
6 minute read
Lærerstyrte elevaktive arbeidsmåter
1 Innledning
DEN PEDAGOGISKE VERKTØYKASSA
Alle lærere har en «pedagogisk verktøykasse». Den er full av metoder og grep til å håndtere alt mulig som har med elever og undervisning å gjøre. Arbeidsmåter, eller undervisningsmetoder, utgjør en del av disse verktøyene. Vi ser for oss at vi i denne boka kommer med noen spennende og interessante verktøy som en del lærere kanskje ikke har fra før, og som kanskje kan gi noen nye muligheter. Kanskje er det tid for å bytte ut noen av de verktøyene du har brukt tidligere?
Vi ser for oss at innholdet i lærerens pedagogiske verktøykasse jevnlig bør utvikles og moderniseres. Selvfølgelig for elevens beste, men også for lærerens. Lærere ønsker også å lære mer og utvikle seg i takt med at samfunnet og skolen endrer seg. Å utvikle sin pedagogiske verktøykasse kan være en naturlig del av dette.
Denne boka er skrevet med tanke på naturfagslærere i videregående skole siden dette er vårt eget ståsted. Men mange lærere i andre fag, i for eksempel religion, matfag, byggfag, historie, musikkfag, kjemi og matematikk, og på alle trinn, fra barnetrinnet til fagdidaktikk-kurs på universitetet, har gitt oss tilbakemeldinger om at de har stor nytte av bøkene våre. Lærerne bare lager sine egne eksempler til de ulike arbeidsmåtene. Vi tror derfor at de elevaktive arbeidsmåtene vi presenterer, passer for teoriundervisning generelt og dermed gjerne kan inngå i de fleste læreres pedagogiske verktøykasse. Utvikling av den pedagogiske verktøykassa Lærere vi kjenner, bryr seg om både elevene og faget sitt. Mange jobber sene kvelder med forberedelser som preges av de samme spørsmålene: Hvordan skal vi planlegge timer som både engasjerer elevene og gjør at de lærer mye? Hvordan skal vi legge det opp slik at elevene får være kreative, utforskende og reflekterende? Og hvordan legger vi til rette for dybdelæring?
Et viktig poeng med denne boka er at den ikke bare er skrevet for lærere, men også av lærere. Vi forfatterne kjenner skolehverdagen og vet noe om hvordan det er å holde styr på opptil tretti elever i et klasserom. Vi vet at når du har x antall elever hver uke, er det også en million småting og beskjeder som skal håndteres. Dette kommer i tillegg til at lærere også skal planlegge og utføre alle undervisningstimene. Med slike arbeidsdager kan det være vanskelig å finne tid og energi til å utvikle undervisningsmetodene sine, og terskelen kan bli for høy for å komme i gang. I vårt eget arbeid som lærere ønsket vi oss bøker som dette: bøker hvor vi kan finne inspirasjon og nye tanker og få helt konkrete innspill til hvordan vi kan gjøre undervisningen slik at elevene blir engasjerte og får bruke mange sider av seg selv. Arbeidsmåtene i Del II er korte, strukturerte oppskrifter, som er enkle å få oversikten over. Ferdiglagede eksempler, som er spørsmål eller arbeidsark, gjør det lettere å få egne erfaringer med arbeidsmåtene. Konkrete tips om praktisk tilrettelegging og underveisvurdering er også
Når du har velfungerende arbeidsmåter i verktøykassa di, kan du ha glede av disse i mange år. Vi beholder selvfølgelig det som fungerer bra!
med. Vi vil vise at arbeidsmåtene legger til rette for underveisvurdering, og at god og tydelig klasseledelse er en viktig og naturlig del av arbeidsmåtene.
Utgangspunktet for denne boka er våre erfaringer fra da vi selv var ferske naturfagslærere. Vi opplevde at teoritimene med gjennomgang av fagstoff og oppgavearbeid var lite engasjerende, både for elevene og for oss selv. Vi opplevde at vårt repertoar av arbeidsmåter – eller «vår pedagogiske verktøykasse» – var svært begrenset. Det var også få tips å finne andre steder. Faglitteratur og kurs for realfagslærere dreide seg for det meste om lab, demonstrasjoner og annen praktisk eller faglig fordypning for læreren. Teoriundervisningen, eller hvordan undervise teoridelen av faget, som i tid faktisk utgjør den største delen av undervisningen i naturfag, ble ikke diskutert. Naturfag er så absolutt et praktisk fag, med lab som et sentralt element. Vi syntes likevel at teoriundervisningen fikk for liten oppmerksomhet. For oss førte dette til at vi lette etter mer elevaktiviserende arbeidsmåter og etter hvert også utviklet våre egne. Elevaktive arbeidsmåter har vært vårt tema helt fra vår første bok Levende naturfag – et elevaktivt klasserom (Fagbokforlaget, 2007), og senere i Engasjerende realfag (Cappelen Damm, 2011) og Engasjerende naturfag (Cappelen Damm, 2015). Bøkene våre representerer de bøkene vi som ferske naturfagslærere lette etter, men ikke fant, da vi selv ønsket å utvikle vår pedagogiske verktøykasse. Tilbakemeldinger har vist at flere enn oss har hatt dette behovet. For å nå målene i Fagfornyelsen, som for eksempel at elevenes læring står i sentrum på en tydeligere måte enn før, er det nå enda viktigere enn før at lærerne får utvikle sitt repertoar av arbeidsmåter.
I 2015 var det naturlig for oss å ta utgangspunkt i begrepet læring da vi skrev den første utgaven av Engasjerende naturfag. Læring var ikke da definert i læreplanen, og vi valgte selv å bruke den danske professoren Knud Illeris’ definisjon i boka Læring (Illeris, 2012): Læring er «enhver process som hos levende organismer fører til en varig kapasitetsendring, og som ikke bare skyldes glemsel, biologisk modning eller aldring». Det var nettopp for å vektlegge dette med en varig endring, altså læring som noe varig og som noe annet enn overfladisk læring, som raskt glemmes. Med Fagfornyelsen fikk vi definisjoner både på dybdelæring og på elevenes kompetanse i skolens læreplan, som peker på at det både er snakk om varige endringer og en forståelse som gjør at man kan bruke det man har lært, i nye sammenhenger. Dybdelæring er ikke noe nytt for norske lærere. Voll og Holt (2019:13) påpeker at det lenge har vært kjent at læring krever mer enn å huske fakta uten å reflektere over formålet eller egne læringsstrategier. Fagfornyelsen er nå full av beskrivelser av en aktiv elevrolle og eleven som aktivt lærende. Vi kjenner oss godt igjen i dette nye landskapet og synes det er spennende at dagens læreplaner setter elevens læring i sentrum. Vi kommer tilbake til ulike sider av dette senere i Del I.
Med de elevaktive arbeidsmåtene har vi ønsket å finne fram til ulike strukturerte arbeidsmåter hvor elevenes egen aktivitet står i sentrum, og hvor eleven forholder seg aktivt til det faglige innholdet på varierte måter. Slik er vi med på å utvikle lærerens pedagogiske verktøykasse, slik at læreren kan velge etter behov – i møtet med ulike klasser, ulike elever, ulike tema, ulike dagsformer og så videre. Arbeidsmåtene som vi presenterer i Del II, er våre praktiske utforminger av læringsstrategier som gjør elevene til aktive deltagere i læringsarbeidet, og lærerens klasseledelse er en naturlig og viktig del av arbeidsmåtene. Vi bygger en ramme rundt de ulike arbeidsmåtene for å vise hvordan man konsentrerer seg om det som gir læring, hvordan man forbereder timen, hvordan man gir tilbakemeldinger, og hvordan man skal strukturere arbeidet underveis.
Tanken om at elevene i teoritimen skal sitte på rekke og rad og se mot tavla mens læreren gjennomgår, sitter dypt hos mange naturfagslærere. Vi er enige i at lærerforedrag har en viktig plass i undervisningen, men hvis elevene er henvist til å sitte pent og notere hele tiden, er det lett å falle av. Det er grenser for hvor lenge man kan klare å sitte stille og ta