Kritisk tenkning og samfunnsendring

«Tidsreisen»

Se for deg at du legger ut på en reise tilbake i tid, til Norge slik det en gang var. «Tidsmaskinen» stopper i 1958, og du går ut. Hvilket samfunn ville du ha kommet til, tror du?

Du ville nok ha lagt merke til at klærne og frisyrene var inspirert av Elvis Presley og Marilyn Monroe. Noen få jenter gikk i bukser, de fleste i skjørt. På spisestedene var det ikke spor av pizza, og ingen hadde hørt om smoothie eller sushi.

Etter hvert som du snakket med folk, ville du ha skjønt litt mer om hvordan det var å leve i dette samfunnet. På skolen gikk guttene i rene gutteklasser og jentene i jenteklasser. Og de fleste unge på din egen alder hadde allerede sluttet på skolen. Nesten alle hadde mødre som var hjemmeværende og passet barn og hus. Fedrene var i jobb, gjerne i industrien. Hverdagen kunne være tøff for mange, selv om velstanden gradvis ble bedre.

I 1958 hadde amerikansk ungdomsmusikk blitt veldig populær. Særlig rock, men også jazz. Mange voksne mente begge deler inspirerte til ungdomsopprør, ville fester og usikker sex. Å bli gravid uten å være gift var ikke akseptert. Mange «måtte» derfor gifte seg før barnet deres ble født, ellers ville folk kalle det «uekte». P-pillen var ennå ikke oppfunnet.

Et lite mindretall kjempet for å la ungdommene få kunnskap om prevensjon, men mange var imot og mente sex var syndig. Homofili var forbundet med så dyp skam at man hadde lover som forbød sex mellom menn.

Glem internett, Netflix og sosiale medier: Den gangen gikk det i aviser, kino og ikke minst radio. Etter fem år med nazi-okkupasjon og radioforbud under krigen hadde radioapparatene fått en helt spesiell betydning for folk i Norge. Familier og venner samlet seg rundt radioen i stua for å få servert siste nytt, musikk og sport. Det fantes bare én radiokanal i hele landet. Så om du sto i skolegården og snakket om et program du hadde hørt dagen før, var sjansen stor for at de fleste rundt deg hadde hørt det samme.

Stillas

Vis elevene bilder av Elvis Presley og Marilyn Monroe samt bilder fra 1950-tallets USA og Norge, slik at de lettere kan forestille seg samfunnet på den tiden.

Aktivitet

Be elevene jobbe med oppgave 5, s. 43.

Stillas

Snakk om bildene. Forklar hvem Rosa Parks var, og hva raseskillelovene i USA gikk ut på. Forklar deretter hvem Nelson Mandela og Willem de Klerk var. Bruk margteksten om apartheid som bakgrunnsinformasjon.

Dette er eksempler på hvordan enkeltmennesker kan være med på å forandre historien.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene. Spør:

• Kjenner dere til andre eksempler i dag på at enkeltmennesker gjennom kritisk tenkning har bidratt til en forandring?

Hvorfor tror du nazistene forbød befolkningen å lytte til radio?

Tror du det finnes noen i dag som deler 1950-tallets syn på rusmidler, kjønn og seksualitet? I så fall, hvorfor tror du de har dette synet?

Hva ville du ha fortalt vennene dine etter å ha vært på en slik tidsreise? Hadde du klagd over kjedelig mat og dårlig fritidstilbud? Ledd overbærende av folks gammeldagse holdninger? I så fall hadde du bare vært kritisk. Men om du heller forsøkte å forstå hvordan og hvorfor Norge var slik, ville du ha tenkt kritisk.

1950-tallets nordmenn ble formet av det samfunnet de vokste opp i. Samtidig var de selv med på å forme samfunnet – og framtiden. Slik er det i dag også. Dagens samfunn former deg, og du gjør ditt for å forme samfunnet. Det er kanskje en litt overveldende tanke, men den kan gi deg en påminnelse om at deltakelse og engasjement faktisk betyr noe.

Selv om sørafrikanske myndigheter holdt Nelson Mandela (til høyre) fengslet i 27 år, ønsket han ikke hevn, bare forsoning med de hvite som styrte landet rasistisk. De fleste ble overrasket da presidenten Frederik Willem de Klerk også sa det var på tide å fjerne raseskillet i landet. Det førte til at Mandela og de Klerk sammen fikk Nobels fredspris i 1993.

Da Rosa Parks nektet å gi fra seg buss-setet hun satt på, til en hvit mann, ble hun arrestert, dømt og fengslet. Afroamerikanere i byen Montgomery protesterte. De boikottet byens busser i mange måneder, helt til USAs høyesterett fant ut at landets raseskillelover var ulovlige. Tenk hva én modig kvinne kunne få til!

Mennesker skaper forandring

Samfunnet trenger innbyggere som tenker kritisk og slik kan bidra til å forandre verden. Tenk på Rosa Parks, den afroamerikanske kvinnen som i 1950-årene nektet å gi fra seg buss-setet sitt til en hvit mann. Eller Frederik Willem de Klerk og Nelson Mandela, som brøt med apartheid-systemet og gikk inn for forsoning i Sør-Afrika. Når noen protesterer, for eksempel mot rasisme, våger å stille vanskelige spørsmål og utfordrer det mange tar for gitt, kan det ha fantastisk stor betydning. Både Rosa Parks, Nei! og de Klerk og Mandelas Ja! fikk store ringvirkninger – og førte til positiv forandring.

Aktivitet

Be elevene jobbe med oppgave 6, s. 43.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Tips

Trenger elevene en pause? Gi dem en brainbreak.

Du trenger en liten ball. La elevene stå eller sitte i en ring. Du starter leken. Forklar at de skal kaste ballen til hverandre, men de kan ikke lage lyd, miste ballen eller kaste den til noen som har hatt den før. Hvis en elev mister ballen, lager lyd eller kaster ballen til noen som har hatt den før er de ute av leken.

Apartheid

Apartheid var et politisk system som skilte borgerne i Sør-Afrika fra hverandre. Landets befolkning ble delt inn etter rase. Svarte og hvite levde atskilt. Det hvite mindretallet bestemte over det svarte flertallet. I 1994 ble det første demokratiske valget i Sør-Afrika avholdt. Endelig kunne alle borgere stemme, og apartheid ble avskaffet.

?

?

Hvordan var Rosa Parks med på å endre det amerikanske samfunnet? Hva har dette med kritisk tenkning å gjøre?

På hvilken måte kan Rosa Parks fremdeles være relevant i dagens USA?

Også i vår egen tid finnes det mennesker og organisasjoner som har skapt betydelig forandring. Se for eksempel for deg Greta Thunberg i 2018, en stund før hun ble kjent, der hun sitter alene utenfor Riksdagen i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet» – og se henne for deg året etter som inspirasjonskilde for streikende skoleelever verden over.

Stillas

Forklar for elevene hva en konspirasjonsteori er og hva som er forskjellen på konspirasjonsteori og konspirasjoner.

Aktivitet

Be elevene jobbe med oppgave 7, s. 43. Digital lærerressurs

I den digitale lærerressursen finner du en powerpoint med oppgaver om falske nyheter og konspirasjonsteorier.

Vitenskap eller konspirasjonsteori?

Vitenskapen forandrer også verden, gjennom forskere som er verdensmestere i å tenke kritisk.

Forestill deg en forsker som jobber dag og natt for å utvikle en livsviktig medisin. Verden har nettopp oppdaget et farlig virus, og det haster å utvikle en kur. Mens forskerne tester hypoteser om mulige smitteveier, er det useriøse aviser som publiserer tvilsomme teorier. Enkelte hevder at virussykdommen spres via spytt, og at kyssing derfor er livsfarlig. Andre kaller det en «homo-pest». KGB – den sovjetiske etterretningstjenesten – påstår til og med at viruset er et biologisk våpen, skapt av USA i et laboratorium.

Slike løgner ble spredt på 1980-tallet etter at hiv-viruset var oppdaget og aids-epidemien tok millioner av menneskeliv. Heldigvis klarte forskerne etter hvert å få folk til å forstå hva som virkelig var sant.

Albert Einstein (1879–1955) fikk nobelprisen i fysikk i 1921. Mange mener han var et av de største geniene i verdenshistorien. Einsteins forskning har lagt en del av grunnlaget for vår tids teknologi, blant annet algoritmer.

Hypotese = noe man tror er riktig ut ifra hva man vet, og som man prøver å finne ut av om stemmer eller ikke

Hiv

Hiv-viruset kan føre til sykdommen aids. Hiv ble først oppdaget blant homofile menn og sprøytenarkomane i USA. Viruset smitter ved at blod, sæd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner hos en annen person.

Smitten kan overføres ved seksuell kontakt eller blodoverføring. Det finnes foreløpig ingen vaksine, men etter hvert har det kommet medisiner som er så gode at smittede kan leve ganske normale liv.

Myndighetene i Norge og andre land presenterte hiv-kampanjer som ga befolkningen ekte kunnskap, basert på forskningsresultater i stedet for rykter.

Nå er det lenge siden hiv var som en dødsdom. De som smittes i dag, har tilgang på medisiner som gjør det fullt mulig å leve med viruset. Forskningen gjorde det også tidlig klart at dette viruset ikke bare rammer homofile.

? Hvilken betydning tror du det hadde at sykdommen i starten rammet en minoritet?

Alle forskere – enten de jobber med naturvitenskap, samfunnsfag eller noe annet – har noe viktig til felles: De er nysgjerrige og ønsker å vite mer.

Men for å kunne forstå må de tenke kritisk. Alt de kommer fram til, må kunne kontrolleres av andre fagpersoner. Dette gjelder ikke bare forskningsresultatene, men også metodene og kildene de har valgt.

Om ikke alt dette er på plass, kan ingen stole på at resultatene er pålitelige. Her har den medisinske forskningen noen veldig strenge regler: Resultatene de har kommet fram til, må sjekkes mange ganger av andre fagpersoner før de kan publiseres. Dette kalles «fagfellevurdering».

Ville du ha gått til en tannlege som mangler utdanning? Det er vel tvilsomt. Og selv om personen hevdet at det er jeg som kan noe om tannhelse, de andre vil bare lure deg, hadde du nok tenkt at det var tryggest å få behandling av en tannlege med innsikt i vitenskapen.

Så hvordan kan det ha seg at ganske mange i vår tid ikke tror på vitenskapelig forskning?

Stillas

Et annet nærliggende eksempel på en konspirasjonsteori er hvordan vaksiner mot koronavaksinen ble utviklet, takket være vitenskapen, og konspirasjonsteoriene som oppsto blant vaksinemotstandere.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålet.

Tips

Filmen The Streets of Philadelphia med Tom Hanks i hovedrollen, tar for seg HIV og fordommene mot homofile da viruset fremdeles var ukjent for de fleste.

Vurdering for læring

La elevene jobbe i læringspar, gi dem rollene der en har rollen som snakker og den andre har rollen som skriver. Still vurderingsspørsmål, for eksempel hva har vi lært eller hva er en vaksine? La elevene tenke hver for seg først. Når du deretter sier «klar, ferdig, gå» skal snakkeren si det hen tenkte og skriveren skal skrive det ned. Bytt roller mellom hvert vurderingsspørsmål.

Nazistenes propaganda

lever fortsatt

En konspirasjonsteori går ut på at verden blir kontrollert av en jødisk elite. Denne konspirasjonen bygger videre på Hitler-Tysklands nazistiske propaganda under andre verdenskrig.

I en tid der all verdens klimaforskere advarer oss om hvor viktig det er å få redusert utslippene av klimagasser, finnes det mennesker som avviser både fakta og fagfolk. I stedet for å innse at planeten vår faktisk kan bli ubeboelig, foretrekker de å tro på konspirasjonsteorier, som at alle klimaforskere finner på bevis for å få penger til forskningen sin. De er så drevet av frykt og feilinformasjon at de gjerne nekter for det vitenskapen kan bevise.

Diskusjon

Spør:

• Hva forteller Abid Raja om fra sin tid på Foss VGS?

• Hvordan spilte skolen en viktig rolle for ham og den han skulle komme til å bli?

• Hva slags identitet er det viktig å ha på den skolen du går på?

• Er det en positiv identitet for deg? Hvorfor / hvorfor ikke?

Bakgrunn

Abid Raja er en norsk stortingspolitiker og samfunnsdebattant. Han er født i 1975 og ble første gang valgt inn på Stortinget i 2013 for Akershus Venstre. Han var kultur- og likestillingsminister i Erna Solbergs regjering fra 24. januar 2020 til 14. oktober 2021.

I 2021 utkom boka hans, Min skyld – en historie om frigjøring. Den handler om Abid Rajas liv. Han forteller om hvordan det var å være sønn av innvandrerforeldre, om kampen for sin store kjærlighet og om den vanskelige frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap. I boka skildrer han også hvordan Foss videregående skole formet ham som menneske og drillet ham i kritisk tenkning.

Abid Raja, politiker og tidligere kulturminister, forteller om ungdomstiden sin i boka Min skyld.

Stereotypisk svart/hvitt-tenkning slapp jeg i mitt skolemiljø. Foss var en skole som tiltrakk seg våken, radikal, politisk tenkende ungdom. De kom fra Tåsen, Persbråten og Nordstrand, noen fra Grünerløkka og fra Groruddalen. Flere var med i AUF og Sosialistisk Ungdom. Ei jente i klassen min var RV-er og slukte Klassekampen i friminuttene.

Jeg var i løpet av tiden i barnevernet og oppholdet i Pakistan blitt en talefør fyr som hadde lært å forsvare meg verbalt. Det var som om snakketøyet mitt plutselig hadde begynt å virke. Som om hormonene og den sene puberteten ga meg både høyde, skjeggvekst og selvtillit.

Her visste ingen om min bakgrunn i barnevernet. Jeg våget å ta de store diskusjonene, ta plass i elevrådet – og opplevde et etterlengtet kick av å få taletid og kunne smelle tilbake på det jeg var uenig i.

Guttene fra Persbråten fikk navn og personligheter jeg lærte å respektere og diskutere med – selv om de var vidt forskjellige fra meg. Å gå på Foss var vår felles identitet.

Læreren min i sosialøkonomi var utfordrende og direkte: «Hva vil du gjøre når du blir stor? Hva skal du gjøre med livet ditt?» spurte hun oss. Hun forlangte svar, refleksjoner og argumenter, nektet å godta likegyldighet. Å gi opp – og ikke ta stilling – var verre enn noe.

Skolen ga meg helt grunnleggende kompetanse og selvfølelse, men utfordret meg også. De satte i gang refleksjonene som kanskje skulle startet hjemme rundt middagsbordet mange år tidligere.

Utdrag fra Min skyld (2021) skrevet av Abid Raja

Sokrates

Sokrates var en gresk filosof som levde fra år 469 til år 399 før vår tidsregning. Han mente at vi mennesker blir klokere når vi hele tiden stiller nye spørsmål.

Noen mennesker ville ikke ta korona-vaksine fordi det spredte seg en idé om at vaksinerte kvinner kunne bli sterile. Noen påsto til og med at pandemien var en bløff, og at vaksinen inneholdt en mikro-chip designet for å spore og overvåke folk.

? Hvorfor får konspirasjonsteorier gjennomslag, tror du?

? Hvorfor avviser enkelte mennesker vitenskap?

Kritisk tenkning og gode livsvalg

Den greske filosofen Sokrates skal ha funnet opp «trippelfiltertesten» en gang han ble spurt om han ville høre et rykte. Sokrates stilte tre kontrollspørsmål:

• Er det som er fortalt, sant?

• Er det som er fortalt, godt?

• Er det som er fortalt, nyttig?

Dersom ryktet ikke passerte testen, var konklusjonen til Sokrates krystallklar: Hvorfor skal jeg da høre etter?

? Kan du finne et eksempel fra ditt eget liv, der «trippelfiltertesten» kunne kommet til nytte?

Kritisk tenkning fungerer litt som filteret til Sokrates: Du klarer lettere å skille god informasjon fra dårlig, fakta fra påstander og løgn fra sannhet. Det blir enklere å vurdere den informasjonen du møter i sosiale medier, politiske debatter og reklame. Du unngår å la deg lure av nettsvindel – og av falske nyheter.

Den som tenker kritisk, klarer i større grad å skille positive erfaringer fra negative, for eksempel netthets eller et sterkt forventningspress. Still deg selv kritiske spørsmål om hvem eller hva du bør gi din tid og oppmerksomhet. Det kan gjøre godt for din mentale helse!

? Hva tror du menes med uttrykket

«Hvis du ikke står for noe, faller du for alt»?

? Hva kan dette uttrykket ha å gjøre med livsmestring og kritisk tenkning?

Lese- og læringsstrategier Å kunne knytte sammen ny og eksisterende kunnskap er viktig for å utvikle kompetanse. Etter å ha jobbet med kapittelets tema kan elevene bli utfordret på å ta i bruk det de har lært om kildekritikk, falske nyheter og konspirasjonsteorier. De kan for eksempel vurdere påstanden om at klimakrisen vi står overfor er menneskeskapt.

Aktivitet

Be elevene jobbe med klimakrisen. Deretter, spør:

• Er klimakrisen en konspirasjonsteori, eller kan vi stole på forskerne?

• Hvilke argumenter finner dere for og imot menneskeskapte klimaendringer?

• Hvilke kilder har dere brukt, og hvordan har dere vurdert om kildene dere har brukt er troverdige?

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Tips

Trenger elevene en liten pause? Gi dem en brain break. Be elevene stå i ring eller ved pulten sin. Forklar at ordene Hi, Ha og Ho har en tilhørende bevegelse – henholdsvis hendene på hodet, hendene på skuldrene og hendene på knærne. Når du sier ett av disse tre ordene, skal elevene utføre den tilhørende bevegelsen. Hvis de feiler, er de ute av leken. Sistemann «vinner» og får applaus fra de andre elevene. Vil du gjøre leken mer krevende, kan du legge hendene på skuldrene når du sier Hi, selv om kommandoen fortsatt er å legge dem på hodet.

Diskusjon

Diskuter bildet sammen med elevene. Spør:

•Hva ser dere?

Mange trodde dette var et bilde av muslimske kvinner i niqab – det utløste en storm av kritikk mot muslimer generelt.

•Hvorfor tror dere så mange trodde de så noe helt annet enn det som faktisk var avbildet?

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Bakgrunn

I 2017 publiserte facebooksiden

«Fædrelandet viktigst» et bilde av tomme buss-seter der kommentarfeltet gjenspeilet frykt og hat mot muslimer. De ble ganske raskt latterliggjort for ikke å kunne se at bildet ikke viste annet enn tomme buss-seter. Kommentarer som: «de dummeste er også de slemmeste» viste hvordan hat og fordommer får mennesker til å se bare det de ønsker å se.

Kritisk tenkning er også nødvendig når du skal løse ukjente oppgaver. Det er derfor en stor fordel om du har lært deg å tenke kritisk når du møter utfordringer på skolen og seinere i livet.

I løpet av dette skoleåret vil du få mulighet til å søke videregående utdanning. Det er sikkert mye du lurer på og gode rådgivere du kan oppsøke for å få hjelp.

• Vær aktiv og søk informasjon.

• Tenk kritisk, og tenk selvstendig.

• Finn fram til gode kilder, still spørsmål og vurder både pluss og minus.

Ingen kan i dag vite sikkert hvilke yrker samfunnet vil ha mest behov for i framtiden. Det er derfor viktig å velge noe du kan trives med, noe som gir deg motivasjon og mestring i hverdagen. ?

Hvilke kilder støtter du deg til når du skal finne informasjon om videregående utdanning? ?

Hvorfor tror du det er så viktig å tenke kritisk ved valget av videregående utdanning?

Folk som er fulle av fordommer og hat, ser ofte bare det de vil se. Effekten her er både tragisk og komisk.

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning handler om å stille spørsmål til det du blir fortalt, ser og hører. Det handler også om at du er kritisk til dine egne vurderinger. Du trenger å tenke kritisk når du tar til deg ny kunnskap. Ikke trekk for raske konklusjoner, men sjekk om en sak kan ha flere sider før du gjør deg opp en mening.

Kritisk tenkning krever innsats og øvelse, og det er mye å være obs på: forenklinger, manipulerte bilder og videoer, algoritmer, ekkokamre og språkbruk. Det er også viktig å øve seg på å skille fakta fra fordommer og meninger.

Kildekritikk er en viktig del av kritisk tenkning. Hver gang du skal bruke en kilde, enten det er tekst, bilder eller video-klipp, bør du stille hvem-, hva- og hvorforspørsmål. Kjenner du til kilden, og kan du stole på den? Hvis ikke – forsøk å finne ut hvem som står bak. Finnes det påstander eller budskap som spiller på følelser, eller virker alt saklig? Hvilke motiver kan folk ha for å publisere?

I demokratier ønsker myndighetene at befolkningen tenker kritisk og tar stilling til hvordan landene styres, blant annet gjennom valg og offentlig debatt. Det er viktig å stole på fakta og vitenskap, og kritisk tenkning er den beste medisinen mot falsk informasjon og konspirasjonsteorier. Gjennom ny teknologi får vi veldig mye informasjon som vi må lære oss å sortere og kvalitetssikre.

Samfunnsutvikling skjer ikke uten innbyggere som tenker kritisk. Ytringsfrihet, frie medier og kritiske journalister er helt avgjørende for å endre samfunnet.

I ditt eget liv kan kritisk tenkning gjøre det lettere å skille god informasjon fra dårlig, fakta fra påstander og løgn fra sannhet. Det blir enklere å vurdere den informasjonen du møter i sosiale medier, politiske debatter og reklame. Kritisk tenkning er også nødvendig når du skal løse ukjente oppgaver. Det er derfor en stor fordel om du har lært deg å tenke kritisk når du møter utfordringer på skolen og ellers i livet.

Aktivitet

Be elevene skrive en oppsummering av det de har lest i kapittelet. De kan bruke Kort fortalt-teksten som modelltekst for egen oppsummering.

Tips

Trenger elevene en pause? Gi dem en brain break.

Del elevene inn i grupper på fire. Her kan de fortelle hverandre vitser eller gåter.

En variant kan være å vise en video med noe elevene synes er morsomt. For eksempel «improv-a-ganza with Ryan & Colin».

Oppgaver til vurdering

Oppgave 2–4 kan brukes som vurderingsoppgaver. I disse oppgavene øver elevene seg på de to første kompetansemålene som er nevnt på s. 6. Elevene må få presentert kjennetegnene på måloppnåelse på forhånd. Du kan også la elevene være med på å definere disse kjennetegnene sammen med deg. Du kan få elevene til å lage flere slike presentasjoner i løpet av skoleåret, som en del av underveisvurderingen.

Bakgrunn

Når elevene jobber med oppgaven, gi tilbakemeldinger underveis i prosessen på bakgrunn av vurderingskriteriene:

• Har de valgt en hensiktsmessig form på besvarelsen?

• Hva slags kompetanse viser de?

Nivå 1: Gjengir de fakta?

Nivå 2: Bruker de fakta, for eksempel gjennom å sammenlikne, være kritisk, legge til egne meninger?

Nivå 3: Analyserer de fakta, for eksempel gjennom å knytte ny og eksisterende kunnskap sammen og ved å ta i bruk kunnskap fra andre fag?

• Bruker de et aktivt fagspråk?

• Har de en tydelig målgruppe?

• Bruker de ulike visuelle og auditive virkemidler?

• Er de kritiske til kildene de bruker?

• Er de selvstendige i kildebruken sin?

• Henviser de til kilder underveis?

• Oppgir de en etterrettelig kildeliste?

Aktivitet

Modeller for elevene hvordan de skal besvare oppgaven før de starter arbeidet.

Tilby skriverammer til elevene der de kan planlegge innholdet sitt. Be elevene loggføre framdriften sin hver time ved at de legger en plan for hva de skal gjøre den aktuelle timen, hva de skal gjøre neste time og hva de eventuelt skal gjøre hjemme. Hva kan gjøres av tilpasninger til de elevene som trenger det?

Oppgave 1

Et spørsmål om skyld (s. 8–9) og Svart-hvitttenkning (s. 10)

Les innledningen til kapittelet nøye. Diskuter følgende spørsmål med læringspartneren din:

1 Hvem har mest skyld her? Hva er begrunnelsen deres?

2 Hva tror dere politiet vil gjøre med disse ungdommene?

3 Hva er forskjellen mellom å gjøre noe juridisk galt (bryte loven) og å gjøre noe moralsk galt?

4 Hvem har gjort noe galt etter loven her – Noah, Jonas, Liam, Yasmin og/eller Lea? Begrunn.

5 Hvem har gjort noe moralsk galt – Noah, Jonas, Liam, Yasmin og eller Lea? Begrunn.

6 Hva har denne historien med kritisk tenkning å gjøre?

Del det dere har diskutert, med de andre i klassen.

Oppgave 2

Hva er kritisk tenkning? (s. 11–13) og Hvordan bli en kritisk tenker (s. 14–25)

Jobb sammen med læringspartneren din og velg en av påstandene under. Hvordan vil dere gå fram for å finne ut hva dere skal tro på? Pass også på å få med hva som gjør en kilde god eller dårlig, og hvordan dere har vurdert dette når dere undersøker påstanden dere velger. Velg en måte å presentere besvarelsen deres på til de andre.

1 Det er sunnere å drikke vanlig brus med sukker enn lettbrus.

2 Cannabis er ikke farligere enn å drikke alkohol.

3 Økologisk mat er sunnere enn mat dyrket på vanlig måte.

4 Genmodifisert mat (GMO) er skadelig å spise.

Oppgave 3

Manipulering av bilder (s. 16–17)

Jobb sammen med læringspartneren din, og skriv en drøftingsartikkel der dere diskuterer/drøfter hvilke konsekvenser bildemanipulering kan ha

• for samfunnet

• for enkeltmennesket

• for tenåringer

• for lovgivningen i et samfunn – bør det ha en effekt på hva slags lover vi lager?

Oppgave 4

Algoritmer, filterbobler og ekkokamre (s. 18–19)

Jobb sammen med læringspartneren din og lag en podkast der den ene tar rollen som ekspert og den andre som intervjuer. Vær kreative slik at dere ikke bare ramser opp svar. Bruk konkrete eksempler og skap engasjement hos lytteren. Tema for podkasten er algoritmer, filterbobler og ekkokamre. Diskuter følgende:

1 Hva er algoritmer, filterbobler og ekkokamre?

2 Hvilke funksjoner har algoritmer og filterbobler, og hva er sammenhengen mellom disse to og ekkokamre?

3 Hva er farene knyttet opp til algoritmer, filterbobler og ekkokamre?

4 Kan det være noen fordeler knyttet til algoritmer og filterbobler?

5 Hvilke oppgaver er det greit at algoritmer løser uten menneskelig påvirkning? (at de velger YouTube-videoer, plukker ut kandidater til jobbintervjuer, retter matteprøver og setter karakter, tilpasser reklamer i sosiale medier)

6 Hvordan kan vi tenke for å være tryggere på internett?

Husk å begrunne alle påstander, vis med eksempler og bruk et aktivt og presist fagspråk.