Toleranse og respekt

Er toleranse alltid bra?

toleranse versus respekt

toleransens grenser Toleranse og respekt

Hvordan skal vi forholde oss til at andre mennesker har et annet syn på hva som er moralsk rett og galt, enn det vi selv har? Andre verdisyn og normer utgjør ikke nødvendigvis et problem dersom vi ikke er nødt til å forholde oss til dem i vårt daglige liv. Men i et mangfoldig samfunn som vårt er vi til en viss grad tvunget til å forholde oss til mange forskjellige måter å leve på. I denne situasjonen framhever mange viktigheten av toleranse. Men er toleranse alltid bra? Skal vi for eksempel tolerere at naboen slår barna sine? Begrepet toleranse betyr at vi skal tåle eller akseptere noe vi i utgangspunktet ikke liker (fra latin tolerantia = å tåle, holde ut noe). Man kan altså tolerere noe man er uenig i eller fordømmer, for eksempel at noen ungdommer legger ut bilder av seg selv hvor de er lettkledde på nettet. Man kan mene at dette er uklokt, eller til og med at det er umoralsk, samtidig som man tolererer at enkelte velger å gjøre det. Vi kan også tolerere at andre mennesker har andre religioner eller følger andre moralske retningslinjer enn oss selv, men dette betyr ikke at vi ikke skal kunne argumentere for at deres synspunkt er feil eller misforstått. Det er et viktig poeng at vi skal kunne argumentere mot og kritisere det vi tolererer. Vi kan for eksempel argumentere for at troen på krystallers helbredende virkning er bygd på overtro, misforståelser og tøv, men samtidig tolerere at noen setter sin tillit til krystallene.

Det er nyttig å skille mellom begrepene toleranse og respekt. Respekt handler om å ære eller å ha aktelse for noen eller for noe. Vi har ikke nødvendigvis respekt for bruken av det heldekkende plagget burka selv om vi tolererer en slik praksis. I toleransebegrepet ligger det at vi gir andre retten til å ha andre meninger og til å handle annerledes enn oss selv, men ikke nødvendigvis at vi har respekt for disse meningene eller handlingene. Vi kan likevel si at vi respekterer andre mennesker, og at vi respekterer deres rett til å ha de meningene vi er uenig i. Den britiske forfatteren Evelyn B. Hall (1868–1956) parafraserte den franske filosofen Voltaires (1694–1778) forsvar av ytringsfriheten slik: «Jeg er uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier» (Hall, 1906). Det er altså retten til å uttrykke seg som skal forsvares, ikke innholdet i det som ytres.

Det er enkelte handlinger vi respekterer og beundrer, andre handlinger vi ikke liker, men tolererer, og så er det handlinger vi ikke tolererer, og som vi mener ikke bør aksepteres. Den østerrikske filosofen Karl Popper (1902–1994) advarte mot ubegrenset toleranse: «Dersom vi er ubegrenset tolerante, selv mot dem som er intolerante, dersom vi ikke er rede til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes angrep, så vil de tolerante bli tilintetgjort, og toleransen sammen med dem», skriver han i boka Det åpne samfunn og dets fiender (Popper, 1945/2002,

fotnote 4 i kapittel 7, oversatt av S.G.C.). Toleransen har altså grenser, og det er ikke bare intoleranse som kan være problematisk å tolerere. Krenkende ytringer er en gjenganger når toleransens grenser blir diskutert. Skal nedlatende ytringer om religion, som for eksempel det som blir oppfattet som krenkende karikaturtegninger av religiøse figurer, tolereres eller ikke?

Bør vi moralisere? Skal vi fortelle naboen hva vi synes om at han kjører bilen sin på tomgang, eller at han ikke plukker opp etter hunden på lufteturen? Moralsk kritikk er gjerne lite populært, siden de fleste misliker å bli kritisert for handlingene sine. Den som får kritikk, vil kanskje reagere med å si at vi bør passe våre egne saker og ikke blande oss inn. Bør vi droppe å si noe, eller har vi tvert imot både en rett og plikt til å si ifra når vi ser noe som vi mener ikke er rett?

Ordet moralisere er i dag negativt ladet – man får assosiasjoner til en bedreviter som hever seg over andre. Professor i filosofi Espen Gamlund definerer moralisering som «når en part, for eksempel en person, retter moralsk kritikk mot en annen part». I boka Kunsten å moralisere (2021) forsvarer Gamlund moralisme – så lenge den er godt begrunnet og gjøres på det han mener er riktig måte. For eksempel mener han at en god moralist tilpasser moraliseringen til ulike situasjoner. En god moralist vil også være generøs og barmhjertig i vurderingen av andre, noe som betyr at man legger godviljen til i fortolkningen av andres handlinger og valg. Men mestrer vi å moralisere på en god måte, så er moralisering faktisk noe vi bør holde på med. Moralisering er viktig for å få til endring, og for å utfordre etablerte praksiser og forestillinger om rett og galt, mener Gamlund.

Både for mye og for lite toleranse er problematisk. For mye toleranse kjennetegnes ved manglende mot til å forsvare verdifulle idealer, noe som gjerne blir kategorisert som misforstått toleranse. For lite toleranse blir problematisk i et multikulturelt samfunn, hvor man kan argumentere for at det er nødvendig å tåle en god del praksiser og ytringer man er uenig i. Om man skal gripe inn og protestere når naboen drikker seg overstadig beruset med barna til stede, eller om man skal tolerere det selv om man ikke liker det, blir en avveining mellom ulike prinsipper. Hvor grensene for toleransen skal gå, er et spørsmål som ikke kan avgjøres en gang for alle, men må være gjenstand for vedvarende diskusjon. Derfor må vi være