kapittel 1
geografiske dimensjoner. Samtidig hevder den tyske forfatteren at Norge har noe komplekst ved seg. Landet oppleves nesten som en anakronisme, fordi nordmenn etter oljeeventyret og industrioppbyggingen er både heimfødinger og kosmopolitter på samme tid. Derfor framstår Norge på den ene siden som Europas største folkemuseum, på den andre siden som et gigantisk framtidslaboratorium. Ja, Norge er for Enzensberger som et «324 000 kvadratkilometer stort friluftsmuseum».12 Norge er altså et lite land i verden; et annerledesland med en gjenstridig hang til frihet og selvråderett. Det ser ut til at vi finner oss selv når vi gjenfinner nervetrådene i den nasjonale naturmytologien. De grandiose landskapsmetaforene binder oss sammen. Havet, fjordene, skogen og bjørken minner oss om at vi hører sammen. Til og med i selvstendiggjøringen fra Danmark og fra det danske språket spilte den norske naturen en viktig rolle. Tanken var at norsk natur og folkeliv krevde andre ord enn det det danske språket kunne tilby. Det norske språket måtte finne sine språklige idealer i naturen og hos den norske bonden.13
Å tale under skiftende norske forhold Men hva betyr så denne lengselen etter vill og værhard natur for en som vil ha noe å si i dette landet? Bør alle talere i Norge bare skufle på med rikelige mengder naturmetaforer for å nå fram til nordmannens hjerte med håp om å vinne fram med den saken de kjemper for? Hvordan skal en lokalpolitiker argumentere for at det skal bygges nye og dyre idrettsanlegg i kommunen i økonomiske nedgangstider? Skal hun sammenligne den grønne teksturen i det nye kunstgressets med den blågrønne (alge-)glansen fra den dype vestlandsfjorden som skjærer gjennom kommunen? Hva skal bøndene som kjemper mot ny firefelts motorvei gjennom matjord appellere til? Skal de advare om at veien fratar nye generasjoner
24