Oppdragelse eller danning

KORT OM

Oppdragelse kan forstås som at holdninger, verdier og normer formidles fra en generasjon til den neste. Det finnes ulike syn på oppdragelse og ulike oppdragelsesstiler. Danning er en livslang prosess der barn, unge og voksne har mulighet til å utvikle en evne til å tenke kritisk og selvstendig og til å reflektere over egne handlinger og egen væremåte.

Oppdragelse

Innenfor pedagogikken er det blitt vanlig å skille mellom oppdragelse og danning. Oppdragelse kan forstås som personlighetsutvikling i form av at bestemte holdninger, verdier og normer for atferd videreformidles fra en generasjon til en annen. Direkte oversatt betyr ordet oppdragelse «å dra noe eller noen opp til seg». Den som blir oppdratt, får overført kunnskaper, holdninger og verdier fra den som oppdrar.

Oppdragelse handler dermed i stor grad om hvilke verdier, holdninger, og kunnskaper som de som oppdrar barnet, synes er viktige. Kultur og sosialisering står derfor sentralt i dette synet på oppdragelse. Læring er også viktig, fordi oppdragelsen skjer gjennom å lære barnet opp til å tenke riktig og gjøre de riktige tingene ut fra oppdragerens ståsted.

Barn kommer til barnehagen og skolen med ulik oppdragelse hjemmefra. For at du skal forstå foreldre og barns tenkemåte, er det viktig at du kjenner til de vanligste formene for oppdragelse. Synene på oppdragelse deles ofte inn i tre hovedgrupper:

• Den autoritære oppdragelsen ser på barnet eller ungdommen som et menneske som må styres og bestemmes over. Det er et maktforhold i relasjonen der den voksne vet best, og den voksne kan derfor fortelle barnet eller ungdommen hva som er riktig og godt.

• «La det skure»-oppdragelsen kjennetegnes ved at den voksne er passiv, og at barn og unge lærer best ved å skaffe seg erfaringer selv.

• Den demokratiske oppdragelsen legger vekt på at barn og unge har mange ressurser som de kan ta i bruk, og kjennetegnes av samarbeid og veiledning. Den voksne er autoritativ, det vil si tydelig og ekte. Videre er den voksne er en god rollemodell som barn og unge kan se opp til, diskutere med og dannes sammen med. Det er samlingsstund i barnehagen, og Stian på Eksempel fem år sitter mellom to jevnaldrende gutter på benken i garderoben. Det er Tonje som leder samlingen. I dag skal de lese en bildebok sammen. Stian vrir seg på benken og knuffer borti guttene som sitter på hver sin side av ham. De to guttene begynner å klage på at Stian dytter dem. Da roper Stian: «Jeg ser jo ingenting!» Han hopper ut på gulvet og drar til seg boka. Tonje tar den tilbake, ser strengt på Stian og sier bestemt: «Gå og sett deg på plassen din! Du må vente på tur sånn som de andre.» Da begynner Stian å hyle alt han kan, og han slår vilt rundt seg. De andre barna prøver å beskytte seg, og en av de andre voksne i rommet bærer en sprellende Stian med seg ut og lukker igjen døra. Den voksne prøver å snakke med ham og forklare at han ikke får lov til å bli så sint bare fordi at han må vente. Han får heller ikke lov til å dytte andre barn på benken. Stian holder seg for ørene og dytter vekk den voksne. «Nei vel, da kan du bare sitte her og tenke over hva du gjorde», sier hun og går inn til de andre igjen. Stian blir værende igjen alene.

demokratisk oppdragelsessyn: oppdrageren og den som oppdras, er likeverdige I situasjonen ovenfor ville en autoritativ voksen med et demokratisk oppdragelsessyn tatt positiv kontroll, satt tydelige grenser og hatt klare forventninger til Stian. Barn som møter autoritative voksne som lytter til deres behov og ønsker, samtidig som de tar en voksenkontroll for å ivareta fellesskapets interesser, lærer seg sosialt akseptable normer for atferd. Barna lærer seg å vente på tur, være vennlige, ta initiativ og å møte nye utfordringer med nysgjerrighet, interesse og selvtillit. Den autoritative voksne hjelper barna til å bli bevisst på følelsene sine og til å klare å regulere dem.

For en mer autoritær voksen med høy grad av kontroll ville Stians atferd vært absolutt uakseptabel. Den autoritære voksne ville forventet at Stian føyde seg etter de reglene den voksne har laget, uten å ha drøftet dem med ham eller å ha forsøkt å ta Stians perspektiv. En autoritær voksen bruker straffetiltak hvis barnet bryter reglene. En autoritær oppdragerstil kan føre til at barn blir mer sårbare og usikre i møte med nye og utfordrende situasjoner.

En «la det skure»-oppdragerstil preges enten av en god, men ettergivende relasjon, eller en relasjon der den voksne viser liten interesse for barnet. Stian ville fått stor grad av innflytelse på hva som var lov og ikke lov. En ettergivende voksen har liten kontroll over barnets atferd, setter få grenser og er utydelig i sine krav og forventninger til barnet. En ettergivende oppdragerstil mangler gjerne struktur og kan føre til usikkerhet hos barn.

Tenk over!

Hvordan tror du at barnehagen kan legge til rette for at barna kan være med på å bestemme innholdet i barnehagedagen?

Eksempel

Tenk over!

Hva har dette eksemplet med danning å gjøre? Vi voksne er forskjellige og har opplevd ulike oppdragere fra vår egen oppvekst som vil prege hvem vi er i dag, og hvordan vi møter barn. Vi alle har våre egne tanker og holdninger rundt oppdragerrollen som styrer hvordan vi er i samspill med barn.

AKTIVITET

Rollespill og oppdragerstil: Del dere inn i grupper. Ta utgangspunkt i eksemplet med Stian ovenfor og diskuter hva som kunne vært gjort annerledes slik at det ikke endte med «timeout» for Stian. Lag ulike løsninger med utgangspunkt i ulike oppdragerstiler og spill dem for hverandre. Hvilken oppdragerstil foretrekker dere?

Danning

I det pedagogiske arbeidet er danning et viktig begrep. Det har sin plass i både barnehagens, skolens og SFOs styringsdokumenter. Danning er utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering. Det er en livslang prosess der barn, unge og voksne har mulighet til å utvikle en evne til å reflektere over egne handlinger og egen væremåte. Grunnlaget for en allsidig utvikling legges gjennom danning, og gjennom samspill med andre tilegner barn og unge seg kunnskaper og sosiale ferdigheter. De lærer å ta vare på seg selv og andre og å reflektere over egne valg og egen væremåte. Danning er avgjørende for at barnet skal lære seg å tenke kritisk og selvstendig, for at det skal utvikle egne meninger og holdninger, og for at det skal møte andre mennesker på en god måte. Du kan lese mer om danning i Yrkesliv, kapittel 3.

Det er fredagssamling på 1. trinn i grunnskolen, og som vanlig på fredager er det satt av tid til å oppsummere hvordan klassen har hatt det sammen denne uka. Under samtalen forteller Liam at han og Felix har vært på stormarkedet og pantet flasker i storefri. De vet at det ikke er lov, og angrer på at de gjorde det. Miriam, en av medelevene, spør dem hvor de hadde fått flaskene fra, og Snorre, som er barne- og ungdomsarbeider på trinnet, forsøker å få de to guttene til å fortelle mer om hva som skjedde. Hva tenkte de på? Hadde de planer om å spare pantepengene eller å kjøpe seg noe? Han roser også de to guttene for at de tør å innrømme at de har gjort noe som bryter med skolens regler.

Snorre liker disse fredagssamtalene fordi de gir hver enkelt elev og fellesskapet mulighet til å reflektere over ulike hendelser og tanker. Elevene får også øvelse i å lytte, og de får være med og ta beslutninger og finne løsninger. Dette bidrar til at de får respekt for hverandre, noe som gjør at de lytter til hverandre framfor å forsvare seg eller gå til motangrep. Dermed blir det lettere å inngå avtaler i fellesskap.

AKTIVITET

Arbeid med oppdragelse: Så langt i boka har du lest om ulike former for oppdragelse. Noter det du mener var spesielt interessant – noe du ønsker at klassen skal diskutere, eller noe du ønsker å knytte til erfaringer fra din egen barndom. Snakk sammen i klassen eller i mindre grupper.

OPPGAVER

1. Skriv ned stikkord om hva som kjennetegner autoritær oppdragelse, la det skure-oppdragelse og demokratisk oppdragelse. 2. Hva er en autoritativ voksen? 3. Forklar hva som er forskjellen mellom danning og oppdragelse.