7 minute read

Å skape gode rammer for læring

Next Article
Inndeling av boka

Inndeling av boka

Flere hypoteser – vet vi svaret? Etter at alle har endret på helikopteret sitt, slik at det snurrer i motsatt retning, kan læreren spørre: «Hvorfor tror dere at noen av dere bøyde den høyre helikopterarmen framover og den venstre helikopterarmen bakover, mens andre gjorde det motsatte?» Elevene vil komme med mange forskjellige hypoteser, og man kan gjerne gruble litt over dem for å se om de høres rimelige ut. Men så er det viktig at læreren kommer med denne tilbakemeldingen: «Det er flere som har studert dette. For eksempel om de som er høyrehendte, gjør det annerledes enn de som er venstrehendte, men så langt har man ikke funnet fram til et svar. Vi vet rett og slett ikke!» Mange elever er overrasket over svaret. Med den tjukke naturfagsboka de skal lese, tror noen at vi har svar på alt. Det er viktig at elevene forstår at det å finne ut av ting er en prosess, og at det ikke alltid er slik at vi har alle svarene.

Om kontrollhelikopter og variabler i et forsøk Neste skritt er å be elevene rive av en av armene på helikopteret og lage et minihelikopterav denne armen. Det er fint om læreren viser trinnene en gang til, for noen har sikkert glemt hvordan det gjøres. Etterpå skal elevene reise seg og slippe helikopteret. Etter at alle har prøvd noen ganger, kan læreren spørre: «Tror dere at minihelikopteret når bakken raskere eller saktere enn det store helikopteret gjorde?» Læreren kan gjerne presisere at det ikke gjelder hvilken som snurrer raskere, men tiden det tar å nå bakken. Elevene kan rekke opp hånda for å si hva de mener. Læreren kan spørre: «Hvor mange av dere er 100 % sikre på svaret?» Så kan læreren spørre hvordan de kan teste ut hypotesen. Plutselig har elevene et problem. De har jo ødelagt det store helikopteret, og dermed har de ikke noe sammenligningsgrunnlag. Hva kan de gjøre? Noen ber om å få en ny papirstrimmel. Da kan man diskutere om et nytt helikopter vil være akkurat likt den første. Er det kanskje flere variabler som spiller inn? Hvordan kan vi ha unngå å ha mange variabler? Dette kan bli en fin diskusjon om variabler, hvor viktig det er å ha et kontrollhelikopter, og hvorfor man bør bestemme seg for hva man skal sette fokus på, før man går i gang med et forsøk.

Flere muligheter Andre spørsmål kan også bidra til at elevene blir engasjerte og må tenke selv: «Hva ville skje med helikopteret dersom du sto på månen og slapp det der? Ville det gi samme resultat å slippe helikopteret i Sør-Afrika? Hvorfor / hvorfor ikke? Hvordan kan du bli sikrere på svaret?»

1c Indirekte observasjon Læreren putter småting av hvert sitt slag oppi fire–fem tomme isbokser, skoesker eller noe lignende, setter lokket på og teiper igjen, slik at eskene ikke kan åpnes. Eskene kan gjerne pakkes inn som gaver. Da vil arbeidsmåten ligne på det mange gjør hjemme før julaften, og minne elevene på hvor spent man kan være på hva som er i gavene. Det vil de fleste elever sette pris på. Småtingene kan være mynter, småstein, strikk, gummikorker eller andre like småting fra skuffene på laben. Det er ikke så viktig hva som er i eskene, men man skal kunne kjenne at det er noe der. Tingene i hver eske skal være av samme slag, men det er fint hvis det er store forskjeller i antall og type materiale på hva som er i de forskjellige eskene.

Selve aktiviteten går ut på å forsøke å gjette seg fram til innholdet i esken uten å åpne eller lage kikkhull i den, altså uten å se innholdet. Eskene bør være nummererte eller eventuelt ha forskjellig innpakningspapir, slik at elevene kan notere ned sine antagelser om hver enkelt boks. • Læreren stabler eskene på pulten, slik at de er synlige for alle, og spør elevene om de noen gang har forsøkt å finne ut hva som er i en gave. Læreren kan spørre hvordan de gikk fram. Noen vil kanskje si at de ristet hardt på pakken, mens andre vil kanskje si at da kan man ødelegge innholdet. Elevene kan si at de kjenner litt på vekten, rister forsiktig, lytter til esken mens de beveger den, osv. Klassen kan gjerne komme fram til en liten liste med ting de kan prøve å finne ut av når de etterpå skal kjenne på lærerens pakker. For eksempel kan det være antall gjenstander i esken, om de er myke eller harde, og hva slags materiale gjenstandene er laget av.

• Læreren sprer eskene rundt i klassen og forklarer at det ikke er alltid man kan se direkte på noe som man skal prøve å forstå bedre. Noen ganger må vi komme fram til indirekte måter å finne ut av et fenomen. Det kan være at det er stor avstand mellom oss og det vi har lyst å finne ut av, for eksempel i astronomi. Andre ganger kan det være at vi ser bare konsekvensene av noe, men vi kan ikke se hvorfor det skjer.

Underveisvurdering Ved å jobbe praktisk med faget gjennom disse eksemplene vil elevene få bedre forståelse for hva de skal lære, og hva som er forventet av dem.

Arbeidsmåten kan bidra til underveisvurderingen i dialogen læreren har med elevgruppene underveis og i etterkant av aktiviteten. I diskusjonen etter arbeidsmåten vil elevene stille spørsmål som de selv opplever som relevante eller interessante, og denne dialogen vil føre til at elevene reflekterer over sin egen forståelse.

Kommentar til Å utforske verden Arbeidsmåten Å utforske verden gir klassen en fellesopplevelse i naturfag. De får prøve ting selv, være frivillige, finne ut av ting og se på ting med nye øyne. De kan faktisk leke litt! Det er ikke om å gjøre å lete etter den perfekte demonstrasjonen, sett heller noe raskt sammen. Da får elevene gjøre noe praktisk i begynnelsen av timen som de kan bruke til å forstå mer av prosessen med å tilegne seg naturvitenskapelig kunnskap.

Selv om arbeidsmåten ikke er preget av tidspress, må den likevel styres av læreren, slik at framdriften blir god og det hele ikke tar for mye tid. Å utforske verden kan være små drypp som man kommer innom av og til.

Første gang arbeidsmåten skal brukes, må læreren finne fram litt utstyr og kanskje sette sammen en enkel demonstrasjon, men senere vil det ikke være behov for mye forberedelse. Det er bare å ta vare på utstyret man brukte, slik at man lett kan bruke arbeidsmåten på nytt.

Det kan være spennende å erfare indirekte observasjon – hva gjør vi når vi ikke kan se, men må bruke andre sanser?

• Nå skal eskene sendes relativt raskt rundt i klassen, slik at alle får forsøke seg på alle eller de fleste av dem. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Elevene kan notere ned hva de tror om hver eske, før felles oppsummering etterpå. Alternativt kan elevene komme med én kommentar hver om de forskjellige eskene underveis. • Etter at klassen har konkludert om innholdet, må pakkene pakkes opp for å sammenligne med det som faktisk er der. Det er lurt at pakkene lett kan pakkes opp og inn igjen. Da vil ikke selve innpakkingen ta tid neste gang eskene skal brukes.

Vår erfaring er at elevene etter hvert vil se fram til disse små demonstrasjonene og aktivitetene. Når læreren kommer inn i klasserommet bærende på litt utstyr, kan elevene si «Å, se – nå skal vi gjøre noe gøy!» Mens læreren setter sammen demonstrasjonen eller tar fram arkene eller annet utstyr som skal brukes i timen, går elevene ofte uoppfordret til plassene sine, slik at de kan komme raskt i gang med aktiviteten. Når elevene er begeistret for arbeidsmåten, vil de også lettere bli begeistret for faget. Det skal ikke så mye til, men elever er takknemlige for å kunne gjøre noe aktivt og ha en litt annerledes opplevelse. Lærerens ansvar er å passe på at fagligheten beholdes. Vi ønsker at elevene kobler aktivitetene inn i kompetansemålet om naturvitenskapelige hypoteser, modeller og teorier, og at de etter å ha opplevd noen Å utforske verden-aktiviteter selv begynner å bruke fagbegrepene aktivt og riktig.

Å utforske verden krever bare at elevene skal følge med og delta aktivt. Noen ganger skal de delta i selve aktiviteten, andre ganger bare i diskusjonen. Elevene skal ikke levere noe skriftlig, og aktiviteten skal ikke inngå som en del av vurderingsgrunnlaget, bortsett fra å gi en muntlig tilbakemelding underveis i aktiviteten. Poenget er å få elevene til å jobbe aktivt med teoretiske begreper og bidra til at de får en fellesopplevelse og en positiv innstilling til faget. I det lange løp er innstillingen til faget noe av det viktigste som kan få elevene til å følge med i timene, også for eventuelt videre valg av realfag.

This article is from: