Hva skjer hvis forutsetningene ikke holder?

12 Økonomisk aktivitet og miljøproblemer

Dette kapitlet berører følgende kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og drøfte forholdet mellom bærekraftig utvikling og økonomisk utvikling og hvordan myndighetene kan forebygge miljøproblemer

Må vi velge mellom velstand og miljø?

De siste to hundre årene har en stadig større andel av jordas befolkning hatt en formidabel velstandsvekst. Mens det store flertall av jordas befolkning for to hundre år siden levde nær et eksistensminimum, er det nå stadig flere av oss som kan kjøpe langt mer av varer og tjenester enn det vi har behov for. Samtidig ser vi at den økonomiske aktiviteten og forbruket innebærer en stadig økende belastning for naturen. Produksjon og forbruk fører til utslipp av giftige stoffer i luft, vann og annen natur. Menneskelig aktivitet berører stadig mer av jorda, med økende negative virkninger for biologisk mangfold og bruk av naturressurser. Utslipp av klimagasser fører til stadig sterkere klimaendringer, som gir økt risiko for ekstremvær som oversvømmelser, stormer og hetebølger. Det blir stadig mer klart at det ikke kan fortsette slik. Det er behov for omfattende endringer i økonomi og forbruk, slik at belastning og ødeleggelser av naturen ikke fortsetter som nå. Men hvilke endringer er nødvendige? Er nullvekst løsningen? Eller kan vi finne en økonomisk utvikling som er bærekraftig og skånsom mot naturen, og likevel innebærer fortsatt velstandsvekst?

Bærekraftig utvikling

Hvordan vil jorda se ut for våre barn og deres etterkommere? Hvordan kan vi sørge for at vi ikke ødelegger den planeten de skal overta? I 1987 ble dette drøftet av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, nedsatt av FN og ledet av vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Kommisjonen lanserte begrepet bærekraftig utvikling (sustainable development), som ble definert slik:

«En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjonens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov.»

En bærekraftig utvikling skal dermed ta hensyn til både nåværende og kommende generasjoner. Vi skal ha det bra, men vi må ikke ødelegge for våre etterkommere. Med den nåværende generasjonen tenkte kommisjonen først og fremst på problemer knyttet til nød og fattigdom i den fattige delen av verden. Samtidig må vi sikre at vi ikke ødelegger for framtidige generasjoner. Definisjonen ovenfor ivaretar disse to hensynene.

og våtmarksområder. Mange av dem er meget sårbare, og hvis man utnytter ressursene for hardt, kan skaden blir uopprettelig. Hvis en ressurs blir redusert eller skadet på varig basis, sier man gjerne at skaden er irreversibel, det vil si at den ikke kan gjøres god igjen. I noen tilfeller, som med fiskeressurser, kan det gjelde terskelverdier eller grenseverdier. Det innebærer at hvis fiskeressursen blir mindre enn terskelverdien (grenseverdien), står den i fare for å bli varig redusert eller i verste fall dø ut.

Ved Newfoundland på østkysten av Canada fantes verdens rikeste torskebestand fram til begynnelsen av 1990-årene. Som følge av et intensivt overfiske brøt torskebestanden sammen i 1992, og bortimot 40 000 mennesker mistet levebrødet sitt. Lignende sammenbrudd i fiskebestandene har vi også hatt i norske havområder. På slutten av 1960-årene forsvant så godt som hele sildebestanden i Nordsjøen, og det samme skjedde med nordsjømakrellen i 1982 og lodda i 1986. Torskebestandene i Nordsjøen og Skagerak har vært lav, og Det internasjonale havforskningsrådet anbefalte i 2020 at uttaket av torsk skulle reduseres.

En av de viktigste fornybare ressursene er skogsområder. Gjennom mange tiår har økt behov for areal til jordbruk og andre formål ført til avskoging av store landområder. Avskoging av regnskog bidrar til mye klimautslipp, og Norges viktigste internasjonale klimatiltak er å bidra til å bevare regnskog og annen tropisk skog. For klimahensyn vil nyplanting også være viktig, men ny skog innebærer vanligvis betydelig mindre biolo-

Figur 12.1 Økende overfiske av verdens fiskeressurser

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel av fiskebestander innenfor biologisk bærekraftige nivåer (FAO, 2020)

Andel av fiskebestander som er overutnyttet

1974 1981 1987 1992 2000 2008 2013

Drøyt en tredel av verdens fiskeressurser var overbeskattet i 2017. Kilde: Our World in Data

Allmenningens tragedie

I 1832 påpekte økonomen William Forster Lloyd at allmenningen, et beiteområde som alle bøndene i landsbyen hadde bruksrett til, var i dårlig forfatning. Lloyd skrev at allmenningen ble overbeitet fordi bøndene sendte for mange dyr dit selv om gresset var dårlig. Det stadige overbeitet kunne føre til at allmenningen til slutt ikke kunne brukes til beite, noe Lloyd omtalte som allmenningens tragedie. Mekanismene som leder til allmenningens tragedie, kan inntreffe i mange situasjoner der det er flere aktører som benytter en felles ressurs. Et godt eksempel er fiske. Dersom fisk i et havområde er fritt tilgjengelig, kan det lett oppstå situasjoner der fiskebestanden overbeskattes (overhøstes). En fiskebestand har en naturlig tilvekst, og bestanden kan tåle at det hvert år fiskes like mye som den naturlige tilveksten. Men hvis det fiskes mer enn dette, vil bestanden etter hvert reduseres. Det er i fiskernes og samfunnets kollektive interesse at det ikke fiskes mer enn bestanden tåler. Men det er vanskelig å etterfølge i praksis. Når det finnes mange fiskere, har det liten betydning hvor mye hver enkelt av dem fisker. Om én fisker øker sin fangst med ti prosent, gir det gode inntekter til fiskeren, uten at det gir særlig utslag på samlet fiske og dermed på fiskebestanden. Men hvis mange fiskere tenker slik, vil bestanden overbeskattes. I verste fall kan overfisket bli så stort at bestanden utryddes. Selv om fiskerne tjener på kort sikt mens de overfisker, taper de på lengre sikt når bestanden blir mindre. I tillegg fører overfisket til en negativ miljøeffekt ved at fiskebestanden reduseres. For å forhindre overbeskatning av fellesressurser, vil det vanligvis være behov for reguleringer som begrenser bruken samlet sett.

Biologisk mangfold er det mangfoldet av levende organismer som finnes på hele jorda eller i et bestemt område. Det omfatter både artsmangfold og genetisk mangfold. FN har et opprettet et naturpanel som har som oppgave å utrede og sammenfatte kunnskap om biologisk mangfold og økosystemtjenester, som er alle de goder og tjenester vi får fra naturen.

Det stadig varmere klimaet i Arktis anslås å føre til at bestanden av isbjørn globalt vil falle med 30 prosent innen midten av dette århundret. I verste fall kan isbjørnen dø ut på grunn av klimaendringene.

Klimaendringer

Den kanskje største miljøutfordringen vi står overfor, er de globale klimaendringene. Utslipp av CO2 og andre klimagasser fra menneskelig aktivitet har ført til temperaturøkning og andre klimaendringer. FN har derfor også opprettet et klimapanel, som har en lignende funksjon på klimaområdet som naturpanelet har på sitt område. I sin sjette hovedrapport som kom i 2021, fastslo FNs klimapanel at klimaendringene øker raskere enn før, at temperaturen har økt mer enn én grad de siste 50 årene og at det vil bli hyppigere og mer intenst ekstremvær i framtiden. Det vil gi flere og sterkere hetebølger, mer kraftig regnvær og flere regnflommer enn vi har hatt tidligere. Det vil også gi flere perioder der jordbruket blir kraftig hemmet av tørke.

De største temperaturendringene vil blant annet skje i våre nærområder, i Europa og i Arktis. Havnivået kan stige med 55 centimeter fordi isen smelter blant annet på Grønland, og fordi vannet utvider seg når det blir

Figur 12.2 Temperaturøkning i 2019 sammenlignet med gjennomsnittstemperatur 1951–1980

(°C)

–7 –4 –2 –1 –0,5 0 0,5 1 2 4 7

Temperaturendringene varierer kraftig mellom ulike deler av jorda. Kilde: Our World in Data

varmere. I figur 12.2 er dette illustrert ved at temperaturøkningen i 2019 ses i forhold til gjennomsnittet for perioden 1951–1980.

Klimapanelet skriver at dersom dagens nivå av klimagassutslipp fortsetter, vil vi passere to graders oppvarming rundt år 2050, og det kan bli mer omfattende skogbranner og vannmangel. Forskere peker på at hver halve grad med temperaturøkning vil gi merkbare endringer i intensiteten til og hyppigheten av hetebølger, styrtregn og tørke.

Selv om forskerne nå er sikre på at klimaendringene skyldes utslipp av klimagasser, er det betydelig usikkerhet om hvor sterke virkningene av klimagasser er. FNs klimapanel anslår at hvis mengden med CO2 dobles fra førindustrielt nivå, vil temperaturen stige med tre grader. Men temperaturøkningen kan også bli på to grader, eller kanskje helt opp til fem grader. Det er også usikkerhet om hvordan miljøet på jorda vil bli påvirket av temperaturstigningen, og det øker usikkerheten om hvilke konsekvenser det vil gi for oss som bor på jorda.

FNs klimapanel har fastslått at klimaendringene øker raskere enn før, og at det vil bli hyppigere og sterkere ekstremvær. Det vil gi flere og sterkere hetebølger, mer kraftig regnvær og flere regnflommer enn vi har hatt tidligere. Det vil også gi flere perioder der jordbruket blir kraftig hemmet av tørke.