at det er viktig å lytte til barnas spørsmål, tanker og ideer. Barnet lærer gjennom sin egen nysgjerrighet i samhandling med andre barn, omgivelsene og faglig dyktige og nysgjerrige voksne.

De som er inspirert av Reggio Emilia-pedagogikken, mener at den viktigste læringen foregår i hverdagsrutinene. De voksne skal legge mest mulig til rette for barnets utvikling og la barnet få mulighet til å utforske og forstå sine daglige omgivelsene. En av de pedagogiske metodene innenfor dette synet er pedagogisk dokumentasjon: Det er viktig å dokumentere barnas opplevelser og utvikling.

Maria Montessoris grunnsyn danner grunnlaget for pedagogisk arbeid både i barnehagen og i skolen. Hun fant ut at barn kan lære ved egen hjelp hvis de bare får tilpasset undervisning og har tilgang til det pedagogiske materialet som er nødvendig. Hvert enkelt barn må ha frihet til å arbeide med det materialet som er aktuelt nettopp for det, og til å bruke sansene sine og motorikken sin. I en Montessori-barnehage vil du derfor finne mange leker og øvelser som skal passe til barns utviklingsbehov i ulike aldrer og på ulike nivåer.

Maria Montessori mente at den oppdragelsen som barnet får i barnehagen, er grunnleggende for hele personlighetsutviklingen. Det var svært viktig å fremme barnets selvstendighet og å utvikle personlighetstrekk som konsentrasjon og ordenssans. Hun mente at det fysiske miljøet rundt barna var avgjørende, og at det måtte gi ro, harmoni, rutiner og orden. Stoler, bord, tallerkener og bestikk skulle for eksempel tilpasses barnas størrelse, alder og behov.

Om voksenrollen sa Maria Montessori: «Den voksne må hjelpe barnet til å gjøre ting helt på egen hånd, for så lenge barnet er avhengig av den voksne, vil det aldri bli fullstendig intellektuelt eller moralsk modent.»

Rudolf Steiner er grunnleggeren av den filosofiske retningen antroposofi, som betyr «visdom om mennesket». Både etikk, religion og filosofi er en del av steinerskolens pedagogiske grunnlag. Det som særpreger filosofien, er respekten for det unike i enkeltmennesket og for livet selv. Hvert menneske har sitt utviklingspotensial, og barnehagen og skolen må legge til rette for at alle barn får mulighet til personlig vekst og utfoldelse.

Steinerskolen har tilbud for barn og unge fra barnehagealder og til og med videregående trinn. Skolens mål er å skape en livslang motivasjon for læring gjennom engasjement, nysgjerrighet og undring. I steinerskolen mener man at mennesket utvikler seg gjennom mange faser. Hver fase har sitt særpreg, og det påvirker skolens valg av stoff og metoder.

Musikk og kunst er viktig i steinerpedagogikken. Rudolf Steiner hadde stor tro på at det vakre virker formende og harmoniserende på barnet. Bruken av teoretiske, kunstneriske og håndverksmessige øvelser blir vektlagt likt i undervisningen. Det skal hjelpe barna til å ta frie utdannings- og yrkesvalg.

Du finner en lengre versjon av denne teksten på nettstedet til Vekst.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

17

Holdninger i pedagogisk arbeid Når du jobber som barne- og ungdomsarbeider, må du ofte ta valg som gjelder barna eller ungdommene du møter i barnehagen, på skolen, i SFO, i en ungdomsklubb eller i en bolig. Det kan handle om hvordan du snakker til de yngste barna, hvilken rolle du tar som voksen i en konfliktsituasjon i skolegården, eller hva du velger å gjøre når en ungdom i klubben kommer til deg og vil vise deg den nye tatoveringen sin. Holdningene dine vil hjelpe deg til å ta valg. Holdningene dine påvirker handlingene dine og bestemmer blant annet hvordan du ser på andre mennesker. Holdninger er en viktig side ved det å være profesjonell. Du kan lese mer om holdninger i kapittel 1 i Yrkesliv.

Det er flere grunner til at holdningene dine er viktige:

• Du er en rollemodell og skal formidle gode holdninger gjennom jobben din.

• Dine egne holdninger til hvert enkelt barn er viktige i det pedagogiske arbeidet.

Som barne- og ungdomsarbeider er det viktig at du er klar over dine egne holdninger og verdier. Det er for eksempel viktig at du er bevisst på betydningen av dine egne holdninger til ulike barn og deres familier og at holdningene dine påvirker hvilke holdninger barna får til hverandre. Du er forpliktet til å formidle holdninger som er i samsvar med det pedagogiske grunnsynet du skal jobbe etter i barnehagen, på skolen, i SFO eller i et fritidstilbud for ungdom.

Te n k ov e r !

Hvordan vil du jobbe for at alle barna du møter i praksis, skal føle at du ser og anerkjenner dem som den de er?

Te n k ov e r !

Hva er dine holdninger til utelek, til arbeid med de minste barna i barnehagen, og til praksis i en bolig med unge med nedsatt funksjonsevne?

18

I rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid.

Verdigrunnlaget omfatter verdier som likeverd, likestilling, toleranse, åndsfrihet, helhetlig helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Opplæringsloven for skolen bygger også på disse verdiene. Verdiene er sentrale i det norske samfunnet, og det er derfor viktig at du formidler dem til barn og unge, slik at de utvikler holdninger som er i tråd med dem. Holdningene som du er med på å formidle i det pedagogiske arbeidet som barne- og ungdomsarbeider, gir barna og de unge et grunnlag for å utvikle gode holdninger selv. Holdningene våre til de allmenne verdiene vi bygger på i Norge, er avgjørende for valg vi tar, og gir trygghet i møte med vanskelige valg i løpet av livet. Slike allmenne verdier kan for eksempel være at alle mennesker er like mye verdt, og at anerkjennelse og omsorg for den enkelte skal være til stede i alt arbeid med barn og unge.

Det er viktig at du reflekterer rundt egne holdninger alene og sammen med andre, både medelever og senere kollegaer. Kanskje du vil oppdage at du må utvikle holdninger til og meninger om temaer som du ikke har tatt noe særlig standpunkt til tidligere. Det kan for eksempel være mobbing og krenkelser, menneskeverdet, søppelhåndteringen på skolen der du jobber, eller hva som formidles i fredagsfilmene som vises på SFO.

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

Te n k ov e r !

Hvilke yrkesgrupper tror du barne- og ungdomsarbeideren samarbeider pedagogisk med internt i barnehagen, på skolen og i klubben?

(Se kapittel 5 i Kommunikasjon.)

OPPGAVER 1. Nevn de fire viktigste pedagogiske grunnsynene.

2. Hvorfor er det viktig at en barne- og ungdomsarbeider har gode holdninger?

3. Snakk med en medelev om det dere har lest om holdninger i pedagogisk arbeid. Lag et spørsmål til teksten sammen. Etterpå samler klassen inn spørsmålene fra alle parene. Les dem høyt og finn svarene i fellesskap.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

19

Pedagogisk arbeid i praksis KORT OM

Pedagogisk arbeid omfatter i praksis aktiviteter, arbeid, observasjoner, tilpasninger og organisering i barn og unges hverdag i forbindelse med oppdragelse og læring, både i barnehagen, på skolen, i SFO og i ungdomstilbud. I dette arbeidet inngår det også å bygge relasjoner og å styrke barn og unges evne til livsmestring.

Pedagogisk arbeid i praksis handler om aktivitetene, arbeidet, observasjonene, tilpasningene og organiseringen som gjøres i barn og unges hverdag i forbindelse med oppdragelse og læring. Det handler også om de metodiske grepene som blant annet barne- og ungdomsarbeideren er med på å gjøre for å bygge relasjoner og styrke barnas evne til livsmestring. Slike grep synliggjøres i planer for praktisk aktivitet.

20

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

Pedagogisk arbeid i barnehagen I barnehagehverdagen jobber barne- og ungdomsarbeideren aktivt pedagogisk med både observasjon, planlegging av læringsaktiviteter og samhandlingsaktiviteter for barna. Rammeplanen for barnehagen gir en tydelig retning på barnehagens pedagogiske aktivitet og omtaler det sentrale i å legge til rette og planlegge for variert aktivitet som bidrar til barnets utvikling på ulike områder.

Det pedagogiske arbeidet i barnehagen handler om å skape trygge barn, være en god rollemodell, og å lage trygge baser og gode omsorgsarenaer for barna. I vårt daglige pedagogiske arbeid skal vi legge til rette for mestringssituasjoner, relasjonsbygging og øvelse i sosial kompetanse.

Gjennom lek og læring skal vi la barna forske og utforske, teste og prøve ut, erfare og lære – både ute og inne. De skal gjøre aktiviteter som stimulerer både språk og motorikk, og samtidig skal vi skape stunder med hverdagsmagi.

Trine jobber som barne- og ungdomsarbeiderlærling i Rådyrstien barnehage. I arbeidshverdagen har hun ulike pedagogiske oppgaver. Trine må observere hvordan barna på avdelingen har det i hverdagen, og ut fra det hun observerer, må hun i samarbeid med de andre voksne på avdelingen lage en plan for dagen som ivaretar barnegruppas behov.

E

m kse

p el

Som barne- og ungdomsarbeider har Trine ofte samlingsstund, og i dag skal hun planlegge samlingsstunder til neste uke. Hun har blitt enig med de andre på avdelingen om at barnehagen i denne perioden skal jobbe med sosial kompetanse, og det er derfor det som blir temaet for samlingsstunden. Trine kan bruke samlingsstundene til å snakke om holdninger som barna påvirkes av og tar opp i seg, og som bidrar til utvikling og læring hos barna. Samtidig kan hun la barna få øve på samarbeid og det å være en del av et fellesskap. Gjennom aktivitetene som Trine gjør sammen med barna i barnehagen, er hun med på å påvirke oppdragelsen deres.

AKTIVITET Pedagogisk arbeid i rutinesituasjoner: I barnehagen er det mange rutinesituasjoner, for eksempel måltider, samlingsstund, stell, påkledning og hente/bringe-situasjoner. Sett deg inn i de ulike rutinesituasjonene i barnehagen, og lag en oversikt over hvordan du kan bruke pedagogisk arbeid i de ulike situasjonene.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

21

Pedagogisk arbeid i skolen

Te n rk! ov e Hvilke situasjoner som krever engasjement fra deg, kan dukke opp i skolegården? Diskuter med en medelev.

Te n k ov e r !

Hvordan kan du være aktiv i rollen som barneog ungdomsarbeider ved en ungdomsskole eller ved en videregående skole?

Som du også kan lese om i kapittel 3 i Yrkesliv, har alle barn og unge i Norge lik rett til utdanning uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn og hvor de bor i landet. De har også rett til et tilpasset opplæringstilbud og tilrettelegging ut fra egne spesielle behov. Som barne- og ungdomsarbeider i skolen vil oppgavene dine handle om å ivareta elevene og å bidra til å lære dem ulike verdier og holdninger som styrker kompetansen deres på ulike områder, både faglig og sosialt. Det er en del av rollen din at du skal bidra til elevenes opplevelser og mestring i skolehverdagen. Dette arbeidet handler blant annet om å sette grenser og tilpasse utfordringer for elevene. Du har også ansvarsoppgaver ute i friminuttene, hvor du skal ha et overblikk og kunne legge til rette for ulike aktiviteter som stimulerer barnas sosiale og motoriske utvikling.

Ofte jobber du med enkeltbarn, men du kan også ha ansvar for grupper av barn og delta i pedagogiske opplegg med dem i samarbeid med en lærer. I noen situasjoner vil du planlegge og evaluere i samarbeid med læreren som har det pedagogiske ansvaret.

Barne- og ungdomsarbeidere kan også jobbe på ungdomsskolen og i videregående skole. På disse arenaene har de ofte et miljøarbeideransvar, som betyr at de sirkulerer rundt i miljøene der ungdommene befinner seg, snakker med dem og er en tilgjengelig og tilstedeværende voksen. Barne- og ungdomsarbeidere kan også være med på å arrangere sommerskole og aktivitetsskole. Da har de gjerne rollen som tilrettelegger og som ansvarlig for de ulike omsorgsoppgavene. Det innebærer også at de skal sy sammen og gjennomføre det praktiske opplegget.

Hvis du skulle vært miljøarbeider ut fra hvem du er, og hvilke egenskaper og interesser du har: Hva hadde vært dine pedagogiske oppgaver?

AKTIVITET Aktiviteter for å skape sosial samhandling • Lag en oversikt over ulike aktiviteter dere kan bruke for å skape sosial samhandling mellom elevene i skolegården.

• Prøv ut noen av aktivitetene sammen i klasserommet.

• Diskuter i klassen hvilken aldersgruppe de ulike aktivitetene passer for.

Pedagogisk arbeid i SFO SFO står for skolefritidsordning. I Osloskolen kalles tilbudet AKS – aktivitetsskolen, som skal være en alternativ læringsarena for arbeid med faglig og sosial utvikling og læringsstøttende aktivitet.

22

SFO er et tilbud om en slags forlengelse av skoledagen – på morgenen før skolen starter, og på ettermiddagen etter at skolen er ferdig. Tilbudet skal dekke den tiden foreldre har behov for tilsyn av barna sine utover skoletiden.

Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Barna skal også få omsorg og tilsyn. Du kan lese mer om lovverk som regulerer SFO/AKS, i kapittel 3 i Yrkesliv.

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

SFO skal gjerne ha et variert og mangfoldig aktivitetstilbud slik at alle barn har mulighet til å gjennomføre aktiviteter som er tilpasset dem med tanke på alder og utviklingsnivå. På SFO tas barna med i planlegging av aktiviteter slik at de kan gjøre aktiviteter de er interessert i. Fysiske aktiviteter er populære og flott i en hverdag hvor det fort kan bli mye stillesitting. Mange SFO-tilbud har fysisk aktivitet som et av sine satsingsområder. SFO er også en stor arena for frilek. Her møtes barn på tvers av klassetrinn og kan knytte vennskap gjennom lek. SFO har mulighet til å legge til rette for og sette i gang ulike formingsaktiviteter som utfordrer elevenes kreative evner. Noen steder har SFO et samarbeid med en kulturskole og en idrettsskole. Da har elevene mulighet til å delta på organisert fotballtrening eller fritidstilbud innenfor dans, drama, musikk eller forming. Noen steder arrangeres det leksehjelp på SFO som en del av det pedagogiske tilbudet.

Te n k ov e r !

Kan du huske noe fra da du selv gikk på SFO? Hvordan kan dere skape et SFO-miljø som legger til rette for lek, aktivitet og kulturformidling?

Diskuter med en medelev og del det dere har snakket om, med resten av klassen etterpå.

SFO vil skape en god overgang mellom barnehage og skole gjennom å ha variert aktivitet, god mat og næringsrike måltider. Når du jobber på SFO, vil du samarbeide tett med personalet på skolen, og i mange tilfeller jobber du både på skolen og SFO. Du vil også ha et nært samarbeid med foreldre som ønsker trygghet, sikkerhet og sosial utvikling for sine barn. Gjennom god kommunikasjon mellom skolen og SFO kan man sikre trygge overganger for barna mellom skole og SFO. Om du jobber både i skolen og på SFO, kan rollen og ansvarsoppgavene dine variere litt. I den nye rammeplan for SFO er det vektlagt at SFO skal legge til rette for å fremme barnas fysiske og psykiske helse og bidra til at barna opplever glede og mestring.

AKTIVITET Aktiviteter for barn på SFO: Gå sammen i grupper, og lag forslag til aktiviteter som dere kan gjøre sammen med SFO-barn. Inviter til et samarbeid med en lokal SFO hvor dere kan prøve ut aktivitetstilbudet i praksis.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

23

Pedagogisk arbeid i fritidstilbud for ungdom Fritidsklubber er et av tilbudene som barn og unge ofte velger på fritiden. En fritidsklubb er en åpen møteplass med et mer eller mindre organisert tilbud av aktiviteter. Klubbene varierer i størrelse og tilbud i de ulike kommunene, og ikke alle kommuner har tilbud om egne fritidsklubber. Fritidsklubber er på en måte en del av førstelinjetjenesten som tilbys barn og ungdom; klubbene gir rom for et sted å samles og kan bidra med aktivitetstilbud. Du kan lese om lov og regelverk som gjelder fritidsklubber i kapittel 3 i Yrkesliv.

Klubbene har aktivitetstilbud som er laget av, med og for ungdom. Det vil si at det er ungdommene selv som definerer hva klubben skal inneholde av aktiviteter. De ansatte kan samtidig påvirke og tilrettelegge tilbudet etter kompetansen og ressursene de har tilgjengelig. Hvordan tilbudet er bygd opp, varierer fra klubb til klubb. Mange klubber har mulighet for bandrom eller egne fritidsgrupper. Noen har åpent mange dager i uka, mens andre kanskje bare holder åpent én kveld i uka. Noen har tilbud i skoleferier, andre ikke. Noen klubber arrangerer turer eller temakvelder.

Fritidsklubbene har til felles at barn og ungdom med ulik bakgrunn skal føle seg like velkomne, og at klubben skal være de unges sted, der de kan medvirke, delta og påvirke. Et velfungerende ansatt-team på en ungdomsklubb vil ha en stor mulighet til å påvirke både enkeltungdommer og ungdomsmiljøet positivt med holdningene sine. Målgruppa er gjerne barn og unge mellom 10–18 år. Noen steder har tilbud for hele aldersspennet, mens andre steder er delt opp med ulike tilbud til ulike aldersgrupper.

24

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

Når du jobber på en fritidsklubb, har du en stor mulighet til å påvirke arbeidet du gjør. Fritidsklubben er ofte de unges møtested, og du som er barne- og ungdomsarbeider på denne arenaen, kan ha stor innflytelse gjennom din relasjonsbygging til de unge. Du vil være en rollemodell for ungdommene og kan bli en viktig person i livet deres. Gjennom å være tilstedeværende, inkluderende, oppriktig engasjert og lyttende kan du gjøre en forskjell for den enkelte ungdom.

I rollen din kreves det at du engasjerer deg og er aktivt til stede så du har oversikt over hva som foregår. Du må også være aktiv i forebygging av diskriminering, mobbing, vold og rasisme, og som voksen må du være tydelig på hva som er greit og ikke. Vær oppriktig engasjert og interessert i ungdommene og vær åpen for ideer fra dem. Det bidrar til å bygge gode relasjoner, som igjen gjør det lettere å skape gode sosiale miljøer ungdommene imellom. Vi vet også at gode sosiale møteplasser for ungdom er med på å forbygge psykiske problemer hos barn og unge, og du vil derfor ha en viktig rolle i dette forebyggingsarbeidet.

Ungdomsklubben i seg selv er ingen pedagogisk arena, men gjennom tilstedeværelse på klubben lærer barn og unge om seg selv, sin egen identitet, sine egne sterke og svake sider og det å mestre situasjoner de møter i livet. Gjennom å delta aktivt i miljøet på klubben sosialiseres de inn i samfunnet. Det brede aktivitetstilbudet kan gjøre at de utvikler interesse for ting de ikke har tenkt på før. De kan finne aktiviteter som kan bli hobbyer i voksenlivet, eller de kan knytte sterke og varige vennskap. Vennskap og gruppetilhørighet er ofte svært viktig i ungdomstiden.

AKTIVITET

Te n k ov e r !

Hva tror du er viktig for at ungdom skal oppleve at klubben er deres?

Rekruttering til ungdomsklubb: Du jobber som barne- og ungdomsarbeider i Rubicz fritidsklubb. Det er en klubb for ungdom mellom 11–18 år.

Den siste tiden har det vært lite oppmøte, og mange har meldt seg ut av klubben; de vil heller henge på gatekjøkkenet nede i byen. Dere ansatte diskuterer situasjonen og er enige om at dere må finne noen løsninger.

1. Hvordan ser dere på rollen deres som barne- og ungdomsarbeidere i klubben?

2. Hva vil dere gjøre for å skape engasjement i klubben?

3. Hva vil dere gjøre for å få medlemstallet opp igjen?

OPPGAVER 1. Skriv ned fem viktige stikkord om pedagogisk arbeid i barnehagen.

2. Skriv ned fem viktige stikkord om pedagogisk arbeid i skolen.

3. Skriv ned fem viktige stikkord om pedagogisk arbeid i SFO. 4. Skriv ned fem viktige stikkord om pedagogisk arbeid i fritidstilbud for ungdom.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

25

Barn og unge med ekstra utfordringer KORT OM

I arbeidet som barne- og ungdomsarbeider kan du få ansvar for barn og unge med ekstra utfordringer. De kan ha nedsatt funksjonsevne fysisk eller psykisk, eller de kan ha ulike former for atferdsproblemer. Da får du gjerne rollen som hjelper eller omsorgsutøver.

Mange barn og unge i dagens samfunn har ekstra utfordringer i hverdagen. Det kan være alt fra nedsatt funksjonsevne, som tap av syn, hørsel eller andre kroppslige funksjoner, til psykiske helseutfordringer. Det kan også være barn som kommer fra vanskelige omsorgssituasjoner, eller som har traumatiske opplevelser med seg fra oppveksten sin. Noen barn kan ha en utagerende atferd som preges av høy lyd, mye sinne, konflikter og verbale reaksjoner. Andre barn kan ha en innagerende atferd hvor de vender seg inn i seg selv med tanker og følelser og blir stille og lite synlige i rommet.

Når du jobber som barne- og ungdomsarbeider, kan du stå overfor mennesker som har ekstra utfordringer, enten du jobber i barnehagen, i grunnskolen, i SFO, på fritidsklubben eller i en bolig. Disse barna kan ha behov for ekstra omsorg og hjelp til utvikling og læring. Omsorg og praktiske oppgaver er en del av det pedagogiske arbeidet.

Barn og unge med ekstra utfordringer i hverdagen kan ha behov for hjelp til å skape en god hverdag – enten det handler om å finne fram bøker og å tydeliggjøre at timen starter, eller at barnet trenger hjelp til praktiske oppgaver, for eksempel i garderoben eller ved måltider. De trenger kanskje en voksen som hjelper til med å skape trygghet slik at det blir enklere å sitte i ro i rommet. Eller kanskje de trenger en som de kan snakke med om utfordringene de opplever.

Som barne- og ungdomsarbeider jobber du ofte sammen med barna og ungdommene som trenger ekstra hjelp. Sammen med disse kan du ha en rolle som hjelper i praktiske situasjoner, og du kan ha en rolle som omsorgsutøver ved å være til stede og utøve omsorgsoppgaver for å ivareta barnets eller den unges behov.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

27

Her er noen eksempler på situasjoner du kan møte:

• Det stille barnet Siri på 9 år rusler ofte alene rundt i skolegården. Når friminuttet starter, smyger hun seg langs veggen ut av skolebygget. Det virker som om hun prøver å bli mest mulig usynlig. Siri avviser de andre barna om de prøver å ta kontakt. I timene på skolen sitter hun ved pulten sin og gjør det hun får beskjed om, men hun sier ingenting. Hvordan kan du møte Siri?

• Kortspill med en som er blind Yohan 13 år har en sykdom som gjør at han er i ferd med å miste synet på begge øynene. Han er en aktiv gutt som er veldig glad i spill og moro.

Hvordan kan vi legge til rette for at Yohan kan fortsette å gjøre ting han er glad i, som å spille kort og Playstation?

• Konkret-aktivitet med gutt med autisme Adrian på 6 år har diagnosen autisme. Han vil gjerne være med og bygge med lego med de andre gutta på 6-årsruppa, men han får ikke helt til å bygge som de andre og river ned klossene til to av de andre guttene.

Det er utfordrende for Adrian å forstå at han ødelegger for de andre.

Hva kan du gjøre for å hjelpe Adrian inn i leken med de andre?

• Mangel på impulskontroll – sinnemestring Stine på 13 år er en aktiv og verbal jente som ofte havner i utfordrende situasjoner med medelever og voksne i skolehverdagen fordi ting «bare skjer».

Hun avbryter stadig andre når de snakker, og hun rekker aldri opp hånden før hun sier noe. Hvordan kan du hjelpe Stine til å mestre sin egen hverdag?

OPPGAVER 1. Gi noen eksempler på oppgaver du kan få i arbeid med barn med ekstra utfordringer.

2. Hva er rollen din overfor disse barna?

Hva h a r du l æ rt ?

28

Skriv et lite refleksjonsnotat over hva du nå vet om pedagogisk arbeid.

Hva vil du ta med deg videre i arbeidet ditt?

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

S

g a r d n e amm • Pedagogisk arbeid går blant annet ut på at man planlegger, gjennomfører, vurderer og dokumenterer aktiviteter, og at man følger opp de barna eller de ungdommene man arbeider med, på en systematisk måte. Pedagogikk handler om hvordan omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk sammen virker inn på barn og unges utvikling.

• Læring er en naturlig prosess som foregår hele tiden i et menneskes liv. Felles for all læring er at den medvirker til at vi endrer måten vår å tenke eller handle på. Som barne- og ungdomsarbeider skal du støtte barn og unge i deres læringsprosesser.

• Oppdragelse kan forstås som at holdninger, verdier og normer formidles fra en generasjon til den neste. Det finnes ulike syn på oppdragelse og ulike oppdragelsesstiler. Danning er en livslang prosess der barn, unge og voksne har mulighet til å utvikle en evne til å tenke kritisk og selvstendig og til å reflektere over egne handlinger og egen væremåte.

• Et pedagogisk grunnsyn handler om hvilke ideer og oppfatninger som preger virksomheten i en barnehage eller på en skole. Skoler og barnehager i Norge er særlig preget av grunnsynene til Friedrich Fröbel, Maria Montessori og Rudolf Steiner og den pedagogiske retningen Reggio Emilia. Virksomhetene bygger også på bestemte verdier og holdninger som er definert i rammeplaner og/eller læreplaner.

• Pedagogisk arbeid omfatter i praksis aktiviteter, arbeid, observasjoner, tilpasninger og organisering i barn og unges hverdag i forbindelse med oppdragelse og læring, både i barnehagen, på skolen, i SFO og i ungdomstilbud. I dette arbeidet inngår det også å bygge relasjoner og å styrke barn og unges evne til livsmestring.

• I arbeidet som barne- og ungdomsarbeider kan du få ansvar for barn og unge med ekstra utfordringer. De kan ha nedsatt funksjonsevne fysisk eller psykisk, eller de kan ha ulike former for atferdsproblemer.

Da får du gjerne rollen som hjelper eller omsorgsutøver.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

29

Arbeidsoppgaver

1 Læring kan forklares på ulike måter.

Lag en framstilling som viser ulike måter å forklare læring på.

2 Søk etter ulike forklaringer på dybdelæring.

Hvordan kan du benytte dybdelæring i arbeidet med dette kapitlet?

3 Finn ut hva rammeplanen for barnehagen sier om barn og barndom. Hvordan forstår du det som står?

4 Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger mener du at en barne- og ungdomsarbeider må ha for å arbeide pedagogisk i en barnehage eller i en SFO? Lag en fellesliste for klassen.

5 Jobb sammen i grupper. Søk opp overordnet del av læreplanen på Internett. Les den sammen og finn ut hva den forteller oss om verdier som skolen skal formidle. Lag et produkt som viser hva dere fant ut om overordnet del av LK20 og pedagogisk arbeid, og som dere kan dele med de andre i klassen. Velg presentasjonsform selv.

(Se også fagstoff i kapittel 3 i Yrkesliv.)

6 Refleksjonsoppgave: medvirkning og motstand I rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.»

Av og til uttrykker barn seg med et «nei». Hvorfor sier barn nei? Hvordan uttrykker barn sitt nei ut fra alder? Mange barn oppdras til å være reflekterende, kompetente og selvstyrte, mens andre oppdras til å være lydige. Hva gjør dette med dem når de kommer i barnehagen eller på skolen?

7

Pedagogikkens historie: Bruk bibliotek og Internett og finn fagstoff om pedagogikkens historie. Lag en tidslinje der du plotter inn viktige hendelser på disse områdene: a) Barnehage: Når kom barnehageloven?

Hvilke alternativer til barnepass hadde man før det? b) Grunnopplæring i Norge: Når startet den, når skjedde de viktigste endringene underveis, og når ble det en plikt å gå på skole? Når fikk vi ungdomsskole?

Når begynte seksåringene på skolen? c) SFO: Når fikk vi SFO inn i opplæringsloven? d) Ungdomsklubb: Når fikk vi ungdomsklubber i Norge?

30

P E D A G O G I S K A R B E I D • Kapittel 1

8

Drømmeungdomsklubben Lag en plan for hvordan du ønsker å bygge opp en ungdomsklubb. Hvordan skal den se ut? Hvilke tilbud og aktivitetsmuligheter ønsker du at den skal inneholde? Hvilke roller har de voksne på klubben? Hvor ofte er klubben åpen? Begrunn valgene dine.

Velg selv hvilken presentasjonsform du vil bruke for å vise fram drømmeklubben din.

9

Søk på nettsteder som www.statped.no, www.sansetap.no eller www.frambu.no.

Fordyp deg i én av funksjonsnedsettelsene som du kan lese om på disse sidene.

Hvilke hindringer i hverdagen kan funksjonsnedsettelsen gi dem som har den? Hvordan kan du som barne- og ungdomsarbeider bidra som en positiv forsterker her?

10 Tenk deg at du har begynt som lærling i ny barnehage. a) Hva ville du lagt vekt på i ditt pedagogiske arbeid i barnehagen? b) Hva tenker du er viktige egenskaper som en barne- og ungdomsarbeider bør ha når hun eller han skal jobbe i barnehage?

11 Les om pedagogisk arbeid for barn med ekstra utfordringer på side 27. Hvordan vil du møte disse barna for å gjøre hverdagen deres best mulig? Begrunn svaret ditt.

V E K S T • Pedagogisk arbeid

31