EKSEMPEL
1c Indirekte observasjon Læreren putter småting av hvert sitt slag oppi fire–fem tomme isbokser, skoesker eller noe lignende, setter lokket på og teiper igjen, slik at eskene ikke kan åpnes. Eskene kan gjerne pakkes inn som gaver. Da vil arbeidsmåten ligne på det mange gjør hjemme før julaften, og minne elevene på hvor spent man kan være på hva som er i gavene. Det vil de fleste elever sette pris på. Småtingene kan være mynter, småstein, strikk, gummikorker eller andre like småting fra skuffene på laben. Det er ikke så viktig hva som er i eskene, men man skal kunne kjenne at det er noe der. Tingene i hver eske skal være av samme slag, men det er fint hvis det er store forskjeller i antall og type materiale på hva som er i de forskjellige eskene. Selve aktiviteten går ut på å forsøke å gjette seg fram til innholdet i esken uten å åpne eller lage kikkhull i den, altså uten å se innholdet. Eskene bør være nummererte eller eventuelt ha forskjellig innpakningspapir, slik at elevene kan notere ned sine antagelser om hver enkelt boks.
Underveisvurdering Ved å jobbe praktisk med faget gjennom disse eksemplene vil elevene få bedre forståelse for hva de skal lære, og hva som er forventet av dem. Arbeidsmåten kan bidra til underveisvurderingen i dialogen læreren har med elevgruppene underveis og i etterkant av aktiviteten. I diskusjonen etter arbeidsmåten vil elevene stille spørsmål som de selv opplever som relevante eller interessante, og denne dialogen vil føre til at elevene reflekterer over sin egen forståelse. Kommentar til Å utforske verden Arbeidsmåten Å utforske verden gir klassen en fellesopplevelse i naturfag. De får prøve ting selv, være frivillige, finne ut av ting og se på ting med nye øyne. De kan faktisk leke litt!
56
DEL 2
• Læreren stabler eskene på pulten, slik at de er synlige for alle, og spør elevene om de noen gang har forsøkt å finne ut hva som er i en gave. Læreren kan spørre hvordan de gikk fram. Noen vil kanskje si at de ristet hardt på pakken, mens andre vil kanskje si at da kan man ødelegge innholdet. Elevene kan si at de kjenner litt på vekten, rister forsiktig, lytter til esken mens de beveger den, osv. Klassen kan gjerne komme fram til en liten liste med ting de kan prøve å finne ut av når de etterpå skal kjenne på lærerens pakker. For eksempel kan det være antall gjenstander i esken, om de er myke eller harde, og hva slags materiale gjenstandene er laget av. • Læreren sprer eskene rundt i klassen og forklarer at det ikke er alltid man kan se direkte på noe som man skal prøve å forstå bedre. Noen ganger må vi komme fram til indirekte måter å finne ut av et fenomen. Det kan være at det er stor avstand mellom oss og det vi har lyst å finne ut av, for eksempel i astronomi. Andre ganger kan det være at vi ser bare konsekvensene av noe, men vi kan ikke se hvorfor det skjer.
Det er ikke om å gjøre å lete etter den perfekte demonstrasjonen, sett heller noe raskt sammen. Da får elevene gjøre noe praktisk i begynnelsen av timen som de kan bruke til å forstå mer av prosessen med å tilegne seg naturvitenskapelig kunnskap. Selv om arbeidsmåten ikke er preget av tidspress, må den likevel styres av læreren, slik at framdriften blir god og det hele ikke tar for mye tid. Å utforske verden kan være små drypp som man kommer innom av og til. Første gang arbeidsmåten skal brukes, må læreren finne fram litt utstyr og kanskje sette sammen en enkel demonstrasjon, men senere vil det ikke være behov for mye forberedelse. Det er bare å ta vare på utstyret man brukte, slik at man lett kan bruke arbeidsmåten på nytt.
