Pedagogisk grunnsyn og grunnleggende holdninger

KORT OM

Et pedagogisk grunnsyn handler om hvilke ideer og oppfatninger som preger virksomheten i en barnehage eller på en skole. Skoler og barnehager i Norge er særlig preget av grunnsynene til Friedrich Fröbel, Maria Montessori og Rudolf Steiner og den pedagogiske retningen Reggio Emilia. Virksomhetene bygger også på bestemte verdier og holdninger som er definert i rammeplaner og/eller læreplaner.

Et pedagogisk grunnsyn omfatter ideene, oppfatningene og filosofien som ligger til grunn for pedagogiske valg og handlinger. Grunnsynet bygger på de lovene og forskriftene som til enhver tid er gjeldende for barnehager og skoler i Norge. Disse lovene og forskriftene kan du lese om i kapittel 3 i Yrkesliv.

Vårt pedagogiske grunnsyn er ikke uforanderlig, men endres i takt med ny forskning og kunnskap om barn og deres utvikling. Alt det du tar med deg av kunnskaper og praktiske erfaringer gjennom skoleåret på vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag, er med på å gjøre deg bevisst på ditt pedagogiske grunnsyn.

Det pedagogiske arbeidet i barnehager og skoler i Norge er preget av noen sentrale grunnsyn. Det er særlig fire grunnsyn som har satt sitt preg på det pedagogiske arbeidet, og disse har opphav i Friedrich Fröbel, Maria Montessori, Rudolf Steiner og den pedagogiske retningen kalt Reggio Emilia. Noen barnehager og skoler rendyrker det pedagogiske arbeidet etter ett av disse grunnsynene, men de aller fleste henter inspirasjon og ideer fra flere og lager sine egne planer for det pedagogiske arbeidet ut fra det.

Tenk over!

Hvilket syn har du på barn? AKTIVITET

Pedagogiske retninger: Arbeid individuelt eller i grupper. Finn ut om det er en barnehage eller en skole i nærheten av skolen din/deres der det pedagogiske arbeidet bygger på et av de fire grunnsynene som er nevnt ovenfor.

• Hva ønsker dere å finne ut om denne pedagogiske retningen? • Hvordan kan dere finne svar på det dere lurer på? Kan dere komme på besøk til barnehagen eller skolen? Kan dere intervjue noen av de ansatte?

Kan dere ta bilder av leker og utstyr? Kan dere filme rommene?

Husk personvern i forbindelse med eventuell fotografering og/eller filming. • Del funnene deres i klassen.

LES MER Ulike grunnsyn i pedagogisk arbeid

Friedrich Fröbel, som kalles for barnehagens far, grunnla verdens første barnehage (Kindergarten) i 1840 i Tyskland. Fröbels pedagogiske tenkning og barnehagemetodikk har hatt stor betydning for utviklingen av barnehager i Norge, Norden og ellers i Europa.

Barnehagen skulle ses på som en del av barns utdanning, og innholdet skulle være preget av naturopplevelser, huslige sysler, sang, bevegelse, konsentrert arbeid og ikke minst lek. Fröbel mente at leken er det viktigste i barns liv – fordi leken gir barnet «glede, frihet, tilfredshet, fred med seg selv og fred med verden». Han var også opptatt av at barn skulle være i aktivitet.

Fröbel mente at de voksne måtte være veldig bevisste på at barn er mottakelige for ulike typer læring og oppdragelse i ulike perioder i livet. Når det gjaldt de minste barna, var det viktig at de voksne først og fremst ga pleie og omsorg, og at de ellers påvirket barnas aktivitet minst mulig. Etter hvert som barna ble større, skulle de voksne gripe mer inn og skape gode lekebetingelser – og slik sikre barna kunnskaper om det livet ville by på.

Reggio Emilia er en by i Nord-Italia, og byen er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi. For å beskrive grunntanken i pedagogikken brukte barnehagelederen, Loris Malaguzzi, uttrykket «lyttende pedagogikk». Han mente at det er viktig å lytte til barnas spørsmål, tanker og ideer. Barnet lærer gjennom sin egen nysgjerrighet i samhandling med andre barn, omgivelsene og faglig dyktige og nysgjerrige voksne.

De som er inspirert av Reggio Emilia-pedagogikken, mener at den viktigste læringen foregår i hverdagsrutinene. De voksne skal legge mest mulig til rette for barnets utvikling og la barnet få mulighet til å utforske og forstå sine daglige omgivelsene. En av de pedagogiske metodene innenfor dette synet er pedagogisk dokumentasjon: Det er viktig å dokumentere barnas opplevelser og utvikling.

Maria Montessoris grunnsyn danner grunnlaget for pedagogisk arbeid både i barnehagen og i skolen. Hun fant ut at barn kan lære ved egen hjelp hvis de bare får tilpasset undervisning og har tilgang til det pedagogiske materialet som er nødvendig. Hvert enkelt barn må ha frihet til å arbeide med det materialet som er aktuelt nettopp for det, og til å bruke sansene sine og motorikken sin. I en Montessori-barnehage vil du derfor finne mange leker og øvelser som skal passe til barns utviklingsbehov i ulike aldrer og på ulike nivåer.

Maria Montessori mente at den oppdragelsen som barnet får i barnehagen, er grunnleggende for hele personlighetsutviklingen. Det var svært viktig å fremme barnets selvstendighet og å utvikle personlighetstrekk som konsentrasjon og ordenssans. Hun mente at det fysiske miljøet rundt barna var avgjørende, og at det måtte gi ro, harmoni, rutiner og orden. Stoler, bord, tallerkener og bestikk skulle for eksempel tilpasses barnas størrelse, alder og behov.

Om voksenrollen sa Maria Montessori: «Den voksne må hjelpe barnet til å gjøre ting helt på egen hånd, for så lenge barnet er avhengig av den voksne, vil det aldri bli fullstendig intellektuelt eller moralsk modent.»

Rudolf Steiner er grunnleggeren av den filosofiske retningen antroposofi, som betyr «visdom om mennesket». Både etikk, religion og filosofi er en del av steinerskolens pedagogiske grunnlag. Det som særpreger filosofien, er respekten for det unike i enkeltmennesket og for livet selv. Hvert menneske har sitt utviklingspotensial, og barnehagen og skolen må legge til rette for at alle barn får mulighet til personlig vekst og utfoldelse.

Steinerskolen har tilbud for barn og unge fra barnehagealder og til og med videregående trinn. Skolens mål er å skape en livslang motivasjon for læring gjennom engasjement, nysgjerrighet og undring. I steinerskolen mener man at mennesket utvikler seg gjennom mange faser. Hver fase har sitt særpreg, og det påvirker skolens valg av stoff og metoder.

Musikk og kunst er viktig i steinerpedagogikken. Rudolf Steiner hadde stor tro på at det vakre virker formende og harmoniserende på barnet. Bruken av teoretiske, kunstneriske og håndverksmessige øvelser blir vektlagt likt i undervisningen. Det skal hjelpe barna til å ta frie utdannings- og yrkesvalg.

Du finner en lengre versjon av denne teksten på nettstedet til Vekst.

Tenk over!

Hvordan vil du jobbe for at alle barna du møter i praksis, skal føle at du ser og anerkjenner dem som den de er?

Tenk over!

Hva er dine holdninger til utelek, til arbeid med de minste barna i barnehagen, og til praksis i en bolig med unge med nedsatt funksjonsevne? Når du jobber som barne- og ungdomsarbeider, må du ofte ta valg som gjelder barna eller ungdommene du møter i barnehagen, på skolen, i SFO, i en ungdomsklubb eller i en bolig. Det kan handle om hvordan du snakker til de yngste barna, hvilken rolle du tar som voksen i en konfliktsituasjon i skolegården, eller hva du velger å gjøre når en ungdom i klubben kommer til deg og vil vise deg den nye tatoveringen sin. Holdningene dine vil hjelpe deg til å ta valg. Holdningene dine påvirker handlingene dine og bestemmer blant annet hvordan du ser på andre mennesker. Holdninger er en viktig side ved det å være profesjonell. Du kan lese mer om holdninger i kapittel 1 i Yrkesliv. Det er flere grunner til at holdningene dine er viktige:

• Du er en rollemodell og skal formidle gode holdninger gjennom jobben din.

• Dine egne holdninger til hvert enkelt barn er viktige i det pedagogiske arbeidet.

Som barne- og ungdomsarbeider er det viktig at du er klar over dine egne holdninger og verdier. Det er for eksempel viktig at du er bevisst på betydningen av dine egne holdninger til ulike barn og deres familier og at holdningene dine påvirker hvilke holdninger barna får til hverandre. Du er forpliktet til å formidle holdninger som er i samsvar med det pedagogiske grunnsynet du skal jobbe etter i barnehagen, på skolen, i SFO eller i et fritidstilbud for ungdom.

I rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid.

Verdigrunnlaget omfatter verdier som likeverd, likestilling, toleranse, åndsfrihet, helhetlig helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Opplæringsloven for skolen bygger også på disse verdiene. Verdiene er sentrale i det norske samfunnet, og det er derfor viktig at du formidler dem til barn og unge, slik at de utvikler holdninger som er i tråd med dem. Holdningene som du er med på å formidle i det pedagogiske arbeidet som barne- og ungdomsarbeider, gir barna og de unge et grunnlag for å utvikle gode holdninger selv. Holdningene våre til de allmenne verdiene vi bygger på i Norge, er avgjørende for valg vi tar, og gir trygghet i møte med vanskelige valg i løpet av livet. Slike allmenne verdier kan for eksempel være at alle mennesker er like mye verdt, og at anerkjennelse og omsorg for den enkelte skal være til stede i alt arbeid med barn og unge.

Det er viktig at du reflekterer rundt egne holdninger alene og sammen med andre, både medelever og senere kollegaer. Kanskje du vil oppdage at du må utvikle holdninger til og meninger om temaer som du ikke har tatt noe særlig standpunkt til tidligere. Det kan for eksempel være mobbing og krenkelser, menneskeverdet, søppelhåndteringen på skolen der du jobber, eller hva som formidles i fredagsfilmene som vises på SFO.

Tenk over!

Hvilke yrkesgrupper tror du barne- og ungdomsarbeideren samarbeider pedagogisk med internt i barnehagen, på skolen og i klubben? (Se kapittel 5 i Kommunikasjon.) OPPGAVER

1. Nevn de fire viktigste pedagogiske grunnsynene. 2. Hvorfor er det viktig at en barne- og ungdomsarbeider har gode holdninger? 3. Snakk med en medelev om det dere har lest om holdninger i pedagogisk arbeid. Lag et spørsmål til teksten sammen. Etterpå samler klassen inn spørsmålene fra alle parene. Les dem høyt og finn svarene i fellesskap.