Organisering og ledelse av kunst og kultur
Beate Elstad og Donatella De Paoli
Organisering og ledelse av kunst og kultur
3. utgave
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025ISBN 978-82-02-84573-5
3. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Marte Velde
Omslagsfoto: Fra forestillingen «Journey to Identity», Nordic Black Theatre/Caféteatret. Fotograf: Katharina Barbosa Blad
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2025
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
For mange er kunst og kultur svært viktig for deres livskvalitet, og også en kilde til inspirasjon som fremmer kreativitet, produktivitet og innovasjon. Vi er overbevist om at et levende, dynamisk og kritisk kunst- og kulturliv bidrar til å skape et samfunn som er meningsfullt og demokratisk. Som utdannede organisasjonsteoretikere ved Norges Handelshøyskole er vi opptatt av at kunsten skal og bør få de beste vilkårene. Vi mener at studenter og praktikere trenger begreper, modeller og teorier for å jobbe med organisering og ledelse innen kunst- og kulturfeltet. I arbeidet med boken har vi tatt utgangspunkt i generell teori om organisasjon og ledelse, samt forskning som spesielt omhandler kunstverdenen. Vi har valgt ut det som bidrar til å beskrive og forklare kunst- og kulturfeltet i Norge. Boken er ment å gi en oversikt over ulike organiseringstyper og relasjoner som anvendes i praksis, samt å beskrive og analysere dem ut fra et organisasjonsteoretisk perspektiv. Det vil ikke være mulig å fange opp hele mangfoldet av organisasjonstyper som er i feltet. Derfor må vår bok ses på som en forenkling og redusering av et sammensatt bilde. Vi håper likevel den kan gi en innsikt i et svært spennende og sammensatt felt.
Det har skjedd en utvikling av kunst- og kulturfeltet siden siste utgave av boken og dermed et behov for å oppdatere nyere teori og empiri. Eksempel på sentrale endringer er ny teknologi og digitalisering, global distribusjon, større konkurranse om offentlige midler og koronapandemien. Vi har anvendt egen forskning, gjennomgang av andres forskning, og vi har revidert alle bokens kapitler for å bidra til bokens relevans og aktualitet. Vi har også oppdatert kapitlene med nyere statistikk og eksempler.
Boken som helhet er et samarbeidsprosjekt mellom begge forfattere der vi sammen har diskutert og planlagt hele bokens innhold. Likevel har vi hatt en viss arbeidsdeling, der kapittel 2, 4, 5 og 6 er skrevet av Beate Elstad, mens kapittel 3, 7 og 8 er ført i pennen av Donatella De Paoli.
Revideringen av boken ville ikke ha vært mulig uten gode arbeidsbetingelser ved henholdsvis Handelshøyskolen BI og Handelshøyskolen ved OsloMet. En stor takk til kollegaene og studenter som direkte eller indirekte
har bidratt her. Vi vil også rette en stor takk til informanter for deres bidrag til boken.
Til slutt – en takk til vår nærmeste familie. Ingvill, Andrea og Aleksander – uten deres tålmodighet og støtte kunne ikke dette bokprosjektet ha blitt gjennomført.
Oslo, juni 2025
Beate Elstad Donatella De Paoli
3.5
3.4.2
3.4.4
3.5.1
3.5.2
3.5.3
3.5.4
3.5.5
3.6.1
4.3.4
4.5.2 Lederstil
4.5.3 Situasjonsbestemt ledelse.......................................................
4.6 Omgivelsene ...........................................................................................
4.7 Oppsummering 161
Kapittel 5
Kunst- og kulturbegivenheter ................................................................... 163 «Festivalen»
5.1 Kunst- og kulturbegivenheter – hva er nå det?
5.2 En modell for å beskrive kunst- og kulturbegivenheter ...................
5.2.1 Kultur- og kunstuttrykk..........................................................
5.2.2 Hovedformål
5.2.3 Tidsdimensjonen .....................................................................
5.2.4 Usikkerhet og kompleksitet
5.2.5 Betalte og ubetalte aktører ......................................................
5.2.6 Oppsummering av kjennetegn ved ulike kunst- og kulturbegivenheter
5.3 Resultater og omgivelser .......................................................................
5.3.1 Mål og interessenter
5.3.2 Makt og interessenter .............................................................
5.3.3 Finansiering og inntekter .......................................................
5.4 Organisasjonsstruktur
5.4.1 Overordnet struktur: prosjektorganisering .........................
5.4.2 Arbeidsdeling
5.4.3 Koordinering ............................................................................
5.4.4 Sentralisering og desentralisering av beslutninger............ 182
5.5 Prosess: kvalitetsundersøkelse 183
5.5.1 Definere hva vi mener med kvalitet for vår begivenhet ..... 184
5.5.2 Bestemme hvilke dimensjoner ved kvalitet vi vil fokusere på ........................................................ 185
5.5.3 Bestemme utvalget for kvalitetsundersøkelse ..................... 185
5.5.4 Datainnsamling og dataanalyse 188
5.5.5 Iverksette tiltak ........................................................................ 189
5.5.6 Andre viktige elementer i kvalitetssikringsarbeidet .......... 189
5.6 Ledelse av kunst- og kulturbegivenheter ........................................... 191
5.6.1 En liten, betalt administrasjon............................................... 191
5.6.2 Håndtering av de ulike interessentene 192
5.7
5.6.3
5.6.4
Kapittel 6
6.2.1 Økonomiske og kunstneriske resultater – eller rett og slett overlevelse?
6.2.2 Hvorfor vil man bli selvstendig kunstner? ...........................
6.3.1
6.3.2
6.3.3
6.4.2
6.6.1
7.2.4
7.3 Struktur
7.3.1 Formelle og uformelle nettverk .............................................
7.3.2 Egenskaper ved personer i nettverk ......................................
7.3.3 Svake og sterke bånd i nettverk
7.3.4 Tetthet........................................................................................
7.4 Prosesser i nettverk ................................................................................
7.4.1 Etablering av nettverk .............................................................
7.4.2 Målrettede eller naturlige, organiske nettverk – to typer prosesser
7.5 Ledelse av nettverk.................................................................................
7.6 Omgivelser ..............................................................................................
7.6.1 Den fysiske nettverksmøteplassen
7.6.2 Den virtuelle nettverksmøteplassen .....................................
7.6.3 Nye typer nettverk
7.7 Oppsummering ......................................................................................
Innledning ...............................................................................................
8.2 Resultater – kunstnerisk kvalitet, publikumssuksess eller legitimitet hos de bevilgende aktører?
8.3 Struktur ...................................................................................................
8.3.1 Produksjoner innenfor en større organisasjon 298
8.3.2 Uavhengige temporære produksjoner .................................. 302
8.3.3 Roller i kunstneriske produksjoner ....................................... 305
8.3.4 Profesjonalisering av produksjonslederrollen 309
8.3.5 Risiko i kunstneriske produksjoner ...................................... 312
8.3.6 Produksjonskontoret 313
8.4 Prosesser i kunstproduksjoner ............................................................ 316
8.4.1 Kunstproduksjonens livssyklus og faser .............................. 317
8.4.2 Beskrivelse av prosjektfasene innenfor filmproduksjon 319
8.4.3 Sammensetning av produksjonsgruppen ............................ 321
8.5 Ledelse av kunstneriske produksjoner ............................................... 325
8.5.1 Estetisk ledelse ......................................................................... 326
8.5.2 Ledelse av stjerneteam ............................................................ 328
8.5.3 Ledelse av kreativitet 330
1
Introduksjon
Organisering og ledelse på kunstens scene
Hvorfor en bok om organisering og ledelse av kunst og kultur?
Organisering og ledelse av kunst og kultur er et tema som opptar både kunstnere, kulturarbeidere, politikere, publikum og medier. Diskursen har blant annet omhandlet fusjonering av museer i Norge, kontroversielle valg av ledere og ledelsesmodeller, entreprenørskap i kunsten, kunstens og kulturinstitusjoners autonomi versus statlige mål, men også balansen mellom offentlig versus privat finansiering. Presseoppslagene indikerer at dette er et felt som engasjerer lesere; både aktører i kunst- og kulturfeltet og et samfunnsinteressert publikum i sin alminnelighet. Mange av oppslagene i mediene kan også skyldes at organisering og ledelse av kunst- og kulturfeltet er utfordrende. Noen av temaene som opptar kunstfeltet, er: Hvordan kombinere høye kunstneriske ambisjoner med sunn økonomistyring? Hvordan få mennesker med ulik profesjonell bakgrunn til å samarbeide best mulig? Hvordan kombinere innovasjon og risiko med strenge krav til resultat- og målstyring? Hvordan lede grupper og ensembler kreativt? Hvordan skal en frilanser greie å lede seg selv og overleve med et tilbudsoverskudd av kunstnere i samfunnet? Og hvordan lede en festival som vokser i omsetning, antall ansatte og frivillige medarbeidere?
Dette er bare noen eksempler på utfordringer innen kunst- og kulturfeltet som krever kunnskap om organisering og ledelse. Selve kjernen i organisering og ledelse er å kunne få ulike aktører til å jobbe sammen mot
et felles mål, noe også kunstfeltet streber mot. Mange vil hevde at kunstnere er spesielt vanskelige å organisere og lede; at det er umulig «å holde kunstnerne i ørene». Vi mener dette er et lite konstruktivt utgangspunkt for å forstå og utøve ledelse og organisering innenfor kunst- og kulturfeltet.
Kunstnere er en sentral del av den kunstneriske produksjonsprosessen, og som kunnskapsmedarbeidere er de en helt avgjørende ressurs for at det skal skapes god kunst og kultur. Det er menneskenes evner, talent, kunnskap og kompetanse, samt evne og vilje til å samarbeide, som er avgjørende for den kunstneriske kvalitet som skapes. Utfordringen blir dermed å organisere og lede slik at det legges best mulig til rette for gode, kreative og produktive kunstneriske prosesser.
Med denne fagboken setter vi organisering og ledelse av kunst og kultur på agendaen. Vi ønsker at ledelse og organisering skal tas på alvor. Med det mener vi at det skal være organisatorisk og ledelsesmessig faglig innsikt og kunstfaglige vurderinger som skal danne bakgrunnen for beslutninger om hvilke ledere som skal være på toppen, hvilken ledermodell og organisasjonsstruktur som bør velges, og hvordan kunstneriske prosesser skal ledes og interesser ivaretas. Det paradoksale er at når organisasjons- og ledelseskunnskap ikke tas på alvor, får man ikke tatt beslutninger som ivaretar kunstens og kulturens egenverdi og kvalitet. Organisering er ikke antitesen til kunsten. Faktisk vil vi heller hevde at det er organisering sammen med kunsten som kan utvikle gode og velfungerende ledere og organisasjoner i kunstens og kulturens tjeneste. Organisering og ledelse er kun et verktøy og ikke målet.
Presisering og avgrensninger
Kunst- og kulturfeltet er sammensatt og komplekst med en rekke ulike aktører. Vi har derfor vært nødt til å foreta noen avgrensninger og forenklinger. Denne boken er først og fremst en fagbok innenfor organisasjon og ledelse. Vi går derfor ikke i dybden om de enkelte kunstarter eller ulike kulturbransjer. Vi har disponert boken ut fra følgende seks hovedmodeller:
Kapittel 3 Kunstinstitusjoner – «Kunstfabrikken»
Kapittel 4 Grupper – «Verkstedet»
Kapittel 5 Kunst- og kulturbegivenheter – «Festivalen»
Kapittel 6 Selvstendige kunstnere og små organisasjoner – «Frirommet»
Kapittel 7 Nettverk – «Nomadeleiren»
Kapittel 8 Kunstproduksjonen – «Prosjektet»