Etikk - teori og praksis av Siri Granum Carson og Norunn Kosberg Utdrag

Siri Granum Carson og Norunn Kosberg

ETIKK Teori og praksis 2. utgave

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022 ISBN 978-82-02-74101-3 2. utgave, 1. opplag 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Eirik Waldemar Fjerdingstad Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2022, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Etikk som fagfelt er en kombinasjon av teori og praksis. Dette er begrep som kan spores tilbake til antikken, hvor den greske filosofen Aristoteles definerte både praxis (πρᾶξις) og theoria (θεωρíα) som aktiviteter. Theoria er en aktivitet som dreier seg om observasjon, refleksjon og spekulasjon.

Theoria handler om å se og studere – dette er betrakterens ståsted. Praxis er aktiviteten som realiserer en tilstand eller endring. Dermed kan vi si at teori handler om refleksjoner, prinsipper eller regler, mens praksis er prosessen hvor teori blir satt ut i livet. I denne boka skriver vi om etikk fra både et teoretisk og et praktisk perspektiv.

Utviklingen innen etikkfaget har gått i retning av mer anvendte perspektiver, og problemstillinger knyttet til nye områder av menneskelig aktivitet får oppmerksomhet. Næringslivsetikk og medisinsk etikk er eksempler på områder som har utviklet seg til egne fagfelt.

Denne utviklingen ønsker vi å ta høyde for i denne boka. I tillegg til å ta for oss teoretiske hovedretninger fra filosofihistorien, tar vi også opp etiske problemstillinger knyttet til bestemte områder, som yrkesliv, moderne teknologi, det flerkulturelle samfunnet, religion og livssyn.

Boka kom første gang ut i 2011, og dette er en gjennomarbeidet ny utgave med sterkere vektlegging av miljøetikk og bærekraft, og med en rekke aktuelle eksempler. Boka egner seg som innføringsbok i etikk for studenter innen flere ulike fag, og for alle andre som ønsker en lettlest og praktisk orientert innføring i etikk.

Vi vil gjerne takke Cappelen Damm Akademisk, samt konsulenter, kolleger og venner som har lest og bidratt med innspill til boka.

Trondheim, mai 2022 Siri Granum Carson

Oslo, mai 2022 Norunn Kosberg

Innhold Forord..................................................................................

5

Kapittel 1 Etikk – teori og praksis..........................................

Etikk, moral og jus....................................................................

Hva er et etisk dilemma?.............................................................

Normativ og deskriptiv etikk.......................................................

Er moralen relativ eller absolutt?....................................................

Toleranse og respekt..................................................................

Frihet og moralsk ansvar.............................................................

Etikk i yrkeslivet.. .....................................................................

Medisinsk etikk – fra teori til praksis.. .............................................

Diskusjonsspørsmål...................................................................

9 10 11 11 12 16 18 19 28 32

Kapittel 2 Handling og ­konsekvenser – utilitarisme..................

Utilitarismens opphavsmann – Jeremy Bentham................................

Nytteprinsippet – John Stuart Mill. . ...............................................

Lykke – utilitarismens telos. . .........................................................

Hva er lykke?. . .........................................................................

Problemer med konsekvensberegninger. . .........................................

Regel- og handlingsutilitarisme....................................................

Hvor utilitaristiske kan vi være?....................................................

Hvor relevant er utilitarismen i dag?...............................................

Diskusjonsspørsmål...................................................................

33 35 38 41 42 43 44 47 51 53

Kapittel 3 Frihet og forpliktelser...........................................

– Kants deontologiske etikk Det er tanken som teller..............................................................

Første formulering: universaliseringsprinsippet.. ................................

Andre formulering: mennesket som formål i seg selv...........................

Tredje formulering: autonomiprinsippet..........................................

Fjerde formulering: mennesket som medlem av formålenes rike. . ............

De to perspektivene: mennesket som natur og frihet............................

Diskusjonsspørsmål...................................................................

55 57 62 67 71 74 76 78

8

E t i kk : t e o r i o g p r a ks i s

Kapittel 4 Det gode mennesket – dydsetikk.............................

Et godt menneske – et godt liv......................................................

Dyd......................................................................................

Dømmekraft...........................................................................

Lykke....................................................................................

Etisk essensialisme.. ...................................................................

Trenger vi dydsetikken?. . ............................................................

Diskusjonsspørsmål...................................................................

79 81 82 86 89 93 94 97

Kapittel 5 Rettferdighet og ­enighet........................................

Samfunnskontrakten.................................................................

Moderne kontraktsteori. . ............................................................

Diskursetikk...........................................................................

Diskusjonsspørsmål...................................................................

99 101 105 111 115

Kapittel 6 Menneskesyn og ­menneskerettigheter.....................

Menneskets verdi......................................................................

Menneskerettigheter. . ................................................................

Religiøs etikk, eksistensialisme og humanetikk.................................

Feministisk etikk......................................................................

Diskusjonsspørsmål...................................................................

117 118 121 126 135 140

Kapittel 7 Bærekraft og etisk ­ansvar......................................

Etisk rekkevidde: fra nærhetsetikk til global etikk. . .............................

Dyr – våre medskapninger?. . ........................................................

Bærekraft og vårt ansvar for naturen...............................................

Teknologisk utvikling og føre-var-prinsippet. . ..................................

Bioetikk. . ...............................................................................

Diskusjonsspørsmål...................................................................

141 143 148 153 161 165 170

Kapittel 8 Etisk argumentasjon.............................................

Etisk dissonans.........................................................................

Fornuft og følelser i etikken.........................................................

Fakta og verdier. . ......................................................................

Hvem er de etiske ekspertene?......................................................

Lekfolkskonferanser..................................................................

Hva kan en etiker?.. ...................................................................

Moralsk utvikling og progresjon...................................................

Etisk navigasjon.. ......................................................................

Diskusjonsspørsmål...................................................................

171 172 176 182 194 195 195 197 199 203

Referanser............................................................................ 205 Navneregister........................................................................ 211 Stikkordregister..................................................................... 213

KAPITTEL 1

Etikk – teori og praksis

10

E t i kk : t e o r i o g p r a ks i s

På hvilket grunnlag kan vi si noe om hva som er moralsk godt, etisk riktig og rettferdig? Etikk er et fagområde som behandler spørsmål om hva som er rett å gjøre, og hva som er en god måte å leve på. I det første kapittelet ser vi kort på hva etikk og moral er, hva som er forskjellen på normativ og deskriptiv etikk, og hva sammenhengen er mellom etiske og juridiske regler. Finnes det objektivt gyldige svar på hva som er gode og dårlige handlinger, eller er hva som er riktig og galt relativt til enkeltpersoner eller den enkelte kultur? Må vi ha fri vilje for å være moralsk ansvarlige? Og er vårt moralske ansvar knyttet til den rollen vi har i samfunnet, for eksempel hvilken jobb vi har? Det synes å være tilfelle for noen spesielle samfunnsoppgaver, for eksempel dersom man er lege eller sykepleier.

Etikk, moral og jus «Etikk» kommer fra «skikk og bruk»

Begrepene etikk (fra gresk, ethos: skikk, sed) og moral (fra latin, mos: skikk, sed) stammer begge fra begreper med betydningen «skikk og bruk». Mange bruker begrepene om hverandre, og de har da også i utgangspunktet samme betydning. Men det er også vanlig å skille mellom de to begrepene ved å si at «moral» betegner de verdiene eller normene som vi praktiserer og forholder oss til, mens «etikk» er å reflektere over eller diskutere disse verdiene eller normene. Moral er med andre ord noe alle mennesker har, mens etikk innebærer at vi begynner å tenke over og argumentere for våre moralske overbevisninger.

Etikken blir nødvendig når vi trenger å begrunne moralske standpunkter, eller når vi er usikre på hva vi skal gjøre – for eksempel når en ny situasjon oppstår som vi ikke ser noen klar løsning på. Det kan være tilfellet når det gjelder dilemmaer knyttet til nye medisinske og bioteknologiske framskritt som setter oss i nye valgsituasjoner. Da kan det være nødvendig å sette opp argumenter for og imot de ulike alternativene, og å forsøke å finne ut hva som er gode og dårlige svar på slike etiske spørsmål. Det er blant annet i slike tilfeller at etikken som fag kan ha noe å bidra med.

Pelskåpedilemmaet Selv om man aldri kunne tenke seg å kjøpe en ny pels, kan det være vanskelig å vite hva man skal gjøre hvis man arver en pels.

Skal man bruke den eller ikke? Dette dilemmaet opplevde Dorte da hun ryddet skapet etter sin mor og fant en persianerpels (Bakken, 2021). Mange betrakter det som uetisk å bruke klær av pels,

k a p i t t e l 1: e t i kk – t e o r i o g p r a ks i s

fordi dyrene påføres unødig smerte og lidelse, enten de holdes i bur eller skytes vilt. Pelsklær blir betraktet som ikke-nødvendige luksusprodukter som det finnes gode alternativer til. Persianerpels er ekstra problematisk, da den er laget med det dyrevern­ organisasjoner mener er særdeles uetiske produksjonsmåter.

Dette er pels av ufødte lam, hvor sauefostre hentes ut av sauen ved abort eller keisersnitt. Men når man arver et plagg er det allerede produsert, og man bidrar egentlig ikke til utnytting av dyr. Pels er gjerne kvalitetsplagg som kan brukes i flere generasjoner, noe som er positivt hvis man er opptatt av gjenbruk og bærekraft.

Samtidig kan det være at man fremmer pels som moteplagg og øker interessen for slike plagg hvis man går med det. Hva skal Dorte gjøre?

Hva er et etisk dilemma?

Et etisk dilemma oppstår når to eller flere etiske prinsipper står mot hverandre; det vil si at ett prinsipp forteller oss at vi bør handle på en bestemt måte (for eksempel ikke bidra til dyrs lidelse ved å bruke eller promotere klær av pels), mens et annet påbyr oss å handle på en måte som strider mot det første prinsippet (bruke klær som har god kvalitet og som allerede er produsert).

Vi kan skille mellom ekte og falske etiske dilemmaer. Har vi et ekte etisk dilemma kan det være tungtveiende grunner for at begge handlingsalternativene er like gode – eller like dårlige – valg. Har man et falskt dilemma er det klart hva som er etisk riktig å gjøre, men det kan likevel være vanskelig å faktisk gjøre det. For eksempel kan man bli i tvil om hva man skal gjøre hvis servitøren har glemt å slå inn en øl på restaurantregningen. Skal man si ifra eller ikke? Dette er imidlertid ikke et ekte etisk dilemma, fordi det ikke egentlig er tvil om hva som er det riktige å gjøre – men det kan likevel være nokså fristende å ikke si fra.

Normativ og deskriptiv etikk Et skille går mellom normativ og deskriptiv etikk. Mens normativ etikk er teorier om hvilke moralske normer og verdier som bør gjelde, er deskriptiv etikk beskrivelser av hva som er gjeldende syn på rett og galt. Eksempler på deskriptiv etikk er antropologiske undersøkelser av hva som er de gjeldende verdiene og den rådende moralske praksisen i en bestemt kultur, psykologiske teorier om hvordan holdninger formes, og spørreundersøkelser som avdekker holdninger om etikk i befolk-

11

12

Juridiske og etiske regler

E t i kk : t e o r i o g p r a ks i s

ningen og dokumenterer endringer i folks verdisyn. Denne læreboka handler i all hovedsak om normativ etikk, som er det vi vanligvis mener når vi snakker om etikk. I de videre kapitlene i boka tar vi for oss ulike normative etiske teorier som utilitarisme, pliktetikk, dydsetikk, nærhetsetikk og diskursetikk.

I et samfunn finnes det normer og regler av ulike typer, og blant disse kan vi skille mellom juridiske lover eller rettsregler på den ene siden, og moralske lover eller etiske regler på den andre siden. I mange tilfeller er det overlapp mellom etiske regler og rettsregler. Drap, svindel og hærverk er eksempler på handlinger som er både etisk uakseptable og brudd på juridiske lover. Men det er ikke slik at loven beskriver alle forpliktelser et menneske har. Det er for eksempel ikke juridisk straff bart å være utro mot kjæresten sin eller å baksnakke vennene sine, men det regnes av de fleste mennesker som brudd på uskrevne etiske regler. I noen tilfeller kan også loven stride mot enkeltmenneskers etiske overbevisninger. For eksempel ble det av mange ansett som en moralsk forpliktelse å bryte de rasistiske lovene som gjaldt i Sør-Afrika under apartheidregimet.

Brudd på etiske regler og uformelle normer vil i første rekke bare føre til sosiale reaksjoner, mens borgerne gjennom domstoler og politi kan tvinges til å følge rettsreglene. Rettsreglenes gyldighet er avhengig av at de er vedtatt gjennom legitime politiske prosesser. Moralske lover eller etiske regler krever imidlertid en annen type begrunnelse enn rettsregler. I denne boka tar vi for oss ulike måter å begrunne synspunkter om hva som er rett, godt eller rettferdig i etisk forstand. Men spørsmål om hvilke handlinger som er akseptable, vil ofte dreie seg om både etikk og jus, siden det er en vedvarende diskusjon innenfor et samfunn hva som skal lovreguleres, og hva som skal overlates til den enkeltes moral.

Er moralen relativ eller absolutt?

Moralsk relativisme

Finnes det en moral som er felles for alle, eller varierer svaret på hva som er moralsk rett, fra person til person eller fra samfunn til samfunn?

Moralsk relativisme er en teori som går ut på at det ikke finnes absolutte, uforanderlige moralske verdier, men at disse er relative og varierer med omstendighetene. Noe er relativt hvis det avhenger av noe annet.

Den moralske relativismens grunnleggende standpunkt er at det som er rett i forhold til ett moralsk rammeverk, kan være galt sett i lys av et annet, og at ingen av disse rammeverkene er mer eller mindre objektivt rett enn det andre. Moralsk relativisme handler om at standarder for hva som skal telle som rett eller galt, er individuelle eller kulturspesifikke.

Det finnes ikke absolutte standarder for hva som kan regnes som gode

k a p i t t e l 1: e t i kk – t e o r i o g p r a ks i s

eller dårlige handlinger, og dermed har vi ikke mulighet til å vurdere eller bedømme handlinger uavhengig av vår egen kulturelle eller individuelle kontekst. Konsekvenser av dette blir at vi ikke kan bruke uavhengige standarder for å vurdere andres handlinger. For eksempel vil man i enkelte stater praktisere dødsstraff ved alvorlige forbrytelser, mens i andre stater fordømmes en slik praksis. Ut fra tanken om moralsk relativisme kan man ikke si at det ene er mer rett enn det andre. Det finnes altså ikke én sann moral, men flere parallelle moralske standarder.

Moralsk relativisme er ikke et nytt fenomen. I antikkens Athen formulerte Protagoras (481–411 fvt.) den såkalte homo mensura-setningen: «Mennesket er alle tings mål.» Denne setningen tolkes gjerne som at enkeltmenneskets subjektive opplevelse er den målestokken som alt måles og vurderes etter. Hvis en person stikker tåa i vannet for å sjekke temperaturen på badevannet en sommerdag i Norge, kan det hende hun synes vannet er altfor kaldt å bade i. En annen person som gjør det samme, synes temperaturen er deilig og hopper i vannet. Selv om termometeret gir oss et objektivt gyldig svar på hvor mange grader celsius vannet faktisk er, finnes det ikke et objektivt riktig svar på om det er varmt nok i vannet til at man kan bade – det er en vurdering som avhenger av den enkelte. Når det gjelder etikk, har vi ingen måleenheter eller måleinstrumenter, og en relativist vil si at det ikke finnes noen objektivt gyldige svar på hva som er rett og galt i moralsk forstand.

I sitt arbeid som omreisende lærer møtte Protagoras mange forskjellige mennesker med ulike synspunkter på hva som er sant, hva som er rett å gjøre og hva som er et godt liv. Han levde i en tid da grekerne gjennom utstrakt kolonialisering kom i kontakt med andre folkeslag – folk med andre skikker, andre religioner og et annet syn på hva som var rett og galt. Det er naturlig at slike møter gir opphav til kritiske spørsmål om hvem som egentlig har fasiten på disse spørsmålene – eller om det i det hele tatt finnes noen fasit.

Slik er nordmenn En rekke markedsmålingsselskaper og forskningsinstitutter gjør jevnlige målinger av nordmenns holdninger, blant annet for å kartlegge endringer. Ved hjelp av omfattende intervjuer får man et grundig innsyn i nordmenns verdier, holdninger og atferd, og hvordan disse utvikler seg over tid. En tendens er at nordmenn har blitt mer positive til innvandrere de siste årene. En undersøkelse fra 2020 viser at 78 prosent er helt enig eller delvis enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv (Statistisk

13

Mennesket er alle tings mål

14

E t i kk : t e o r i o g p r a ks i s

sentralbyrå, 2021). I Norge er det dessuten bred enighet om at det bør være likestilling mellom kvinner og menn. For eksempel er det stor oppslutning om pappaperm. Men skepsisen til homofile er noe høyere i Norge enn i naboland som vi vanligvis sammenligner oss med i likestillingsspørsmål, som Sverige, Nederland og Island. Tre av ti nordmenn er imot at homofile og lesbiske par skal få adoptere på lik linje med heterofile par. Her er det dessuten betydelige forskjeller mellom ulike aldersgrupper og kjønn. Motstanden er mer enn dobbelt så stor blant dem over 34 år sammenlignet med dem under, og kvinner er langt mer åpne for at homofile skal kunne adoptere, enn det menn er (Tyldum, 2019).

Etikk og moral har som nevnt tidligere i utgangspunktet noe med «skikk og bruk» å gjøre. Men hva som er skikk og bruk, varierer mellom ulike kulturer, til ulike tider og steder. Den amerikanske filosofen Gilbert Harman (1938–2021) skriver: I noen kulturer er det høflig å rape etter måltidet, i andre er det ansett som uhøflig. Mindre trivielt: Noen mennesker er kannibaler, mens andre anser kannibalisme som avskyelig. (Harman, 1996, s. 8–9, oversatt av S.G.C.)

Å spille nazikortet

Skikk og bruk varierer, og det finnes et mangfold av moralske systemer.

Dette er likevel ikke et bevis for at objektivt gyldige moralske verdier ikke finnes. Moralsk relativisme i ulike varianter møter sterk motstand, og mange hevder at dette ikke er en holdbar posisjon. Det kan virke ukomplisert å si i en diskusjon at moralen er relativ, og at det ikke finnes noen moralsk målestokk som gjelder for alle mennesker og kulturer, men i reelle situasjoner kan dette standpunktet være vanskeligere å forsvare. Dersom vi står ansikt til ansikt med en kvinne som er i ferd med å bli brent på bålet, er det problematisk å fastholde at enkebrenning kan være rett i visse kulturelle sammenhenger, men ikke i vår egen.

En måte å formulere denne relativismekritikken på er gjennom et tankeeksperiment: La oss tenke oss at Tyskland hadde vunnet andre verdenskrig og etablert nasjonalsosialismen med dens verdier over hele Europa, drept alle gjenlevende jøder og oppnådd bred enighet om slagord som «Den sterkestes rett». Ville de nazistiske verdiene blitt «riktige» av den grunn? Nei, de fleste vil være enig i at selv om alle handlet etter denne ideologien, ville de nazistiske verdiene like fullt vært dypt umoralske. Argumentet her er at ingen ved sine fulle fem vil kunne peke på

k a p i t t e l 1: e t i kk – t e o r i o g p r a ks i s

nazikulturen i Tyskland på 1930- og 1940-tallet og hevde at de verdiene som ble framelsket der, var «rett for dem», og at ingen bør kritisere dem.

Slike eksempler er gjengangere i kritikken av den moralske relativismen, og omtales ofte som «å spille nazikortet» eller (av filosofer med en forkjærlighet for latin) som Argumentum ad Nazium eller Reductio ad Hitlerum.

Alternativet til moralsk relativisme er å hevde at det finnes objektive, universelle, absolutte eller allmenngyldige moralske verdier. Gjennom etikkens historie er det en utbredt tanke at det finnes moralske verdier som er gyldige for alle. I antikken ble dette hevdet av blant andre den greske filosofen Platon og hans lærer Sokrates. I de etiske teoriene som vi omtaler i denne læreboka, finner vi ulike versjoner av tanken om objektivt gyldige moralske verdier. I kapittel 2, 3 og 4 tar vi for oss tre hovedtyper av etiske teorier som på hvert sitt grunnlag avviser moralsk relativisme: utilitarisme, pliktetikk og dydsetikk. De store religionene som islam, kristendom og jødedom står også for det synet at det finnes allmenngyldige svar på hva som er rett og galt. Menneskerettighetene, som vi ser på i kapittel 6, er et annet uttrykk for en objektiv etikk som har bred oppslutning. Menneskerettighetserklæringen kan ses som et forsøk på å sette ut i praksis tanken om at det finnes enkelte objektive etiske verdier. Ifølge menneskerettighetene er det en minstestandard for hvordan mennesker kan behandles – med utgangspunkt i at mennesket er en skapning som fordrer en spesiell respekt. I menneskerettighets­ erklæringen framsettes påstanden om at mennesker har en egenverdi, at de er verdifulle og uerstattelige og dermed fortjener å respekteres. Ut fra en slik påstand kan vi utlede andre verdier – eksempelvis at slaveri og voldtekt er galt.

Tanken om at det finnes en objektiv etikk, har mange navn: etisk objektivisme, universalisme, realisme og absolutisme er alle relaterte begreper som står for mer eller mindre det samme, nemlig det synspunktet at det finnes moralske verdier som gjelder for alle. Men et spørsmål er om alle moralreglene er felles, eller bare enkelte spesielt viktige, som for eksempel respekt for menneskeverdet. Objektive verdier betyr ikke nødvendigvis at det er det samme som er rett å gjøre overalt. For eksempel avhenger det av reglene i det landet vi er i, om det er riktig å kjøre på høyre eller venstre side av veien, men det er et felles prinsipp at vi ikke skal sette andres liv i fare. Enkelte har hevdet at kulturelle forskjeller må respekteres i den grad de ikke er i konflikt med en universell minstestandard for menneskers velferd. Dette har blitt kalt en syltynn universalisme (Eriksen, 2004). Det er snakk om et minstemål av en moralsk standard som skal gjelde for alle, og menneskerettighetene blir av mange holdt fram som et slikt minstemål.

15

Etisk objektivisme

Syltynn universalisme

16

E t i kk : t e o r i o g p r a ks i s

Toleranse og respekt

Er toleranse alltid bra?

Toleranse versus respekt

Toleransens grenser

Hvordan skal vi forholde oss til at andre mennesker har et annet syn på hva som er moralsk rett og galt, enn det vi selv har? Andre verdisyn og normer utgjør ikke nødvendigvis et problem dersom vi ikke er nødt til å forholde oss til dem i vårt daglige liv. Men i et mangfoldig samfunn som vårt er vi til en viss grad tvunget til å forholde oss til mange forskjellige måter å leve på. I denne situasjonen framhever mange viktigheten av toleranse. Men er toleranse alltid bra? Skal vi for eksempel tolerere at naboen slår barna sine? Begrepet toleranse betyr at vi skal tåle eller akseptere noe vi i utgangspunktet ikke liker (fra latin tolerantia = å tåle, holde ut noe). Man kan altså tolerere noe man er uenig i eller fordømmer, for eksempel at noen ungdommer legger ut bilder av seg selv hvor de er lettkledde på nettet. Man kan mene at dette er uklokt, eller til og med at det er umoralsk, samtidig som man tolererer at enkelte velger å gjøre det. Vi kan også tolerere at andre mennesker har andre religioner eller følger andre moralske retningslinjer enn oss selv, men dette betyr ikke at vi ikke skal kunne argumentere for at deres synspunkt er feil eller misforstått. Det er et viktig poeng at vi skal kunne argumentere mot og kritisere det vi tolererer. Vi kan for eksempel argumentere for at troen på krystallers helbredende virkning er bygd på overtro, misforståelser og tøv, men samtidig tolerere at noen setter sin tillit til krystallene.

Det er nyttig å skille mellom begrepene toleranse og respekt. Respekt handler om å ære eller å ha aktelse for noen eller for noe. Vi har ikke nødvendigvis respekt for bruken av det heldekkende plagget burka selv om vi tolererer en slik praksis. I toleransebegrepet ligger det at vi gir andre retten til å ha andre meninger og til å handle annerledes enn oss selv, men ikke nødvendigvis at vi har respekt for disse meningene eller handlingene.

Vi kan likevel si at vi respekterer andre mennesker, og at vi respekterer deres rett til å ha de meningene vi er uenig i. Den britiske forfatteren Evelyn B. Hall (1868–1956) parafraserte den franske filosofen Voltaires (1694–1778) forsvar av ytringsfriheten slik: «Jeg er uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier» (Hall, 1906). Det er altså retten til å uttrykke seg som skal forsvares, ikke innholdet i det som ytres.

Det er enkelte handlinger vi respekterer og beundrer, andre handlinger vi ikke liker, men tolererer, og så er det handlinger vi ikke tolererer, og som vi mener ikke bør aksepteres. Den østerrikske filosofen Karl Popper (1902–1994) advarte mot ubegrenset toleranse: «Dersom vi er ubegrenset tolerante, selv mot dem som er intolerante, dersom vi ikke er rede til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes angrep, så vil de tolerante bli tilintetgjort, og toleransen sammen med dem», skriver han i boka Det åpne samfunn og dets fiender (Popper, 1945/2002,

k a p i t t e l 1: e t i kk – t e o r i o g p r a ks i s

fotnote 4 i kapittel 7, oversatt av S.G.C.). Toleransen har altså grenser, og det er ikke bare intoleranse som kan være problematisk å tolerere.

Krenkende ytringer er en gjenganger når toleransens grenser blir diskutert. Skal nedlatende ytringer om religion, som for eksempel det som blir oppfattet som krenkende karikaturtegninger av religiøse figurer, tolereres eller ikke?

Bør vi moralisere?

Skal vi fortelle naboen hva vi synes om at han kjører bilen sin på tomgang, eller at han ikke plukker opp etter hunden på lufte­ turen? Moralsk kritikk er gjerne lite populært, siden de fleste misliker å bli kritisert for handlingene sine. Den som får kritikk, vil kanskje reagere med å si at vi bør passe våre egne saker og ikke blande oss inn. Bør vi droppe å si noe, eller har vi tvert imot både en rett og plikt til å si ifra når vi ser noe som vi mener ikke er rett?

Ordet moralisere er i dag negativt ladet – man får assosiasjoner til en bedreviter som hever seg over andre. Professor i filosofi Espen Gamlund definerer moralisering som «når en part, for eksempel en person, retter moralsk kritikk mot en annen part».

I boka Kunsten å moralisere (2021) forsvarer Gamlund moralisme – så lenge den er godt begrunnet og gjøres på det han mener er riktig måte. For eksempel mener han at en god moralist tilpasser moraliseringen til ulike situasjoner. En god moralist vil også være generøs og barmhjertig i vurderingen av andre, noe som betyr at man legger godviljen til i fortolkningen av andres handlinger og valg. Men mestrer vi å moralisere på en god måte, så er moralisering faktisk noe vi bør holde på med. Moralisering er viktig for å få til endring, og for å utfordre etablerte praksiser og forestillinger om rett og galt, mener Gamlund.

Både for mye og for lite toleranse er problematisk. For mye toleranse kjennetegnes ved manglende mot til å forsvare verdifulle idealer, noe som gjerne blir kategorisert som misforstått toleranse. For lite toleranse blir problematisk i et multikulturelt samfunn, hvor man kan argumentere for at det er nødvendig å tåle en god del praksiser og ytringer man er uenig i.

Om man skal gripe inn og protestere når naboen drikker seg overstadig beruset med barna til stede, eller om man skal tolerere det selv om man ikke liker det, blir en avveining mellom ulike prinsipper. Hvor grensene for toleransen skal gå, er et spørsmål som ikke kan avgjøres en gang for alle, men må være gjenstand for vedvarende diskusjon. Derfor må vi være

17

18

E t i kk : t e o r i o g p r a ks i s

forberedt på å måtte argumentere for vårt syn på hva som er rett og galt.

I kapittel 8 går vi nærmere inn på ulike grunnprinsipper innenfor etisk argumentasjon, og hvordan vi kan navigere i det «etiske landskapet».

Frihet og moralsk ansvar Bør impliserer kan

Mennesket må ha fri vilje for at etikk skal gi mening, har mange hevdet.

Den tyske filosofen Immanuel Kant (1724–1804) uttrykte dette ved å si at «bør impliserer kan» (Kant, 2005, A548/B576). Med det mente han at når vi sier noe om hva et menneske bør gjøre i en bestemt situasjon, har vi allerede forutsatt at mennesket faktisk kan bestemme seg for å handle på denne måten – at vi altså har et reelt handlingsvalg. Dersom alt vi gjør, er forutbestemt, vil det ikke gi noen mening å snakke om hva som vil være etisk rett handling, siden vi allikevel ikke kan gjøre noe annet enn det vi faktisk gjør. Slik sett synes etikk å forutsette handlingsfrihet i den forstand at mennesket i en viss grad må kunne foreta frie valg og handle ut fra disse valgene. Først hvis vi har et valg, kan vi regnes som moralsk ansvarlige for våre handlinger.

Barnesoldaters ansvar Joseph var bare 13 år da han ble kidnappet og tvunget til å se på at faren ble drept. I Sør-Sudan hjalp UNICEF ham til å komme tilbake til livet igjen (Larsen, 2021). Hundretusenvis av barn under 18 år har blitt tvunget til å delta i væpnede konflikter som soldater, sex-slaver, kokker, spioner, sjåfører eller hjelpere. Ofte kidnappes de mens de er på vei til skolen, eller leker utenfor hjemmet. Barn helt ned i 10-årsalderen tvinges til å drepe, også av egne foreldre.

Hvis de nekter blir de slått og mishandlet. De kan bli tvunget til å se på at andre blir drept, også at deres egne foreldre blir drept.

Barnesoldatenes vilje blir brutt ned gjennom hjernevask og narkotikamisbruk, og slik kan de ende opp med å beundre de militære lederne og etterligne deres umenneskelige handlinger.

Kan vi fortsatt si at de har fri vilje og kan holdes ansvarlige for handlingene sine? Er en barnesoldat, som har blitt kidnappet og opplært til å drepe, fullt ut ansvarlig for sine handlinger? Slike barn er sterkt traumatiserte, de har blitt røvet bort fra familiene sine, de brytes ned ved hjelp av narkotika og læres opp til vold og drap. Det er atskillig lettere å dehumanisere barn og få dem til å begå grusomme og brutale handlinger, enn å bygge dem opp igjen til «normale» mennesker som kan fungere i et samfunn.