Svar saklig!

Aftenpostens Si ;D-redaksjon har fått utarbeidet en Svar saklig-plakat med kommentarfeltets ti bud, i samarbeid med ti unge samfunnsdebattanter. Disse budene bør du følge hver gang du ytrer deg, enten i diskusjoner, for eksempel i klasserommet eller blant venner, eller i sosiale medier.

1 Ikke bruk alderen min mot meg. Om du skal komme med motargumenter, gjør det på grunn av det jeg sier, ikke på grunn av min «manglende livserfaring».

2 Les hele teksten før du skriver. Dersom du bare leser overskriften, er du ikke like godt i stand til å debattere konstruktivt.

3 Jeg hører gjerne hva du mener om saken, men bryr meg lite om hva du mener om meg som privatperson. De saklige poengene dine mister sin slagkraft dersom du blander dem med negative og irrelevante personkarakteristikker.

4 Velg ordene dine med omhu. Husk at det er mennesker bak innleggene. Kommenter som om du står foran meg og snakker.

5 Husk at Norges lover også gjelder på nett. Unngå trusler og hatefulle ytringer.

6 Unngå generalisering. Vi unge er like forskjellige som befolkningen ellers.

7 Ikke legg meninger i munnen på andre. Dersom jeg er medlem av et parti eller en organisasjon, følger jeg programmet vi har vedtatt. Men andre medlemmers enkelt-utspill er ikke mine utspill.

8 Hold hodet kaldt. Hvis det går en kule varmt etter at du har lest teksten min, gå vekk fra tastaturet en stund før du kommenterer.

9 Det er ingen skam å snu! Dersom du kommenterer noe du angrer på, er det helt innenfor å slette, beklage eller omformulere.

10 Husk at ytringsfrihet gjelder alle, også oss unge. Selv om du er uenig, trenger du ikke bruke hersketeknikker eller trekke inn utseende, kjønn eller funksjonsevne. Hold deg til saken! Alltid.

Gjengitt med tillatelse fra Si ;D-redaksjonen, Aftenposten.

Aktivitet

Be elevene finne et Si ;D-innlegg med kommentarfelt. Be dem sjekke om de som har kommentert innlegget har fulgt Svar saklig-plakatens punkter.

Lese- og læringsstrategier

La elevene lese teksten om generaliseringer sammen, enten i læringspar eller sammen i klassen.

Stillas

Hjelp elevene med å forstå hva som ligger i begrepet å generalisere

Aktivitet

Gi elevene ulike kategorier, for eksempel tenåringer, lærere, innvandrere og bønder. Hvilke generaliseringer er det vanlig å høre om disse gruppene, selv om de består av svært ulike mennesker?

Diskusjon

Diskuter generaliseringene elevene kommer med i sin besvarelse i aktiviteten.

Spør:

• Hvorfor generaliserer vi?

• Er det nyttig å generalisere?

• Hvilke konsekvenser kan generaliseringer føre til i hvordan vi behandler mennesker?

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Generaliseringer

Hvis du ønsker å framstå som saklig i en debatt, er det smart å unngå generaliseringer. Å generalisere betyr å beskrive en hel gruppe mennesker på én bestemt måte, selv om beskrivelsen ikke passer på alle. En slik forenkling av virkeligheten er usann – og ofte fordomsfull.

Kanskje har du hørt noen snakke om ungdommen som om alle ungdommer var like? Ganske irriterende, ikke sant? Det er jo heller ikke riktig. En trener som kaller spillerne sine useriøse – selv om et klart flertall møter opp på trening – generaliserer. Men selv om generaliseringer verken er rettferdige eller sanne, er det ikke uvanlig å bruke dem innimellom.

Dessverre hender det at generaliseringer får triste og alvorlige konsekvenser. Dersom et menneske begår en forbrytelse og en hel gruppe mennesker får skylden, kan det føre til hat og fordommer. Selv om muslimer generelt ikke har noe ansvar for terror utført i religionens navn, skjer det stadig at noen retter slike anklager mot muslimer som gruppe.

Generaliseringer kan også skygge for enkeltmennesket. Du har kanskje hørt noen si at «homofile menn er feminine», selv om mange selvsagt ikke er det – eller at kvinner passer best i omsorgsyrker, selv om menn kan være like flinke sykepleiere eller barnehageansatte.

Generaliseringer kan dessuten føre til svart-hvitt-tenkning, der nødvendige nyanser og «gråtoner» viskes vekk. Slike beskrivelser kan bidra til større avstand mellom mennesker og forsterke polarisering og motsetninger. Hvis befolkningen i et land splittes og i liten grad forstår og tar hensyn til hverandres synspunkter, blir det ekstra utfordrende å håndtere konflikter. Det kan bli vanskeligere å komme fram til felles løsninger, som demokratiske samfunn er avhengige av. I sin ytterste konsekvens kan derfor generaliseringer svekke demokratiet.

? Hvorfor tror du mange har lett for å generalisere?

? Hvilke former for generalisering kan skade andre?

22. juli 2011

I timene etter terrorangrepet

22. juli 2011 opplevde mange norske muslimer å bli hetset, av personer som antok at terroristen måtte være en muslim. Men ganske raskt ble det klart at han var en høyreekstrem nordmann. Les mer om dette i kapittel 6 / Ekstremisme og terror, side 224.

Å si at alle homofile menn er feminine, er et eksempel på både en generalisering og en fordom. En slik påstand er ikke faktabasert.

Fakta, meninger og fordommer

Det er nyttig, og helt nødvendig, å lære seg å skille hva som er fakta, meninger og fordommer. Og klarer du å se forskjell på disse tre påstandene, har du allerede kommet langt:

• Innvandring ødelegger det norske samfunnet.

• Norge har for høy innvandring.

• De fleste innvandrere kommer til Norge fra andre europeiske land.

Den første påstanden kan skrotes med en gang: Den er fordomsfull og generaliserende og kan umulig bevises. Den andre kan sorteres som en meningsytring fordi det er mulig å argumentere for eller imot. Bare den siste påstanden tilhører fakta-kategorien fordi vi kan undersøke om den er sann eller usann.

Spørsmål om innvandring har lett for å skape mye debatt og vekke sterke følelser. Derfor kan du med fordel være ekstra oppmerksom på fordommer og usannheter når dette temaet diskuteres.

Se nærmere på disse påstandene om veganere og sorter dem etter fakta, mening og fordom:

• Veganere er helsefreaker som vil kontrollere hva folk spiser.

• Veganere har et litt annet kosthold enn vegetarianere.

• Alle mennesker burde slutte å spise kjøtt.

Aktivitet

Be elevene jobbe med påstandene i teksten om veganere. Diskuter deretter det de har kommet fram til i læringsparene.

Spør:

• Hvordan har dere delt inn de tre påstandene?

• Hvordan begrunner dere valgene dere har tatt?

Lese- og læringsstrategier

Før elevene leser teksten «Hvorfor er kritisk tenkning viktig?», be dem først tenke ut et svar på spørsmålet hver for seg. Deretter kan de diskutere spørsmålet med læringspartneren sin.

Skriv hypotesene/grunnene deres på tavla. Gi deretter elevene et konkret leseoppdrag knyttet til overskriftens spørsmål.

Spør:

• Hvilke årsaker finner dere i teksten?

• Er det samme årsaker som deres, hva er likt/ulikt?

Denne strategien tvinger elevene til å være aktive i både førlesingsfasen og lesefasen. En diskusjon i etterkant aktiviserer elevenes evne til å oppsummere og legge til informasjon i teksten de har lest. De må også vurdere kritisk om teksten gir gode nok begrunnelser.

Diskusjon

Spør:

• Oppgir teksten samme årsaker til hvorfor kritisk tenkning er viktig som dere har kommet fram til?

• Er det fornuftig å rangere årsakene? Hvorfor / hvorfor ikke?

Stillas

Forklar for elevene begrepet menneskerettighetsaktivist.

Hvorfor er kritisk tenkning viktig?

Forestill deg at du bor i et land hvor alt du sier og skriver, kan bli brukt mot deg av dem som styrer. Det er nesten en umulig tanke, ikke sant? Ytringsfriheten er en selvfølgelig rettighet i Norge, men i land uten demokrati kan dette høres ut som en uoppnåelig drøm. Befolkningen blir sensurert og overvåket, særlig minoriteter, journalister og menneskerettighetsaktivister som våger å mene noe annet enn de som styrer.

De modige journalistene Maria Ressa (fra Filippinene) og Dmitrij Muratov (fra Russland) ble tildelt Nobels fredspris i 2021. Begge har kjempet for ytringsfrihet i landet sitt. De har i årevis kritisert myndighetene, selv om de vet at de risikerer å straffes med fengsel.

Sensurert = her: undertrykt eller forbudt, gjerne brukt om politiske ytringer

I Norge har ikke myndighetene lov til å overvåke noen, med unntak av personer som er mistenkt for å ha forbrutt seg mot norsk lov. Retten til et privatliv står sterkt i landet vårt, og alle samfunnsgrupper skal kunne føle seg trygge. Så lenge vi ikke krenker andres friheter, skal alle kunne leve som de ønsker, og kunne være seg selv. Disse rettighetene tenker vi kanskje ikke så mye over i hverdagen. Likevel bør vi aldri ta dem for gitt.

Kritisk tenkning og styreform

I demokratier ønsker myndighetene at befolkningen tenker kritisk og tar stilling til hvordan landene styres, blant annet gjennom valg og offentlig debatt. I ikke-demokratiske land er det annerledes. Der er det først og fremst viktig for dem som styrer, å beholde makten sin. Derfor ønsker de en lojal befolkning som ikke stiller kritiske spørsmål.

La oss se nærmere på et par historiske eksempler som viser at det er en tett forbindelse mellom kritisk tenkning og styreform.

Først et lite historisk bakteppe: Etter andre verdenskrig ble Vietnam delt i to: I nord styrte kommunistene, støttet av Sovjetunionen, mens i sør kom støtten fra USA. Den kalde krigen var i gang. Amerikanerne fryktet at kommunismen skulle spre seg over hele Sørøst-Asia, derfor sendte USA militære styrker til Vietnam i 1957. Krigen varte i hele 18 år – og kommunistene vant. Vietnamkrigen har blitt stående som et stort traume i amerikansk historie.

Vietnam, 16. mars 1968

I den lille landsbyen My Lai i Sør-Vietnam våkner innbyggerne til en ny dag, uvitende om hva de har i vente. Amerikanske soldater er på jakt etter kommunistiske geriljakrigere og går brutalt fram for å finne dem. Flere hundre av landsbyens innbyggere blir drept, torturert eller voldtatt. Blant dem er det barn, kvinner og eldre personer.

Massakren i My Lai blir først holdt hemmelig av den amerikanske hæren, som påstår at de har nedkjempet væpnede soldater. Men snart begynner vitner å fortelle om det de har opplevd. Så hva har egentlig skjedd? Politikere og journalister gjør sine undersøkelser, og etter hvert dukker bilder fra massakren opp i avisene. Da får en hel verden kjennskap til den brutale sannheten.

Aktivitet

Be elevene finne ut av hvem som har vunnet Nobels fredspris det året de går i 10. klasse.

Spør:

• Hvorfor har fredsprisen blitt delt ut til akkurat disse?

Be elevene finne ut av hvorfor fredsprisen blir delt ut i Norge.

Bakgrunn

Alfred Nobel (1833–1896) var en svensk kjemiker og jobbet på våpenfabrikken som familien hans eide. Her oppfant han blant annet sprengstoffet dynamitt, som ble en stor suksess for fabrikken og som gjorde familien svært velstående. Alfred Nobel testamenterte formuen sin ved å opprette et fond, og bestemte at rentene fra dette fondet skulle brukes til å dele ut fem internasjonale priser, hvorav den ene er fredsprisen. De øvrige er litteratur, medisin, fysikk og kjemi, og disse deles ut i Sverige. Prisene ble delt ut aller første gang i 1901.

Det er Nobelkomiteen, valgt av Stortinget, som deler ut fredsprisen 10. desember (Alfred Nobels dødsdato) hvert år.

Man vet ikke med sikkerhet hvorfor Alfred Nobel bestemte at fredsprisen skulle deles ut i Norge og ikke i Sverige. En forklaring kan være at Norge var i union med Sverige da Nobel levde. I tillegg hadde det norske Stortinget på 1890-tallet en stor interesse for konfliktløsning og fred i verden. En annen forklaring kan være at Alfred Nobel var opptatt av norsk skjønnlitteratur og ikke minst av Bjørnstjerne Bjørnson som engasjerte seg i fredsarbeid. Bjørnson ble også en av de første medlemmene av Nobelkomiteen.

Kilder: snl.no, nobelpeaceprize.org

Aktivitet

Be elevene finne ut hvem de avbildete mottakerne av Nobel fredspris er.

Spør:

• Hvorfor de mottok denne prisen?

• På hvilken måte har disse nobelprisvinnerne drevet med kritisk tenkning? Elevene kan jobbe i læringspar og velge hver sin prisvinner. Etterpå kan de dele med hverandre hva de fant ut. Oppsummer sammen i klassen.

Aktivitet

Be elevene finne ut av hva Tsjernobyl-ulykken var og hva som finnes av informasjon om den. Kilder som kan være fornuftige er snl.no og Miljødirektoratets nettside miljostatus.no.

Digital lærerressurs

Her finner du lenker til nyttige kilder.

Sovjetunionen, natt til 26. april 1986

Ti mil nord for den sovjet-russiske byen Kyiv, som i dag er Ukrainas hovedstad, eksploderer Reaktor 4 i Tsjernobyl kjernekraftverk. Flere tonn kjernebrensel sprer radioaktivitet og giftige gasser. Nedfallet er særlig stort nær kraftverket, men også i andre deler av Ukraina, og i nabolandene faller det ned betydelige mengder radioaktivt materiale.

1986: 1. mai-feiring i Kyiv, mindre enn ti mil unna Tsjernobyl. Atom-katastrofen, som fortsatt var hemmelig, skjedde bare fem dager tidligere.

De sovjetiske myndighetene prøver først å skjule hva som har skjedd, de vil for all del ikke la Vesten få høre om katastrofen. Så mens den livsfarlige strålingen er på sitt aller verste, går livet sin vante gang. 1. mai blir som alltid feiret med store parader.

Rundt 4000 sovjetiske innbyggere dør etter hvert av stråleskadene.

Dette skjedde bare noen år før den kalde krigen tok slutt. Sovjetiske myndigheter ville ikke innrømme hva som hadde skjedd, før forskere i Sverige rapporterte om unormalt høye strålingsverdier. Så massivt var «jernteppet» mellom Øst- og Vest-Europa den gangen. Makten og æren var viktigere enn sannheten.

?

Hvis det fantes sosiale medier den gangen My Lai og Tsjernobyl skjedde, tror du historiene derfra ville ha vært annerledes?

Begge disse tragiske hendelsene sier noe om verdien av frie medier. Uten ytringsfrihet ville ikke verden ha fått vite hva som egentlig skjedde. I det demokratiske USA skulle det vise seg umulig å skjule sannheten særlig lenge. I Sovjetunionen, som var et diktatur, hadde ingen journalister lov til å fortelle sannheter som myndighetene ønsket å legge lokk over. Først etter press fra utlandet måtte myndighetene innrømme hva som hadde skjedd.

Kritisk tenkning og teknologi Udemokratiske land er opptatt av å begrense og styre informasjonen som innbyggerne får tilgang til. I demokratier er det som regel ikke mangelen på informasjon som er problemet, men heller at vi som innbyggerne må forholde oss til enorme mengder data.

Utfordringen vi står overfor, er derfor litt annerledes: Hvordan skal vi klare å skille mellom god og dårlig informasjon og tenke kritisk om både sant og usant, fordeler og ulemper?

Ny teknologi har hjulpet oss uendelig mye, men kan også være problematisk. Dynamitt kan for eksempel brukes for å lage veier og tunneler, men den kan også benyttes i bombeproduksjon. Det er altså ikke kunnskapen eller teknologien som er skadelig, men hvordan vi bruker den.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålet.

Bakgrunn

Vietnamkrigen pågikk i årene mellom 1963 og 1975. Krigen er beskrevet i kapittel 5 / Maktbalansen i verden, s. 194–195.

I den sørvietnamesiske landsbyen My Lai ble sivilbefolkningen utsatt for en grusom massakre av amerikanske soldater 16. mars 1968. Da var Vietnamkrigen godt i gang.

Tips

HBO har lagd en dramaserie om Tsjernobyl-ulykken.

Bakgrunn

Natt til 26. april 1986 skjedde historiens verste kjernekraftulykke i den sovjetiske byen Tsjernobyl (i dagens Ukraina).

En av de fire atomreaktorene eksploderte, og store mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren og ført med vinden til andre steder. Et stort område ble forurenset av radioaktivt nedfall, og flere hundretusen mennesker måtte evakuere i løpet av de påfølgende årene.

Også i Norge førte ulykken til radioaktivt nedfall, og det var områdene der det regnet dagen etter som ble mest forurenset. Det ble målt spesielt høye nivåer i lav, sopp, ferskvannsfisk, reinsdyr og sau som beitet i utmark. I Norge var det de nordligste områdene som ble hardest rammet.

Stillas

Spør elevene om de vet hva en chatbot er, før de starter å lese teksten.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålet.

Spør:

•Har dere selv erfaring med chatboter?

Har dere for eksempel hatt kontakt med kundeservice i en bedrift?

•Hva tenker dere om den erfaringen?

Fungerte chatboten bra eller dårlig?

Kritisk tenkning om kunstig intelligens (KI) Kunstig intelligens handler om å utvikle datasystemer som etterlikner menneskelig intelligens. Målet er at disse systemene skal bli så gode etter hvert at de ikke bare løser forhåndsprogrammerte oppgaver, men også kan ta egne beslutninger. En selvkjørende bil kan for eksempel forhåndsprogrammeres for kjøring fra A til B, og for å stoppe på rødt lys og foran fotgjengerfelt. Men hva om noe uventet skjer?

I 2016 kom chatboten Tay til verden. En «chatbot» er enkelt forklart et dataprogram det går an å kommunisere med, skriftlig eller muntlig. Tay var i utgangspunktet lansert for å snakke med unge som trengte støtte, men dessverre skulle samtalene vise seg å bli alt annet enn gode. Tay begynte etter hvert å komme med rasistiske meldinger, og til slutt måtte Microsoft fjerne Tay. Hvordan kunne noe sånt skje?

Forklaringen lå i at Tays algoritme kopierte brukernes språk. Nesten som en papegøye. Og siden kommunikasjonen var så hatefull, plukket chatboten opp formuleringene og gjentok dem. Trollingen påvirket altså språkbruken.

?

Om Tay hadde fungert som den skulle, hva synes du om å snakke med en chatbot i stedet for et ekte menneske om det som plager deg? Ser du noen fordeler og/eller ulemper?

Chatboten Tay fikk bare eksistere i 16 timer fordi den raskt begynte å komme med rasistiske kommentarer og usannheter. Hvordan var det mulig?

Kunstig intelligens brukes mest i sin engelske form, Artificial Intelligence (AI)

Chatbot (ord sammensatt av «chat», som i nettprat − og «bot», som forkortelse for robot) = dataprogram det går an å kommunisere med. «Siri» fra Apple og «Alexa» fra Amazon er også chatboter

Trolling

Trolling er å legge ut provoserende innlegg eller kommentarer på internett. Noen ganger brukes trolling mest for å irritere, men i andre sammenhenger er målet å manipulere bevisst og skape forvirring. Trollingen kan utføres av enkeltpersoner alene eller være organisert (kilde: snl.no).

Ansiktsgjenkjenning

Er du blant dem som skanner ansiktet når du går inn på telefonen eller en bestemt app? Dersom du gjør det, kjenner du til fenomenet ansiktsgjenkjenning. Men kanskje du ikke har tenkt så mye over at verktøyet også kan brukes på andre områder. Eller misbrukes.

For å starte med det positive: Politiet kan ha stor nytte av ansiktsgjenkjenning under en etterforskning, det kan bidra til at de får identifisert en mistenkt. Men verktøyet kan også utnyttes negativt, for eksempel til kontroll og overvåkning. Akkurat som med dynamitt er det ikke teknologien i seg selv som er «problemet», men hvordan folk velger å bruke den.

Se for deg at alle overvåkningskameraene på bussen, i butikken, på flyplassen og andre steder blir utstyrt med denne teknologien. Det vil i så fall bety at bevegelsene dine registreres fra du står opp til du legger deg. Ingenting du gjør, vil lenger være privat. Du risikerer at all denne kunnskapen om deg misbrukes. Opptakene kan for eksempel bli lagret og spredt til noen som ønsker å henge deg ut, eller solgt videre til nettsvindlere.

Hva tenker du, trenger overvåkning å være så farlig? Har folk som holder seg til loven og ikke begår kriminelle handlinger, egentlig noe å frykte? Det er nok lettere å tenke slik her i Norge enn i et ikke-demokratisk land fordi vi stoler på at myndighetene våre følger strenge regler for personvern og datalagring. Likevel bør vi være bevisste. Teknologien utvikler seg veldig raskt, og det er sjelden lover og regler kommer på plass like fort. Dessuten kan selv det solide norske demokratiet utfordres og svekkes hvis ikke innbyggerne følger med.

Kina har for eksempel tatt i bruk ansiktsgjenkjenning for å bekjempe kriminalitet – og for å kontrollere borgerne sine. På bakgrunn av ansiktsgjenkjenningen har de også utviklet et belønningssystem: Myndighetene registrerer hvordan befolkningen oppfører seg. De som bryter reglene, risikerer å ikke få lån i banken, en attraktiv skoleplass eller tilgang på flybilletter. ?

Hvordan tror du kinesiske myndigheter ønsker at landets innbyggere skal oppføre seg? ?

Synes du det også kan være noen positive sider ved dette systemet?

Diskusjon

Diskuter spørsmålene i tekstens fjerde avsnitt om overvåkning.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Tips

Trenger elevene en pause? Gi dem en brain break.

Fem minutter med mingling. Be elevene gå rundt i klasserommet og snakke med medelever. Oppfordre dem til å snakke med noen de ikke kjenner så godt. Gi elevene ulike temaer å snakke om, for eksempel hva de liker å spise på fredager, den kuleste filmen de har sett. Du kan også gi dem mer faglige temaer.

Lese- og læringsstrategier

Hent fram elevenes forkunnskaper om deepfakes

Stillas

Forklar for elevene hva som menes med en deepfake

Diskusjon

Diskuter bildet.

Spør:

• Hvorfor tror dere at noen lagde en deepfake av talen til Volodymyr Zelenskyj? Hva var hensikten?

Tips

La elevene tenke hver for seg, før de går rundt i klasserommet og forteller det de tror til ulike medelever. Etter noen minutter ber du elevene stoppe, og du spør tilfeldige elever om hva de diskuterte.

Informer elevene om at de skal stoppe samtalene når du rekker en hånd i været. Når de ser du gjøre det, rekker de sin egen hånd i været og stopper samtalen. På denne måten kan du få oppmerksomheten deres raskt uten å måtte rope.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Tips

Medietilsynet har lagd et undervisningsopplegg som handler om deepfakes.

Digital lærerressurs

Her finner du lenker til nyttige kilder.

Deepfakes

Kunstig intelligens kan også benyttes til å lage film- og lydklipp som virker så ekte at det blir vanskelig å avsløre at de egentlig er falske (også kalt deepfakes). Dette er avansert og kostbar teknologi som ikke hvem som helst kan benytte seg av – i hvert fall ikke ennå, men i framtiden blir nok forfalskningene bedre og mer tilgjengelige.

Det er både fordeler og ulemper ved deepfakes. Mennesker som har mistet stemmen sin på grunn av sykdom, kan få stemmen tilbake, og i film- og underholdningsbransjen åpner det seg muligheter for fantastiske produksjoner.

Men skyggesidene er også til stede: Forestill deg reaksjonene på en manipulert video av en politiker som ser ut til å komme med hets eller trusler. Da kan veien være kort til misforståelser og farlige situasjoner. ?

Nevn noen fordeler og ulemper ved å ta i bruk kunstig intelligens (KI)! ?

Hva mener du om deepfakes? Hvilke ulemper ser du? Hvilke fordeler?

Dette er en skjermdump av videoen der den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, talte til folket sitt under den russiske invasjonen i 2022. Noen lagde en deepfake av videoen der Zelenskyj ber ukrainere om å overgi seg, det motsatte av det han faktisk sa.

Deepfakes = videoer, bilder og lydklipp som har blitt manipulert digitalt ved hjelp av kunstig intelligens