Endringer i markedsforholdene

Den kinesiske dragen

Kina har siden slutten av 1970-årene hatt en veldig sterk vekst i BNP, rundt ti prosent årlig per innbygger fram til 2010, og deretter 6–7 prosent. Det er mye høyere enn veksten i USA og Europa. Hvordan har det vært mulig? For 45 år siden var Kina et svært fattig land. Men da Deng Xiaoping overtok makten i landet i 1976, innførte han grunnleggende reformer i markedsøkonomisk retning. Siden den tid har landet hatt svært høye investeringsrater, med omfattende bygging av fabrikker, kraftanlegg, infrastruktur og bygninger. Kina har lagt vekt på å overføre teknologi fra andre land, dels ved å produsere på oppdrag fra bedrifter i rike land, dels ved å etterligne og kopiere. Men etter hvert har Kina i økende grad benyttet og selv utviklet avansert teknologi. Stor eksport har vært en viktig drivkraft bak Kinas vekst, og stadig flere produkter blir framstilt i Kina. På slutten av 2001 ble Kina medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) og ble dermed sterkere integrert i verdenshandelen. I 2005 ble ATC-avtalen avsluttet. Det innebar en oppheving av restriksjoner og kvoter på handel med klær og tekstiler. Dette ga Kina mulighet til ytterligere å øke sin eksport av tekstil- og klesprodukter. For å holde prisene på eksportvarene lave holdt Kina i mange år sin valuta, yuan, tilnærmet fast mot den amerikanske dollaren. Dette førte til at kinesiske varer holdt seg billige internasjonalt fordi de unngikk styrkingen av valutaen som et stort handelsoverskudd normalt vil medføre. Mange land, blant andre USA, protesterte mot dette. Da Donald Trump var president i USA forsterket handelskonfliktene mellom USA og Kina seg, og konfliktene har i stor grad fortsatt under Joe Bidens presidentperiode. Høy sparing er en annen sentral faktor bak den sterke veksten. Den høye sparingen har gjort det mulig å finansiere omfattende investeringer på opp mot 40–50 prosent av BNP i fabrikker, maskiner og infrastruktur. Sparingen henger delvis sammen med den skjeve inntektsfordelingen, der bedrifter og staten går med store overskudd og benytter dette til sparing og nyinvesteringer. Men også kinesiske husholdninger har høy sparerate. Under koronapandemien har Kina brukt mye strengere smitteverntiltak enn de aller fleste andre land. Det har langt på vei forhindret sykdom og dødsfall, og kan ha bidratt til at Kina har hatt økonomisk vekst også under pandemien. Med nye og mer smittsomme virusvarianter er landet likevel sårbart siden vaksinedekningen er relativt lav i de eldste aldergruppene, og svært få har vært smittet. Når dette skrives sensommeren 2022, er det stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen, korona og et høyt priset eiendomsmarked med mye gjeld og ledig kapasitet. På lengre sikt vil også aldring i befolkningen være en utfordring, blant annet fordi barnetallene har falt kraftig over tid, slik at det etter hvert blir få unge i forhold til antall gamle.

Kineserne forbinder dragen med mot, styrke og lykke.