Samfunnsfag 10 fra Cappelen Damm Lærerens bok (kapittel 1)

SAMFUNNSFAG 10

fra CAPPELEN DAMM

Lærerens bok

Liv Bredahl, Erik Dehle, Haakon Larsen, Kristina Quintano, Christian Ranheim, Ingerid Salvesen, Solbjørg Øvretveit

Bokmål

Om lærerens bok

Lærerens bok er en utvidet versjon av elevboka som du kan ha med deg i klasserommet. Den inneholder forslag og kommentarer som er relevante for undervisningen, slik at du som lærer kan utvikle gode, inspirerende samfunnsfagtimer som har betydning for elevenes utvikling i faget.

For å gjøre det enkelt å finne informasjonen som kan være interessant for undervisningen, er de didaktiske tipsene plassert i margen ved siden av elevens tekst under følgende overskrifter:

Kompetansemål

Direkte henvisninger til relevante kompetansemål i læreplanen.

Læringsmål

Forslag til nedbrutte læringsmål for elevene som bygger på kompetansemålene.

Lese- og læringsstrategier

Tips til elevene før, under og etter lesing.

Stillas

Konkrete tips til støtte for elevenes læring.

Aktivitet

Konkrete fagdidaktiske tips til aktiviteter i undervisningen.

Diskusjon

Forslag til klasseromsdiskusjoner.

Bakgrunn

Mer informasjon om temaer nevnt i teksten.

Vurdering for læring

Forslag til vurdering for læring og til elevenes egenvurdering underveis i læreprosessen.

Oppgaver til vurdering

Her finner du tips til oppgaver som kan trekkes inn i underveisvurderingen gjennom skoleåret.

Digital lærerressurs

Henvisninger til relevant innhold i den digitale lærerressursen, hvor du bl.a. kan finne forslag til årsplan, maler på ulike lese- og læringsstrategier, flere arbeidsoppgaver og flere forslag til underveisvurdering.

Kjære samfunnsfaglærer!

Samfunnsfag er et sentralt fag for at elevene skal utvikle et aktivt medborgerskap. Faget skal bidra til at elevene blir deltakende, engasjerte og kritiske samfunnsborgere. Videre skal samfunnsfaget støtte elevene i å kunne se sammenhengen mellom individuelle valg, sentrale samfunnsstrukturer og hva naturen har som tålegrense.

Koronapandemien har dessverre ført til en økende andel elever som opplever utenforskap, og dette har mange negative konsekvenser for både enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Flere elever enn tidligere strever med psykiske plager og har opplevd begrensninger i sitt sosiale liv, manglende medvirkning og tap av kunnskap. Det blir derfor ekstra viktig at samfunnsfag støtter elevene til å bli aktive og engasjerte medborgere.

Samfunnsfag 10 grunnbok er delt inn i åtte kapitler som søker å forene de geografiske, historiske og nåtidige perspektivene til en helhet. Kapitlene har tydelige temaer som gjør boka fleksibel: kritisk tenkning, gode livsvalg, verdenssamfunnet, internasjonalt samarbeid, maktbalansen i verden, ekstremisme og terror, bærekraftig utvikling. Hele samfunnsfagverket avrundes av et oppsummerende kapittel til slutt som også peker framover: framtidens utfordringer.

Undervisningen kan følge bokas kapitler kronologisk, eller du kan tilpasse boka etter eget opplegg med overordnede temaer. Det går fint an å bruke deler av eller hele kapittelet i kombinasjon med andre kapitler.

Bokas bilder, kombinert med bildetekster, kan danne grunnlag for refleksjon hos eleven – og diskusjon i klasserommet. I tillegg har teksten fortløpenderefleksjonsspørsmål som skal stimulere eleven til å bli en kritisk medborger, bevisst på hvordan påvirke, handle og si ifra. Fagbegreper er tillagt stor vekt slik at elevene systematisk føres inn i fagspråket.

Til slutt i hvert kapittel følger to sider med oppgaver som utfordrer eleven til å tenke selv, og som involverer bruk av digitale medier. I margene til Lærerens bok finner du tips til hvordan du kan bruke boka aktivt i undervisningen.

Lykke til med undervisningen!

Liv Bredahl

Samfunnsfagslærer, en av forfatterne av Samfunnsfag 10 Grunnbok og forfatter av Lærerens bok

Hei, alle elever i 10. klasse!

Målet med samfunnsfag er at du skal skaffe deg viktige kunnskaper, forstå mer av verden og ønske å være en aktiv medborger. Men hva betyr det?

Statsborgerskap handler om rettigheter vi har til å oppholde oss i et land, mens medborgerskap er mye mer. Medborgerskap er følelse av tilhørighet. Å delta aktivt i samfunnet der du lever, og kunne føle deg som et fullverdig samfunnsmedlem. Når du bruker ytringsfriheten og stemmeretten din, er du en aktiv medborger og bidrar til at demokratiet fungerer.

Også på andre måter deltar du i samfunnet og påvirker andre mennesker: på skolen, i vennegjengen, gjennom sosiale medier, i familien og etter hvert på jobben.

Dere som går i 10. klasse har allerede opplevd mye vanskelig: pandemi, krig i Europa, en voksende klimakrise. Da er det lett å føle at det ikke nytter å påvirke, lett å bli redd, frustrert eller å ikke bry seg. Men framtidens løsninger trenger definitivt unge, kreative hoder og bankende, engasjerte hjerter.

Dessuten må vi huske: Ingen kan gjøre alt. Alle kan gjøre noe.

Det handler også om livsmestring. Når vi føler oss trygge på oss selv og våre egne valg, er det lettere å heve stemmen sin. Å føle egenverdi og engasjement, gir mening i livet – og med livet. Derfor er medborgerskap også viktig for vår psykiske helse.

Jeg råder deg til å bruke samfunnsfagsboka aktivt. Bruk tekstene, bildene og refleksjonsspørsmålene. Det aller viktigste er at du leter etter hva du selv mener. At du finner «din stemme».

For å finne ut hva du egentlig mener, er diskusjon viktig. Når vi møter motstand, må vi tenke smartere. Så, kjør debatt i klasserommet! Med respekt. Lytt. Og lær. Og ta din plass. Jeg ønsker dere et varmt og godt «uenighetsfellesskap».

Trude Ringheim, Samfunnsfagslærer og lærebokas konsulent

Samfunnsfag 10 Lærerens bok har vurdering for læring som gjennomgående bakteppe, i tillegg til en videreføring av læringsstrategier fra 8. trinn og elevmedvirkning fra 9. trinn.

Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som skal ha som formål å fremme læring. Også den pålagte egenvurderingen på alle trinn i grunnskolen og VGS er en del av underveisvurderingen.

Vurdering for læring bygger på fire prinsipper:

• Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

• Elevene får tilbakemeldinger fra deg. Tilbakemeldingene skal fortelle elevene om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen deres.

• Elevene får råd av deg om hvordan de kan forbedre seg.

• Elevene er involvert i sitt eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere arbeidet sitt og utviklingen sin. Det er flere studier som viser at lærerens vurderingspraksis kan både hemme og fremme læring. Samspillet mellom elev og lærer, og det at vurderingen er en kontinuerlig og integrert del av undervisningen, har vist seg å ha størst innvirkning på elevenes prestasjoner. Summativ vurdering er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer som dokumenterer måloppnåelse og mestringsnivå etter endt utdanningsløp.

For at elever skal lære, må de være aktive deltakere, og de må ha en aktiv rolle i alle aspekter av egen læring. Vurdering for læring blir derfor uløselig knyttet til elevmedvirkning og læringsstrategier. Vurdering for læring innebærer • bevisstgjøring av læringsmålene • klargjøring av elevenes kompetanse • informasjon og samtale om – og veiledning i – hva eleven kan gjøre for å redusere gapet mellom nåværende prestasjon og læringsmål

Kilde: Utdanningsdirektoratet

KAPITTEL 1

Formål:

Bli bevisste på hva det vil si å tenke kritisk, og hvorfor det er viktig å tenke kritisk. Utvikle etisk bevissthet og derigjennom god dømmekraft.

Kjerneelementer:

Undring og utforskning

Demokratiforståelse og deltakelse

Tverrfaglig tema:

Demokrati og medborgerskap

KAPITTEL 2

Formål:

Innsikt i hvordan mennesker utvikler

identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre. Elevene skal utvikle forståelse, respekt og toleranse for mangfold og andres verdier og livsvalg, og undre seg over hva et godt liv kan være.

Kjerneelementer:

Undring og utforskning

Identitetsutvikling og fellesskap

Tverrfaglig tema: Folkehelse og livsmestring

KAPITTEL 3

Formål:

Forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn. Analysere hvordan makt og maktrelasjoner har virket og virker inn på ulike forhold i samfunnet.

Kjerneelementer:

Undring og utforskning

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Demokratiforståelse og deltakelse

Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap

KAPITTEL 4

Formål:

Forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn. Analysere hvordan makt og maktrelasjoner har virket og virker inn på ulike forhold i samfunnet.

Kjerneelementer:

Undring og utforskning

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Demokratiforståelse og sammenhenger

Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap

KAPITTEL 5

Formål:

Reflektere over hvordan verden i dag har utviklet seg etter andre verdenskrig, og over hvordan kampen om innflytelse og makt har endret seg.

Kjerneelementer:

Undring og utforskning

Demokratiforståelse og sammenhenger Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap

KAPITTEL 6

Formål:

Reflektere over hvordan ekstremisme og terror påvirker samfunn og menneskene i samfunnet. Forstå årsakene til at noen begår ekstreme handlinger. Drøfte hvordan identitetsutvikling og fellesskap spiller en rolle i arbeidet mot ekstremisme og terror.

Kjerneelementer:

Undring og utforskning

Demokratiforståelse og deltakelse

Identitetsutvikling og fellesskap

Tverrfaglig tema:

Demokrati og medborgerskap

KAPITTEL

Formål:

7

Forstå og reflektere over sammenhengen mellom de sosiale, økonomiske og miljømessige forholdene ved bærekraft. Forstå sammenhengene mellom natur og samfunn, og hvordan mennesker påvirker klima og miljø. Reflektere over og drøfte dilemmaer knyttet til de ulike dimensjonene ved bærekraftig utvikling og se at handlinger på individ- og samfunnsnivå har betydning.

Kjerneelementer:

Undring og utforskning

Bærekraftig samfunn

Tverrfaglig tema:

Bærekraftig utvikling

KAPITTEL 8

Formål:

Elevene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kunne skape og delta i demokratiske prosesser. De skal tenke kritisk, innta ulike perspektiver, håndtere meningsbrytning og vise aktivt medborgerskap.

Kjerneelementer:

Undring og utforskning

Bærekraftig samfunn

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Demokratiforståelse og deltakelse

Tverrfaglige temaer:

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring

Kompetansemål

Eleven skal kunne

• bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er.

• vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår.

• drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk.

• utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett.

• utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over korleis digital deltaking og samhandling påverkar forma på og innhaldet i samfunnsdebatten.

Læringsmål

Dette kapittelet skal gjøre elevene i stand til å kunne

• reflektere over og drøfte hva begrepet kritisk tenkning innebærer.

• reflektere over og drøfte hvordan kritisk tenkning utvikles og hvorfor det er viktig for demokratiet og for enkeltmennesker.

• gjenkjenne hva som er sikre og usikre kilder.

• reflektere over hvordan teknologi kan påvirke hva vi oppfatter som sikker informasjon.

• gjenkjenne og bruke begreper som ekkokammer, algoritmer og filterbobler og kunne reflektere over og drøfte hvilke krav disse stiller til kritisk tenkning.

• diskutere saklig og bruke språket til å gi uttrykk for egne tanker og meninger samtidig som man har respekt for andres meninger og tanker.

• skille mellom fakta, meninger og fordommer, og reflektere over og drøfte hvordan de selv bruker fakta, meninger og fordommer.

• reflektere over og drøfte hvordan kritisk tenkning kan endre samfunnet.

• reflektere over og drøfte hvordan kritisk tenkning kan lede til gode livsvalg.

KAPITTEL 1

Av Solbjørg Øvretveit

falske nyheter

konspirasjonsteorier

fakta, meninger og fordommer

generaliseringer

blindsoner

kritisk tenkning

kildekritikk

HER KAN DU LESE OM:

Lese- og læringsstrategier

Å hente fram elevens forkunnskaper er viktig for å skape motivasjon for temaet og for å bygge bro mellom ny og eksisterende kunnskap. Det er mange måter å gjøre dette på, for eksempel ved bruk av strategier som:

• BISON-blikk

• VØL-skjema

• tankekart

• felles idémyldring

• tenkeskriving

Aktivitet

deepfakes

algoritmer ekkokamre

manipulering

For å hente fram forkunnskaper hos elevene kan du lage påstander om temaer som elevene må ta stilling til før dere starter arbeidet med kapittelet. Elevene kan respondere på påstandene ved å huke av det de mener sant/usant på et påstandsark eller gjennom en fysisk aktivitet i klasserommet. Da kan du be alle starte stående for deretter å sette seg, dersom de mener påstanden er usann.

Tips

Snakk med elevene om hva de skal lære i arbeidet med dette temaet.

Diskusjon

Spør:

• Hva har kritisk tenkning med samfunnsfag å gjøre?

• Hvorfor er kritisk tenkning så viktig at temaet får et eget kapittel i denne boka?

Vurdering for læring

• hva kritisk tenkning og VAR-dømming i fotball kan ha til felles

• hvorfor noen var redde for å kysse på 1980-tallet

• hvordan en hyggelig chatbot ble rasist i løpet av få timer

• hvordan verdenshistoriens største atomkraft-ulykke kunne bli holdt hemmelig i flere dager

• hvordan algoritmer har blitt en trussel mot mangfoldet av meninger i samfunnet

La elevene få tid underveis i arbeidet med kapittelet til å reflektere over sin egen progresjon: Hva de mestrer og hva de må jobbe mer med? De kan bruke en refleksjonslogg, samtavla fra UIO, eller oppsummeringsaktiviteter, for eksempel exit-lapper (se s. 127) som festes på døra på vei ut.

Digital lærerressurs

I den digitale lærerressursen finner du ulike skjemaer som elevene kan bruke i arbeidet med kapittelet.

Lese- og læringsstrategier

Les innledningen sammen med elevene.

Et spørsmål om skyld

Hele skolen visste hva som var på gang. Ikke lærerne selvsagt, men alle andre. Noah hadde grudd seg for dette lenge, og nå var han virkelig redd.

Det hadde begynt med noen kommentarer på et bilde som Yasmin hadde lagt ut. Det var ikke en «nude» akkurat, men uansett ikke så smart å poste. Yasmin fortjente ikke å bli «hata på». Særlig Lea skrev stygt. Rasistisk. Og derfor hadde Noah forsvart Yasmin. Han fikk klar beskjed av Leas venner – særlig Jonas – om ikke å provosere. Det ene tok det andre. Snart var saken helt ute av kontroll.

– Er det OK om jeg drar hjem nå? spurte Noah fem minutter før siste time var over.

– Greit, sa læreren.

Nå kunne han kanskje rekke hjem før de andre? Men så snart han var ute av døra, kom de imot ham. Noah forsøkte å dytte Jonas vekk, men Jonas slo – og Noah slo. Hardere og hardere. Og mens de slo, ropte noen Jonas! Jonas! taktfast og aggressivt, mens andre heiet på Noah.

Gjengen rundt ble større og større. Snart kom noen miljøarbeidere løpende og fikk dratt dem fra hverandre. Først da gikk det opp for Noah hvor skadet Jonas var.

Noen hadde filmet slåsskampen, som på et blunk var delt uendelig mange ganger. Til og med Liam hadde gjort det. Følte han seg presset, kanskje? Eller truet, til og med?

Noah var uansett skuffet, han og Liam hadde jo vært venner helt siden barneskolen. I tillegg kjente han på frykt og usikkerhet. Politiet hadde allerede kalt ham inn til oppfølgingssamtale. Det samme skulle Liam og Lea. Og Jonas, selvsagt – han måtte bare først bli frisk nok til å skrives ut fra sykehuset.

? Hvem synes du har mest skyld her – og hvorfor?

? Det er forskjell på juridisk skyld (brudd på loven) og moralsk skyld (at handlingen er kritikkverdig, men ikke nødvendigvis straffbar). Hvem tror du har gjort noe juridisk galt her – Noah, Jonas, Liam, Yasmin og/eller Lea? Hvem har gjort noe moralsk galt? Og hvem er skyldig både juridisk og moralsk?

Lese- og læringsstrategier

Bruk «think, pair, share»-strategien for å unngå håndsopprekning. På norsk kalles den IPA, en forkortelse for «individuelt, par, alle». La elevene reflektere selvstendig før de diskuterer i læringspar. Be læringsparene dele tankene sine med klassen. Slik sikrer du at alle elevene bidrar inn i diskusjonen, samtidig som det å opptre i læringspar skaper større grad av trygghet i fellesdiskusjonen.

Aktivitet

Før fellesdiskusjonen, la elevene først reflektere hver for seg, og deretter diskutere sammen med læringspartneren sin.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene i fellesskap etter at dere har lest innledningen. Be alle læringsparene om å bidra.

Stillas

Forklar nærmere forskjellen på begrepene juridisk skyld og moralsk skyld. Gi gjerne eksempler.

Aktivitet

Be elevene diskutere med læringspartneren om de har eksempler på situasjoner der det er vanskelig og/eller skadelig å tenke svart/hvitt.

La elevene deretter jobbe med oppgave 1 på s. 42.

Tips

Trenger elevene en pause? Gi dem en brain break:

Instruer dem til å knipse med venstre hånd, mens de blunker med høyre øye. Blir det for vanskelig, kan de gjøre det motsatt eller de kan bytte på. Hvor raskt klarer de å gjøre det?

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålet.

Tips

Bruk «think, pair, share» / «individuelt, par, alle»-strategien, også underveis i lesingen. Dette vil bidra til at alle elevene er aktive under lesingen.

Svart-hvitt-tenkning

Historien og oppfølgingsspørsmålene på forrige side gir deg en øvelse i å tenke kritisk. Du må vurdere mye informasjon. Hvem er skyldige? Har noen gjort noe som er straffbart? Uansett hva du mener, må du begrunne meningen din. Er det kanskje noen av disse ungdommene du føler at du liker bedre enn de andre? Tror du i så fall at hvem du liker, kan påvirke oppfatningen din av hvem som har mest skyld?

Her er det ikke lett å peke ut bare én skyldig. Nesten alle i denne historien gjør noe galt, men på forskjellige måter. Så hva er egentlig verst?

• Å slå eller skade andre er straffbart.

• Å spre rasistiske kommentarer kan være straffbart.

• Å dele en film eller et bilde uten at den som er avbildet, har godkjent det, er faktisk straffbart.

• Men hva med alle de som sto på sidelinja og heiet under slåsskampen, kan de straffes for at de lot være å gripe inn?

I denne historien finner du flere dilemmaer som gjør «svart-hvitt-tenkning» umulig. Disse ungdommene tok både gode og dårlige valg, og derfor blir det ekstra utfordrende å bestemme hva de fortjener av straff.

Her lærer vi hvor viktig det er å ikke trekke for raske og lettvinte konklusjoner. Kritisk tenkning handler ofte om akkurat dét: Vi må sjekke om en sak kan ha flere sider, og alltid unngå å være for skråsikre når vi skal ta stilling til kompliserte spørsmål! ?

Hvorfor er det viktig å tenke kritisk når du skal vurdere om en handling er bra, dårlig eller noe midt imellom?

Når svart-hvitt blir rødt Hvis man tenker at alt er enten svart eller hvitt, er det fort gjort å se rødt! Svart-hvitt-tenkning kan vekke sterke følelser. Man kan lett føle at mye står på spill. Selv om du blir sint eller lei deg, er det en stor fordel å tenke seg litt om. Da er det mulig du oppdager at ting er langt mer nyanserte enn det du oppfattet med en gang. Dette gjelder oss alle. Vi har en tendens til å forenkle. Det gjør på en måte livet lettere. Men går vi rundt og tenker svart-hvitt om alt og alle, kan vi fort få et polarisert samfunn: enten er vi for noe, eller så er vi imot.

Hva er kritisk tenkning?

Er personer som tenker kritisk, negative? Er de sure mennesker som bare er opptatt av å finne feil og kritisere? Slike spørsmål er viktig å få oppklart. La oss derfor begynne med et par eksempler som viser forskjellen på å være kritisk og å tenke kritisk.

Flere perspektiver

Tenk deg at du er fotball-supporter og følger en viktig cupkamp. Ti minutter før slutt står det uavgjort, men laget du heier på, har et voldsomt overtak. Det er da dommeren blåser et tvilsomt straffespark til det andre laget. For en idiot! Du er skikkelig opprørt. Men etter at VAR-dommerne har studert taklingen fra ulike vinkler og du selv har hatt anledning til det samme, må du innrømme at VAR-dommerne har rett. Spilleren på laget ditt tok mannen, i stedet for ballen. Det er utrolig surt, ikke minst fordi de andre scorer på straffen og vinner kampen. Likevel er det rettferdig.

Det du først tenkte med her, var følelsene dine. Men ny informasjon koblet inn hjernen din, og da fikk du en ganske annen oppfatning av situasjonen. Det er dette kritisk tenkning handler om: å være best mulig informert når vi skal gjøre oss opp en mening.

Objektiv = upartisk, basert på fakta og ikke følelser eller meninger

Ofte er det ikke bare viktig å finne fram til flere kilder, men også å kunne vurdere hvilke av kildene som er pålitelige, altså til å stole på. Selv om motstanderlagets supportere jublet over dommeravgjørelsen, er de akkurat like lite objektive som deg. Enhver supporter som ser laget sitt spille, vil se kampen gjennom sine «supporter-briller» og unngå å se det han eller hun helst ikke vil se.

Vi mennesker har lett for å vurdere det som foregår foran øynene våre, ut ifra våre egne oppfatninger og verdier. Vi har gjerne en tendens til å få det vi ser, til å passe inn i mønstre. Og selv om konsekvensene i fotballeksempelet kanskje ikke er så store, kan de bli det i en del andre situasjoner. Tenk på hvor lett det kan være å la seg rive med av løse rykter og forhåndsdømme andre, selv om vi innerst inne skjønner at ryktene kan være usanne.

? Hvorfor er det så lett å tro på rykter og spre dem videre?

? Har du opplevd en situasjon hvor du ble nødt til å se en hendelse fra flere sider?

Stillas

Forklar for elevene hva som ligger i begrepet perspektiv

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Aktivitet

Be læringsparene skrive en forklaring på hva de tror forskjellen mellom det å være kritisk og det å tenke kritisk er. Be dem begrunne hvorfor dette er et viktig skille.

Eventuelt:

Be to og to læringspartnere gå sammen for å lage et lite rollespill om en selvvalgt situasjon som viser forskjellen.

Aktivitet

Be elevene sammenlikne det de har skrevet om forskjellen på å være kritisk og å tenke kritisk med det teksten sier. Har de lagt vekt på det samme?

Aktivitet

Elevene kan gjerne arbeide med oppgave 2 på side 42 umiddelbart etter at dere har vært gjennom dette lærestoffet.

Oppgave til vurdering

Elevene kan gjennomføre presentasjonen som er nevnt i oppgave 2 på side 42. Denne egner seg godt til underveisvurdering. Eksempler på presentasjon kan være en podkast, en fagartikkel, et intervju eller en digital presentasjon med tekst og bilder, gjerne ved at de bruker en refleksjonslogg hvor de skriver inn framdriften sin og planlegger arbeidet sitt. Husk å gi elevene en tidsramme. De kan eventuelt velge annen påstand enn det oppgaveteksten foreslår.

I denne oppgaven øver elevene seg på de to første kompetansemålene som er nevnt på s. 6.

Elevene bør få vite kjennetegnene på måloppnåelse på forhånd, eventuelt være med på å definere dem sammen med deg.

Du kan få elevene til å lage flere slike presentasjoner i løpet av skoleåret, som en del av underveisvurderingen.

Stillas

Forslagene til aktiviteter på side 11 og 12 bidrar til å sikre at elevene forstår hva som er nødvendig for å utvikle kritisk tenkning.

Diskusjon

Diskuter bildet.

Spør:

•Hva ser dere på bildet?

•Hva slags assosiasjoner får dere?

•Hvordan kan dere knytte bildet opp mot temaet kritisk tenkning?

Eksempelet fra fotballbanen sier noe om forskjellen på å være kritisk og å tenke kritisk. Her er du riktignok kritisk til dommeren, men du tenker ikke kritisk. Det gjør du først når du vurderer situasjonen fra flere perspektiver.

Still spørsmål!

Tenk deg at du har utrolig lyst til å gå på en fest, men foreldrene dine nekter. Dere diskuterer heftig. De sier naboen har fortalt dem at han som arrangerer festen, «ikke er til å stole på», mens du kritiserer foreldrene dine for å være «strengere enn alle andre», og for at de blindt tror på naboens versjon.

I denne situasjonen er du kritisk, og det samme er foreldrene dine. Men ingen av dere tenker kritisk. I så fall ville dere ha prøvd å vurdere det folk fortalte dere, mer nøkternt og vært mer interessert i hverandres synspunkter. Foreldrene dine har kjøpt naboens beskrivelse, mens du foretrekker å lukke ørene for det de forteller deg – fordi du er så opptatt av å få dra på den festen.

Kritisk tenkning handler om å stille spørsmål – til det du leser, blir fortalt, ser og hører. Det handler også om å spørre deg selv om hva du egentlig tenker og mener. Når du tenker kritisk, er du verken sur eller negativ. Du er bare nysgjerrig og undersøkende, på en positiv måte.

Søk sannheten! Hva er den egentlige kjernen i det som blir sagt? Noen ganger kan jakten på det rette svaret ta ganske lang tid, så vær tålmodig og ikke gi opp!

Lese- og læringsstrategier

La elevene øve på å lytte aktivt:

Be dem fortelle hverandre i læringspar, om hva de leser.

Be elevene bytte på å lese teksten.

Når de har lest teksten, be elevene bytte på å fortelle hverandre hva de har lært.

Si til elevene at du vil plukke ut noen læringspar som skal fortelle resten av klassen det de har fortalt hverandre.

Vurdering for læring

Om du bruker «lytte aktivt»-øvelser er det viktig at du setter av tid til å la elevene reflektere over følgende:

• Lyttet vi til hverandre?

• Kunne vi formidle andres tanker og svar?

Her er kriterier for aktiv lytting:

• ha jevnlig øyekontakt med den som snakker

• ha et åpent og litt framoverlent kroppsspråk

• lytte i stillhet til det oppstår en naturlig pause for innspill

• vise at man følger med gjennom bekreftende småord: nettopp, akkurat, ja, osv.

• stille utdypende spørsmål: Hva mener du når du sier …?

Mener du at … betyr at …?

• oppmuntre den andre til å snakke videre: Kan du si litt mer om …?

Det er interessant det du sier om …

• sjekke at man har forstått den andre: Betyr det at …? Jeg oppfatter dette slik at …

• sammenfatte innholdet i det som kommer fram i samtalen: Alt i alt kan vi altså si at … Jeg tenker det viktigste i det du sa, er …

Disse kriteriene kan presenteres for elevene, og brukes til å gjennomføre både en egenvurdering og hverandrevurdering når de skal fortelle hverandre hva de har lært.

Hvordan bli en kritisk tenker?

Det er noe som skurrer i selve spørsmålet, ikke sant? For her finnes det ingen oppskrift. Ingen steg-for-steg-guide. Kritisk tenkning krever innsats og øvelse. Du må se vitsen med å tenke kritisk. Forstå hvorfor det er viktig.

For å kunne bli en kritisk tenker er det mye du bør være obs på: Hvem sier hva – og hvorfor? Stemmer budskapet med virkeligheten? Kommer alle nyanser i saken fram, eller er det du hører, ser eller leser, sterkt forenklet? Hva slags ord eller bilder blir brukt? Ikke minst må du øve deg på å skille fakta fra fordommer og meninger.

Tenk kritisk – les kritisk

Du har kanskje sett overskrifter om at lettbrus er farlig den ene dagen og ufarlig den neste? Eller hørt læreren din advare mot tobakk, samtidig som du har lest om leger som er positive til snus? Kan noe være skadelig og uskadelig på én gang, og kan både læreren din og legene ha rett? Det høres litt merkelig ut, men for å «løse mysteriet» må du tenke kritisk.

Kildene er et godt sted å begynne. Hvem har sagt hva, og hvilke motiver kan de ha for å si det de sier? Kanskje viser det seg at kildene som er brukt, ikke er pålitelige? Da har du allerede funnet svaret. Men hvis du faktisk konkluderer med at kildene er gode, må forklaringen ligge et annet sted.

Let «bak overskriftene»

Det kan være lett å glemme at overskrifter forenkler. Det ene lettbrus-eksempelet kan vise seg å handle om at brus er skadelig for tennene, mens det andre tar for seg søtningsstoffet aspartam. Overskriftene ser ut som om de motsier hverandre, mens de i virkeligheten handler om to forskjellige forskningsprosjekter.

Kanskje det heller ikke er noen motsetning mellom det læreren og legene sier? Legene kan ha ment at nikotinavhengige heller bør snuse fordi det er mindre skadelig enn å røyke, men det betyr selvfølgelig ikke at leger anbefaler snus. Naturfaglæreren kan ha tenkt på all slags tobakk og risikoen for avhengighet. Disse to eksemplene er derfor ikke sammenliknbare.

• Hvis du får informasjon som er overraskende, kan det være lurt å spørre: «Hvor har du dette fra?» Det er viktig å kjenne originalkilden, for å kunne sjekke om informasjonen faktisk stammer derfra.

• Gjør et omvendt bildesøk på bildene. Kanskje finner du ut at bildene er hentet fra en helt annen sak?

• Hva sier andre kilder om informasjonen du har fått?

• Kanskje organisasjoner som driver med faktasjekk, har skrevet om det du kommer over? Faktisk.no er et godt sted å begynne. På engelsk kan snopes.com og truthorfiction.com være nyttige.

Før du blir så sint eller gira at du deler denne her i sosiale medier, sjekk hva som står med liten skrift øverst til venstre!

Falske nyheter og kildekritikk

Kildekritikk er en viktig del av kritisk tenkning. Sjekk for eksempel bildet ovenfor, og still hvem-, hva- og hvorfor-spørsmål. Kjenner du til kilden, og kan du stole på den? Hvis ikke – forsøk å finne ut hvem som står bak. Deretter ser du nærmere på innholdet: Finnes det påstander eller budskap her som spiller på følelser, eller virker alt saklig? Hvilke motiver kan folk ha for å publisere dette? Å kunne påvirke noe politisk? Tjene penger? Spre et rykte? Skaffe seg oppmerksomhet?

I hvilke sammenhenger er det viktig å tenke kritisk? Begrunn svaret ditt.

Diskusjon

Diskuter bildet.

Spør:

• Hvor mange hadde lest dette som en seriøs overskrift før de fikk mer kunnskap om hvordan de skal lese kritisk?

Diskuter deretter refleksjonsspørsmålet.

Bakgrunn

Nyheten om den avbildete kjøpmannen er ikke sann. Artikkelen ble publisert på nyhetshjulet.no. Dette nettstedet driver mest med satire, og artikkelen er merket «Tull & fjas». Likevel var det mange som trodde på denne artikkelen. Den ble mye delt i sosiale medier og kritisert.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålet.

Digital lærerressurs

Her finner du en oppgave om hvordan bli en kritisk tenker.

Aktivitet

Gjør oppstartsaktiviteten i oppgaven som du finner i den digitale lærerressursen. Eventuelt kan du be elevene finne informasjon som er overraskende. Deretter skal de følge rådene under «Praktiske tips» i margen til elevboka. Dersom de har problemer med å finne en overraskende informasjon, kan de bruke «Mener brunosten fremmer rasisme»-bildet på neste side.

Diskusjon

Spør:

• Hvorfor tror dere overskrifter ofte forenkler?

Be elevene finne eksempler der overskrifter gir et annet bilde av saken som er omtalt, enn det som faktisk står i brødteksten.

Stillas

Fortell elevene om hvordan bilder også er kilder, og om hva som kan være utfordringene med å bruke bilder som kilder. Manipulering av bilder er ikke et nytt fenomen, men takket være den teknologiske utviklingen har bildemanipuleringer blitt langt vanskeligere å oppdage.

Diskusjon

Spør:

• Har dere flere eksempler på bildemanipuleringer? • Er dette vanlig i sosiale medier?

Manipulering av bilder

Det finnes mange historiske eksempler på manipulering av bilder. Et av de aller mest kjente er av Lenin, Sovjetunionens første leder, som taler til folket i 1920. Dette fotografiet finnes i to versjoner, men bare én av dem viser partikollega Trotskij ved Lenins talerstol.

I det som snart ble den «offisielle» versjonen av bildet, var Trotskij manipulert bort av Josef Stalin – som ønsket å slette alle spor av kontakt mellom Lenin og Trotskij. Stalins mål var å framstå som den beste arvtakeren etter Lenin.

Fotomanipulering er altså ikke noe nytt fenomen. Men teknisk sett kan vår tids retusjeringer være mye, mye bedre – og derfor vanskelige å avsløre.

Samtidig har mulighetene for deling av bilder blitt mye større. Det kan få store konsekvenser. De tekniske mulighetene for å skape falske sannheter er enorme – og ganske skremmende. Tenk for eksempel på reklamer og motefotografier du har sett. I slike framstillinger blir virkeligheten manipulert hele tiden.

1920: Sovjetunionens leder Vladimir Lenin holder tale. Men det er én stor forskjell mellom disse to bildene: Lev Trotskij er fjernet fra ett av dem. Klarer du å få øye på hvor?

Stalin og Trotskij

Josef Stalin (1878−1953) og Lev Trotskij (1879−1940) var to ledende kommunister i Sovjetunionen. Etter at landets mektige leder Lenin døde i 1924, havnet Stalin og Trotskij i en hard maktkamp som Stalin vant. Trotskij tapte ikke bare lederkampen mot Stalin, han ble også utestengt fra kommunistpartiet og utvist fra Sovjetunionen. I 1940 ble Trotskij myrdet av en av Stalins agenter i Mexico. Så brutalt var Stalins styre. Alle som kritiserte ham, ble forfulgt.

2019: Manipulering av bilder har blitt så enkelt at vi må se på dem med et kritisk blikk. Hva tror du hensikten var med å koble et bilde av Greta Thunberg med sultende barn fra Afrika?

Les mer om psykisk helse og selvbilde i kapittel 2 / Gode livsvalg, side 56.

Alt skal se mest mulig perfekt ut. Og mange som til stadighet ser slike bilder, kan få urealistiske ideer om hud, hår og kroppsfasong.

Forskere advarer om en utvikling der mange ungdommer har fått et dårligere selvbilde, og dårligere mental helse, av hele tiden å se slike «perfekte» juksebilder.

Og på sett og vis er vi «alle» med på dette: Hver gang noen tar en selfie og legger på et filter før bildet publiseres på Instagram, er det retusjerte utgaver av seg selv de viser fram. Prøv å minne deg selv på dette, om du føler at alle er penere eller mer muskuløse enn deg selv!

? Har du selv blitt lurt av manipulerte bilder?

? Hvilke konsekvenser kan manipulering av bilder få – både modellbilder i reklame og bilder som er ment å påvirke politisk?

Aktivitet

La elevene arbeide med oppgave 3, s. 42.

Vurdering for læring

Be elevene lage en topp ti-liste med det viktigste de har lært i læringsøkten, forrige læringsøkt eller en lengre periode.

Diskusjon

Diskuter bildene av Greta Thunberg med elevene.

Spør:

• Hva var hensikten med å manipulere bildet av Greta Thunberg? Diskuter deretter refleksjonsspørsmålene.

Lese- og læringsstrategier

La elevene lese sammen i læringspar. Jobb med begrepene algoritme, filterboble og ekkokammer

Dette er begreper elevene har jobbet med tidligere, både på 8. trinn og 9. trinn.

Diskusjon

Spør:

• Har dere opplevd å søke etter noe bestemt på google for deretter å få reklame i sosiale medier for akkurat det produktet dere har søkt etter?

• Hva med forslagene som for eksempel YouTube kommer med? Er de tilfeldige?

• Hva er årsakene til at dere får disse reklamene og forslagene?

Algoritmer, filterbobler og ekkokamre

Når du skal bake boller eller løse matematiske likninger, følger du en oppskrift eller en bestemt utregning for at bollene skal smake og likningene skal gå opp. Sånn er det også med datamaskiner. De trenger instruksjoner for å kunne løse bestemte oppgaver.

Algoritmer analyserer alt du gjør på internett, og leter etter mønstre i hvem vennene dine er, hva du kommenterer, hva du søker etter, og hva du selv legger ut. De har som oppgave å bestemme hva som vises i nyhetsstrømmen din. Til og med rekkefølgen det vises i, bestemmes av algoritmene. Det er bare så lett å glemme at de finnes. At de styrer oss, uten at vi tenker over det.

Kan algoritmer føre til at vi tenker mindre fritt? Mye tyder på det. Tankene våre blir jo påvirket av det vi ser og leser, og det vi ser og leser på nettet, er styrt av algoritmer. De velger ikke bare hva vi får se, de velger også bort alt annet. Dersom du søker på et ord på Google, får du mest sannsynlig opp andre eksempler enn foreldrene dine ville ha fått. Algoritmene gir deg treff som er basert på hva du tidligere har likt og kommentert.

Men er dette noe problem, da? Kanskje ikke når du ønsker å få anbefalt en søt kattevideo eller et bra nettsted. Men om klassen din har fått i oppgave å skrive om klimatrusselen, ulvejakt eller noe annet som både politikere og vanlige folk kan være sterkt uenige i, kan algoritmene sørge for at du bare får treff på saker som støtter én bestemt oppfatning av disse konfliktene.

Og jo mer vi oppsøker nettsider og sosiale medier hvor alle liker de samme sakene og meningsytringene, desto mer risikerer vi å havne i filterbobler og ekkokamre.

Hvis du er motstander av ulvejakt og liker og deler innlegg om dette, vil algoritmene sørge for at du etter hvert bare får opp ulve-innlegg som støtter ditt syn. Da vil du snart befinne deg i et ekkokammer, hvor alle andre tenker som deg og bekrefter dine synspunkter.

Dette gjelder også motsatt: Er du tilhenger av ulvejakt, vil du raskt havne i et ekkokammer sammen med andre tilhengere av ulvejakt.

Det kan kjennes godt å være i et slikt ekkokammer, siden alle deler oppfatningene dine og du kanskje får ekstra mange likes og delinger på det du legger ut. Du får stadige bekreftelser på at det

Filterboble = når algoritmene gir deg bare én type informasjon

Sannheten er bare et søkeord unna, men det er også løgnen. Hvordan vet du om det som dukker opp på skjermen din, er sant eller usant, når algoritmene bestemmer hva du skal få se?

du mener og skriver, har høy verdi. Det kan gjøre godt for alle å få slike bekreftelser. Men er det egentlig sunt?

Når du aldri møter noen motforestillinger eller motargumenter, vil du fort miste nyansene i saken. Da går du glipp av verdifull trening i å diskutere med personer som har andre meninger enn deg. Og nettopp meningsmangfold er veldig viktig i et demokrati.

Aktivitet

Be elevene arbeide med oppgave 4, s. 42.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Vurdering for læring

Kast tilbakemeldinger på læreren – forbered refleksjonsspørsmål som elevene skal svare på. Eksempler på refleksjonsspørsmål kan være:

• Hva kan du nå, som du ikke kunne da timen startet?

• Hva gjorde du dersom det var noe du syntes var vanskelig?

• Hvordan har du vært en god læringspartner i denne timen? Be elevene skrive på arket (inkludert navnet sitt), krølle det sammen og kaste det mot deg, som åpner arket og leser opp det som står der.

Polarisering = når mennesker deler seg i to motstridende grupper på grunn av politisk oppfatning og beveger seg mer og mer fra hverandre

?

?

Hvorfor er meningsutveksling og dialog så viktig i et demokrati?

Ser du noen sammenhenger mellom ekkokamre, netthets og polarisering?

Aktivitet

Elevene kan jobbe med nettressursen gapminder.org/dollar-street. Her får de innblikk i hvordan mennesker rundt i verden lever. Dette kan åpne for en dypere forståelse av refleksjonsspørsmålene på neste side.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålet.

VERDEN SETT FRA EUROPA

Blindsoner

Se for deg en bilfører som følger konsentrert med på trafikken. Selv om bilføreren er oppmerksom, vil visse områder langs sidene av bilen være usynlige fra førersetet. Slike områder kalles blindsoner. Uttrykket brukes også i overført betydning. Da beskriver det noe vi burde ha merket oss, men som vi ikke var oppmerksomme på. I journalisters blindsone er det mennesker som sjeldnere enn andre samfunnsgrupper dukker opp i mediene, for eksempel personer med innvandrerbakgrunn, unge eller folk i distriktene.

?

Hvor viktig synes du det er at mennesker med ulik bakgrunn får si hva de tenker og mener i mediene?

Fattige mennesker kan være i blindsonen til dem som er rike. Kanskje de rike ikke ser hvor tøft livet kan være for folk med lite penger? For oss som bor i Vest-Europa, kan andre verdensdeler tilhøre blindsonen. På samme måte kan det være vanskelig å oppdage diskriminering, om du aldri har opplevd det selv.

På dette kartet er Europa verdens midtpunkt …

I eller utenfor fokuset vårt Vi mennesker har lett for å engasjere oss i det som er nær oss, mens det som virker fjernt, ofte havner i blindsonen vår, utenfor fokuset vårt. Katastrofer, ulykker eller kriger får gjerne mindre oppmerksomhet om de skjer i Afrika eller Asia, enn i Europa. Verden er full av tragedier, men det er ikke alle vi hører noe om.

… men snurrer vi globusen, er det Kina som står i sentrum.

VERDEN SETT FRA KINA

Når du er i noens blindsone, er du utenfor deres synsfelt. For dem er du usynlig.

Også i et samfunnsperspektiv er det viktig å være opptatt av dette: Finnes det mennesker rundt meg som jeg aldri ser?

Det er viktig at de som styrer samfunnet, er oppmerksomme på at deler av befolkningen, for eksempel minoriteter, kan være i blindsonen deres. Dette fordi de styrende oftest representerer majoriteten. Det er de som sitter i førersetet og tar beslutninger.

? Kan du gi noen eksempler på blindsoner i samfunnet?

? Tror du at du selv har noen blindsoner? I så fall – hvilke?

Lese- og læringsstrategier

Det å kunne lese kart er også en del av den grunnleggende lesekompetansen elevene skal utvikle. Jobb derfor med å lese kartene på dette oppslaget. Be elevene sammenlikne kartene, og reflektere og drøfte på hvilken måte vi tolker tekst og bilder med utgangspunkt i vår forkunnskap og våre forventninger.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Aktivitet

Be elevene lage et rollespill sammen med læringspartneren sin. Den ene eleven er en tenåring som ønsker å være ute sammen med venner etter innetiden, den andre spiller en av de foresatte. Be elevene lage et rollespill der tenåringen vinner fram i diskusjonen på bakgrunn av argumentene brukt og et annet rollespill der tenåringen ikke vinner diskusjonen. Be elevene sammenlikne argumentene de brukte i de to rollespillene.

Diskusjon

Spør:

• Hvor viktig er språk i diskusjoner? Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Be elevene lese margteksten om hersketeknikker.

Spør:

• Har dere eksempler på at dere selv har blitt utsatt for hersketeknikker?

Språk og argumentasjon

Hvordan du bruker språket – hvilke ord du velger – kan også bety mye når du skal øve deg på å tenke kritisk. Hvordan uttrykker du deg i diskusjoner med andre? Er du saklig, eller går du lett til personangrep og bruker følelsesladede ord?

I gode debatter må du forklare hvorfor du mener det du mener. Du kan ikke bare «føle» at noe er rett. Det som teller, er argumenter og begrunnelser. I tillegg er det viktig å lytte til andres meninger. Dersom de virker overbevisende, har du kanskje grunn til å forandre mening selv? Dette er en øvelse vi mennesker bør gjøre hele livet igjennom.

Argumentene må være relevante. Det betyr at du må holde deg til den saken som diskuteres. Dersom temaet er om norsk skole bør innføre skoleuniform, er det et dårlig argument at «gutta blir kjekkere med slips». Kanskje er det noen som synes det, og litt morsomt er det jo, men det har ingen relevans for diskusjonen.

Argumentene må også være holdbare, det vil si sannsynlige. Dersom du påstår at engelsk ungdom gjør det dårligere på skolen enn norske elever fordi de går med uniform, er argumentasjonen din ikke holdbar.

Det er også viktig at du og alle du diskuterer med, behandler hverandre med respekt – uten å gå til personangrep eller bruke andre hersketeknikker.

Hvordan oppfører du deg når du diskuterer med venner, lærere eller noen du ikke kjenner så godt?

Hvordan synes du diskusjoner fungerer i sosiale medier?

Relevant = som angår saken, som er av betydning for saken

Holdbar = her: som er sann eller sannsynlig, og som vil stå seg (mot for eksempel kritikk)

Hersketeknikker

Når man er rykende uenig om en sak og blir veldig engasjert, er det fort gjort å ty til hersketeknikker.

Eksempler på slike er å

• latterliggjøre motparten ved å komme med nedsettende kommentarer

• oppføre seg nedlatende overfor motparten, gjerne gjennom kroppsspråk

• avbryte motparten

• forvrenge det motparten sier, ved å blåse budskapet deres opp eller forenkle det

• overse motparten, ved å la være å gi respons på hva hun eller han sier

Svar saklig!

Aftenpostens Si ;D-redaksjon har fått utarbeidet en Svar saklig-plakat med kommentarfeltets ti bud, i samarbeid med ti unge samfunnsdebattanter. Disse budene bør du følge hver gang du ytrer deg, enten i diskusjoner, for eksempel i klasserommet eller blant venner, eller i sosiale medier.

1 Ikke bruk alderen min mot meg. Om du skal komme med motargumenter, gjør det på grunn av det jeg sier, ikke på grunn av min «manglende livserfaring».

2 Les hele teksten før du skriver. Dersom du bare leser overskriften, er du ikke like godt i stand til å debattere konstruktivt.

3 Jeg hører gjerne hva du mener om saken, men bryr meg lite om hva du mener om meg som privatperson. De saklige poengene dine mister sin slagkraft dersom du blander dem med negative og irrelevante personkarakteristikker.

4 Velg ordene dine med omhu. Husk at det er mennesker bak innleggene. Kommenter som om du står foran meg og snakker.

5 Husk at Norges lover også gjelder på nett. Unngå trusler og hatefulle ytringer.

6 Unngå generalisering. Vi unge er like forskjellige som befolkningen ellers.

7 Ikke legg meninger i munnen på andre. Dersom jeg er medlem av et parti eller en organisasjon, følger jeg programmet vi har vedtatt. Men andre medlemmers enkelt-utspill er ikke mine utspill.

8 Hold hodet kaldt. Hvis det går en kule varmt etter at du har lest teksten min, gå vekk fra tastaturet en stund før du kommenterer.

9 Det er ingen skam å snu! Dersom du kommenterer noe du angrer på, er det helt innenfor å slette, beklage eller omformulere.

10 Husk at ytringsfrihet gjelder alle, også oss unge. Selv om du er uenig, trenger du ikke bruke hersketeknikker eller trekke inn utseende, kjønn eller funksjonsevne. Hold deg til saken! Alltid.

Gjengitt med tillatelse fra Si ;D-redaksjonen, Aftenposten.

Aktivitet

Be elevene finne et Si ;D-innlegg med kommentarfelt. Be dem sjekke om de som har kommentert innlegget har fulgt Svar saklig-plakatens punkter.

Lese- og læringsstrategier

La elevene lese teksten om generaliseringer sammen, enten i læringspar eller sammen i klassen.

Stillas

Hjelp elevene med å forstå hva som ligger i begrepet å generalisere

Aktivitet

Gi elevene ulike kategorier, for eksempel tenåringer, lærere, innvandrere og bønder. Hvilke generaliseringer er det vanlig å høre om disse gruppene, selv om de består av svært ulike mennesker?

Diskusjon

Diskuter generaliseringene elevene kommer med i sin besvarelse i aktiviteten.

Spør:

• Hvorfor generaliserer vi?

• Er det nyttig å generalisere?

• Hvilke konsekvenser kan generaliseringer føre til i hvordan vi behandler mennesker?

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Generaliseringer

Hvis du ønsker å framstå som saklig i en debatt, er det smart å unngå generaliseringer. Å generalisere betyr å beskrive en hel gruppe mennesker på én bestemt måte, selv om beskrivelsen ikke passer på alle. En slik forenkling av virkeligheten er usann – og ofte fordomsfull.

Kanskje har du hørt noen snakke om ungdommen som om alle ungdommer var like? Ganske irriterende, ikke sant? Det er jo heller ikke riktig. En trener som kaller spillerne sine useriøse – selv om et klart flertall møter opp på trening – generaliserer. Men selv om generaliseringer verken er rettferdige eller sanne, er det ikke uvanlig å bruke dem innimellom.

Dessverre hender det at generaliseringer får triste og alvorlige konsekvenser. Dersom et menneske begår en forbrytelse og en hel gruppe mennesker får skylden, kan det føre til hat og fordommer. Selv om muslimer generelt ikke har noe ansvar for terror utført i religionens navn, skjer det stadig at noen retter slike anklager mot muslimer som gruppe.

Generaliseringer kan også skygge for enkeltmennesket. Du har kanskje hørt noen si at «homofile menn er feminine», selv om mange selvsagt ikke er det – eller at kvinner passer best i omsorgsyrker, selv om menn kan være like flinke sykepleiere eller barnehageansatte.

Generaliseringer kan dessuten føre til svart-hvitt-tenkning, der nødvendige nyanser og «gråtoner» viskes vekk. Slike beskrivelser kan bidra til større avstand mellom mennesker og forsterke polarisering og motsetninger. Hvis befolkningen i et land splittes og i liten grad forstår og tar hensyn til hverandres synspunkter, blir det ekstra utfordrende å håndtere konflikter. Det kan bli vanskeligere å komme fram til felles løsninger, som demokratiske samfunn er avhengige av. I sin ytterste konsekvens kan derfor generaliseringer svekke demokratiet.

? Hvorfor tror du mange har lett for å generalisere?

? Hvilke former for generalisering kan skade andre?

22. juli 2011

I timene etter terrorangrepet

22. juli 2011 opplevde mange norske muslimer å bli hetset, av personer som antok at terroristen måtte være en muslim. Men ganske raskt ble det klart at han var en høyreekstrem nordmann. Les mer om dette i kapittel 6 / Ekstremisme og terror, side 224.

Å si at alle homofile menn er feminine, er et eksempel på både en generalisering og en fordom. En slik påstand er ikke faktabasert.

Fakta, meninger og fordommer

Det er nyttig, og helt nødvendig, å lære seg å skille hva som er fakta, meninger og fordommer. Og klarer du å se forskjell på disse tre påstandene, har du allerede kommet langt:

• Innvandring ødelegger det norske samfunnet.

• Norge har for høy innvandring.

• De fleste innvandrere kommer til Norge fra andre europeiske land.

Den første påstanden kan skrotes med en gang: Den er fordomsfull og generaliserende og kan umulig bevises. Den andre kan sorteres som en meningsytring fordi det er mulig å argumentere for eller imot. Bare den siste påstanden tilhører fakta-kategorien fordi vi kan undersøke om den er sann eller usann.

Spørsmål om innvandring har lett for å skape mye debatt og vekke sterke følelser. Derfor kan du med fordel være ekstra oppmerksom på fordommer og usannheter når dette temaet diskuteres.

Se nærmere på disse påstandene om veganere og sorter dem etter fakta, mening og fordom:

• Veganere er helsefreaker som vil kontrollere hva folk spiser.

• Veganere har et litt annet kosthold enn vegetarianere.

• Alle mennesker burde slutte å spise kjøtt.

Aktivitet

Be elevene jobbe med påstandene i teksten om veganere. Diskuter deretter det de har kommet fram til i læringsparene.

Spør:

• Hvordan har dere delt inn de tre påstandene?

• Hvordan begrunner dere valgene dere har tatt?

Lese- og læringsstrategier

Før elevene leser teksten «Hvorfor er kritisk tenkning viktig?», be dem først tenke ut et svar på spørsmålet hver for seg. Deretter kan de diskutere spørsmålet med læringspartneren sin.

Skriv hypotesene/grunnene deres på tavla. Gi deretter elevene et konkret leseoppdrag knyttet til overskriftens spørsmål.

Spør:

• Hvilke årsaker finner dere i teksten?

• Er det samme årsaker som deres, hva er likt/ulikt?

Denne strategien tvinger elevene til å være aktive i både førlesingsfasen og lesefasen. En diskusjon i etterkant aktiviserer elevenes evne til å oppsummere og legge til informasjon i teksten de har lest. De må også vurdere kritisk om teksten gir gode nok begrunnelser.

Diskusjon

Spør:

• Oppgir teksten samme årsaker til hvorfor kritisk tenkning er viktig som dere har kommet fram til?

• Er det fornuftig å rangere årsakene? Hvorfor / hvorfor ikke?

Stillas

Forklar for elevene begrepet menneskerettighetsaktivist.

Hvorfor er kritisk tenkning viktig?

Forestill deg at du bor i et land hvor alt du sier og skriver, kan bli brukt mot deg av dem som styrer. Det er nesten en umulig tanke, ikke sant? Ytringsfriheten er en selvfølgelig rettighet i Norge, men i land uten demokrati kan dette høres ut som en uoppnåelig drøm. Befolkningen blir sensurert og overvåket, særlig minoriteter, journalister og menneskerettighetsaktivister som våger å mene noe annet enn de som styrer.

De modige journalistene Maria Ressa (fra Filippinene) og Dmitrij Muratov (fra Russland) ble tildelt Nobels fredspris i 2021. Begge har kjempet for ytringsfrihet i landet sitt. De har i årevis kritisert myndighetene, selv om de vet at de risikerer å straffes med fengsel.

Sensurert = her: undertrykt eller forbudt, gjerne brukt om politiske ytringer

I Norge har ikke myndighetene lov til å overvåke noen, med unntak av personer som er mistenkt for å ha forbrutt seg mot norsk lov. Retten til et privatliv står sterkt i landet vårt, og alle samfunnsgrupper skal kunne føle seg trygge. Så lenge vi ikke krenker andres friheter, skal alle kunne leve som de ønsker, og kunne være seg selv. Disse rettighetene tenker vi kanskje ikke så mye over i hverdagen. Likevel bør vi aldri ta dem for gitt.

Kritisk tenkning og styreform

I demokratier ønsker myndighetene at befolkningen tenker kritisk og tar stilling til hvordan landene styres, blant annet gjennom valg og offentlig debatt. I ikke-demokratiske land er det annerledes. Der er det først og fremst viktig for dem som styrer, å beholde makten sin. Derfor ønsker de en lojal befolkning som ikke stiller kritiske spørsmål.

La oss se nærmere på et par historiske eksempler som viser at det er en tett forbindelse mellom kritisk tenkning og styreform.

Først et lite historisk bakteppe: Etter andre verdenskrig ble Vietnam delt i to: I nord styrte kommunistene, støttet av Sovjetunionen, mens i sør kom støtten fra USA. Den kalde krigen var i gang. Amerikanerne fryktet at kommunismen skulle spre seg over hele Sørøst-Asia, derfor sendte USA militære styrker til Vietnam i 1957. Krigen varte i hele 18 år – og kommunistene vant. Vietnamkrigen har blitt stående som et stort traume i amerikansk historie.

Vietnam, 16. mars 1968

I den lille landsbyen My Lai i Sør-Vietnam våkner innbyggerne til en ny dag, uvitende om hva de har i vente. Amerikanske soldater er på jakt etter kommunistiske geriljakrigere og går brutalt fram for å finne dem. Flere hundre av landsbyens innbyggere blir drept, torturert eller voldtatt. Blant dem er det barn, kvinner og eldre personer.

Massakren i My Lai blir først holdt hemmelig av den amerikanske hæren, som påstår at de har nedkjempet væpnede soldater. Men snart begynner vitner å fortelle om det de har opplevd. Så hva har egentlig skjedd? Politikere og journalister gjør sine undersøkelser, og etter hvert dukker bilder fra massakren opp i avisene. Da får en hel verden kjennskap til den brutale sannheten.

Aktivitet

Be elevene finne ut av hvem som har vunnet Nobels fredspris det året de går i 10. klasse.

Spør:

• Hvorfor har fredsprisen blitt delt ut til akkurat disse?

Be elevene finne ut av hvorfor fredsprisen blir delt ut i Norge.

Bakgrunn

Alfred Nobel (1833–1896) var en svensk kjemiker og jobbet på våpenfabrikken som familien hans eide. Her oppfant han blant annet sprengstoffet dynamitt, som ble en stor suksess for fabrikken og som gjorde familien svært velstående. Alfred Nobel testamenterte formuen sin ved å opprette et fond, og bestemte at rentene fra dette fondet skulle brukes til å dele ut fem internasjonale priser, hvorav den ene er fredsprisen. De øvrige er litteratur, medisin, fysikk og kjemi, og disse deles ut i Sverige. Prisene ble delt ut aller første gang i 1901.

Det er Nobelkomiteen, valgt av Stortinget, som deler ut fredsprisen 10. desember (Alfred Nobels dødsdato) hvert år.

Man vet ikke med sikkerhet hvorfor Alfred Nobel bestemte at fredsprisen skulle deles ut i Norge og ikke i Sverige. En forklaring kan være at Norge var i union med Sverige da Nobel levde. I tillegg hadde det norske Stortinget på 1890-tallet en stor interesse for konfliktløsning og fred i verden. En annen forklaring kan være at Alfred Nobel var opptatt av norsk skjønnlitteratur og ikke minst av Bjørnstjerne Bjørnson som engasjerte seg i fredsarbeid. Bjørnson ble også en av de første medlemmene av Nobelkomiteen.

Kilder: snl.no, nobelpeaceprize.org

Aktivitet

Be elevene finne ut hvem de avbildete mottakerne av Nobel fredspris er.

Spør:

• Hvorfor de mottok denne prisen?

• På hvilken måte har disse nobelprisvinnerne drevet med kritisk tenkning? Elevene kan jobbe i læringspar og velge hver sin prisvinner. Etterpå kan de dele med hverandre hva de fant ut. Oppsummer sammen i klassen.

Les mer om den kalde krigen i kapittel 5 / Maktbalansen i verden, side 186.

Les mer om Vietnamkrigen i kapittel 5 / Maktbalansen i verden, side 194.

Aktivitet

Be elevene finne ut av hva Tsjernobyl-ulykken var og hva som finnes av informasjon om den. Kilder som kan være fornuftige er snl.no og Miljødirektoratets nettside miljostatus.no.

Digital lærerressurs

Her finner du lenker til nyttige kilder.

Sovjetunionen, natt til 26. april 1986

Ti mil nord for den sovjet-russiske byen Kyiv, som i dag er Ukrainas hovedstad, eksploderer Reaktor 4 i Tsjernobyl kjernekraftverk. Flere tonn kjernebrensel sprer radioaktivitet og giftige gasser. Nedfallet er særlig stort nær kraftverket, men også i andre deler av Ukraina, og i nabolandene faller det ned betydelige mengder radioaktivt materiale.

1986: 1. mai-feiring i Kyiv, mindre enn ti mil unna Tsjernobyl. Atom-katastrofen, som fortsatt var hemmelig, skjedde bare fem dager tidligere.

De sovjetiske myndighetene prøver først å skjule hva som har skjedd, de vil for all del ikke la Vesten få høre om katastrofen. Så mens den livsfarlige strålingen er på sitt aller verste, går livet sin vante gang. 1. mai blir som alltid feiret med store parader.

Rundt 4000 sovjetiske innbyggere dør etter hvert av stråleskadene.

Dette skjedde bare noen år før den kalde krigen tok slutt. Sovjetiske myndigheter ville ikke innrømme hva som hadde skjedd, før forskere i Sverige rapporterte om unormalt høye strålingsverdier. Så massivt var «jernteppet» mellom Øst- og Vest-Europa den gangen. Makten og æren var viktigere enn sannheten.

?

Hvis det fantes sosiale medier den gangen My Lai og Tsjernobyl skjedde, tror du historiene derfra ville ha vært annerledes?

Begge disse tragiske hendelsene sier noe om verdien av frie medier. Uten ytringsfrihet ville ikke verden ha fått vite hva som egentlig skjedde. I det demokratiske USA skulle det vise seg umulig å skjule sannheten særlig lenge. I Sovjetunionen, som var et diktatur, hadde ingen journalister lov til å fortelle sannheter som myndighetene ønsket å legge lokk over. Først etter press fra utlandet måtte myndighetene innrømme hva som hadde skjedd.

Kritisk tenkning og teknologi Udemokratiske land er opptatt av å begrense og styre informasjonen som innbyggerne får tilgang til. I demokratier er det som regel ikke mangelen på informasjon som er problemet, men heller at vi som innbyggerne må forholde oss til enorme mengder data.

Utfordringen vi står overfor, er derfor litt annerledes: Hvordan skal vi klare å skille mellom god og dårlig informasjon og tenke kritisk om både sant og usant, fordeler og ulemper?

Ny teknologi har hjulpet oss uendelig mye, men kan også være problematisk. Dynamitt kan for eksempel brukes for å lage veier og tunneler, men den kan også benyttes i bombeproduksjon. Det er altså ikke kunnskapen eller teknologien som er skadelig, men hvordan vi bruker den.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålet.

Bakgrunn

Vietnamkrigen pågikk i årene mellom 1963 og 1975. Krigen er beskrevet i kapittel 5 / Maktbalansen i verden, s. 194–195.

I den sørvietnamesiske landsbyen My Lai ble sivilbefolkningen utsatt for en grusom massakre av amerikanske soldater 16. mars 1968. Da var Vietnamkrigen godt i gang.

Tips

HBO har lagd en dramaserie om Tsjernobyl-ulykken.

Bakgrunn

Natt til 26. april 1986 skjedde historiens verste kjernekraftulykke i den sovjetiske byen Tsjernobyl (i dagens Ukraina).

En av de fire atomreaktorene eksploderte, og store mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og ført med vinden til andre steder. Et stort område ble forurenset av radioaktivt nedfall, og flere hundretusen mennesker måtte evakuere i løpet av de påfølgende årene.

Også i Norge førte ulykken til radioaktivt nedfall, og det var områdene der det regnet dagen etter som ble mest forurenset. Det ble målt spesielt høye nivåer i lav, sopp, ferskvannsfisk, reinsdyr og sau som beitet i utmark. I Norge var det de nordligste områdene som ble hardest rammet.

Stillas

Spør elevene om de vet hva en chatbot er, før de starter å lese teksten.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålet.

Spør:

•Har dere selv erfaring med chatboter?

Har dere for eksempel hatt kontakt med kundeservice i en bedrift?

•Hva tenker dere om den erfaringen?

Fungerte chatboten bra eller dårlig?

Kritisk tenkning om kunstig intelligens (KI) Kunstig intelligens handler om å utvikle datasystemer som etterlikner menneskelig intelligens. Målet er at disse systemene skal bli så gode etter hvert at de ikke bare løser forhåndsprogrammerte oppgaver, men også kan ta egne beslutninger. En selvkjørende bil kan for eksempel forhåndsprogrammeres for kjøring fra A til B, og for å stoppe på rødt lys og foran fotgjengerfelt. Men hva om noe uventet skjer?

I 2016 kom chatboten Tay til verden. En «chatbot» er enkelt forklart et dataprogram det går an å kommunisere med, skriftlig eller muntlig. Tay var i utgangspunktet lansert for å snakke med unge som trengte støtte, men dessverre skulle samtalene vise seg å bli alt annet enn gode. Tay begynte etter hvert å komme med rasistiske meldinger, og til slutt måtte Microsoft fjerne Tay. Hvordan kunne noe sånt skje?

Forklaringen lå i at Tays algoritme kopierte brukernes språk. Nesten som en papegøye. Og siden kommunikasjonen var så hatefull, plukket chatboten opp formuleringene og gjentok dem. Trollingen påvirket altså språkbruken.

?

Om Tay hadde fungert som den skulle, hva synes du om å snakke med en chatbot i stedet for et ekte menneske om det som plager deg? Ser du noen fordeler og/eller ulemper?

Chatboten Tay fikk bare eksistere i 16 timer fordi den raskt begynte å komme med rasistiske kommentarer og usannheter. Hvordan var det mulig?

Kunstig intelligens brukes mest i sin engelske form, Artificial Intelligence (AI)

Chatbot (ord sammensatt av «chat», som i nettprat − og «bot», som forkortelse for robot) = dataprogram det går an å kommunisere med. «Siri» fra Apple og «Alexa» fra Amazon er også chatboter

Trolling

Trolling er å legge ut provoserende innlegg eller kommentarer på internett. Noen ganger brukes trolling mest for å irritere, men i andre sammenhenger er målet å manipulere bevisst og skape forvirring. Trollingen kan utføres av enkeltpersoner alene eller være organisert (kilde: snl.no).

Ansiktsgjenkjenning

Er du blant dem som skanner ansiktet når du går inn på telefonen eller en bestemt app? Dersom du gjør det, kjenner du til fenomenet ansiktsgjenkjenning. Men kanskje du ikke har tenkt så mye over at verktøyet også kan brukes på andre områder. Eller misbrukes.

For å starte med det positive: Politiet kan ha stor nytte av ansiktsgjenkjenning under en etterforskning, det kan bidra til at de får identifisert en mistenkt. Men verktøyet kan også utnyttes negativt, for eksempel til kontroll og overvåkning. Akkurat som med dynamitt er det ikke teknologien i seg selv som er «problemet», men hvordan folk velger å bruke den.

Se for deg at alle overvåkningskameraene på bussen, i butikken, på flyplassen og andre steder blir utstyrt med denne teknologien. Det vil i så fall bety at bevegelsene dine registreres fra du står opp til du legger deg. Ingenting du gjør, vil lenger være privat. Du risikerer at all denne kunnskapen om deg misbrukes. Opptakene kan for eksempel bli lagret og spredt til noen som ønsker å henge deg ut, eller solgt videre til nettsvindlere.

Hva tenker du, trenger overvåkning å være så farlig? Har folk som holder seg til loven og ikke begår kriminelle handlinger, egentlig noe å frykte? Det er nok lettere å tenke slik her i Norge enn i et ikke-demokratisk land fordi vi stoler på at myndighetene våre følger strenge regler for personvern og datalagring. Likevel bør vi være bevisste. Teknologien utvikler seg veldig raskt, og det er sjelden lover og regler kommer på plass like fort. Dessuten kan selv det solide norske demokratiet utfordres og svekkes hvis ikke innbyggerne følger med.

Kina har for eksempel tatt i bruk ansiktsgjenkjenning for å bekjempe kriminalitet – og for å kontrollere borgerne sine. På bakgrunn av ansiktsgjenkjenningen har de også utviklet et belønningssystem: Myndighetene registrerer hvordan befolkningen oppfører seg. De som bryter reglene, risikerer å ikke få lån i banken, en attraktiv skoleplass eller tilgang på flybilletter. ?

Hvordan tror du kinesiske myndigheter ønsker at landets innbyggere skal oppføre seg? ?

Synes du det også kan være noen positive sider ved dette systemet?

Diskusjon

Diskuter spørsmålene i tekstens fjerde avsnitt om overvåkning.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Tips

Trenger elevene en pause? Gi dem en brain break.

Fem minutter med mingling. Be elevene gå rundt i klasserommet og snakke med medelever. Oppfordre dem til å snakke med noen de ikke kjenner så godt. Gi elevene ulike temaer å snakke om, for eksempel hva de liker å spise på fredager, den kuleste filmen de har sett. Du kan også gi dem mer faglige temaer.

Inviter elevene til å komme med forslag til temaer.

Lese- og læringsstrategier

Hent fram elevenes forkunnskaper om deepfakes

Stillas

Forklar for elevene hva som menes med en deepfake

Diskusjon

Diskuter bildet.

Spør:

• Hvorfor tror dere at noen lagde en deepfake av talen til Volodymyr Zelenskyj? Hva var hensikten?

Tips

La elevene tenke hver for seg, før de går rundt i klasserommet og forteller det de tror til ulike medelever. Etter noen minutter ber du elevene stoppe, og du spør tilfeldige elever om hva de diskuterte.

Informer elevene om at de skal stoppe samtalene når du rekker en hånd i været. Når de ser du gjøre det, rekker de sin egen hånd i været og stopper samtalen. På denne måten kan du få oppmerksomheten deres raskt uten å måtte rope.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Tips

Medietilsynet har lagd et undervisningsopplegg som handler om deepfakes.

Digital lærerressurs

Her finner du lenker til nyttige kilder.

Deepfakes

Kunstig intelligens kan også benyttes til å lage film- og lydklipp som virker så ekte at det blir vanskelig å avsløre at de egentlig er falske (også kalt deepfakes). Dette er avansert og kostbar teknologi som ikke hvem som helst kan benytte seg av – i hvert fall ikke ennå, men i framtiden blir nok forfalskningene bedre og mer tilgjengelige.

Det er både fordeler og ulemper ved deepfakes. Mennesker som har mistet stemmen sin på grunn av sykdom, kan få stemmen tilbake, og i film- og underholdningsbransjen åpner det seg muligheter for fantastiske produksjoner.

Men skyggesidene er også til stede: Forestill deg reaksjonene på en manipulert video av en politiker som ser ut til å komme med hets eller trusler. Da kan veien være kort til misforståelser og farlige situasjoner. ?

Nevn noen fordeler og ulemper ved å ta i bruk kunstig intelligens (KI)! ?

Hva mener du om deepfakes? Hvilke ulemper ser du? Hvilke fordeler?

Dette er en skjermdump av videoen der den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, talte til folket sitt under den russiske invasjonen i 2022. Noen lagde en deepfake av videoen der Zelenskyj ber ukrainere om å overgi seg, det motsatte av det han faktisk sa.

Deepfakes = videoer, bilder og lydklipp som har blitt manipulert digitalt ved hjelp av kunstig intelligens

Kritisk tenkning og samfunnsendring

«Tidsreisen»

Se for deg at du legger ut på en reise tilbake i tid, til Norge slik det en gang var. «Tidsmaskinen» stopper i 1958, og du går ut. Hvilket samfunn ville du ha kommet til, tror du?

Du ville nok ha lagt merke til at klærne og frisyrene var inspirert av Elvis Presley og Marilyn Monroe. Noen få jenter gikk i bukser, de fleste i skjørt. På spisestedene var det ikke spor av pizza, og ingen hadde hørt om smoothie eller sushi.

Etter hvert som du snakket med folk, ville du ha skjønt litt mer om hvordan det var å leve i dette samfunnet. På skolen gikk guttene i rene gutteklasser og jentene i jenteklasser. Og de fleste unge på din egen alder hadde allerede sluttet på skolen. Nesten alle hadde mødre som var hjemmeværende og passet barn og hus. Fedrene var i jobb, gjerne i industrien. Hverdagen kunne være tøff for mange, selv om velstanden gradvis ble bedre.

I 1958 hadde amerikansk ungdomsmusikk blitt veldig populær. Særlig rock, men også jazz. Mange voksne mente begge deler inspirerte til ungdomsopprør, ville fester og usikker sex. Å bli gravid uten å være gift var ikke akseptert. Mange «måtte» derfor gifte seg før barnet deres ble født, ellers ville folk kalle det «uekte». P-pillen var ennå ikke oppfunnet.

Et lite mindretall kjempet for å la ungdommene få kunnskap om prevensjon, men mange var imot og mente sex var syndig. Homofili var forbundet med så dyp skam at man hadde lover som forbød sex mellom menn.

Glem internett, Netflix og sosiale medier: Den gangen gikk det i aviser, kino og ikke minst radio. Etter fem år med nazi-okkupasjon og radioforbud under krigen hadde radioapparatene fått en helt spesiell betydning for folk i Norge. Familier og venner samlet seg rundt radioen i stua for å få servert siste nytt, musikk og sport. Det fantes bare én radiokanal i hele landet. Så om du sto i skolegården og snakket om et program du hadde hørt dagen før, var sjansen stor for at de fleste rundt deg hadde hørt det samme.

Stillas

Vis elevene bilder av Elvis Presley og Marilyn Monroe samt bilder fra 1950-tallets USA og Norge, slik at de lettere kan forestille seg samfunnet på den tiden.

Aktivitet

Be elevene jobbe med oppgave 5, s. 43.

Stillas

Snakk om bildene. Forklar hvem Rosa Parks var, og hva raseskillelovene i USA gikk ut på. Forklar deretter hvem Nelson Mandela og Willem de Klerk var. Bruk margteksten om apartheid som bakgrunnsinformasjon.

Dette er eksempler på hvordan enkeltmennesker kan være med på å forandre historien.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene. Spør:

• Kjenner dere til andre eksempler i dag på at enkeltmennesker gjennom kritisk tenkning har bidratt til en forandring?

Hvorfor tror du nazistene forbød befolkningen å lytte til radio?

Tror du det finnes noen i dag som deler 1950-tallets syn på rusmidler, kjønn og seksualitet? I så fall, hvorfor tror du de har dette synet?

Hva ville du ha fortalt vennene dine etter å ha vært på en slik tidsreise? Hadde du klagd over kjedelig mat og dårlig fritidstilbud? Ledd overbærende av folks gammeldagse holdninger? I så fall hadde du bare vært kritisk. Men om du heller forsøkte å forstå hvordan og hvorfor Norge var slik, ville du ha tenkt kritisk.

1950-tallets nordmenn ble formet av det samfunnet de vokste opp i. Samtidig var de selv med på å forme samfunnet – og framtiden. Slik er det i dag også. Dagens samfunn former deg, og du gjør ditt for å forme samfunnet. Det er kanskje en litt overveldende tanke, men den kan gi deg en påminnelse om at deltakelse og engasjement faktisk betyr noe.

Selv om sørafrikanske myndigheter holdt Nelson Mandela (til høyre) fengslet i 27 år, ønsket han ikke hevn, bare forsoning med de hvite som styrte landet rasistisk. De fleste ble overrasket da presidenten Frederik Willem de Klerk også sa det var på tide å fjerne raseskillet i landet. Det førte til at Mandela og de Klerk sammen fikk Nobels fredspris i 1993.

Da Rosa Parks nektet å gi fra seg buss-setet hun satt på, til en hvit mann, ble hun arrestert, dømt og fengslet. Afroamerikanere i byen Montgomery protesterte. De boikottet byens busser i mange måneder, helt til USAs høyesterett fant ut at landets raseskillelover var ulovlige. Tenk hva én modig kvinne kunne få til!

Mennesker skaper forandring

Samfunnet trenger innbyggere som tenker kritisk og slik kan bidra til å forandre verden. Tenk på Rosa Parks, den afroamerikanske kvinnen som i 1950-årene nektet å gi fra seg buss-setet sitt til en hvit mann. Eller Frederik Willem de Klerk og Nelson Mandela, som brøt med apartheid-systemet og gikk inn for forsoning i Sør-Afrika. Når noen protesterer, for eksempel mot rasisme, våger å stille vanskelige spørsmål og utfordrer det mange tar for gitt, kan det ha fantastisk stor betydning. Både Rosa Parks, Nei! og de Klerk og Mandelas Ja! fikk store ringvirkninger – og førte til positiv forandring.

Aktivitet

Be elevene jobbe med oppgave 6, s. 43.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Tips

Trenger elevene en pause? Gi dem en brainbreak.

Du trenger en liten ball. La elevene stå eller sitte i en ring. Du starter leken. Forklar at de skal kaste ballen til hverandre, men de kan ikke lage lyd, miste ballen eller kaste den til noen som har hatt den før. Hvis en elev mister ballen, lager lyd eller kaster ballen til noen som har hatt den før er de ute av leken.

Apartheid

Apartheid var et politisk system som skilte borgerne i Sør-Afrika fra hverandre. Landets befolkning ble delt inn etter rase. Svarte og hvite levde atskilt. Det hvite mindretallet bestemte over det svarte flertallet. I 1994 ble det første demokratiske valget i Sør-Afrika avholdt. Endelig kunne alle borgere stemme, og apartheid ble avskaffet.

?

?

Hvordan var Rosa Parks med på å endre det amerikanske samfunnet? Hva har dette med kritisk tenkning å gjøre?

På hvilken måte kan Rosa Parks fremdeles være relevant i dagens USA?

Også i vår egen tid finnes det mennesker og organisasjoner som har skapt betydelig forandring. Se for eksempel for deg Greta Thunberg i 2018, en stund før hun ble kjent, der hun sitter alene utenfor Riksdagen i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet» – og se henne for deg året etter som inspirasjonskilde for streikende skoleelever verden over.

Stillas

Forklar for elevene hva en konspirasjonsteori er og hva som er forskjellen på konspirasjonsteori og konspirasjoner.

Aktivitet

Be elevene jobbe med oppgave 7, s. 43. Digital lærerressurs

I den digitale lærerressursen finner du en powerpoint med oppgaver om falske nyheter og konspirasjonsteorier.

Vitenskap eller konspirasjonsteori?

Vitenskapen forandrer også verden, gjennom forskere som er verdensmestere i å tenke kritisk.

Forestill deg en forsker som jobber dag og natt for å utvikle en livsviktig medisin. Verden har nettopp oppdaget et farlig virus, og det haster å utvikle en kur. Mens forskerne tester hypoteser om mulige smitteveier, er det useriøse aviser som publiserer tvilsomme teorier. Enkelte hevder at virussykdommen spres via spytt, og at kyssing derfor er livsfarlig. Andre kaller det en «homo-pest». KGB – den sovjetiske etterretningstjenesten – påstår til og med at viruset er et biologisk våpen, skapt av USA i et laboratorium.

Slike løgner ble spredt på 1980-tallet etter at hiv-viruset var oppdaget og aids-epidemien tok millioner av menneskeliv. Heldigvis klarte forskerne etter hvert å få folk til å forstå hva som virkelig var sant.

Albert Einstein (1879–1955) fikk nobelprisen i fysikk i 1921. Mange mener han var et av de største geniene i verdenshistorien. Einsteins forskning har lagt en del av grunnlaget for vår tids teknologi, blant annet algoritmer.

Hypotese = noe man tror er riktig ut ifra hva man vet, og som man prøver å finne ut av om stemmer eller ikke

Hiv

Hiv-viruset kan føre til sykdommen aids. Hiv ble først oppdaget blant homofile menn og sprøytenarkomane i USA. Viruset smitter ved at blod, sæd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner hos en annen person.

Smitten kan overføres ved seksuell kontakt eller blodoverføring. Det finnes foreløpig ingen vaksine, men etter hvert har det kommet medisiner som er så gode at smittede kan leve ganske normale liv.

Myndighetene i Norge og andre land presenterte hiv-kampanjer som ga befolkningen ekte kunnskap, basert på forskningsresultater i stedet for rykter.

Nå er det lenge siden hiv var som en dødsdom. De som smittes i dag, har tilgang på medisiner som gjør det fullt mulig å leve med viruset. Forskningen gjorde det også tidlig klart at dette viruset ikke bare rammer homofile.

? Hvilken betydning tror du det hadde at sykdommen i starten rammet en minoritet?

Alle forskere – enten de jobber med naturvitenskap, samfunnsfag eller noe annet – har noe viktig til felles: De er nysgjerrige og ønsker å vite mer.

Men for å kunne forstå må de tenke kritisk. Alt de kommer fram til, må kunne kontrolleres av andre fagpersoner. Dette gjelder ikke bare forskningsresultatene, men også metodene og kildene de har valgt.

Om ikke alt dette er på plass, kan ingen stole på at resultatene er pålitelige. Her har den medisinske forskningen noen veldig strenge regler: Resultatene de har kommet fram til, må sjekkes mange ganger av andre fagpersoner før de kan publiseres. Dette kalles «fagfellevurdering».

Ville du ha gått til en tannlege som mangler utdanning? Det er vel tvilsomt. Og selv om personen hevdet at det er jeg som kan noe om tannhelse, de andre vil bare lure deg, hadde du nok tenkt at det var tryggest å få behandling av en tannlege med innsikt i vitenskapen.

Så hvordan kan det ha seg at ganske mange i vår tid ikke tror på vitenskapelig forskning?

Stillas

Et annet nærliggende eksempel på en konspirasjonsteori er hvordan vaksiner mot koronavaksinen ble utviklet, takket være vitenskapen, og konspirasjonsteoriene som oppsto blant vaksinemotstandere.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålet.

Tips

Filmen The Streets of Philadelphia med Tom Hanks i hovedrollen, tar for seg HIV og fordommene mot homofile da viruset fremdeles var ukjent for de fleste.

Vurdering for læring

La elevene jobbe i læringspar, gi dem rollene der en har rollen som snakker og den andre har rollen som skriver. Still vurderingsspørsmål, for eksempel hva har vi lært eller hva er en vaksine? La elevene tenke hver for seg først. Når du deretter sier «klar, ferdig, gå» skal snakkeren si det hen tenkte og skriveren skal skrive det ned. Bytt roller mellom hvert vurderingsspørsmål.

Nazistenes propaganda

lever fortsatt

En konspirasjonsteori går ut på at verden blir kontrollert av en jødisk elite. Denne konspirasjonen bygger videre på Hitler-Tysklands nazistiske propaganda under andre verdenskrig.

I en tid der all verdens klimaforskere advarer oss om hvor viktig det er å få redusert utslippene av klimagasser, finnes det mennesker som avviser både fakta og fagfolk. I stedet for å innse at planeten vår faktisk kan bli ubeboelig, foretrekker de å tro på konspirasjonsteorier, som at alle klimaforskere finner på bevis for å få penger til forskningen sin. De er så drevet av frykt og feilinformasjon at de gjerne nekter for det vitenskapen kan bevise.

Diskusjon

Spør:

• Hva forteller Abid Raja om fra sin tid på Foss VGS?

• Hvordan spilte skolen en viktig rolle for ham og den han skulle komme til å bli?

• Hva slags identitet er det viktig å ha på den skolen du går på?

• Er det en positiv identitet for deg? Hvorfor / hvorfor ikke?

Bakgrunn

Abid Raja er en norsk stortingspolitiker og samfunnsdebattant. Han er født i 1975 og ble første gang valgt inn på Stortinget i 2013 for Akershus Venstre. Han var kultur- og likestillingsminister i Erna Solbergs regjering fra 24. januar 2020 til 14. oktober 2021.

I 2021 utkom boka hans, Min skyld – en historie om frigjøring. Den handler om Abid Rajas liv. Han forteller om hvordan det var å være sønn av innvandrerforeldre, om kampen for sin store kjærlighet og om den vanskelige frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap. I boka skildrer han også hvordan Foss videregående skole formet ham som menneske og drillet ham i kritisk tenkning.

Abid Raja, politiker og tidligere kulturminister, forteller om ungdomstiden sin i boka Min skyld.

Stereotypisk svart/hvitt-tenkning slapp jeg i mitt skolemiljø. Foss var en skole som tiltrakk seg våken, radikal, politisk tenkende ungdom. De kom fra Tåsen, Persbråten og Nordstrand, noen fra Grünerløkka og fra Groruddalen. Flere var med i AUF og Sosialistisk Ungdom. Ei jente i klassen min var RV-er og slukte Klassekampen i friminuttene.

Jeg var i løpet av tiden i barnevernet og oppholdet i Pakistan blitt en talefør fyr som hadde lært å forsvare meg verbalt. Det var som om snakketøyet mitt plutselig hadde begynt å virke. Som om hormonene og den sene puberteten ga meg både høyde, skjeggvekst og selvtillit.

Her visste ingen om min bakgrunn i barnevernet. Jeg våget å ta de store diskusjonene, ta plass i elevrådet – og opplevde et etterlengtet kick av å få taletid og kunne smelle tilbake på det jeg var uenig i.

Guttene fra Persbråten fikk navn og personligheter jeg lærte å respektere og diskutere med – selv om de var vidt forskjellige fra meg. Å gå på Foss var vår felles identitet.

Læreren min i sosialøkonomi var utfordrende og direkte: «Hva vil du gjøre når du blir stor? Hva skal du gjøre med livet ditt?» spurte hun oss. Hun forlangte svar, refleksjoner og argumenter, nektet å godta likegyldighet. Å gi opp – og ikke ta stilling – var verre enn noe.

Skolen ga meg helt grunnleggende kompetanse og selvfølelse, men utfordret meg også. De satte i gang refleksjonene som kanskje skulle startet hjemme rundt middagsbordet mange år tidligere.

Utdrag fra Min skyld (2021) skrevet av Abid Raja

Sokrates

Sokrates var en gresk filosof som levde fra år 469 til år 399 før vår tidsregning. Han mente at vi mennesker blir klokere når vi hele tiden stiller nye spørsmål.

Noen mennesker ville ikke ta korona-vaksine fordi det spredte seg en idé om at vaksinerte kvinner kunne bli sterile. Noen påsto til og med at pandemien var en bløff, og at vaksinen inneholdt en mikro-chip designet for å spore og overvåke folk.

? Hvorfor får konspirasjonsteorier gjennomslag, tror du?

? Hvorfor avviser enkelte mennesker vitenskap?

Kritisk tenkning og gode livsvalg

Den greske filosofen Sokrates skal ha funnet opp «trippelfiltertesten» en gang han ble spurt om han ville høre et rykte. Sokrates stilte tre kontrollspørsmål:

• Er det som er fortalt, sant?

• Er det som er fortalt, godt?

• Er det som er fortalt, nyttig?

Dersom ryktet ikke passerte testen, var konklusjonen til Sokrates krystallklar: Hvorfor skal jeg da høre etter?

? Kan du finne et eksempel fra ditt eget liv, der «trippelfiltertesten» kunne kommet til nytte?

Kritisk tenkning fungerer litt som filteret til Sokrates: Du klarer lettere å skille god informasjon fra dårlig, fakta fra påstander og løgn fra sannhet. Det blir enklere å vurdere den informasjonen du møter i sosiale medier, politiske debatter og reklame. Du unngår å la deg lure av nettsvindel – og av falske nyheter.

Den som tenker kritisk, klarer i større grad å skille positive erfaringer fra negative, for eksempel netthets eller et sterkt forventningspress. Still deg selv kritiske spørsmål om hvem eller hva du bør gi din tid og oppmerksomhet. Det kan gjøre godt for din mentale helse!

? Hva tror du menes med uttrykket

«Hvis du ikke står for noe, faller du for alt»?

? Hva kan dette uttrykket ha å gjøre med livsmestring og

kritisk tenkning?

Lese- og læringsstrategier Å kunne knytte sammen ny og eksisterende kunnskap er viktig for å utvikle kompetanse. Etter å ha jobbet med kapittelets tema kan elevene bli utfordret på å ta i bruk det de har lært om kildekritikk, falske nyheter og konspirasjonsteorier. De kan for eksempel vurdere påstanden om at klimakrisen vi står overfor er menneskeskapt.

Aktivitet

Be elevene jobbe med klimakrisen. Deretter, spør:

• Er klimakrisen en konspirasjonsteori, eller kan vi stole på forskerne?

• Hvilke argumenter finner dere for og imot menneskeskapte klimaendringer?

• Hvilke kilder har dere brukt, og hvordan har dere vurdert om kildene dere har brukt er troverdige?

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Tips

Trenger elevene en liten pause? Gi dem en brain break. Be elevene stå i ring eller ved pulten sin. Forklar at ordene Hi, Ha og Ho har en tilhørende bevegelse – henholdsvis hendene på hodet, hendene på skuldrene og hendene på knærne. Når du sier ett av disse tre ordene, skal elevene utføre den tilhørende bevegelsen. Hvis de feiler, er de ute av leken. Sistemann «vinner» og får applaus fra de andre elevene. Vil du gjøre leken mer krevende, kan du legge hendene på skuldrene når du sier Hi, selv om kommandoen fortsatt er å legge dem på hodet.

Diskusjon

Diskuter bildet sammen med elevene. Spør:

•Hva ser dere?

Mange trodde dette var et bilde av muslimske kvinner i niqab – det utløste en storm av kritikk mot muslimer generelt.

•Hvorfor tror dere så mange trodde de så noe helt annet enn det som faktisk var avbildet?

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Bakgrunn

I 2017 publiserte facebooksiden

«Fædrelandet viktigst» et bilde av tomme buss-seter der kommentarfeltet gjenspeilet frykt og hat mot muslimer. De ble ganske raskt latterliggjort for ikke

å kunne se at bildet ikke viste annet enn tomme buss-seter. Kommentarer som: «de dummeste er også de slemmeste» viste hvordan hat og fordommer får mennesker til å se bare det de ønsker å se.

Kritisk tenkning er også nødvendig når du skal løse ukjente oppgaver. Det er derfor en stor fordel om du har lært deg å tenke kritisk når du møter utfordringer på skolen og seinere i livet.

I løpet av dette skoleåret vil du få mulighet til å søke videregående utdanning. Det er sikkert mye du lurer på og gode rådgivere du kan oppsøke for å få hjelp.

• Vær aktiv og søk informasjon.

• Tenk kritisk, og tenk selvstendig.

• Finn fram til gode kilder, still spørsmål og vurder både pluss og minus.

Ingen kan i dag vite sikkert hvilke yrker samfunnet vil ha mest behov for i framtiden. Det er derfor viktig å velge noe du kan trives med, noe som gir deg motivasjon og mestring i hverdagen. ?

Hvilke kilder støtter du deg til når du skal finne informasjon om videregående utdanning? ?

Hvorfor tror du det er så viktig å tenke kritisk ved valget av videregående utdanning?

Folk som er fulle av fordommer og hat, ser ofte bare det de vil se. Effekten her er både tragisk og komisk.

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning handler om å stille spørsmål til det du blir fortalt, ser og hører. Det handler også om at du er kritisk til dine egne vurderinger. Du trenger å tenke kritisk når du tar til deg ny kunnskap. Ikke trekk for raske konklusjoner, men sjekk om en sak kan ha flere sider før du gjør deg opp en mening.

Kritisk tenkning krever innsats og øvelse, og det er mye å være obs på: forenklinger, manipulerte bilder og videoer, algoritmer, ekkokamre og språkbruk. Det er også viktig å øve seg på å skille fakta fra fordommer og meninger.

Kildekritikk er en viktig del av kritisk tenkning. Hver gang du skal bruke en kilde, enten det er tekst, bilder eller video-klipp, bør du stille hvem-, hva- og hvorforspørsmål. Kjenner du til kilden, og kan du stole på den? Hvis ikke – forsøk å finne ut hvem som står bak. Finnes det påstander eller budskap som spiller på følelser, eller virker alt saklig? Hvilke motiver kan folk ha for å publisere?

I demokratier ønsker myndighetene at befolkningen tenker kritisk og tar stilling til hvordan landene styres, blant annet gjennom valg og offentlig debatt. Det er viktig å stole på fakta og vitenskap, og kritisk tenkning er den beste medisinen mot falsk informasjon og konspirasjonsteorier. Gjennom ny teknologi får vi veldig mye informasjon som vi må lære oss å sortere og kvalitetssikre.

Samfunnsutvikling skjer ikke uten innbyggere som tenker kritisk. Ytringsfrihet, frie medier og kritiske journalister er helt avgjørende for å endre samfunnet.

I ditt eget liv kan kritisk tenkning gjøre det lettere å skille god informasjon fra dårlig, fakta fra påstander og løgn fra sannhet. Det blir enklere å vurdere den informasjonen du møter i sosiale medier, politiske debatter og reklame. Kritisk tenkning er også nødvendig når du skal løse ukjente oppgaver. Det er derfor en stor fordel om du har lært deg å tenke kritisk når du møter utfordringer på skolen og ellers i livet.

Aktivitet

Be elevene skrive en oppsummering av det de har lest i kapittelet. De kan bruke Kort fortalt-teksten som modelltekst for egen oppsummering.

Tips

Trenger elevene en pause? Gi dem en brain break.

Del elevene inn i grupper på fire. Her kan de fortelle hverandre vitser eller gåter.

En variant kan være å vise en video med noe elevene synes er morsomt. For eksempel «improv-a-ganza with Ryan & Colin».

Oppgaver til vurdering

Oppgave 2–4 kan brukes som vurderingsoppgaver. I disse oppgavene øver elevene seg på de to første kompetansemålene som er nevnt på s. 6. Elevene må få presentert kjennetegnene på måloppnåelse på forhånd. Du kan også la elevene være med på å definere disse kjennetegnene sammen med deg. Du kan få elevene til å lage flere slike presentasjoner i løpet av skoleåret, som en del av underveisvurderingen.

Bakgrunn

Når elevene jobber med oppgaven, gi tilbakemeldinger underveis i prosessen på bakgrunn av vurderingskriteriene:

• Har de valgt en hensiktsmessig form på besvarelsen?

• Hva slags kompetanse viser de?

Nivå 1: Gjengir de fakta?

Nivå 2: Bruker de fakta, for eksempel gjennom å sammenlikne, være kritisk, legge til egne meninger?

Nivå 3: Analyserer de fakta, for eksempel gjennom å knytte ny og eksisterende kunnskap sammen og ved å ta i bruk kunnskap fra andre fag?

• Bruker de et aktivt fagspråk?

• Har de en tydelig målgruppe?

• Bruker de ulike visuelle og auditive virkemidler?

• Er de kritiske til kildene de bruker?

• Er de selvstendige i kildebruken sin?

• Henviser de til kilder underveis?

• Oppgir de en etterrettelig kildeliste?

Aktivitet

Modeller for elevene hvordan de skal besvare oppgaven før de starter arbeidet.

Tilby skriverammer til elevene der de kan planlegge innholdet sitt. Be elevene loggføre framdriften sin hver time ved at de legger en plan for hva de skal gjøre den aktuelle timen, hva de skal gjøre neste time og hva de eventuelt skal gjøre hjemme. Hva kan gjøres av tilpasninger til de elevene som trenger det?

OPPGAVE 1

Et spørsmål om skyld (s. 8–9) og Svart-hvitttenkning (s. 10)

Les innledningen til kapittelet nøye. Diskuter følgende spørsmål med læringspartneren din:

1 Hvem har mest skyld her? Hva er begrunnelsen deres?

2 Hva tror dere politiet vil gjøre med disse ungdommene?

3 Hva er forskjellen mellom å gjøre noe juridisk galt (bryte loven) og å gjøre noe moralsk galt?

4 Hvem har gjort noe galt etter loven her – Noah, Jonas, Liam, Yasmin og/eller Lea? Begrunn.

5 Hvem har gjort noe moralsk galt – Noah, Jonas, Liam, Yasmin og eller Lea? Begrunn.

6 Hva har denne historien med kritisk tenkning å gjøre?

Del det dere har diskutert, med de andre i klassen.

OPPGAVE 2

Hva er kritisk tenkning? (s. 11–13) og Hvordan bli en kritisk tenker (s. 14–25)

Jobb sammen med læringspartneren din og velg en av påstandene under. Hvordan vil dere gå fram for å finne ut hva dere skal tro på? Pass også på å få med hva som gjør en kilde god eller dårlig, og hvordan dere har vurdert dette når dere undersøker påstanden dere velger. Velg en måte å presentere besvarelsen deres på til de andre.

1 Det er sunnere å drikke vanlig brus med sukker enn lettbrus.

2 Cannabis er ikke farligere enn å drikke alkohol.

3 Økologisk mat er sunnere enn mat dyrket på vanlig måte.

4 Genmodifisert mat (GMO) er skadelig å spise.

OPPGAVE 3

Manipulering av bilder (s. 16–17)

Jobb sammen med læringspartneren din, og skriv en drøftingsartikkel der dere diskuterer/drøfter hvilke konsekvenser bildemanipulering kan ha

• for samfunnet

• for enkeltmennesket

• for tenåringer

• for lovgivningen i et samfunn – bør det ha en effekt på hva slags lover vi lager?

OPPGAVE 4

Algoritmer, filterbobler og ekkokamre (s. 18–19)

Jobb sammen med læringspartneren din og lag en podkast der den ene tar rollen som ekspert og den andre som intervjuer. Vær kreative slik at dere ikke bare ramser opp svar. Bruk konkrete eksempler og skap engasjement hos lytteren. Tema for podkasten er algoritmer, filterbobler og ekkokamre. Diskuter følgende:

1 Hva er algoritmer, filterbobler og ekkokamre?

2 Hvilke funksjoner har algoritmer og filterbobler, og hva er sammenhengen mellom disse to og ekkokamre?

3 Hva er farene knyttet opp til algoritmer, filterbobler og ekkokamre?

4 Kan det være noen fordeler knyttet til algoritmer og filterbobler?

5 Hvilke oppgaver er det greit at algoritmer løser uten menneskelig påvirkning? (at de velger YouTube-videoer, plukker ut kandidater til jobbintervjuer, retter matteprøver og setter karakter, tilpasser reklamer i sosiale medier)

6 Hvordan kan vi tenke for å være tryggere på internett?

Husk å begrunne alle påstander, vis med eksempler og bruk et aktivt og presist fagspråk.

OPPGAVE 5

Kritisk tenkning og samfunnsendring (s. 33–39)

Jobb sammen med læringspartneren din.

1 Tenk dere at dere er på en tidsreise tilbake til 1950-tallet. Når dere kommer tilbake til nåtiden, forteller dere om alt dere har sett og sammenlikner det med dagens samfunn.

2 Hva ser dere av fordeler og ulemper i de ulike tidsepokene?

Velg form på besvarelsen selv, velg også innhold selv, men husk å holde dere innenfor temaet kritisk tenkning. Forslag til spørsmål som kan besvares:

• Hvordan ble menneskene på 1950-tallet påvirket til å kjøpe bestemte produkter?

• Hvordan ble informasjon spredt i samfunnet, og hva slags tilgang hadde menneskene til informasjonen?

OPPGAVE 6

Kritisk tenkning og samfunnsendring (s. 33–39)

Jobb sammen med læringspartneren din.

Velg en person som har skapt en positiv endring i samfunnet gjennom å tenke kritisk. Dere bestemmer selv formen på besvarelsen.

Få med følgende:

• bakgrunn

• endringer

• konsekvenser av endringene

Forslag til personer kan være: Kim Friele, Rosa Parks, Nelson Mandela, Gandhi, Nadia Murat.

FORDYPNINGS OPPGAVER

OPPGAVE 7

Vitenskap eller konspirasjonsteori? (s. 36–39)

Jobb sammen med læringspartneren din. Dere velger selv formen på besvarelsen. Finn en konspirasjonsteori – for eksempel om vaksiner eller klimaendringer.

1 Hva går konspirasjonsteorien ut på?

2 Hva sier vitenskapen om temaet?

3 Drøft hvorfor noen mennesker ikke stoler på vitenskapen, men tror fullt og fast på konspirasjonsteorien.

4 Drøft konsekvensene konspirasjonsteorier har for menneskene og for samfunnet som helhet.

5 Velg en av konspirasjonsteoriene under. Hvilke konspirasjonsteorier er farlige/ufarlige? Begrunn svaret deres.

• Elvis lever.

• Jorda er flat.

• Holocaust er oppdiktet.

• Verden styres av en hemmelig elite.

OPPGAVE 8

Egenrefleksjon

Tenk etter hva du har lært i dette kapittelet, og reflekter over følgende spørsmål:

Har du brukt læringsmålene aktivt i læringsprosessen?

I hvilken grad opplever du at du nådd til de ulike læringsmålene?

Hvilke strategier har du brukt for å kunne lykkes med de ulike læringsmålene?

Hvilke strategier har du brukt for å komme deg videre hvis du har stått fast?

Oppgaver til vurdering

Oppgave 5–7 kan brukes som vurderingsoppgaver. Elevene må få presentert kjennetegnene på måloppnåelse på forhånd. Eller de kan selv være med på å definere dem. Elevene kan velge hvilken presentasjonsform som egner seg best for besvarelsen. Disse oppgavene dekker alle kompetansemålene som er nevnt på s. 6, og kan brukes i underveisvurderingen.

Du kan få elevene til å lage flere slike presentasjoner i løpet av skoleåret, som en del av underveisvurderingen.

Vurdering for læring

La elevene arbeide med oppgave 8.

Vurdering for læring

Be elevene studere læringsmålene sammen med læringspartneren og be dem oppsummere læringsstrategiene de kjenner til.

Be dem svare på følgende spørsmål:

• Hvordan har dere arbeidet i perioden?

• Dersom dere har arbeidet i læringspar eller samarbeidsgrupper, hvordan har dere hjulpet hverandre? Har dere fått hjelp av lærer?

• Har dere benyttet ulike kilder?

• Har dere snakket med noen hjemme om temaet?

• Har dere fått hjelp om dere har stått fast?

Digital lærerressurs

Du finner flere oppgaver knyttet til kritisk tenkning i den digitale lærerressursen.