Hva er kritisk tenkning?

Er personer som tenker kritisk, negative? Er de sure mennesker som bare er opptatt av å finne feil og kritisere? Slike spørsmål er viktig å få oppklart. La oss derfor begynne med et par eksempler som viser forskjellen på å være kritisk og å tenke kritisk.

Flere perspektiver

Tenk deg at du er fotball-supporter og følger en viktig cupkamp. Ti minutter før slutt står det uavgjort, men laget du heier på, har et voldsomt overtak. Det er da dommeren blåser et tvilsomt straffespark til det andre laget. For en idiot! Du er skikkelig opprørt. Men etter at VAR-dommerne har studert taklingen fra ulike vinkler og du selv har hatt anledning til det samme, må du innrømme at VAR-dommerne har rett. Spilleren på laget ditt tok mannen, i stedet for ballen. Det er utrolig surt, ikke minst fordi de andre scorer på straffen og vinner kampen. Likevel er det rettferdig.

Det du først tenkte med her, var følelsene dine. Men ny informasjon koblet inn hjernen din, og da fikk du en ganske annen oppfatning av situasjonen. Det er dette kritisk tenkning handler om: å være best mulig informert når vi skal gjøre oss opp en mening.

Objektiv = upartisk, basert på fakta og ikke følelser eller meninger

Ofte er det ikke bare viktig å finne fram til flere kilder, men også å kunne vurdere hvilke av kildene som er pålitelige, altså til å stole på. Selv om motstanderlagets supportere jublet over dommeravgjørelsen, er de akkurat like lite objektive som deg. Enhver supporter som ser laget sitt spille, vil se kampen gjennom sine «supporter-briller» og unngå å se det han eller hun helst ikke vil se.

Vi mennesker har lett for å vurdere det som foregår foran øynene våre, ut ifra våre egne oppfatninger og verdier. Vi har gjerne en tendens til å få det vi ser, til å passe inn i mønstre. Og selv om konsekvensene i fotballeksempelet kanskje ikke er så store, kan de bli det i en del andre situasjoner. Tenk på hvor lett det kan være å la seg rive med av løse rykter og forhåndsdømme andre, selv om vi innerst inne skjønner at ryktene kan være usanne.

? Hvorfor er det så lett å tro på rykter og spre dem videre?

? Har du opplevd en situasjon hvor du ble nødt til å se en hendelse fra flere sider?

Stillas

Forklar for elevene hva som ligger i begrepet perspektiv

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Aktivitet

Be læringsparene skrive en forklaring på hva de tror forskjellen mellom det å være kritisk og det å tenke kritisk er. Be dem begrunne hvorfor dette er et viktig skille.

Eventuelt:

Be to og to læringspartnere gå sammen for å lage et lite rollespill om en selvvalgt situasjon som viser forskjellen.

Aktivitet

Be elevene sammenlikne det de har skrevet om forskjellen på å være kritisk og å tenke kritisk med det teksten sier. Har de lagt vekt på det samme?

Aktivitet

Elevene kan gjerne arbeide med oppgave 2 på side 42 umiddelbart etter at dere har vært gjennom dette lærestoffet.

Oppgave til vurdering

Elevene kan gjennomføre presentasjonen som er nevnt i oppgave 2 på side 42. Denne egner seg godt til underveisvurdering. Eksempler på presentasjon kan være en podkast, en fagartikkel, et intervju eller en digital presentasjon med tekst og bilder, gjerne ved at de bruker en refleksjonslogg hvor de skriver inn framdriften sin og planlegger arbeidet sitt. Husk å gi elevene en tidsramme. De kan eventuelt velge annen påstand enn det oppgaveteksten foreslår.

I denne oppgaven øver elevene seg på de to første kompetansemålene som er nevnt på s. 6.

Elevene bør få vite kjennetegnene på måloppnåelse på forhånd, eventuelt være med på å definere dem sammen med deg.

Du kan få elevene til å lage flere slike presentasjoner i løpet av skoleåret, som en del av underveisvurderingen.

Stillas

Forslagene til aktiviteter på side 11 og 12 bidrar til å sikre at elevene forstår hva som er nødvendig for å utvikle kritisk tenkning.

Diskusjon

Diskuter bildet.

Spør:

•Hva ser dere på bildet?

•Hva slags assosiasjoner får dere?

•Hvordan kan dere knytte bildet opp mot temaet kritisk tenkning?

Eksempelet fra fotballbanen sier noe om forskjellen på å være kritisk og å tenke kritisk. Her er du riktignok kritisk til dommeren, men du tenker ikke kritisk. Det gjør du først når du vurderer situasjonen fra flere perspektiver.

Still spørsmål!

Tenk deg at du har utrolig lyst til å gå på en fest, men foreldrene dine nekter. Dere diskuterer heftig. De sier naboen har fortalt dem at han som arrangerer festen, «ikke er til å stole på», mens du kritiserer foreldrene dine for å være «strengere enn alle andre», og for at de blindt tror på naboens versjon.

I denne situasjonen er du kritisk, og det samme er foreldrene dine. Men ingen av dere tenker kritisk. I så fall ville dere ha prøvd å vurdere det folk fortalte dere, mer nøkternt og vært mer interessert i hverandres synspunkter. Foreldrene dine har kjøpt naboens beskrivelse, mens du foretrekker å lukke ørene for det de forteller deg – fordi du er så opptatt av å få dra på den festen.

Kritisk tenkning handler om å stille spørsmål – til det du leser, blir fortalt, ser og hører. Det handler også om å spørre deg selv om hva du egentlig tenker og mener. Når du tenker kritisk, er du verken sur eller negativ. Du er bare nysgjerrig og undersøkende, på en positiv måte.

Søk sannheten! Hva er den egentlige kjernen i det som blir sagt? Noen ganger kan jakten på det rette svaret ta ganske lang tid, så vær tålmodig og ikke gi opp!

Lese- og læringsstrategier

La elevene øve på å lytte aktivt:

Be dem fortelle hverandre i læringspar, om hva de leser.

Be elevene bytte på å lese teksten.

Når de har lest teksten, be elevene bytte på å fortelle hverandre hva de har lært.

Si til elevene at du vil plukke ut noen læringspar som skal fortelle resten av klassen det de har fortalt hverandre.

Vurdering for læring

Om du bruker «lytte aktivt»-øvelser er det viktig at du setter av tid til å la elevene reflektere over følgende:

• Lyttet vi til hverandre?

• Kunne vi formidle andres tanker og svar?

Her er kriterier for aktiv lytting:

• ha jevnlig øyekontakt med den som snakker

• ha et åpent og litt framoverlent kroppsspråk

• lytte i stillhet til det oppstår en naturlig pause for innspill

• vise at man følger med gjennom bekreftende småord: nettopp, akkurat, ja, osv.

• stille utdypende spørsmål: Hva mener du når du sier …?

Mener du at … betyr at …?

• oppmuntre den andre til å snakke videre: Kan du si litt mer om …?

Det er interessant det du sier om …

• sjekke at man har forstått den andre: Betyr det at …? Jeg oppfatter dette slik at …

• sammenfatte innholdet i det som kommer fram i samtalen: Alt i alt kan vi altså si at … Jeg tenker det viktigste i det du sa, er …

Disse kriteriene kan presenteres for elevene, og brukes til å gjennomføre både en egenvurdering og hverandrevurdering når de skal fortelle hverandre hva de har lært.