norske forhold
ler det seg en snarrådig kar, en ukuelig optimist som til slutt viser sine overtalelsesevner når han målbinder prinsessen og vinner halve kongeriket. Askeladdens vei til suksess skyldes ikke nedarvet storhet, men kløkt, nøysomhet og en slags kreativ oppmerksomhet for det han snubler over på sin vei. Askeladden blir dermed en målbærer av nasjonale verdier som eventyrlyst og tålmodighet. Denne norske anti-helten opptrer som motstykke til de to brødrene Per og Pål. De to eldre brødrene framstår misunnelige og selvsikre og kan muligens tolkes som uttrykk for en skepsis til alt som smaker av kontinental arroganse. Askeladden, derimot, er en naiv og litt udannet kar som representerer Norges selvforståelse som annerledes.7 Askeladden er altså en annerledes helteskikkelse. Vi kan gjenfinne mye av Askeladden-motivet i en av de mest kjente reklamene i Norge, nemlig Lotto-reklamene som proklamerer at «Lotto-millionærer er ikke som andre millionærer». Akkurat som Askeladden, så har lottomillionærene snublet over rikdommen de har fått. Og da er det bare en fordel om de uttrykker gleden over denne rikdommen på forunderlig vis. For det er nemlig norsk å være annerledes. Fortellingen om raringen Askeladden er på sett og vis fortellingen om Norge. Vi smykker oss gjerne med å være et annerledesland. I Fridtjof Nansens beskrivelse i 17. mai-talen fra 1905 framstilles det norske folk som «et taalmodigt og fredselskende Folk, og vi har derfor fundet os i meget; men vi lader os ikke trampe paa». Norges mest avholdte eventyrfigur kommer haltende på etterskudd, men er samtidig på forunderlig vis forut for sin tid. Det var muligens denne arven kongen appellerte til i sin nyttårstale i 1994.
Annerledeslandet Senere i talen brukte kongen historien for å mane til samling. Han trakk nemlig fram noen kommende jubileer som skulle kunne bidra til å forene Norge som nasjon. For det første påpekte han at det i mai
21
