Fag, etikk og kommunikasjon
Kari Krüger Grasaas og Jørn Stordalen
Fag, etikk og kommunikasjon
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-82250-7
4. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Foto:
2.1 Getty Images, 3.3 Getty Images ,4.1 Getty Images, 4.2 Getty Images, 5.1 Getty Images, 5.2 NLshop/iStock, 6.1 Getty Images, 6.3 Arcady_31/iStock, 7.1 Getty Images, 10.1 J. Stordalen, 11.1 M. Stordalen, 12.6 ThinkStock Images, 12.7 Getty Images, 12.8 M. Stordalen, 12.9 M. Stordalen, 13.1 M. Stordalen, 13.3 M. Stordalen, 14.1 Photos. com, 16.1 O. Breen, 16.2 M. Stordalen, 16.3 Ridolfi/iStock
Omslagsdesign: Anna Salander/Studio Solution AB
Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
DEL III KOMMUNIKASJON
Kapittel 18
Kapittel 19
Innledning
Boka gir en grunnleggende innføring i kommunikasjon og etikk. Kunnskapen om kommunikasjon er praktisk orientert. Gjennom måten vi kommuniserer på, synliggjør vi holdninger, mulige fordommer, menneskesyn og verdier. Etikken handler om hvem vi er, hvordan vi er, hva vi tenker og gjør, samt hvordan handlingene våre begrunnes. På denne måten henger etikk og kommunikasjon sammen. Som elever og studenter begynner vi i utdanning med ulike bakgrunner og ulike forutsetninger. Verdier, normer og holdninger kan variere fra person til person. Det kan også være ulike oppfatninger av mennesket, av lover og regler samt av hva det vil si å yte god pleie, omsorg og velferdstjenester. Vi har ulike måter å kommunisere på; noen prater lite, andre prater mye, og noen er gode til å lytte. Noen er vant til å tåle konflikter, andre styrer unna det som har med konflikter å gjøre. Boka er delt inn i tre deler. I den første delen, om innledende tema, presenterer vi ulike menneskesyn og utdyper sentrale begreper som er knyttet til helse-, sosial- og oppvekstsektoren, blant andre begrepene omsorg, helse og livskvalitet. Videre beskrives oppgaver som fagarbeidere i helse-, sosialog oppveksttjenesten har ansvar for å utføre; her er temaene forebygging, behandling, lindring, rehabilitering og habilitering sentrale. I boka bruker vi begrepet fagarbeider, da den retter seg mot alle grupper av fagskolestudenter med bakgrunn fra ulike studieprogrammer i helse, sosial og oppvekstsutdanningene i videregående opplæring. Til sist i den første delen tar vi for oss utviklingen innen helse-, sosial- og oppveksttjenesten og ser dette i sammenheng med utviklingen av velferdsstaten. Den andre delen handler om etikk. Hensikten er å øke vår etiske bevissthet i så vel arbeidet med pasienter og brukere, som i omgangen med kolleger og andre mennesker generelt. Et mål med denne delen er å øke kunnskapen og vår evne til å reflektere over praksis, slik at vi faglig og etisk kan begrunne synspunkter og handlinger. Hvert av kapitlene inneholder derfor eksempler som knytter den teoretiske kunnskapen til praksis. Vi påpeker verdier, prinsipper og etiske teorier, og vi beskriver en problemløsningsmodell som hjelp til å drøfte etiske dilemmaer. Hvert kapittel avsluttes med arbeidsoppgaver.
Kunnskap om kropp, sykdom, sosiale forhold, rehabilitering, forebygging, metoder og behandling er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å kunne jobbe faglig forsvarlig. Utdanning og erfaringer skal også føre til at evnen til kommunikasjon, innlevelse og situasjonsforståelse blir bedre.
Den tredje delen handler derfor om kommunikasjon. Her gir vi en teoretisk innføring i viktige temaer, praktiske eksempler, oppgaver og øvelser. Å arbeide med mennesker innebærer å være i en relasjon med et annet menneske. I denne relasjonen er det av stor betydning at man er bevisst på egen og andres verbale og nonverbale kommunikasjon. Fagkunnskap, regler og retningslinjer og vår evne til medmenneskelighet er med på å styre hvordan vi kommuniserer. Viktige temaer i den tredje delen er selve kommunikasjonsprosessen og rammene rundt den. I all yrkesutøvelse vil man oppleve at det noen ganger oppstår problemer. Konflikter og konfliktløsning er tatt opp som tema. Vi viser eksempler på konflikter som kan oppstå, og et redskap som kan bidra til å løse problemer. Betydningen av ulike roller og deres innvirkning på kommunikasjonen er behandlet i et eget kapittel. Tverrkulturell kommunikasjon er også et eget tema. Hensikten med eksemplene, oppgavene og øvelsene er å sette teoretisk kunnskap i sammenheng med leserens egne erfaringer. Dette vil kunne gi økt forståelse og bedre handlingsberedskap. Eksemplene er hentet fra arbeidsvirkeligheten, for eksempel helse- og omsorgstjenesten eller skolen og SFO/AKS. Mange oppgaver egner seg for gruppearbeid.
I denne fjerde utgaven er fagarbeiderens funksjonsområder og samarbeid innen helse-, sosial- og oppveksttjenesten utskilt som eget kapittel (kapittel 4). Ellers har vi gått gjennom og oppdatert alle kapitlene.
Kristiansand, mai 2025
Kari Krüger Grasaas og Jørn Stordalen
DEL I
Teoretisk og faglig tilnærming
1
Menneskesyn
Fagforbundets medlemmer baserer sin yrkesutøvelse på grunnleggende menneskerettigheter og verdiene Omtanke, Solidaritet og Samhold. Alle innbyggere har rett til likeverdige tjenester av god kvalitet, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, diagnose, seksuell legning, livssyn, tro, bosted og økonomi. (Fagforbundet, 2018)
Alle medlemmer skal vise respekt for hver enkelt bruker – med en etisk grunnholdning preget av medmenneskelighet, menneskeverd og likeverd. Ingen må diskriminere brukere eller kolleger, eller akseptere at andre gjør det. (Delta, 2024)
Menneskesyn sier noe om hvordan vi ser på mennesket. Hensikten med dette kapittelet er kort å presentere det humanistiske, helhetlige og naturvitenskapelige menneskesynet.
Et menneskesyn kan defineres som hvordan vi ser på og forstår både oss selv og andre mennesker. Både kultur, religion, filosofi, vitenskap og personlige erfaringer er med på å påvirke vårt menneskesyn, som kommer til syne gjennom våre holdninger og handlinger. Menneskesynet bygger på verdier som ofte dannes tidlig i livet (Brinchmann, 2024). Med andre ord kan vi si at det kommer til uttrykk gjennom det vi tenker, sier og gjør. Det påvirker både forståelsen av, og synet på, sykdom, behandling og omsorg.
Også vår oppfatning av hva som er et menneskeverdig liv, blir påvirket. Vårt syn på mennesket er med på å prege hvordan vi omtaler og behandler den enkelte eller en gruppe av mennesker, både privat og i yrkesutøvelse.
I helse- og oppvekstsektoren gjenspeiler menneskesynet seg blant annet i de etiske retningslinjene. Sitatet ovenfor viser for eksempel til at vi skal utøve omsorg ut fra verdien likeverd. Slik blir menneskesynet også nært knyttet til etikk, som blant annet handler om hva som er godt, hva som er rett og hva som er galt (se del II).
Respekt er annen verdi som vektlegges i de yrkesetiske retningslinjer, noe som vi også finner i ulike styringsdokumenter. I Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering står det at
respekten for den enkelte pasient og brukers liv, integritet og menneskeverd er et viktig mål i den norske helsetjenesten. Menneskeverdet er til stedet i kraft av at man er menneske, og ikke ut fra det man har gjort seg fortjent til. (Meld. St. 34 (2015–2016), s. 72)
Videre vektlegges det at prioriteringer i helsevesenet gjøres ut fra verdigrunnlaget i helsetjenesten. Det bygger blant annet på at ressursene i helsetjenesten skal være rettferdig fordelt og gi mest mulig god helse. Her poengteres det at god helse ikke bare er fravær av sykdom, men også handler om å mestre egen hverdag. Å ha mulighet til å leve så godt som mulig med sykdom og funksjonstap er slik en prioritering i helsevesenet.
Historisk har mennesker alltid vært opptatt av menneskesyn, både i litterære, religiøse og filosofiske tekster. Vi kjenner over fire tusen år gamle skrifter som omtaler gjensidighetsprinsippet, eller den gylne regel, som sier at du skal handle mot andre som du vil at andre skal handle mot deg. Vi finner dette prinsippet igjen i ulike varianter i alle kulturer og verdensreligioner. Den greske filosofen Aristoteles (1985) mente mennesket var spesielt i det å ha evne til å overskue tilværelsen, og dermed står høyere enn planter og dyr som ikke har denne evnen. Vi finner det også uttrykt i legeetikken til den greske legen Hippokrates, kjent som «legekunstens far» (350 fvt.), der respekten for pasienten er en viktig verdi sammen med normen mot diskriminering og forskjellsbehandling (kvinne eller mann, trell eller fri).
Også den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776) og den franske revolusjonens menneskerettserklæring (1789) peker på menneskeverdets ukrenkelighet. Dette finner vi senere igjen i menneskerettigheter som FNs menneskerettserklæring (1948), som omtaler alle mennesker som unike og bruker uttrykket det iboende menneskeverdet, og begrunner menneskets ukrenkelighet på tvers av livssynsmessige, politiske og ideologiske
skiller. Gjennom dette blir likeverd knyttet til det unike menneskeverdet (Lingås, 2018).
Gjennom hele livet påvirkes vi av våre relasjoner til andre mennesker. Tradisjoner og kulturen vi har vokst opp i, i tillegg til verdier og holdninger som betydningsfulle andre personer har, er med på å prege oss. De ulike menneskesynene vektlegger derfor hvordan vi forholder oss til, og møter, hverandre. Vi har valgt å belyse tre menneskesyn som er sentrale i helse-, sosial- og oppveksttjenesten (figur 1.1).
Figur 1.1 Menneskesyn
Naturvitenskapelig menneskesyn
Humanistisk menneskesyn
Helhetlig menneskesyn
Humanistisk menneskesyn
Jeg vil bli helsearbeider fordi jeg ønsker å jobbe med mennesker som er hjelpetrengende uansett hva som feiler dem.
Et humanistisk menneskesyn vektlegger menneskets frihet, evne til å treffe valg som er meningsskapende og bygger på gjensidighetsprinsippet i etikken (den gylne regel). Innenfor et humanistisk menneskesyn står en ansvarlig for sine valg (Aas, 2025). Den greske filosofen Sokrates kan sies å være den første humanist. Han vektla fornuften og mente at mennesket hadde mulighet til å få innsikt i det gode. Når vi vet hva som er det gode, vil
vi også gjøre det som er riktig, ifølge Sokrates. I helse- og oppvekstsektoren utgjør det humanistiske menneskesynet en grunnleggende verdi. Det ligger i ordet humanisme, som stammer fra det latinske ordet human, som betyr menneskelig, at mennesket står i sentrum. Å ha humanisme som ideal vil si at man bestreber seg på å gjøre det som er godt og å arbeide til det beste for mennesket. Humanismen står altså for et menneskesyn som bygger på at mennesket er et fornuftsvesen med vilje og frihet til å velge, og med en evne til å realisere det gode (Odland, 2016).
Det humanistiske menneskesynet blir sett på som optimistisk. Det innebærer et ønske om stadig bedre vilkår for mennesket, gjennom for eksempel opplysning og frigjøring. Betegnelsen optimistisk viser til menneskets grunnleggende vilje til å gjøre det gode. Videre viser det en tro på at mennesket har muligheter til vekst og utvikling (Odland, 2016). Dette er noe som kan utnyttes i pasientkontakten, ved å vise til muligheter for å mestre og utvikle seg på tross av sykdom eller skade.
I det humanistiske menneskesynet er menneskets subjektive opplevelser og dets tanker om behandling og omsorg vektlagt. I yrkesutøvelsen betyr det blant annet økt søkelys på samarbeid med pasient, brukermedvirkning og medbestemmelse. Mennesket kan gjøre valg og styre seg selv gjennom å være målrettet, ha planer og foreta valg av handlinger. Mennesket har frihet. En viktig side ved å ha frihet, er ansvar. Mennesket har fornuft og innsikt og slik sett ansvar for å forvalte livet på riktig måte. Dette ansvaret er rettet mot så vel medmennesker som mot en selv (Kristoffersen & Nortvedt, 2016).
Refleksjon
Påvirker det vår behandling eller omsorg at pasienten/brukeren gjennom usunn livsførsel har pådratt seg sykdom? Vurder i lys av følgende:
[Det er] bred enighet om verdigrunnlaget for den norske helsetjenesten.
Helsepolitikken skal bygge på respekt for menneskeverdet og legge til grunn en rettferdig fordeling av rettigheter og plikter, likeverd og lik tilgang til tjenestene og en styrket rettsstilling for den enkelte bruker. Komiteen vil understreke prinsippet om at hvert enkelt menneske har en ukrenkelig egenverdi uavhengig av kjønn, religion, sosial bakgrunn, funksjonsnivå, sivilstand, bosted og etnisk tilhørighet. (Meld. St. 34 (2015–2016), s. 67)