Etterspørselselastisiteten

Arbeidsledigheten i Sør-Europa er fortsatt høy. Bildet er fra en markering av 1. mai (Arbeidernes internasjonale kampdag) i Hellas. påfølgende gjeldskrisen, og selv om økonomien i disse landene er blitt betydelig bedre, var ledigheten fortsatt høy i 2021. Også Italia, Frankrike og Finland hadde relativt høy ledighet i 2021, mens ledigheten var betydelig lavere i land som Tyskland, Nederland og Japan.

Figur 5.1 Arbeidsledighet i OECD-land 2021

Prosent av arbeidsstyrken

18 16 14 12 10 8 6 4 2 0

Australia Østerrike Belgia Canada Chile Colombia Costa Rica Tsjekkia Danmark Estland Finland Frankrike Tyskland Hellas Ungarn Island Irland Israel Italia Japan Korea Latvia Litauen Luxembourg Mexico Nederland New Zealand Norge Polen Portugal Slovakia Slovenia Spania Sverige Sveits Tyrkia Storbritannia USA OECD - totalt Kilde: OECD Economic Outlook

Figur 5.2 Arbeidsledighet i Norge, USA og euroområdet

Arbeidsledighet i prosent

14 12 10 8 USA 6 Euroområdet

4 2 Norge 0 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022

Tall for 2022 er anslag. Kilde: OECD Economic Outlook

Det er også store forskjeller i arbeidsledigheten over tid. De fleste europeiske land hadde svært lav ledighet fram til 1974. Da begynte den å stige kraftig i mange land, som vist i figur 5.2. I euroområdet forble ledigheten høy fram til i begynnelsen av 2000-årene. Den sank til syv prosent i 2007. Så kom finanskrisen og så den europeiske gjeldskrisen, og ledigheten steg igjen til tolv prosent i 2013. Deretter har ledigheten i euroområdet falt gradvis til under åtte prosent i 2019, før pandemien.

I USA var i arbeidsledigheten høyere enn i Europa i 1960-årene, men også her steg den kraftig i 1974. Den høye arbeidsledigheten varte imidlertid ikke så lenge i USA. Finanskrisen i 2008–2009 førte til en kraftig økning i ledigheten, men deretter sank den til under fire prosent i 2019.

Hva er årsakene til disse store forskjellene? De store svingningene i arbeidsledigheten henger sammen med svingninger i økonomien ellers. Når økonomien går inn i en oppgangskonjunktur, der produksjonen og sysselsettingen øker, vil arbeidsledigheten falle. I første delen av dette kapitlet vil du lese mer om hva som skjer under slike konjunktursvingninger, og hva som er årsakene til dem. De mer vedvarende forskjellene i arbeidsledighet mellom land kan ikke forklares med forskjellige konjunkturer. Arbeidsledigheten i Norge har vært under halvparten av arbeidsledigheten i euroområdet helt siden midten av 1990-årene, og det skyldes ikke at Norge har vært i en permanent bedre konjunktursituasjon. Slike vedvarende forskjeller i arbeidsledigheten omtaler vi som forskjeller i likevektsledighet. Forskjeller i likevektsledighet har andre årsaker enn forskjeller i konjunkturledighet, og det vil du få lese mer om i dette kapitlet.

11 Vekst og fattigdom

Dette kapitlet berører følgende kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og gjøre rede for årsaker til økonomisk vekst i ulike land, og drøfte hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å bidra til økonomisk utvikling på kort og på lengre sikt • utforske årsaker til økonomisk ulikhet og drøfte tiltak mot økonomisk ulikhet og fattigdomsproblemer i verden • utforske og drøfte forholdet mellom bærekraftig utvikling og økonomisk utvikling

Har vi et ansvar?

Høsten 2015 ble verdens regjeringer enige om FNs bærekraftsmål. De utgjør en ambisiøs og felles global innsats for en bærekraftig utvikling. Innen 2030 skal man blant annet utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og sørge for at alle barn i verden får en utdanning. I tillegg skal man redusere ulikheter mellom land og arbeide for å bremse klimaendringene. Bakgrunnen for bærekraftsmålene er de såkalte tusenårsmålene, som FN vedtok for årene 2000–2015. De skulle bekjempe de enorme forskjellene i verden, med høy levestandard i verdens rike land og ekstrem fattigdom for store deler av befolkningen i fattige land. Avtalen om bærekraftsmålene viste en enighet om at alle land må være med og ta ansvar for situasjonen verden befinner seg i. Også rike land må bidra til en utvikling som ivaretar klimaet og framtidige generasjoners muligheter i hele verden. I 2016 var Norge blant de første landene som rapporterte til FN om oppfølgingen av de nye bærekraftsmålene. Tusenårs- og bærekraftsmålene har ført til økt innsats på mange områder. Omfanget av ekstrem fattigdom er redusert, barnedødeligheten har falt betydelig, langt flere har fått tilgang til rent vann, og man har kommet lenger i å bekjempe viktige sykdommer. I 2020 og 2021 førte imidlertid smitteutbrudd og smitteverntiltak under koronapandemien til tilbakegang på flere områder, med økt fattigdom og svekket utdanning.

Enorme forskjeller

Forskjellene mellom rike og fattige land er enorme. Selv når vi tar hensyn til forskjeller i prisnivå, er bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger mer enn tre ganger så høyt i Norge som i Mexico, som igjen har et BNP per innbygger mer enn åtte ganger så høyt som i Mali. Figur 11.1 viser BNP per innbygger i de ulike landene i verden.

De store forskjellene i inntekt mellom land henger sammen med den høye økonomiske veksten i de rike landene de siste to hundre årene. For to hundre år siden var forskjellene mellom ulike land små, og nesten all ulikhet mellom personer var knyttet til forskjeller mellom fattige og rike mennesker innenfor samme land. Men som vist i figur 11.2, økte inntektsforskjellene mellom verdens land kraftig fra 1820 til 1980. De siste 40 årene