Pareto 2 (LK20) Utdrag

PARETO 2

Samfunnsøkonomi 2 | VG3

Steinar Holden og Robert Hansen

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023 ISBN 978-82-02-74019-1

4.utgave, 1. opplag, 2023

Pareto 2 dekker målene for læreplanen i samfunnsøkonomi 2, LK20 (fagfornyelsen) for VG3, studieforberedende program.

Omslagsdesign: Kristin Gjestrum og Carine Fløystad Omslagsfoto: aquatarkus/iStock/Getty Images Plus Ombrekking: Trude Gabrielsen/Renessanse Media AS Forlagsredaktører: Kristin Abildsnes og Aleksander Tysseng Reutz Bilderedaktør: Kristin Abildsnes Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cdu.no pareto.cdu.no

Til leseren

Du som leser denne boka, kan sannsynligvis allerede en del om samfunnsøkonomi, og du vil nok kjenne igjen mange av emnene som tas opp. I denne boka bygger vi videre på det du lærte i samfunnsøkonomi 1. Boka starter med en repetisjon og utvidelse av den velkjente tilbuds- og etterspørselsmodellen. Denne modellen er så viktig at vi synes den fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

Innledningen til hvert kapittel forteller hvilke kompetansemål som dekkes i kapitlet (med unntak av kapittel 1, som er et bakgrunnskapittel). Noen kompetansemål er dekket i flere kapitler. I innledningen til hvert kapittel er det også en kort tekst som gir en smakebit på det du skal lære om i kapitlet. Underveis i kapitlet finner du en rekke bokser med eksempler, som blant annet skal vise hvordan teoriene du lærer om, fungerer i virkeligheten. Til noen av kapitlene finner du et såkalt dypdykk. Dette er tekster som går litt utover kjernestoffet i kapitlet, og som egner seg til fordypning. Alle kapitlene avsluttes med en oppsummering av stoffet. Underveis i kapitlene finner du kontrollspørsmål du bør kunne besvare før du leser videre. Leter du i teksten, skal det gå greit å finne svarene på disse oppgavene. Etter hvert kapittel finnes det både arbeidsoppgaver og diskusjonsoppgaver. Arbeidsoppgavene er større og gjerne også litt vanskeligere. Til en del utvalgte oppgaver har vi lagt ut fasit på nettsiden til boka.

Denne utgaven av Pareto 2 er oppdatert med sikte på endringene i læreplanen for LK20. Kjerneelementene (ressursbruk og fordeling, samfunnsøkonomisk metode og analyse og makroøkonomi og økonomisk politikk) og de tverrfaglige temaene (demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling) er dekket en rekke steder i boka. Kombinasjonen av teori, aktuelle eksempler og oppgaver gir deg mulighet til å se sammenhenger i faget og bidrar til dybdelæring.

Vi oppfordrer deg til å besøke nettsiden til boka. Der finner du mange ulike ressurser til hvert kapittel. På nettsiden kan du også lese mer om enkelte temaer, og du kan finne lenker til relevante kilder.

Se www.pareto.cdu.no

Dagfinn Rime (BI), Anders Grøn Kjelsrud (OsloMet), Knut Einar Rosendal (NMBU) og Arne Melchior (NUPI) har bidratt med faglige innspill til ulike kapitler. Elise Helene von Hirsch og Julian Paulsen Blytt (begge i SSB) har hjulpet til med figurer, språkvasker Frida Skatvik har bidratt med nyttige innspill til språk og innhold, og Kristin Abildsnes og Aleksander Tysseng Reutz har håndtert det hele hos forlaget. Stor takk til dem alle.

Mange lesere har sendt spørsmål og kommentarer til forlaget, som har vært til god nytte under revisjonen. Så fortsett med det. E-postadresse: pareto@cappelendamm.no

Til tidligere utgaver har vi hatt særlig hjelp av Magnus Bøckmann, Finn Holden, Helga Refsdal, Trine Skarholt og Anne Chatrine Aarhus.

Oslo, november 2022

Steinar Holden og Robert Hansen

Innhold

KAPITTEL 1

Tilbud og etterspørsel 11

Etterspørsel 11

Etterspørselselastisiteten 14

Tilbud 18

Tilbudselastisiteten 19

Markedsløsningen under fullkommen konkurranse 20

Endringer i markedsforholdene 21 Hva skjer hvis forutsetningene ikke holder? 23

KAPITTEL 2

Produsentenes

profittmaksimering 29

edriftens tilbud 29 Bedriftens kostnader 30

Hvilken produksjon gir størst overskudd? 32

Er det lønnsomt å drive virksomheten? 35

Sammenhengen mellom profittmaksimering og tilbudskurven 37

Produsentoverskudd 40

KAPITTEL 3

Samfunnsøkonomisk effektivitet og markedssvikt 45

Samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske vurderinger 46 Konsumentoverskuddet 46 Samfunnsøkonomisk overskudd 48 Maksimalpris og samfunnsøkonomisk overskudd 51 Effektivitet og fordeling 53 Markedssvikt 56

KAPITTEL 4

Monopol og

prisdiskriminering

Monopol og markedsmakt 66 Årsaker til monopol og markedsmakt 67

Monopoltilpasningen 68 Markedsmakt og konkurransepolitikk 71 Prisregulerende tiltak 73 Naturlig monopol 76 Prisdiskriminering 77

65

KAPITTEL 5

Konjunkturer og arbeidsledighet 89

Konjunkturer og arbeidsledighet 89

Sjokk og konjunktursvingninger 92 Ulike årsaker til konjunkturer 96 Likevektsledighet 100 Arbeidsledighet og konjunkturledighet 106 Arbeidsledighet og inflasjon 109

Virkemidler for å få ned arbeidsledigheten 112 Hvordan skape nye arbeidsplasser? 117

KAPITTEL 6

Finanspolitikken 123

Fange hensyn i finanspolitikken 123

Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk 1125 Kan finanspolitikken stabilisere økonomien? 128 Finanspolitikken i Norge 134 Finanspolitiske regler 140 Keynes-modellen 143

KAPITTEL 7

Konjunkturer og økonomisk politikk 151

Pengepolitikk 152 Pengepolitiske vurderinger 154 Finanspolitikk eller pengepolitikk 157 AD-AS-modellen 160 AS-kurven 160 AD-kurven 162 Likevekt i AD-AS-modellen 164 Økonomisk politikk 165 Pengepolitikk i AD-AS-modellen 168

KAPITTEL 8

Finansmarkeder og valuta 177

Internasjonale finansmarkeder 178 Sparing, investering og driftsbalansen 179 Avkastning og risiko ved kapitalbevegelser 182 Valuta og valutakurs 192 Flytende valutakurs 194 Fast valutakurs 196 Kjøpekraftparitet og likevektsreal valutakurs 198 Virkninger av endringer i valutakursen 201 Valg av pengepolitisk regime 203

KAPITTEL 9

Velferdsstaten og offentlige finanser 209

Økonomiske forutsetninger for velferdsstaten 209 Befolkningsutviklingen og offentlige finanser 210 Pensjonsreformen 212 Høy kostnadsvekst i tjenesteproduksjonen 214 Langsiktige offentlige finanser 217 Sysselsetting og arbeidstilbud 219

KAPITTEL 10

Økonomisk vekst 233

Årsaker til økonomisk vekst 233 Produksjonsfaktorer – realkapital og humankapital 234 Produktivitet 236 De bakenforliggende årsakene 244

KAPITTEL 11

Vekst og fattigdom 253

Enorme forskjeller 253 FNs bærekraftsmål 258 Økonomisk utvikling utenom industrilandene 260 En oppskrift på økonomisk vekst? 271 Virkningen av økonomisk bistand 273

KAPITTEL 12

Økonomisk aktivitet og miljøproblemer 283

Bærekraftig utvikling 83 Naturressurser 284 Biologisk mangfold 288 Klimaendringer 290 Hvordan kan vi håndtere klimaendringene? 293 FNs klimakonvensjon og Parisavtalen 295 Klimapolitikk i EU og Norge 296 Kan økonomisk vekst være bærekraftig? 298 Eksterne virkninger 301 Miljøpolitiske virkemidler 303 Omsettelige kvoter 310

KAPITTEL 13

Internasjonal handel og komparative fortrinn 000

Hvorfor land handler med hverandre 320 Absolutte og komparative fortrinn 321 Bakgrunn for komparative fortrinn 327 Spesialisering og stordriftsfordeler 329 Effekten av handel 331 Handel og konkurranseevne 337

KAPITTEL 14

Handelspolitikk og handelsavtaler 345 Frihandel og proteksjonisme 346 Handelshindringer 347 Organisasjoner og handelsavtaler 354 EU 355 EFTA og EØS-avtalen 358 Verdens handelsorganisasjon (WTO) 362 Virkning av importkvoter 366

Begreper 371 Kilder 380 Stikkordregister 382 Bildeliste 385

Samfunnsøkonomisk effektivitet og markedssvikt

Dette kapitlet berører følgende kompetansemål:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over forskjellen mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske vurderinger

• reflektere over hva markedssvikt og samfunnsøkonomisk effektivitet innebærer, og drøfte muligheter og utfordringer ved ulike markedsformer

Lyntog Oslo–Stockholm?

Vinteren 2022 var det framgang i planene om et lyntog mellom Oslo og Stockholm. Selskapet OsloSthlm 2.55 jobbet med sikte på et togtilbud med reisetid på 2 timer og 55 minutter mellom de to hovedstedene. Politikere i Sverige og Norge er positive til prosjektet, men når dette skrives er det fortsatt mange uavklarte punkter.

Også tidligere har vi hatt planer om lyntog i Norge. I januar 2012 la Høyhastighetsutredningen fram sin rapport om mulighetene for høyhastighetsbaner i Sør-Norge. Et av forslagene som ble utredet, var en bane fra Oslo over Tynset til Trondheim, med en reisetid på 2 timer og 11 minutter. Utredningen viste at slike baner ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsomme, men politikerne var likevel fristet.

Hvilke forhold tas med i en slik analyse? I bunnen ligger en bedriftsøkonomisk vurdering. Hvor mye koster investeringer i ny jernbanelinje

og nytt materiell? Hvor mye koster det å drive et lyntog? Og hvor store billettinntekter kan en regne med å få? Det er stor usikkerhet rundt både kostnader og inntekter i en slik bedriftsøkonomisk vurdering. Så langt har utredningene kommet til at kostnadene vil bli langt større enn inntektene, slik at et lyntog vil gi et stort bedriftsøkonomisk underskudd.

Men en bedriftsøkonomisk vurdering er bare en del av hele regnskapet. En må også ta hensyn til virkningene på resten av samfunnet. For mange trafikanter vil lyntog være et mye bedre alternativ enn fly, vanlig tog, buss eller bil. Lyntog har dessuten miljømessige fordeler sammenlignet med fly. I en samfunnsøkonomisk vurdering må en ta med slike effekter også. Hvordan kan en regne ut hvilken fordel lyntog har for trafikantene? I dette kapitlet skal vi se på hva som menes med samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske vurderinger

I forrige kapittel leste du om bedrifters tilbud og profittmaksimering. Bedriftens beslutninger blir tatt på grunnlag av bedriftsøkonomiske vurderinger, det vil si hva som er mest lønnsomt for bedriften. Men samfunnet omfatter jo mye mer enn bedriftene. Når vi skal gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering, må vi ta hensyn til hvordan de som kjøper varene, blir påvirket. I dette kapitlet skal vi se på hvilke fordeler kjøperne, gjerne kalt konsumentene, får av varene bedriftene tilbyr, og hvordan konsumentene blir påvirket når prisen på en vare øker. Et sentralt begrep her er konsumentoverskuddet, som vi skal forklare i neste avsnitt.

I en samfunnsøkonomisk vurdering må vi også ta hensyn til eventuelle virkninger på andre grupper enn produsentene og konsumentene. Det omfatter eksterne virkninger, for eksempel forurensning. Det skal vi drøfte senere i kapitlet.

Bedriftsøkonomiske vurderinger bygger på det som er mest lønnsomt for bedriftene.

I samfunnsøkonomiske vurderinger må vi også kartlegge og ta hensyn til konsekvensene for konsumentene og eventuelle eksterne virkninger.

Konsumentoverskuddet

Konsumentoverskuddet er den ekstra fordelen konsumenten kan få ved å kjøpe en vare som konsumenten synes er mer verdt enn det varen koster. La oss se på et eksempel med et marked for brus med bare to kjøpere, Truls og Ida. Det meste Truls vil betale for en flaske brus, er 35 kroner, mens Ida ikke vil betale mer enn 25 kroner. Vi sier at Truls har en reservasjonspris på 35 kroner, mens Idas reservasjonspris er 25 kroner. Dersom prisen er 15 kroner, ønsker Truls å kjøpe enda en flaske, altså til sammen to flasker. Ida kjøper en flaske til hvis prisen er 5 kroner. For å finne markedets etterspørselskurve summerer vi etterspørselen til alle individene i markedet, avhengig av hva prisen er, se figur 3.1.

Anta nå at en flaske brus koster 15 kroner. Til denne prisen kjøper Truls to flasker og Ida én. Hva er Truls’ og Idas konsumentoverskudd? Truls betaler 30 kroner for de to flaskene, men vi vet at han hadde vært villig til å betale 50 kroner for dem (35 kroner for den første flasken og 15 kroner for den andre). Truls har dermed betalt 20 kroner mindre enn han ville vært villig til å betale. Hva med Ida? Hun var villig til å betale 25 kroner for brusen, det vil si 10 kroner mer enn hun faktisk betalte.

Hva er din betalingsvillighet for en flaske brus?

Summen av hvor mye alle konsumentene ville ha vært villig til å betale, utover det de faktisk har betalt, kalles konsumentoverskuddet. Konsumentoverskuddet forteller altså hvor mye mer du hadde vært villig til å betale for varen enn det du måtte gi for den. I vårt eksempel blir konsumentoverskuddet til Truls og Ida 20 kroner + 10 kroner = 30 kroner.

Figur 3.1 Betalingsvillighet og markedets etterspørsel

Markedsprisen for brus er 15 kroner. Til den prisen kjøper Truls to flasker og Ida én flaske. Konsumentoverskuddet er forskjellen mellom betalingsvilligheten og prisen, det vil si 20 kroner for den første flasken og 10 kroner for den andre.

Når prisen er 15 kroner, ser vi at det totalt etterspørres tre flasker. Legg merke til hvordan betalingsvilligheten danner grunnlaget for en fallende etterspørselskurve. I dette enkle eksemplet er etterspørselskurven en nokså grov tilnærming av den faktiske etterspørselen. Men hadde vi sett på et virkelig eksempel med hundrevis eller tusenvis av konsumenter, ville vi se at søylene som danner grunnlaget for etterspørselskurven, hadde kommet så tett at en jevn etterspørselskurve ville gi et rimelig godt bilde av situasjonen.

5 Konjunkturer og arbeidsledighet

Dette kapitlet berører følgende kompetansemål:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for ulike årsaker til arbeidsledighet og vurdere virkemidler mot ledighet

• reflektere over økonomiske konsekvenser av uforutsette hendelser og økonomiske sjokk nasjonalt og globalt, og drøfte tiltak for å motvirke negative økonomiske konsekvenser

Samfunnet stenger ned

Den 12. mars 2020 besluttet myndighetene i Norge å stenge ned store deler av samfunnet for å hindre smittespredning og redusere sykdom og dødsfall som følge av covid-19-viruset. Barnehager, skoler og universiteter ble stengt, mange tjenester innenfor helse og velvære, idrett og kultur ble forbudt, og befolkningen ble generelt anbefalt å holde seg hjemme. Nedstengningen av samfunnet førte til en brå og kraftig økning i den registrerte arbeidsledigheten, fra 3,8 prosent i midten av mars til 15,3 prosent i starten av april. Det var en økning fra 106 000 til 433 000 arbeidsledige personer i løpet av fire uker. Mesteparten av økningen skjedde gjennom permitteringer, det vil si at arbeidstaker midlertidig ikke skal utføre sine arbeidsoppgaver, samtidig som arbeidsgiver er fritatt for sin lønnsplikt, fordi det ikke er grunnlag for produksjon i bedriften.

Pandemi og nedstengning innebar stor usikkerhet på flere områder. Det viktigste var trolig selve pandemien. Hvordan ville den utvikle seg? Hvor lang tid ville det ta før man igjen kunne leve i et samfunn uten omfattende smitteverntiltak? Men det var også stor usikkerhet om langsiktige virkninger på økonomi og arbeidsmarked. Erfaringen fra tidligere dype nedganger i økonomien er at de ofte vil ha langvarige negative virkninger på sysselsettingen. En del av de som mister jobben under nedgangen, vil kunne få store problemer med å få en tilsvarende jobb når økonomien igjen tar seg opp. Nykommere til arbeidsmarkedet som ikke får jobb på grunn av nedgangen, vil ofte ha dårligere muligheter også senere. Ville det gå slik denne gangen også?

Konjunkturer og arbeidsledighet

Det er store forskjeller i arbeidsledigheten i ulike land, som illustrert i figur 5.1 (på neste side). Som du leste om i innledningen, førte pandemien til en kraftig økning i arbeidsledigheten i Norge, som i utgangspunktet var lav. Det samme skjedde i andre land. Ledigheten i Norge i 2021 var derfor både høyere enn den var før pandemien og høyere enn ledigheten er når dette skrives, på forsommeren 2022. Men landene med høyest ledighet i 2021 var likevel i stor grad de landene som hadde høy ledighet før pandemien. Hellas og Spania ble hardt rammet under finanskrisen i 2008–2009 og under den

Arbeidsledigheten i Sør-Europa er fortsatt høy. Bildet er fra en markering av 1. mai (Arbeidernes internasjonale kampdag) i Hellas.

påfølgende gjeldskrisen, og selv om økonomien i disse landene er blitt betydelig bedre, var ledigheten fortsatt høy i 2021. Også Italia, Frankrike og Finland hadde relativt høy ledighet i 2021, mens ledigheten var betydelig lavere i land som Tyskland, Nederland og Japan.

Figur 5.1 Arbeidsledighet i OECD-land 2021

Konjunkturer og arbeidsledighet

Figur 5.2 Arbeidsledighet i Norge, USA og euroområdet

Arbeidsledighet i prosent

USA Euroområdet

Tall for 2022 er anslag. Kilde: OECD Economic Outlook

Det er også store forskjeller i arbeidsledigheten over tid. De fleste europeiske land hadde svært lav ledighet fram til 1974. Da begynte den å stige kraftig i mange land, som vist i figur 5.2. I euroområdet forble ledigheten høy fram til i begynnelsen av 2000-årene. Den sank til syv prosent i 2007. Så kom finanskrisen og så den europeiske gjeldskrisen, og ledigheten steg igjen til tolv prosent i 2013. Deretter har ledigheten i euroområdet falt gradvis til under åtte prosent i 2019, før pandemien.

I USA var i arbeidsledigheten høyere enn i Europa i 1960-årene, men også her steg den kraftig i 1974. Den høye arbeidsledigheten varte imidlertid ikke så lenge i USA. Finanskrisen i 2008–2009 førte til en kraftig økning i ledigheten, men deretter sank den til under fire prosent i 2019.

Hva er årsakene til disse store forskjellene? De store svingningene i arbeidsledigheten henger sammen med svingninger i økonomien ellers. Når økonomien går inn i en oppgangskonjunktur, der produksjonen og sysselsettingen øker, vil arbeidsledigheten falle. I første delen av dette kapitlet vil du lese mer om hva som skjer under slike konjunktursvingninger, og hva som er årsakene til dem. De mer vedvarende forskjellene i arbeidsledighet mellom land kan ikke forklares med forskjellige konjunkturer. Arbeidsledigheten i Norge har vært under halvparten av arbeidsledigheten i euroområdet helt siden midten av 1990-årene, og det skyldes ikke at Norge har vært i en permanent bedre konjunktursituasjon. Slike vedvarende forskjeller i arbeidsledigheten omtaler vi som forskjeller i likevektsledighet. Forskjeller i likevektsledighet har andre årsaker enn forskjeller i konjunkturledighet, og det vil du få lese mer om i dette kapitlet.

Mumbai, India. Landet har en raskt voksende økonomi, men kontrasten mellom rikdom og fattigdom er stor.

11 Vekst og fattigdom

Dette kapitlet berører følgende kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gjøre rede for årsaker til økonomisk vekst i ulike land, og drøfte hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å bidra til økonomisk utvikling på kort og på lengre sikt

• utforske årsaker til økonomisk ulikhet og drøfte tiltak mot økonomisk ulikhet og fattigdomsproblemer i verden

• utforske og drøfte forholdet mellom bærekraftig utvikling og økonomisk utvikling

Har vi et ansvar?

Høsten 2015 ble verdens regjeringer enige om FNs bærekraftsmål. De utgjør en ambisiøs og felles global innsats for en bærekraftig utvikling. Innen 2030 skal man blant annet utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og sørge for at alle barn i verden får en utdanning. I tillegg skal man redusere ulikheter mellom land og arbeide for å bremse klimaendringene.

Bakgrunnen for bærekraftsmålene er de såkalte tusenårsmålene, som FN vedtok for årene 2000–2015. De skulle bekjempe de enorme forskjellene i verden, med høy levestandard i verdens rike land og ekstrem fattigdom for store deler av befolkningen i fattige land. Avtalen om bærekraftsmålene viste en enighet om at alle land må være med og ta ansvar for situa-

sjonen verden befinner seg i. Også rike land må bidra til en utvikling som ivaretar klimaet og framtidige generasjoners muligheter i hele verden. I 2016 var Norge blant de første landene som rapporterte til FN om oppfølgingen av de nye bærekraftsmålene.

Tusenårs- og bærekraftsmålene har ført til økt innsats på mange områder. Omfanget av ekstrem fattigdom er redusert, barnedødeligheten har falt betydelig, langt flere har fått tilgang til rent vann, og man har kommet lenger i å bekjempe viktige sykdommer. I 2020 og 2021 førte imidlertid smitteutbrudd og smitteverntiltak under koronapandemien til tilbakegang på flere områder, med økt fattigdom og svekket utdanning.

Enorme forskjeller

Forskjellene mellom rike og fattige land er enorme. Selv når vi tar hensyn til forskjeller i prisnivå, er bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger mer enn tre ganger så høyt i Norge som i Mexico, som igjen har et BNP per innbygger mer enn åtte ganger så høyt som i Mali. Figur 11.1 viser BNP per innbygger i de ulike landene i verden. De store forskjellene i inntekt mellom land henger sammen med den høye økonomiske veksten i de rike landene de siste to hundre årene. For to hundre år siden var forskjellene mellom ulike land små, og nesten all ulikhet mellom personer var knyttet til forskjeller mellom fattige og rike mennesker innenfor samme land. Men som vist i figur 11.2, økte inntektsforskjellene mellom verdens land kraftig fra 1820 til 1980. De siste 40 årene

Indeks for menneskelig utvikling – Human Development Index 2021

Land BNI per innbygger US dollar 2017 PPP Forventet levealder Forventet år med skolegang

Gjennomsnittlig år med skolegang HDI-indeksHDI rang

Norge 64 66083,218,213,00,9611

Sverige 54 48983,019,412,60,9479

Tyskland 54 53480,617,014,10,9427

Sør-Korea 44 50183,716,512,50,92520

USA 64 76577,216,313,70,92121

Argentina 20 92575,417,911,10,84247

Tyrkia 31 03376,018,38,60,83848

Kina 17 50478,214,27,60,76882

Egypt 11 73270,213,89,60,73197

India 6 59067,211,96,70,633130 Niger 1 24061,67,02,10,400189

Tabellen viser de tre indikatorene som HDI-indeksen bygger på, for utvalgte land. Forventet levealder er alderen nyfødte barn i gjennomsnitt vil oppnå dersom dødeligheten for ulike aldersgrupper ikke endrer seg i barnas levetid. Forventet levealder i 2021 blir dermed bestemt av dødeligheten for alle aldersgrupper i 2021. Tilsvarende er forventet antall år skolegang antallet år barn som starter skolen i gjennomsnitt vil gå, hvis andelen av hver aldersgruppe skoleelever ikke endrer seg. Gjennomsnittlig antall år skolegang er vanligvis betydelig lavere, fordi voksne og eldre aldersgrupper i de fleste land fikk betydelig mindre skolegang enn unge gjør nå. Tall for bruttonasjonalinntekt (BNI) er kjøpekraftskorrigert og i 2017-priser. Kilde: FNs Human Development Report 2021

Kontrollspørsmål

1. Hva er HDI-indeksen? Hvilke indikatorer er HDI-indeksen satt sammen av?

2. Hva menes med ekstrem fattigdom?

Snaue 10 prosent av verdens befolkning, 648 millioner mennesker, lever på mindre enn 2,15 dollar om dagen. Det er Verdensbankens grense for ekstrem fattigdom. Mange av disse er rammet av sult, nød og alvorlige sykdommer.

Tallet på de aller fattigste har sunket betydelig de siste tiårene, men økte under koronapandemien i 2020–2021.

Økonomisk utvikling utenom industrilandene

Etter andre verdenskrig kunne man i grove trekk snakke om en tredeling av verdens land. Én gruppe var de vestlige landene, industrilandene, det vil si landene i Vest-Europa og Nord-Amerika, samt Australia, New Zealand og Japan. Gruppe to var de sosialistiske eller kommunistiske landene, særlig Sovjetunionen og landene i Øst-Europa. Den tredje gruppen, som ble kalt den tredje verden, utgjorde resten av landene, det vil si landene i Sør-Amerika, Afrika og Asia. Kina sto delvis i en mellomstilling siden landet både var et kommunistisk land og et fattig land på linje med de fleste av de andre landene i den tredje verden.

Ekstrem fattigdom

Ifølge anslag fra Verdensbanken for 2019 levde 648 millioner mennesker under Verdensbankens grense for ekstrem fattigdom, som i 2022 ble fastsatt til 2,15 amerikanske dollar per dag. Det utgjorde en snau tidel av jordas befolkning. Et så lavt forbruk innebærer at mange små barn får mangelfull ernæring. Antall ekstremt fattige har falt kraftig de siste tretti årene, se figur 11.5. Nedgangen har først og fremst skjedd i Øst-Asia og Stillehavsregionen, der andelen fattige har falt fra over halvparten av befolkningen i 1990 til noen få prosent i 2019. Også i Sør-Asia har antallet fattige falt kraftig fra 1990 til 2019. I Afrika sør for Sahara har andelen ekstremt fattige falt mindre, og med økt folketall har antall ekstremt fattige vært mer stabilt. Reduksjonen i antall fattige er nært knyttet til god økonomisk vekst. Høy vekst

i mange asiatiske land er dermed årsaken til den sterke reduksjonen i antall fattige i dette området. Også utenfor Asia har den største reduksjonen i antallet ekstremt fattige skjedd i land med god økonomisk vekst. Land der antallet fattige har økt, har ofte hatt en svakere økonomisk utvikling.

Reduksjonen i fattigdommen avhenger også av andre forhold enn den økonomiske veksten, nemlig helsesystem, utdanning, sosiale sikkerhetsnett og politiske forhold. I noen land har antallet fattige økt til tross for vekst i økonomien som helhet. I 2020–2022 har koronapandemien og økende matvarepriser blant annet som følge av krigen i Ukraina ført til økt fattigdom og dermed forsinket den nedadgående trenden i antall ekstremt fattige.

Øst-Asia og Stillehavet Sør-Asia Afrika sør for Sahara Latinamerika og Karibia Midtøsten og Nord-Afrika Europa og Sentral-Asia Andre høyinntektsland

Figur 11.5 Nedgang i antall ekstremt fattige

brukt til investeringer, som i stor grad har vært rettet mot teknologisk og eksportledet virksomhet. Satsingen på eksportnæringene har stilt høye krav til effektivitet og forbedringer, som igjen har drevet fram en rask vekst i produktiviteten. Landene har lagt stor vekt på utdanning, for begge kjønn, med særlig vekt på teknologi. Videre har landene i all hovedsak vært preget av politisk og sosial stabilitet. For å bevare dette har offentlige myndigheter blant annet forsøkt å begrense lønnsforskjellene. Offentlig sektor har også vært en pådriver for utvikling av privat næringsvirksomhet, særlig rettet mot eksport. Satsingen på eksport er en motsetning til strategien i en rekke andre utviklingsland, som i større grad har satset på å erstatte import fra andre land med egen produksjon. Erfaringene tyder på at satsing på teknologisk basert eksportvirksomhet har vært mer vellykket. Etter hvert har mange andre asiatiske land, som Thailand og Malaysia, hatt høy vekst. Veksten har også vært høy i de to mest folkerike landene i verden, Kina og India. På grunn av disse landenes størrelse, med en befolkning på mer enn en tredjedel av hele verdens befolkning, blir den høye veksten her særlig viktig for verdensøkonomien. Den høye veksten startet først i Kina. Mens BNP per innbygger i 1990 bare lå på 8 prosent av nivået i USA, steg det til 25 prosent av USAs nivå i 2015, se figur 11.6. I likhet med de asiatiske tigrene har Kina satset sterkt på eksportdrevet vekst med høy sparing og investering, og industriproduksjonen i Kina har økt svært mye. Veksten i India startet senere, men siden midten av 1990-årene har landet hatt en vekst på mellom 5 og 10 prosent i året, fram til pandemien rammet landet i 2020.

Den kinesiske dragen

Kina har siden slutten av 1970-årene hatt en veldig sterk vekst i BNP, rundt ti prosent årlig per innbygger fram til 2010, og deretter 6–7 prosent. Det er mye høyere enn veksten i USA og Europa. Hvordan har det vært mulig?

For 45 år siden var Kina et svært fattig land. Men da Deng Xiaoping overtok makten i landet i 1976, innførte han grunnleggende reformer i markedsøkonomisk retning. Siden den tid har landet hatt svært høye investeringsrater, med omfattende bygging av fabrikker, kraftanlegg, infrastruktur og bygninger. Kina har lagt vekt på å overføre teknologi fra andre land, dels ved å produsere på oppdrag fra bedrifter i rike land, dels ved å etterligne og kopiere. Men etter hvert har Kina i økende grad benyttet og selv utviklet avansert teknologi.

Stor eksport har vært en viktig drivkraft bak Kinas vekst, og stadig flere produkter blir framstilt i Kina. På slutten av 2001 ble Kina medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og ble dermed sterkere integrert i verdenshandelen. I 2005 ble ATC-avtalen avsluttet. Det innebar en oppheving av restriksjoner og kvoter på handel med klær og tekstiler. Dette ga Kina mulighet til ytterligere å øke sin eksport av tekstil- og klesprodukter.

For å holde prisene på eksportvarene lave holdt Kina i mange år sin valuta, yuan, tilnærmet fast mot den amerikanske dollaren. Dette førte til at kinesiske varer holdt seg billige internasjonalt fordi de unngikk styrkingen av valutaen som et stort handelsoverskudd normalt vil medføre. Mange land, blant andre USA, protesterte mot dette. Da Donald Trump var president i USA forsterket handelskonfliktene mellom USA og Kina seg, og konfliktene har i stor grad fortsatt under Joe Bidens presidentperiode.

Høy sparing er en annen sentral faktor bak den sterke veksten. Den høye sparingen har gjort det mulig å finansiere omfattende investeringer på opp mot 40–50 prosent av BNP i fabrikker, maskiner og infrastruktur. Sparingen henger delvis sammen med den skjeve inntektsfordelingen, der bedrifter og staten går med store overskudd og benytter dette til sparing og nyinvesteringer. Men også kinesiske husholdninger har høy sparerate.

Under koronapandemien har Kina brukt mye strengere smitteverntiltak enn de aller fleste andre land. Det har langt på vei forhindret sykdom og dødsfall, og kan ha bidratt til at Kina har hatt økonomisk vekst også under pandemien. Med nye og mer smittsomme virusvarianter er landet likevel sårbart siden vaksinedekningen er relativt lav i de eldste aldergruppene, og svært få har vært smittet. Når dette skrives sensommeren 2022, er det stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen, korona og et høyt priset eiendomsmarked med mye gjeld og ledig kapasitet. På lengre sikt vil også aldring i befolkningen være en utfordring, blant annet fordi barnetallene har falt kraftig over tid, slik at det etter hvert blir få unge i forhold til antall gamle.

Kineserne forbinder dragen med mot, styrke og lykke.

12 Økonomisk aktivitet og miljøproblemer

Dette kapitlet berører følgende kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og drøfte forholdet mellom bærekraftig utvikling og økonomisk utvikling og hvordan myndighetene kan forebygge miljøproblemer

Må vi velge mellom velstand og miljø?

De siste to hundre årene har en stadig større andel av jordas befolkning hatt en formidabel velstandsvekst. Mens det store flertall av jordas befolkning for to hundre år siden levde nær et eksistensminimum, er det nå stadig flere av oss som kan kjøpe langt mer av varer og tjenester enn det vi har behov for.

Samtidig ser vi at den økonomiske aktiviteten og forbruket innebærer en stadig økende belastning for naturen. Produksjon og forbruk fører til utslipp av giftige stoffer i luft, vann og annen natur. Menneskelig aktivitet berører stadig mer av jorda, med økende negative virkninger for biologisk mangfold og bruk av

naturressurser. Utslipp av klimagasser fører til stadig sterkere klimaendringer, som gir økt risiko for ekstremvær som oversvømmelser, stormer og hetebølger.

Det blir stadig mer klart at det ikke kan fortsette slik. Det er behov for omfattende endringer i økonomi og forbruk, slik at belastning og ødeleggelser av naturen ikke fortsetter som nå. Men hvilke endringer er nødvendige? Er nullvekst løsningen? Eller kan vi finne en økonomisk utvikling som er bærekraftig og skånsom mot naturen, og likevel innebærer fortsatt velstandsvekst?

Bærekraftig utvikling

Hvordan vil jorda se ut for våre barn og deres etterkommere? Hvordan kan vi sørge for at vi ikke ødelegger den planeten de skal overta? I 1987 ble dette drøftet av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, nedsatt av FN og ledet av vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Kommisjonen lanserte begrepet bærekraftig utvikling (sustainable development), som ble definert slik:

«En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjonens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov.»

En bærekraftig utvikling skal dermed ta hensyn til både nåværende og kommende generasjoner. Vi skal ha det bra, men vi må ikke ødelegge for våre etterkommere. Med den nåværende generasjonen tenkte kommisjonen først og fremst på problemer knyttet til nød og fattigdom i den fattige delen av verden. Samtidig må vi sikre at vi ikke ødelegger for framtidige generasjoner. Definisjonen ovenfor ivaretar disse to hensynene.

og våtmarksområder. Mange av dem er meget sårbare, og hvis man utnytter ressursene for hardt, kan skaden blir uopprettelig. Hvis en ressurs blir redusert eller skadet på varig basis, sier man gjerne at skaden er irreversibel, det vil si at den ikke kan gjøres god igjen. I noen tilfeller, som med fiskeressurser, kan det gjelde terskelverdier eller grenseverdier. Det innebærer at hvis fiskeressursen blir mindre enn terskelverdien (grenseverdien), står den i fare for å bli varig redusert eller i verste fall dø ut.

Ved Newfoundland på østkysten av Canada fantes verdens rikeste torskebestand fram til begynnelsen av 1990-årene. Som følge av et intensivt overfiske brøt torskebestanden sammen i 1992, og bortimot 40 000 mennesker mistet levebrødet sitt. Lignende sammenbrudd i fiskebestandene har vi også hatt i norske havområder. På slutten av 1960-årene forsvant så godt som hele sildebestanden i Nordsjøen, og det samme skjedde med nordsjømakrellen i 1982 og lodda i 1986. Torskebestandene i Nordsjøen og Skagerak har vært lav, og Det internasjonale havforskningsrådet anbefalte i 2020 at uttaket av torsk skulle reduseres.

En av de viktigste fornybare ressursene er skogsområder. Gjennom mange tiår har økt behov for areal til jordbruk og andre formål ført til avskoging av store landområder. Avskoging av regnskog bidrar til mye klimautslipp, og Norges viktigste internasjonale klimatiltak er å bidra til å bevare regnskog og annen tropisk skog. For klimahensyn vil nyplanting også være viktig, men ny skog innebærer vanligvis betydelig mindre biolo-

Allmenningens tragedie

I 1832 påpekte økonomen William Forster Lloyd at allmenningen, et beiteområde som alle bøndene i landsbyen hadde bruksrett til, var i dårlig forfatning. Lloyd skrev at allmenningen ble overbeitet fordi bøndene sendte for mange dyr dit selv om gresset var dårlig. Det stadige overbeitet kunne føre til at allmenningen til slutt ikke kunne brukes til beite, noe Lloyd omtalte som allmenningens tragedie.

Mekanismene som leder til allmenningens tragedie, kan inntreffe i mange situasjoner der det er flere aktører som benytter en felles ressurs. Et godt eksempel er fiske. Dersom fisk i et havområde er fritt tilgjengelig, kan det lett oppstå situasjoner der fiskebestanden overbeskattes (overhøstes). En fiskebestand har en naturlig tilvekst, og bestanden kan tåle at det hvert år fiskes like mye som den naturlige tilveksten. Men hvis det fiskes mer enn dette, vil bestanden etter hvert reduseres.

Det er i fiskernes og samfunnets kollektive interesse at det ikke fiskes mer enn bestanden tåler. Men det er vanskelig å etterfølge i praksis. Når det finnes mange fiskere, har det liten betydning hvor mye hver enkelt av dem fisker. Om én fisker øker sin fangst med ti prosent, gir det gode inntekter til fiskeren, uten at det gir særlig utslag på samlet fiske og dermed på fiskebestanden. Men hvis mange fiskere tenker slik, vil bestanden overbeskattes. I verste fall kan overfisket bli så stort at bestanden utryddes. Selv om fiskerne tjener på kort sikt mens de overfisker, taper de på lengre sikt når bestanden blir mindre. I tillegg fører overfisket til en negativ miljøeffekt ved at fiskebestanden reduseres.

For å forhindre overbeskatning av fellesressurser, vil det vanligvis være behov for reguleringer som begrenser bruken samlet sett.

Det stadig varmere klimaet i Arktis anslås å føre til at bestanden av isbjørn globalt vil falle med 30 prosent innen midten av dette århundret. I verste fall kan isbjørnen dø ut på grunn av klimaendringene.

Biologisk mangfold er det mangfoldet av levende organismer som finnes på hele jorda eller i et bestemt område. Det omfatter både artsmangfold og genetisk mangfold.

FN har et opprettet et naturpanel som har som oppgave å utrede og sammenfatte kunnskap om biologisk mangfold og økosystemtjenester, som er alle de goder og tjenester vi får fra naturen.

Klimaendringer

Den kanskje største miljøutfordringen vi står overfor, er de globale klimaendringene. Utslipp av CO2 og andre klimagasser fra menneskelig aktivitet har ført til temperaturøkning og andre klimaendringer. FN har derfor også opprettet et klimapanel, som har en lignende funksjon på klimaområdet som naturpanelet har på sitt område. I sin sjette hovedrapport som kom i 2021, fastslo FNs klimapanel at klimaendringene øker raskere enn før, at temperaturen har økt mer enn én grad de siste 50 årene og at det vil bli hyppigere og mer intenst ekstremvær i framtiden. Det vil gi flere og sterkere hetebølger, mer kraftig regnvær og flere regnflommer enn vi har hatt tidligere. Det vil også gi flere perioder der jordbruket blir kraftig hemmet av tørke.

De største temperaturendringene vil blant annet skje i våre nærområder, i Europa og i Arktis. Havnivået kan stige med 55 centimeter fordi isen smelter blant annet på Grønland, og fordi vannet utvider seg når det blir

Figur 12.2 Temperaturøkning i 2019 sammenlignet med gjennomsnittstemperatur 1951–1980

–7 –4 –2 –1 –0,5 0 0,5 1 2 4 7

Temperaturendringene varierer kraftig mellom ulike deler av jorda. Kilde: Our World in Data

varmere. I figur 12.2 er dette illustrert ved at temperaturøkningen i 2019 ses i forhold til gjennomsnittet for perioden 1951–1980.

Klimapanelet skriver at dersom dagens nivå av klimagassutslipp fortsetter, vil vi passere to graders oppvarming rundt år 2050, og det kan bli mer omfattende skogbranner og vannmangel. Forskere peker på at hver halve grad med temperaturøkning vil gi merkbare endringer i intensiteten til og hyppigheten av hetebølger, styrtregn og tørke.

Selv om forskerne nå er sikre på at klimaendringene skyldes utslipp av klimagasser, er det betydelig usikkerhet om hvor sterke virkningene av klimagasser er. FNs klimapanel anslår at hvis mengden med CO2 dobles fra førindustrielt nivå, vil temperaturen stige med tre grader. Men temperaturøkningen kan også bli på to grader, eller kanskje helt opp til fem grader. Det er også usikkerhet om hvordan miljøet på jorda vil bli påvirket av temperaturstigningen, og det øker usikkerheten om hvilke konsekvenser det vil gi for oss som bor på jorda.

FNs klimapanel har fastslått at klimaendringene øker raskere enn før, og at det vil bli hyppigere og sterkere ekstremvær. Det vil gi flere og sterkere hetebølger, mer kraftig regnvær og flere regnflommer enn vi har hatt tidligere. Det vil også gi flere perioder der jordbruket blir kraftig hemmet av tørke.

13 Internasjonal handel og komparative fortrinn

Dette kapitlet berører følgende kompetansemål:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvorfor land handler med hverandre, og drøfte sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til frihandel og proteksjonisme

• utforske ulike faktorer som påvirker konkurranseevnen, og drøfte konsekvenser av endringer i konkurranseevnen

Globale verdikjeder

Når vi snakker om internasjonal handel, har vi tradisjonelt tenkt på produkter som lages i ett land og forbrukes i et annet. Men slik handel utgjør bare om lag 30 prosent av verdenshandelen. Den klart største delen – om lag 70 prosent ifølge OECD – består av varer og tjenester som er produsert gjennom globale verdikjeder, med innsats og deler fra flere eller mange land. For eksempel kan en smarttelefon som er satt sammen i Kina inkludere grafiske elementer fra USA, programmering fra Frankrike, silikon fra Singapore og sjeldne metaller fra Bolivia. Selv om smarttelefonen er satt sammen i Kina, kan resultatet likevel være at Kina bare beholder fire prosent av verdien av telefonen, mens resten tilfaller andre land.

Framveksten av globale verdikjeder skyldes at spesialisering og stordriftsfordeler kan gi høy kvalitet og lave kostnader for de enkelte delene, og dermed bedre og billigere produkter samlet sett. Med svært høye volumer og høy kompetanse blir produksjonskostnadene lave, selv for deler av høy kvalitet. Globale verdikjeder har trolig også gjort det mulig for flere land å delta i den internasjonale handelen. Det

har også bidratt til den kraftige veksten i verdenshandelen i flere tiår.

Globale verdikjeder er viktig for hvordan verdensøkonomien fungerer. Når det skjer sjokk og forstyrrelser i en del av verden, vil virkningene spre seg til andre deler av verden gjennom verdikjedene. I senere tid har økonomiske virkninger av sentrale hendelser som koronapandemien, handelskrigen mellom USA og Kina, og Storbritannias uttreden av EU blitt spredd gjennom de globale verdikjedene.

Spredningen av sjokk gjennom globale verdikjeder er også et tegn på sårbarhet i økonomien. Under koronapandemien i 2020–2021 ble det synlig hvordan økt etterspørsel og redusert tilbud av varer førte til omfattende problemer i global varetransport. I oktober 2021 lå mange konteinerskip i kø for å komme inn til havner på den amerikanske vestkysten. Redusert gasseksport fra Russland under Ukrainakrigen i 2022, og sanksjoner mot handel, har gitt både land og bedrifter en ny påminnelse om hvilken risiko og sårbarhet som kan følge av å være avhengig av upålitelige handelspartnere.

Tollere bruker blant annet store røntgenmaskiner til å gjennomsøke hele lastebiler. Ofte finner de varer som ikke fritt kan importeres til landet.

Virkning av importkvoter

Her skal vi se litt nøyere på virkningen av importkvoter og tenker oss at det innføres en kvote på osteimport. For å gjøre det enklest mulig antar vi at det ikke er toll på importkvoten, og at det ikke er mulig å importere mer enn importkvoten. Figur 14.5 viser hvordan dette påvirker markedet. Importkvoten innebærer en sterk begrensning på tilbudet sammenlignet med situasjonen uten importkvote vist i figur 14.5a. Så lenge prisen er minst like høy som prisen på verdensmarkedet, pV, blir den nye tilbudskurven lik det innenlandske tilbudet pluss importkvoten, vist ved den stiplete kurven i figuren til høyre. (Hvis prisen er lavere enn pV, er tilbudet lik det innenlandske tilbudet, fordi til så lav pris får man ikke kjøpt ost på verdensmarkedet.) Likevekten i markedet blir i skjæringspunktet mellom etterspørselskurven og tilbudskurven inklusiv importkvoten. Markedsprisen blir pK, etterspurt kvantum blir xE2, og innenlandsk tilbud blir xT2. Markedsprisen blir dermed høyere enn verdensmarkedsprisen, men lavere enn prisen ville vært uten import. Jo større importkvoten er, desto mer til høyre vil tilbudskurven skifte, og desto lavere blir prisen.

Hva er forskjellen mellom toll og importkvote? Hvis du sammenligner figurene 14.2 og 14.5b nøye, ser du at hvis importkvoten blir satt lik størrelsen på importen etter at toll er innført, blir markedsløsningen akkurat den samme i de to tilfellene. Importen blir den samme, og dermed blir også markedsprisen lik. Innenlandske produsenter vil produsere det samme som de gjør ved toll, og etterspørselen blir den samme. Dermed blir konsument- og produsentoverskuddet likt i de to tilfellene. Det samfunnsøkono-

Figur 14.5a Ost kan kjøpes på verdensmarkedet til prisen pv

Figur 14.5b Importkvote på ost

Etterspørsel

Innenlandsk tilbud pluss importkvoten Produsentoverskudd

Venstre: Når ost kan kjøpes på verdensmarkedet til prisen pV, slik at dette også blir prisen i Norge, blir innenlandsk tilbud lik xT1 og innenlandsk etterspørsel lik xE1. Differansen blir importert.

Høyre: En tollfri kvote på osteimport innebærer en tilbudskurve som er lik en horisontal summering av det innenlandske tilbudet og kvoten, vist ved den stiplete kurven. Likevekten på markedet finner vi ved skjæringspunktet mellom denne tilbudskurven og etterspørselskurven. Likevektsprisen blir pK, og omsatt kvantum blir xE2. Innenlandsk produksjon blir xT2, og importen blir lik kvoten. Sammenlignet med situasjonen der ost kan kjøpes uten restriksjoner på verdensmarkedet (venstre figur), innebærer importkvoten et effektivitetstap fordi ostekonsumet blir redusert fra xE1 til xE2, selv om marginal betalingsvilje er større enn verdensmarkedsprisen pV (areal D), og fordi innenlandsk produksjon øker fra xT1 til xT2, selv om grensekostnaden (tilbudskurven) er større enn verdensmarkedsprisen (areal B).

miske tapet ved at etterspørselen blir for liten og innenlandsk produksjon for stor, blir også det samme. Gevinsten ved økt overskudd vil tilfalle den som eier kvoten, som vanligvis er importøren. I mange tilfeller er det auksjon på hele eller deler av kvotene, og i så fall vil staten få inntektene fra salget av kvotene.

Importkvoter gir høyere markedspris enn verdensmarkedsprisen, men lavere enn det prisen ville vært uten import.

Importkvoter fungerer som en importtoll, bortsett fra at tollen gir inntekter for myndighetene, mens importkvoter kan gi økt overskudd til den som eier kvoten.

Kontrollspørsmål

1. Forklar hvordan importkvoter er en fordel for innenlandske produsenter sammenliknet med full frihandel.

2. Forklar hvorfor vi får et effektivitetstap ved importkvoter.

3. Hva er forskjellen på importkvoter og toll?

Oppsummering

• Proteksjonisme er bruk av toll, importkvoter og andre handelshindringer for å beskytte eget næringsliv mot utenlandsk konkurranse. Frihandel er fravær av handelshindringer. Proteksjonisme skyldes gjerne politisk press fra næringer, bedrifter og arbeidstakere.

• De vanligste formene for handelshindringer er toll og importkvoter. Toll er en avgift som blir lagt på importerte varer og tjenester. Importkvote utgjør en grense for hvor mye myndighetene tillater importert av en vare eller tjeneste. Toll og importkvoter fører til et effektivitetstap.

• Andre former for handelshindringer kan være subsidiering av innenlandsk produksjon, støtte til egne eksportbedrifter, eller å bruke produktkrav og godkjenningsordninger som gjør det vanskelig for utenlandske produsenter.

• En handelsavtale er en avtale mellom to eller flere land om å redusere handelshindringene mellom landene. Mange handelsavtaler er regionale, som USMCA i Nord-Amerika og EU og EFTA i Europa.

• I 2022 hadde EU 27 medlemsland med til sammen om lag 450 millioner innbyggere. Den viktigste delen av EU er trolig det indre markedet, som omfatter prinsippet om de «fire friheter», altså fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital innenfor markedet. En annen viktig del av EU er Den økonomiske og monetære union.

• Norge er medlem av EFTA sammen med Island, Sveits og Liechtenstein. Norge, Island og Liechtenstein har adgang til EU-markedet gjennom EØS-avtalen. Den

omfatter også felles konkurranseregler, regler for statsstøtte og samarbeid om miljøvern, utdanning, forskning og forbrukerspørsmål. Innbyggerne i EU-landene har rett til å søke arbeid i Norge.

• EØS-avtalen omfatter ikke bestemmelsene om EUs handelspolitikk, EUs bistandspolitikk, EUs tollunion, den felles landbrukspolitikken og den felles fiskeripolitikken. Penge- og finanspolitikken, utenrikspolitikken, sikkerhetspolitikken og justis- og innenrikspolitikken er heller ikke omfattet. Norge er ikke med i EUs institusjoner, og vi deltar dermed ikke i beslutningene om hvordan EU skal utvikles.

• Verdens handelsorganisasjon, WTO, består av 164 medlemsland (2022). De står for nesten all utenrikshandelen i verden. WTO arbeider for friere verdenshandel. De viktigste oppgavene til WTO er forhandlingsrunder, overvåking av regelverk for internasjonal handel og konfliktløsning.

• For små land er det viktig at verdenshandelen skjer i regulerte former og med få handelshindringer. Norge har vært en aktiv deltaker både i WTO og i WTOs forløper GATT. I Doha-runden arbeidet Norge for færre handelshindringer for fisk og fiskevarer.

• To viktige prinsipper for WTO-avtalene er bestevilkårsklausul og nasjonal behandling. Bestevilkårsklausul innebærer at medlemsland i WTO ikke kan gi noen land dårligere handelsvilkår enn andre land. Nasjonal behandling vil si at utenlandske produkter som har kommet på markedet, ikke skal møte høyere krav enn produkter laget i eget land.

Arbeidsoppgaver

14.1 Ta utgangspunkt i et frikonkurransemarked for en vare som produseres både innenlands og i utlandet.

a Anta at verdensmarkedsprisen er lavere enn hva den innenlandske prisen ville blitt i tilfellet uten handel. Vis på en figur virkningen på innenlandsk produksjon og konsum hvis det åpnes for handel. Vis på figuren hvor stor importen blir.

b Anta at det innføres en toll for importvarer. Vis i figuren og gi en kort forklaring på hvilken virkning det vil ha på (i) størrelsen på importen (ii) innenlandsk produksjon og konsum (iii) myndighetenes tollinntekter (iv) det samfunnsøkonomiske overskuddet innenlands

c Anta at myndighetene vurderer å innføre importkvoter som et alternativ til importtollen. Vis på en figur og gi en kort forklaring på hvilken virkning det vil ha på (i) størrelsen på importen (ii) innenlandsk produksjon og konsum (iii) myndighetenes tollinntekter (iv) det samfunnsøkonomiske overskuddet innenlands

14.2 Forklar hvorfor innenlandske produsenter ofte foretrekker importkvoter framfor importtoll.

14.3 Hva er de viktigste forskjellene mellom fullt EU-medlemskap og EØS-avtalen? Diskuter om Norge burde bli medlem av EU.

14.4 Gjør rede for de viktigste arbeidsoppgavene til WTO. Hva er hovedprinsippene i WTO-avtalen? Hvorfor er det vanskelig å komme til enighet i forhandlingene om ny avtale?

14.5 Gå inn på nettsiden til WTO og bruk informasjonen du finner der, til å lage en presentasjon som viser fordelene ved organisasjonen. Forsøk også å finne en organisasjon som er motstander av WTO, og presenter hvorfor denne organisasjonen jobber mot frihandel.

14.6 Jobb i par eller små grupper. Finn ut om det finnes bedrifter i nærmiljøet ditt eller regionen din som hovedsakelig eksporterer sine produkter, og i så fall hvilke bedrifter dette er. Finnes det bedrifter i nærmiljøet ditt som hovedsakelig selger sine varer på hjemmemarkedet, men med sterk konkurranse fra import? Hvilke bedrifter er dette? Presenter i klassen etterpå hva dere fant.

14.7 Hvorfor importerer Norge så lite fra de fattigste landene? Burde vi importere mer fra disse landene, og hva kan vi i så fall gjøre for å oppnå dette?

14.8 Hva innebærer prinsippet i WTO om nasjonal behandling? Hvorfor tror du WTO har lagt vekt på dette prinsippet?

Oppgaver med høy vanskelighetsgrad

14.9 I Norge er det tradisjon for å subsidiere landbruksvarer.

a Gjør rede for hvordan subsidiering vil virke inn på pris og omsatt mengde for en forbruksvare. Ta utgangspunkt i at WTO-forhandlingene fører til nedbygging av tollmurer og sterk reduksjon av subsidiene til landbruket.

Til diskusjon

1 Ifølge beregninger fra OECD var den samlede jordbruksstøtten i Norge på 29 milliarder i 2021. Diskuter i klassen hva som er fordelene og ulempene med en slik jordbrukspolitikk.

2 Internasjonal arbeidsdeling og spesialisering har over tid ført til at mye industri har blitt flyttet fra høykostland til lavkostland, der arbeidskraften er billigere.

b Gjør rede for hvilke virkninger dette kan få for norske produsenter og forbrukere.

14.10 Det norske jordbruket blir beskyttet gjennom toll, kvoter og subsidier. Hvorfor benytter man alle disse formene for beskyttelse istedenfor å satse på én eller to av dem?

a Diskuter fordeler og ulemper med dette. b Hvilke forhold kan bidra til at industrien «flytter tilbake» til høykostlandene? Begrunn svaret ditt.

3 Drøft hvordan økt proteksjonisme vil påvirke verdensøkonomien.

Begreper

absolutt fattigdom – mangel på det nødvendigste som bolig, mat og klær absolutte fortrinn – et land har absolutt fortrinn når det produserer en vare mer effektivt enn andre land AD-kurven – representerer etterspørselssiden i økonomien og viser at høyere inflasjon vanligvis innebærer lavere etterspørsel aksje – en eierandel i et aksjeselskap aksjeemisjon – utvidelse av aksjekapitalen i et aksjeselskap når ny kapital hentes inn ved å selge aksjer på aksjemarkedet aksjekurs – verdien av en aksje allmenningens tragedie – betegnelse på situasjon der fritt tilgjengelige ressurser blir overutnyttet fordi hver enkelt selv bestemmer hvor mye han eller hun vil benytte ressursen alternative produkter – to produkter er alternative hvis økt pris på det ene produktet fører til økt etterspørsel etter det andre produktet alternativkostnad – verdien av det handlingsalternativet som ikke blir valgt. Hvis man velger å bruke ressurser for å produsere mer av en vare, er alternativkostnaden de varer eller tjenester man alternativt kunne brukt ressursene til å produsere appresiering – når kronekursen stiger, slik at kronen blir mer verdt i forhold til andre valutaer, sier vi at kronen appresieres arbeidsledighet – en arbeidsledig person er en som står uten inntektsgivende arbeid, men som aktivt søker arbeid og kan påta seg det arbeidet han eller hun søker arbeidsledighetstrygd – (ledighetstrygd) økonomisk støtte som en arbeidsledig mottar fra det offentlige som kompensasjon for tapt arbeidsinntekt ved arbeidsledighet

arbeidsmarkedstiltak – tiltak (for eksempel opplæring og undervisning) myndighetene iverksetter for å gjøre arbeidsledige bedre kvalifisert for arbeidslivet arbeidsstyrken – summen av antall personer som er sysselsatte og antall personer som er arbeidsledige AS-kurven – representerer tilbudssiden i økonomien, og viser at en høykonjunktur med høyt BNP vanligvis innebærer høy inflasjon

avkastning – inntekten du får av et finansobjekt, som utbytte på aksje og renter på obligasjoner, pluss verdistigning av finansobjektet beholdningsstørrelser – størrelser der man måler en beholdning på et gitt tidspunkt, for eksempel formue betalingsvilje – beløpet en person er villig til å betale for en enhet av en vare bilateral valutakurs – kursen mellom to valutaer, for eksempel norske kroner og euro blandingsøkonomi – en markedsøkonomi der staten har ansvaret for viktige deler av økonomien BNP – se bruttonasjonalprodukt brukerfinansiering – betegnelse på at brukerne av offentlige tjenester betaler for bruken, for eksempel bompenger til vei bruttoinvestering – når en bedrift eller det offentlige skaffer seg ny realkapital, kaller vi det bruttoinvestering bruttonasjonalinntekt (BNI) – summen av BNP og netto formuesinntekter og lønn fra utlandet bruttonasjonalprodukt (BNP) – verdien av alt som produseres i landet i løpet av ett år bærekraftig utvikling – utvikling som ivaretar den nåværende generasjonens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov deflasjon – negativ inflasjon, det vil si at prisene faller dekningsbidrag – de totale salgsinntektene minus de variable kostnadene

den industrielle revolusjon – startet i England rundt 1750 og markerte en gradvis overgang til industriproduksjon med bruk av maskiner den tredje verden – tidligere brukt som betegnelse på landene i Sør-Amerika, Afrika og Asia. De siste tiårene har imidlertid forskjellene i denne gruppen blitt store, og noen land, som Sør-Korea og Singapore, regnes blant industrilandene, mens mange andre land som Kina og Mexico nå gjerne kalles framvoksende økonomier depresiering – når kronekursen synker, slik at kronen blir mindre verdt, sier vi at kronen depresieres devaluering – endring av valutakursen under et fastkursregime slik at innenlandsk valuta blir mindre verdt