Tretten nyttige læringsstrategier

1 Å UTFORSKE VERDEN

Skifte perspektiv

Observere og beskrive

Snakke fag med egne ord

Samarbeide med andre elever Erfare med flere sanser

Bevege seg eller bruke kroppen

Diskutere

Fagbegreper som hypoteser, teorier og obser vasjoner kan føles litt fjerne for mange elever. Da kan det være både nyttig og engasjerende å ta i bruk noen av eksemplene vi viser i denne arbeidsmåten, som vi nå har døpt om til Å utforske verden. Her kan elevene få teste sine hypoteser ved å bygge papirhelikoptre eller det høyeste tårnet, eller de kan erfare indirekte observasjon ved å gjette hva som er inni eskene. Slike opplevelser gir nye knagger å henge fagbegrepene på.

Gjennom disse eksemplene arbeider elevene til de grader med «opplevelse, undring, utforsking og erfaring» for å «forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv», slik læreplanen sier om kjerneelementet «Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter». Om dette kjerneelementet nevnes også skaperglede, evne til nytenking og det å bli kjent med naturvitenskapens måter å formulere seg på for å forklare fenomener og hendelser. Når vi arbeider med konkrete og hverdagslige hendelser på denne måten – hvem har ikke prøvd å bygge det høyeste tårnet – gjør vi det naturvitenskapelige språket tilgjengelig for flere elever.

Klassen skal oppleve noe sammen, så det er naturlig å ha hele klassen samlet. Noen ganger er det læreren som skal demonstrere noe, andre ganger skal klassen delta i en liten aktivitet. Det kan være lurt å bruke en frivillig elevassistent i en demonstrasjon, da dette i seg selv oppleves som motiverende, både for eleven som skal være assistent, og for medelevene som følger med.

Praktisk gjennomføring

Utstyr Diverse til de ulike eksemplene Tidsbruk Varierer for hvert eksempel, fra noen minutter til en time Forberedelser Læreren må finne fram ting på forhånd

Passer for Emner relatert til naturvitenskapelig metode

Eksempler

Hypoteser, modeller og teorier – om å bygge det høyeste tårnet (eksempel 1a) Hypoteser, modeller og teorier – om hypotesetesting og papirhelikoptre (eksempel 1b) Hypoteser, modeller og teorier– om indirekte observasjon (eksempel 1c)

Eksemplene passer til start av tema eller underveisarbeid

Generelt gjelder følgende: • Læreren har på forhånd valgt ut et kompetansemål eller tema som skal belyses med aktiviteten. • Fellesaktiviteten gjøres samtidig for hele klassen, og hvis det er en aktivitet der alle elevene skal delta, gjøres den på signal. Alle bruker like mye tid på aktiviteten og er dermed ferdige samtidig. • Dersom fellesaktiviteten er en demon- strasjon, utfører læreren den med godt humør og engasjement. • Læreren styrer diskusjonen etterpå, men lar elevene beskrive det de har opplevd, og hvilke tanker de har rundt aktiviteten. Målet er at mange elever skal delta.

Læreren tenker på forhånd igjennom hvor mange minutter som skal brukes på fellesaktiviteten i begynnelsen av timen, og hvor mange minutter elevene skal få til diskusjonen, slik at ikke for mye av undervisningstimen går med til denne aktiviteten.

1a Å bygge det høyeste tårnet Målet er å bygge det høyeste tårnet av plastkopper. Samtidig gir vi elevene noen knagger å henge de teoretiske begrepene hypotese, teori osv. på.

På forhånd må plastkopper kjøpes inn. Husk at de kan brukes om igjen neste år – eller av parallelle naturfagsklasser dersom flere naturfagslærere vil prøve dette. Det trengs 30 kopper per gruppe på fire elever. Med sju grupper vil du trenge 210 kopper. God nok kvalitet er et poeng, både slik at koppene har litt tyngde, og at de ikke så lett går i stykker.

Mål og regler Elevene deles inn i grupper og får vite at målet med timen er å bygge det høyeste tårnet. Samtidig forteller læreren at elevene også skal få en bedre forståelse av den naturvitenskapelige metoden, og spesielt av hva vi mener med hypoteser og testing av hypoteser. Det etableres også noen regler for byggingen, for eksempel at koppene ikke skal klippes i eller endres på noen måte.

Gruppene planlegger byggingen Gruppene får et par minutter til å tenke seg om – de planlegger forsøket sitt. Nå er det lov til å lage tegninger, men det er ikke lov til å røre koppene. Elevene i gruppa må jobbe sammen og komme fram til en idé – altså en hypotese – før de setter i gang. De skriver ned hypotesen sin.

Noen strever kanskje litt med å finne ut hvordan de vil gjøre det. De disponerer 30 kopper – hva kan være den lureste måten å bygge på for å få tårnet så høyt som mulig? Og hva er tryggest for å få et tårn som ikke faller? Elevene må selv vurdere hva de tror er det viktigste.

Bygging og hypotesetesting På signal fra læreren begynner byggingen, for nå skal gruppene teste hypotesen sin. De kan også endre på ideen sin underveis, altså justere hypotesen, på bakgrunn av erfaringene de gjør når de bygger. Da bør de skrive ned den justerte hypotesen. Hvis du som lærer tenker at gruppene kan komme til å herme etter andre grupper underveis, kan det være lurt å få elevene til å levere inn hypotesene sine på en lapp. Læreren trenger ikke å se på den, men hvis elevene vil endre på hypotesen sin underveis, må de levere en ny lapp.

Læreren styrer tiden. Den kan godt være litt knapp. Og læreren minner om tiden underveis: «Dere har x minutter på dere!», og: «Nå er det bare ett minutt igjen!» Med begrenset tid vil det også bli mer oppmerksomhet på egen bygging i stedet for å følge med på hva de andre gruppene gjør.

Avslutning og oppsummering Etterpå går elevene rundt og ser på hverandres tårn. Timen avsluttes med en oppsummering og gjerne en uhøytidelig kåring av det som faktisk ble det høyeste tårnet. Plenumssamtale med læreren tar for seg den naturvitenskapelige metoden, og elevene reflekterer rundt aktiviteten og hva de har lært om den naturvitenskapelige metoden. Gruppene kan også fortelle om de holdt seg til den første hypotesen sin, eller også hva som eventuelt fikk dem til å endre på hypotesen.

Kommentar Som lærer må du ha en klar plan om hva du ønsker at elevene skal få ut av denne byggingen. Ja, det blir mye moro og god stemning, men elevene får også enkle og konkrete erfaringer som alle kan delta i. Og læreren bruker denne erfaringen i diskusjonen etterpå til å gi elevene innsikt i den naturvitenskapelige metoden. Dette er en fellesopplevelse som elevene vil huske, og en mulighet til å gi elevene et forhold til begreper som teori, hypotese, planlegging av forsøk, testing av hypoteser osv. Konkrete erfaringer som dette kan åpne opp teoristoffet for flere elever, for alle kan jo være med på å bygge et tårn!

1b Hypotesetesting og papirhelikoptre Å lage papirhelikoptre er kjent fra flere lærebøker, men her velger vi å bruke dette på en litt annerledes måte. Elevene har en felles opplevelse, samtidig som det settes fokus på den vitenskapelige metoden.

Fellesaktivitet Læreren klipper opp noen A4-ark slik at det blir seks strimler på tvers av hvert ark. Strimlene er altså like lange som kortsiden av A4-arket og ca. 5 cm brede.Læreren legger papirstrimlene på elevpultene ( én til hver) og ber elevene om ikke å gjøre noe med papiret før de får beskjed om det.

Læreren tar sin egen papirstrimmel og viser klassen trinn for trinn hvordan arket skal rives og brettes, se figur nedenfor. Det er mulig å bruke saks, men det er like greit – og mye enklere – å rive papirstrimlene. Læreren river på en bestemt måte, viser elevene trinn for trinn og venter til alle har gjort det samme før han viser neste trinn. Det kan være en god idé å ikke fortelle elevene hva de skal lage, før læreren selv er ferdig med å lage papirhelikopteret og plutselig løfter det opp og slipper det. Da skjønner elevene hva som foregår — de lager papirhelikoptre! – og reagerer gjerne med begeistring. Hva skjedde? Etter at elevene har reist seg og sluppet helikopteret sitt noen ganger, slik at alle har sett at det fungerer, sier læreren at de skal legge helikopteret fra seg og ikke røre det før de får beskjed om det. Så følger spørsmålet fra læreren: «Snurret helikopteret ditt med klokka eller mot klokka?» De som mener at det snurret med klokka, får beskjed om å rekke opp hånda, deretter de som mener at den snurret mot klokka. Læreren spør: «Hvor mange av dere er 100 % sikre på svaret?» Da vil det bare være noen få som rekker opp hånda. «Hvordan kan dere bli sikrere?» Da er det alltid noen som sier at de vil ta fram helikopteret og slippe det en gang til, for å kunne følge med på akkurat det.

Hypoteser testes: Hvorfor skjedde dette? Etter at elevene har funnet ut hvilken retning helikopteret snurrer, får de det samme spørsmålet igjen. Vanligvis er det ca. 50/50-fordeling på snurreretningene. Noen elever vil gjerne komme med en forklaring på hvorfor helikopteret snurrer akkurat i den retningen det gjør, men det er viktig at de ikke får komme til orde akkurat nå. Læreren må styre aktiviteten og si: «Tenk på hvorfor DU tror at helikopteret snurrer med eller mot klokka, og la dette være din hypotese. Prøv nå å endre på helikopteret, slik at det snurrer i motsatt retning.» Alle får lov til å teste hypotesen.