Markedsløsningen under fullkommen konkurranse

brukt til investeringer, som i stor grad har vært rettet mot teknologisk og eksportledet virksomhet. Satsingen på eksportnæringene har stilt høye krav til effektivitet og forbedringer, som igjen har drevet fram en rask vekst i produktiviteten. Landene har lagt stor vekt på utdanning, for begge kjønn, med særlig vekt på teknologi. Videre har landene i all hovedsak vært preget av politisk og sosial stabilitet. For å bevare dette har offentlige myndigheter blant annet forsøkt å begrense lønnsforskjellene. Offentlig sektor har også vært en pådriver for utvikling av privat næringsvirksomhet, særlig rettet mot eksport. Satsingen på eksport er en motsetning til strategien i en rekke andre utviklingsland, som i større grad har satset på å erstatte import fra andre land med egen produksjon. Erfaringene tyder på at satsing på teknologisk basert eksportvirksomhet har vært mer vellykket.

Etter hvert har mange andre asiatiske land, som Thailand og Malaysia, hatt høy vekst. Veksten har også vært høy i de to mest folkerike landene i verden, Kina og India. På grunn av disse landenes størrelse, med en befolkning på mer enn en tredjedel av hele verdens befolkning, blir den høye veksten her særlig viktig for verdensøkonomien. Den høye veksten startet først i Kina. Mens BNP per innbygger i 1990 bare lå på 8 prosent av nivået i USA, steg det til 25 prosent av USAs nivå i 2015, se figur 11.6. I likhet med de asiatiske tigrene har Kina satset sterkt på eksportdrevet vekst med høy sparing og investering, og industriproduksjonen i Kina har økt svært mye. Veksten i India startet senere, men siden midten av 1990-årene har landet hatt en vekst på mellom 5 og 10 prosent i året, fram til pandemien rammet landet i 2020.