Samfunnsfag 7 fra Cappelen Damm Lærerveiledning (bla-i-bok) by Cappelen Damm

SAMFUNNSFAG 7

fraCAPPELENDAMM

Lærerveiledning

Frøya Elisabeth Astrup

Irene Trysnes

Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg

Bokmål/nynorsk

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, ﬁlm, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Samfunnsfag 7 Lærerveiledning fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget samfunnsfag og er til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Illustratør: Marthe Strand Mourier

Graﬁsk design: Cappelen Damm AS Omslagsillustrasjon: Marthe Strand Mourier

Omslagsdesign: Tank Design AS Forlagsredaktør: Frøya Elisabeth Astrup Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2025

Utgave 1 Opplag 1

ISBN 978-82-02-80637-8

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cdu.no

www.laerer.cdu.no

www.skolen.cdu.no

Innhold

Generell del Velkommen ................................iv

Komponenter i Samfunnsfag 5–7 ........iv

Samfunnsfag 7 og LK20 ..................v

Kjerneelementer ...........................vi

Tverrfaglige temaer

Grunnleggende ferdigheter

Dybdelæring ...............................ix

God klasseledelse

Forslag til årsplan

4 På lag med jorda ........................94

5 Like, unike og ulike .....................124

Generell del Velkommen til Samfunnsfag 7

fra Cappelen Damm!

Denne lærerveiledningen gir forslag til en helhetlig og strukturert undervisning i samfunnsfag for 7. trinn med utgangspunkt i læreboka Samfunnsfag 7 fra Cappelen Damm Grunnbok . Innholdet tar utgangspunkt i kjerneelementer og kompetansemål etter 7. trinn i læreplanen i samfunnsfag.

Lærerveiledningen legger til rette for å arbeide med overordnede prinsipper, verdier og mål i læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

De fem kapitlene i Samfunnsfag 7 fra Cappelen Damm Grunnbok tar utgangspunkt i de fem kjerneelementene i læreplanen. De tre tverrfaglige temaene og de fem grunnleggende ferdighetene er integrert i temavalg og tekster, oppgaver og arbeidsmåter.

I arbeid med grunnboka får elevene blant annet undre seg og tenke, fortelle og lytte, lese og skrive, undersøke og regne, tegne, samarbeide og skape.

Innholdet i både grunnboka og i denne lærerveiledningen dekker kompetansemål i flere fag. Samfunnsfag 7 fra Cappelen Damm kan motivere og bidra til engasjerende, tilpasset undervisning som vil gi helhetlig og tverrfaglig dybdelæring.

Vi håper at denne lærerveiledningen kan være til hjelp, nytte og inspirasjon i arbeidet med et viktig fag i tiden og verdenen vi lever i.

bokmålnynorsk

lærerveiledning

Komponenter i Samfunnsfag 5–7

Samfunnsfag 7 fra Cappelen Damm består av grunnbok, lærerveiledning, tavlebok og digital lærerressurs. I tillegg kan den digitale tjenesten Skolen fra Cappelen Damm være nyttig å bruke i kombinasjon med de trykte læremidlene.

Samfunnsfag 7 Grunnbok

Samfunnsfag 7 Grunnbok presenterer essensen i samfunnsfaget på en ryddig og strukturert måte med utgangspunkt i kjerneelementene i LK20. Grunnboka inneholder varierte fagtekster og engasjerende oppgaver som gir elevene mulighet til å være aktive i egen læringsprosess om liv og samfunn – i fortid, nåtid og framtid. Både tekster og oppgaver gir rom for elevmedvirkning, interaksjon og samarbeid.

Samfunnsfag 7 Tavlebok

Innholdet i Samfunnsfag 7 Tavlebok er nesten identisk med det i den trykte grunnboka. Unntaket er at tavleboka er beriket med innlest lyd. Den innleste teksten kan fungere som lesestøtte for både deg og elevene.

Du kan ha god nytte av å bruke tavleboka i undervisningen. Når du bruker tavleboka, får du alle oppslagene opp på din digitale tavle og muligheten til å samle alle elevene om én illustrasjon, én side eller ett oppslag. Med tavleboka kan dere sammen studere, undersøke, undre dere over og utforske tekst, fotoer eller illustrasjoner.

Digital lærerressurs til boka

Alt digitalt innhold til lærerne er samlet i Samfunnsfag 5–7 Digital lærerressurs. Den digitale lærerressursen finner du på laerer.cdu.no

I den digitale lærerressursen finner du tavleboka, forslag til årsplaner og en lang rekke arbeidsark som kan lastes ned, skrives ut og kopieres opp – på begge målformer. Alle arbeidsarkene som er vist fram i denne lærerveiledningen, ligger tilgjengelig for nedlasting som pdf-er i den digitale lærerressursen.

Skolen fra Cappelen Damm

Cappelen Damms digitale plattform, Skolen , skolen.cdu.no, har ressurser i alle fag. Den digitale plattformen utfyller og utdyper emnene i samfunnsfag som behandles i grunnboka.

Samfunnsfag 7 og LK20

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) legger vekt på tverrfaglig læring og sammenhenger mellom fagområder, dybdeforståelse og elevens aktive og kritiske ferdigheter.

Temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal innlemmes i arbeid med fagene på ulike måter. Alle temaene er svært relevante i samfunnsfaget – og i de ulike kapitlene i Samfunnsfag 7.

LK20 har et sosialkonstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn, som også er synliggjort i Samfunnsfag 7. Læring og kunnskap konstrueres gradvis i hver enkelt elev i samspill med andre i sosiale, faglige og pedagogiske sammenhenger. Det betyr at læring, innsikt og forståelse må knyttes til elevenes erfaringer og forkunnskaper, spørsmål, antakelser og meninger.

Samfunnsfag 7 legger til rette for at intensjonene i læreplanen kan oppfylles, nettopp ved at elevenes virkelighet, opplevelser, følelser, kunnskaper og utforskende aktivitet får plass.

Sentrale verdier og prinsipper

Opplæringsloven sier at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å mestre livet og kunne delta i samfunnet. Opplæringen i skolen skal åpne dører mot verden og framtiden. Samtidig skal opplæringen gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. Disse prinsippene er godt ivaretatt i Samfunnsfag 7

Skolen skal bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap som fremmer demokrati og likestilling. Elevene skal få utfolde seg med skaperglede, engasjement og utforskertrang, og lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Opplæringsloven sier også at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning. Samfunnsfag 7 legger til rette for denne opplæringen.

Menneskerettigheter og demokrati er sentrale verdier i samfunnsfaget. Læreplanen i samfunnsfag sier at faget skal bidra til å «bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt». Samfunnsfag 7 bygger på verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen.

Samfunnsfaget skal bidra til at elevene blir engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Samfunnsfaglige tenkemåter og metoder handler om hvordan vi skaper forståelse av sammenhenger, strukturer og mekanismer i et samfunn gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter.

Å finne informasjon i ulike kilder, lese fagtekster og tolke enkle tabeller er eksempler på metoder i faget.

Å formulere spørsmål, ta stilling til påstander og begrunne meninger er ikke bare midler for å lære, men også måter å anvende kunnskap på.

I Samfunnsfag 7 får elevene trening i å finne informasjon fra tekst, kart, bilder, tabeller og diagrammer og å sammenlikne informasjon fra tilrettelagte kilder. De får lese tekster i ulike sjangre, studere fotoer og illustrasjoner og arbeide med oppgaver som gir øvelse i å begrunne valg og meninger.

Identitetsutvikling, kreativitet og demokrati settes ut i praksis gjennom varierte tekster, samarbeids- og refleksjonsoppgaver og aktiviteter der elevene får utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vil være relevante både for dem selv og for samfunnet nå og i framtiden.

Som lærer har du valgfrihet til å bruke metoder som gir variasjon, elevaktivitet, engasjement og kreativitet.

I arbeid med Samfunnsfag 7 får elevene undre seg, samtale, utforske og samarbeide. Dette kan bidra til dialog, skaperglede og aktiv deltakelse, noe som gir demokratiforståelse og evne til å møte andre med åpenhet, toleranse og respekt. Slik blir de overordnede prinsippene og verdiene i LK20 integrert og realisert direkte og indirekte i elevenes arbeid med boka.

Læreplanen i samfunnsfag poengterer at elevene skal forstå hvordan de lærer og utvikler seg. Derfor må elevene få innsikt i målene for læringen og forstå hvordan, og hvorfor, de skal nå disse målene.

Når arbeidsmetodene innebærer både utforsking, samarbeid, dialog og refleksjon, inkluderes både læringens hva , hvordan og hvorfor

Kjerneelementer

De fem kjerneelementene er prioriterte områder som sier noe om det viktigste innholdet i samfunnsfaget.

Undring og utforsking

Elevene skal undre seg, reflektere og vurdere hvordan kunnskap om samfunn før og nå blir til. Elevene skal få uttrykke nysgjerrighet og være aktive i egen og andres læring på ulike arenaer.

Elevene skal få bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til ulike tider og i sitt eget liv. Dernest skal elevene vurdere om kildene er pålitelige og relevante.

Kapittel 1, Hvem vet?, tar spesielt for seg dette kjerneelementet. I kapittelet får elevene undersøke ulike kilder, på flere måter. Tekstene i boka understreker hvor viktig det er av å undersøke kilders hva, hvem, hvorfor og når – for dernest å kunne vurdere eller si noe om kildens antatte plausibilitet. Kapittelet forteller om og gir eksempler på ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder. Kapittelet forteller også om fabrikkerte fakta og konspirasjonsteorier.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Elevene skal forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn.

Elevene skal forstå sammenhenger i samfunnet, og de skal kunne vurdere kunnskap, hendelser og fenomener fra ulike perspektiver. Elevene skal få se hvordan utviklingen i fortiden var preget av både brudd og kontinuitet, og hva som bidro til endringer. Et viktig element er dessuten at elevene skal utvikle historisk empati.

Kjerneelementet fordrer også at elevene skal lære om hvordan makt og maktrelasjoner har virket inn på ulike forhold i samfunnet.

Kapittel 2, Verden vokser, behandler dette kjerneelementet spesielt. Kapittelet forteller om menneskemøter på tvers av land og verdensdeler, og også noe om hvor skjellsettende disse møtene har vært. Kapittelet sier noe om hvordan små og store samfunn har vært organisert, og om hvordan mennesker og land i sin tid tok urettferdig kontroll over andre mennesker og land. Kapittelet forteller dessuten om ekspedisjoner og erobringer, kolonitid og avkolonisering.

Demokratiforståelse og deltakelse

LK20 sier at elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold er grunnlaget for samarbeid, organisering og beslutninger. Elevene skal få innsikt i hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for muligheten mennesker har hatt til å samarbeide, organisere seg og ta beslutninger.

Innholdet i dette kjerneelementet skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i et urfolksog minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid.

Kapittel 3, Demokrati og styresett , handler spesielt om demokratiets historie og framvekst, og om utfordringer med og trusler mot det moderne demokratiet. Kapittelet forteller om frie og ufrie valg, ytringsfrihet og sensur, tillit og mistillit – og om maktfordelingsprinsippet.

Bærekraftig samfunn

Elevene skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensene av og handlingsalternativene for bærekraftig utvikling på et individuelt, nasjonalt og globalt nivå. LK20 sier at elevene skal få innsikt i de økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjonene ved bærekraftig utvikling, og sammenhengen mellom disse.

Kapittel 4, På lag med jorda , viser og forteller hva bærekraftig utvikling er, og hvilke konsekvenser klimaendringene har ført med seg. Kapittelet setter bærekraft i et historisk perspektiv, og sier dermed noe om hvordan menneskers ressursbruk har hatt og har konsekvenser for livet på jorda. Kapittelet sier også noe om hva vi som lever i dag, kan gjøre for å leve «på lag med jorda».

Identitetsutvikling og fellesskap

Elevene skal forstå seg selv i lys av fortid, nåtid og framtid, ifølge læreplanen. De skal forstå hva et samfunn er, og hvorfor mennesker søker sammen.

Elevene skal få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre.

Kapittel 5, Like, unike og ulike, forteller om selvtillit, selvbilde og identitet, om kropp, grenser og seksuell orientering og om fordommer og forventninger til livet og mennesker. Kapittelet forteller også noe om likestilling i Norge og verden.

Tverrfaglige temaer

De tre tverrfaglige temaenestår sentralt i samfunnsfaget generelt og i Samfunnsfag 7 spesielt.

De tre tverrfaglige temaene er på ulikt vis integrert i alle kapitlene i Samfunnsfag 7. Begreper, fagstoff og kompetansemål fra flere fag enn samfunnsfaget gjør undervisningen og læringen helhetlig.

Å arbeide tverrfaglig kan være både motiverende og tidsbesparende. Å inkludere flere fagområder er dessuten avgjørende for å hjelpe elevene med å forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold.

Folkehelse og livsmestring

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

I samfunnsfag handler folkehelse og livsmestring om at elevene skal utvikle bevissthet om sin egen identitet og identitetsutvikling og få innsikt i hva som fremmer god helse, på både individog samfunnsnivå.

Elevene skal erfare at alle er en del av et fellesskap. Skal vi få et godt liv med gode relasjoner og tilhørighet, er vi avhengige av å samhandle med andre, også digitalt. Derfor er det viktig med arbeidsformer som bidrar til at elevene får sosial og relasjonell kompetanse og utvikler ferdigheter som hjelpsomhet, empati, samarbeid og toleranse. I Samfunnsfag 7fra Cappelen Damm gjenspeiles denne intensjonen i temavalg, samarbeidsaktiviteter og oppgaver.

Demokrati og medborgerskap

Samfunnsfaget skal gi elevene en grunnleggende demokratiforståelse. Elevene skal lære om demokrati, men de skal også erfare demokratiske prosesser ved at alle får lik mulighet til å delta aktivt, bli lyttet til og tatt på alvor, være seg selv og ha tilhørighet i et trygt fellesskap.

Samfunnsfag 7 inviterer til – og har som intensjon – at elevene skal lære om og erfare demokratiske verdier gjennom samarbeid, refleksjon og samtale.

Et utgangspunkt og en forutsetning for å utvikle demokratiske holdninger og ferdigheter er et inkluderende miljø. Det er viktig å oppleve aksept for og akseptere at vi har ulike meninger, væremåter, kompetanser og syn på hva et godt liv kan være.

Bærekraftig utvikling

Bærekraft er et sentralt begrep i samfunnsfaget. Elevene skal tilegne seg kunnskap om sammenhenger mellom natur og samfunn og om hvordan mennesker påvirker klima og miljø. Elevene skal reflektere over hvordan handlinger på individog samfunnsnivå har betydning for en bærekraftig utvikling.

I arbeid med Samfunnsfag 7 kan elevene se at respekt og omtanke for mennesker og natur formidles gjennom oppfinnsomhet, fysisk samvær, aktivitet, utforsking og skapende utfoldelse.

Grunnleggende ferdigheter

Oppgavene i grunnboka gjør at elevene får anvende de fem grunnleggende ferdighetene både hver for seg og i kombinasjon.

Muntlige ferdigheter

I samfunnsfag innebærer muntlige ferdigheter å uttrykke egne meninger, ta ordet etter tur, lytte, stille spørsmål og gi respons til andre.

Etter hvert skal elevene kunne drøfte og håndtere mer kompleks informasjon og forstå hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskap og mottaker.

Samfunnsfag 7 legger opp til at elevene skal få trening i å ta ulike perspektiver, tolke, formulere spørsmål, argumentere og diskutere. I den metodiske delen finner du mange forslag til påstander, åpne spørsmål og samtaleoppgaver som du kan bruke i din undervisning.

Å kunne

skrive

Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne formidle, dokumentere og presentere kunnskap, informasjon og undersøkelser. Elevene skal bruke samfunnsfaglige begreper, bygge opp argumentasjon og utforske og problematisere samfunnsfaglige temaer.

Læreplanen vektlegger skriving i alle fag som viktig for dyp og varig læring. Skriveoppgavene i Samfunnsfag 7 legger opp til at elevene skal reflektere, formulere spørsmål, skrive lister eller argumenter, gjøre intervjuer og skrive skjønnlitterære tekster. Elevene skal også presentere undersøkelser eller faglige fordypninger. Noen skriveoppgaver fordrer at elevene går inn i fagstoffet på en utforskende og selvstendig måte gjennom refleksjon, analyse, tolkning og sammenlikning. I andre oppgaver skal elevene beskrive, fantasere eller forestille seg noe.

Å kunne lese

Leseferdigheter i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder. Elever på 7. trinn trenger fortsatt hjelp til å tilegne seg informasjon, også fra tilrettelagte kilder. I Samfunnsfag 7 anbefaler vi mye felles og lærerstyrt lesing av tekstene. Da kan du modellere lesestrategier, slik at elevene lærer å utforske og finne informasjon i kilder, tolke og reflektere kritisk over innhold. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer også å reflektere over hvordan ståsted og perspektiv påvirker ulike kilder, å kjenne igjen argumentasjon og å skille mellom meninger, fakta og påstander. For å sikre at alle elever tilegner seg god forståelse av innholdet i samfunnsfaglige tekster, er det fortsatt viktig å arbeide med ord og begreper.

Å kunne regne

Regneferdigheter i samfunnsfag er alt fra å tolke enkle tabeller og grafiske framstillinger til å kombinere og analysere data og å se endringer over tid.

Læreplanen sier at elevene skal kunne innhente, arbeide med, analysere og vurdere tallmateriale i lys av konteksten og for å ta stilling til samfunnsspørsmål. Tidslinje og målestokk er eksempler på viktige redskaper for å kunne forstå, utforske og presentere historiske og geografiske forhold og se sammenhenger. Å arbeide med problemstillinger knyttet til økonomi, befolkningsvekst og forbruk og å se sammenhengen mellom disse er også sentralt i samfunnsfaget.

I Samfunnsfag 7 vil du finne flere oppgaver som har til hensikt å utvikle elevenes regneferdigheter. I den metodiske delen i lærerveiledningen vil du dessuten finne ulike forslag til regneoppgaver relatert til temaene i de ulike kapitlene. De kan dreie seg om tallverdier og tallforståelse, årstall og tallinjer, statistikk og tabeller.

Digitale ferdigheter

Elevene skal bruke digitale verktøy og ressurser når det er hensiktsmessig for læringen.

Digital dømmekraft utvikles over tid og i ujevnt tempo hos elevene. Det innebærer modenhet og evne til konsekvenstenkning og er en grunnleggende forutsetning for at elevene skal kunne skille mellom fiksjon og fakta og være kildekritiske. Dette læres blant annet i grunnleggende arbeid med lesing, skriving og samtale om tekster generelt. Her utvikler elevene begrepsforståelse og en kritisk holdning til budskap og kommunikasjonsformer.

Å la elevene utforske emner som er presentert i Samfunnsfag 7, videre på nett kan gi god trening i å finne, behandle og navigere i digitale kilder. Da får elevene trening i å utøve digital kildekritikk og velge ut relevant informasjon. Dersom dere arbeider med å skape digitale produkter, må elevene følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Modeller for elevene hvordan dere kan bruke søkeverktøy og søke etter informasjon og kilder. Dette kan danne grunnlag for felles refleksjon og samtale omkring kildebruk og kommunikasjon på nett.

Dybdelæring

Dybdelæring handler om å reflektere over egen læring og bruke det en har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner.

LK20 definerer dybdelæring som «å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter (...) og mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre». For å kunne sette kunnskap i sammenheng må elevene få mulighet til å skape forbindelser mellom ny kunnskap og tidligere erfaringer og læring. Da kan kunnskap tilegnes gradvis, og forståelsen av begreper, metoder og sammenhenger i og mellom fag blir mer varig.

Her i lærerveiledningen og i Samfunnsfag 7 er det forslag til ulike læringsaktiviteter og varierende innfallsvinkler som kan bidra til dybdelæring. Overskrifter, tekst, bilder, illustrasjoner og varierte oppgaver er brukt bevisst i grunnboka og i veiledningen for å gi elevene «flere veier» inn til en forståelse av faget. Elevene får mulighet til å bygge videre på det de allerede vet, og kan utforske mer for å finne ny kunnskap og svar på det de lurer på.

Læring i dybden innebærer å kunne se bakenforliggende årsaker og framtidige konsekvenser av ulike forhold. Dypere læring forutsetter dessuten repetisjon og øving. Flere av kjerneelementene og kompetansemålene i samfunnsfag blir behandlet fra ulike innfallsvinkler i de forskjellige kapitlene i Samfunnsfag 7 – blant annet gjennom repetisjonsarbeid, fordypelse og progresjon.

Kompleks, dypere læring handler også om å lære av andre og i samspill med andre. Når følelser som interesse, glede og spenning er knyttet til det vi skal huske og lære, styrkes oppmerksomheten. Du kan fremme dypere læring ved å legge til rette for at elevene deltar aktivt og får kommunisere og samarbeide i lek, spill og ulike aktiviteter knyttet til et tema. Det de leser, hører og opplever, blir da lettere lagret som varig lærdom.

Ved å knytte ny kunnskap til elevenes forkunnskaper og erfaringer og ved å sørge for et trygt læringsmiljø som tar hensyn til elevenes motivasjon, følelser og relasjoner, bidrar du til dybdelæring.

I arbeid med Samfunnsfag 7 kan du legge grunnlag for en helhetlig forståelse av sammenhenger gjennom felles lesing av tekst, modellering av lesestrategier og arbeid med grunnleggende, sentrale begreper. Ved å ta utgangspunkt i åpne spørsmål som bidrar til refleksjon, kan du sikre at alle elever får mulighet til å bidra og være aktive, uansett forkunnskaper. Som lærer er det ditt ansvar å sikre kvaliteten på undervisningen ved å følge opp og gi tilbakemeldinger, vise sammenhenger og stille oppklarende spørsmål for å sikre en felles forståelse og måloppnåelse.

God klasseledelse

For at elevene skal trives og utvikle seg faglig, er de avhengige av et demokratisk og trygt læringsmiljø.

Å undervise i samfunnsfag

Mye av opplæringen i samfunnsfag bør foregå muntlig og i fellesskap. Undersøkende og elevaktive undervisningsog læringsformer, gode relasjoner og støttende samspill mellom lærere og elever er grunnleggende for at elevene skal trives og utvikle seg faglig.

Når de tilhører et anerkjennende læringsmiljø med mulighet til å utvikle gode relasjons- og kommunikasjonsferdigheter, vil elevene bevare nysgjerrigheten sin og motivasjonen for læring.

Samtaleoppgaver og aktiviteter må være preget av reell elevmedvirkning, samhandling og likeverdig deltakelse. Det krever tydelig, trygg og bevisst klasseledelse i alle sosiale og faglige læringsprosesser.

Læring gjennom samtale og samarbeid

LK20 legger stor vekt på muntlige ferdigheter. Samtale som undervisningsform må ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, erfaringer, tanker og ideer. Gjennom språk og samtale uttrykker og utvikler elevene forståelse og evne til å reflektere, tenke kritisk og gå dypere inn i lærestoffet. Den strukturerte, pedagogiske samtalen har like stor betydning for kognitiv utvikling og læring som den har en sosial hensikt.

Hvis elevene skal samtale for å lære, bør samtalene være planlagte og preget av undersøkelse og konsentrasjon. Samtidig trenger elevene trening i samtaleferdigheter: å se på hverandre, vise positivt kroppsspråk, gjengi informasjon, stille oppklarende spørsmål og gi respons. Lytteferdigheter handler også om trivsel, inkludering og grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og retten til å bli behandlet med respekt.

For å skape nysgjerrighet for ulike temaer og oppgaver må du som lærer stille åpne spørsmål som kan besvares på ulike måter. Slik kan du invitere til refleksjon og oppmuntre elevene til å svare mer utdypende. Ved å spørre om noen er enige eller uenige, mener noe annet eller har spørsmål til det som blir sagt, hjelper du elevene å lære å lytte, gi respons og ta stilling til det som sies.

I motsetning til lukkede spørsmål med ett rett svar har åpne spørsmål mer rom for tenking, refleksjon, begrunnelser og argumentasjon. Alle kan komme med innspill ut fra sine forutsetninger. Dette styrker grunnlaget for tilpasset opplæring og et inkluderende og trygt læringsmiljø.

Inkluderende undervisning

Skolen skal være et trygt sted der barn kan utvikle identitet og tilhørighet. For å hjelpe elevene med å finne sin plass og for å forebygge og bekjempe utenforskap og mobbing må skolen ha en bevisst inkluderende undervisningspraksis.

I Samfunnsfag 7 er det lagt til rette for inkluderende arbeidsmetoder der alle elever skal bli sett, hørt og verdsatt for den de er. Vi anbefaler at elevene ofte får samarbeide i læringspar med tid og mulighet til å tenke, kommunisere og hjelpe hverandre i reelle samarbeidssituasjoner. Veksle på hvem som samarbeider med hvem. Elevene må få oppgaver der de opplever at ulike erfaringer, egenskaper og kompetanser blir verdsatt og spiller en rolle, uansett forutsetninger og bakgrunn.

Å samarbeide om åpne spørsmål og oppgaver som handler om å lage og følge felles regler, samtale, ta standpunkt, begrunne meninger og lytte til hverandres meninger, fremmer en likeverdig, inkluderende undervisning som er i tråd med læreplanens verdigrunnlag. Elevene bidrar til og erfarer at alle er viktige både for og i hverandres læring.

Å rette oppmerksomheten mot hva vi har felles når det gjelder historie, verdier, erfaringer, språk og måter å leve sammen på, er viktigere enn å se på hva som skiller oss. Hvordan vi påvirkes og berikes av hverandres ulike egenskaper, tanker og følelser, erfaringer og bakgrunn, er en rød tråd i hele Samfunnsfag 7.

Vurdering

Vurdering på barnetrinnet skal fremme videre læring og utvikling, gi elevene bevissthet om egen mestring og kunnskap og veilede elevene i hva de kan gjøre for å lære mer.

Tilbakemeldingene fra deg som lærer må være konkrete og knyttet til hva elevene kan og mestrer, hva de skal kunne senere, og hvordan de kan lære mer. Elevene må selv være involvert i vurderingen ved å få mulighet til å vurdere sitt eget arbeid og sin egen utvikling.

Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag når de alene og sammen med andre utforsker, undrer seg og reflekterer over ulike samfunnsfaglige temaer og ser sammenhenger mellom disse.

Elevene viser og utvikler kompetanse også når de presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og informasjon og kunnskap fra ulike kilder. Elevene må få anledning til å prøve seg fram og sette ord på hva de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. Du som lærer skal gi elevene veiledning i hvordan de kan lære mer gjennom å være nysgjerrige og søke kunnskap på ulike måter. Dette gir dem motivasjon og grunnlag for mestring.

Vis at du verdsetter det elevene allerede vet og kan, framfor å fokusere for mye på det de ikke kan. Det er viktig at vurdering oppleves som positivt fra elevenes side. Den skal være nyttig for læringen, og motivere til ny forståelse og innsikt.

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 7

PeriodeTemaKjerneelementTverrfaglige temaerMål

Kompetansemål • sammenlikne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reﬂektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn

Folkehelse og livsmestring: forstå seg selv og andre som en del av ulike samfunn og fellesskap

• presentere en aktuell nyhetssak og reﬂektere over forskjeller mellom fakta, meninger og kommersielt budskap i mediebildet

• beskrive geograﬁske hovedtrekk i ulike deler av verden og reﬂektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der

Demokrati ogmedborgerskap: tenke kritisk og innta ulike perspektiver

• utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demograﬁ, levekår og bosettingsmønstre

• reﬂektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

Bærekraftig utvikling: se sammenhenger mellom natur, teknologi og samfunn

• reﬂektere over hvordan egen og andre deltar i digital samhandling og drøfte hva det vil si å bruke dømmekraft, sett i lys av regler, normer og grenser

Undring og utforsking vurdere hvordan kunnskap om samfunn før og nå blir til bruke informasjon fra ulike typer historiske, geograﬁske og samfunnskunnskapelige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til ulike tider og i sitt eget liv vurdere om kildene er pålitelige og relevante

LÆR OM

• ulike kilder

• kildekritikk

• å undersøke og utforske kilder

Hvem vet? side 4–33

Dette kapittelet forteller om kilder og kildekritikk.

august og september 7–8 uker 14–16 timer

Kapittelet forklarer hva ulike typer kilder kan være, og hvilke spørsmål vi bør stille oss når vi undersøker dem.

Kapittelet forteller også om noen konkrete kildefunn, og hva disse kan fortelle oss om fortid og samtid.

PeriodeTemaKjerneelementTverrfaglige temaerMål

Kompetansemål • utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre • beskrive geografiske hovedtrekk i ulike deler av verden og reflektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der

Folkehelse og livsmestring: forstå hvordan samfunnet påvirker oss mennesker, og motsatt

• gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reﬂektere over konsekvenser av å bryte dem • sammenlikne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reﬂektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn

Demokrati ogmedborgerskap: bli kjent med demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler

• reﬂektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

Bærekraftig utvikling: se sammenhenger mellom natur og samfunn

• samtale om menneskeog likeverd og sammenlikne hvordan menneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land

LÆR OM

• kulturmøter

• ekspedisjoner og erobringer

• slaveri og kolonitid

Samfunnskritisk tenking og sammenhenger se sammenhenger mellom geograﬁske, historiske og nåtidige forhold vise hvordan forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn lære om utviklingen i fortiden utvikle historisk empati bli kjent med makt og maktrelasjoner i samfunnet

❷Verden vokser side 34–59

Kapittelet handler om hvordan mennesker sin kunnskap om verden har endret og utviklet seg. Verden har på sett og vis blitt både større og mindre! I kapittelet får elevene lære om ulike kulturmøter, og om hvordan mennesker har lært av og om hverandre. Kapittelet gir elevene innsikt i fortiden og kan bidra til å styrke elevenes historiske empati.

oktober, november og desember 10–12 uker 20–24 timer

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 7

• reflektere over hvorfor konflikter oppstår, og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan håndtere konflikter

• drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og utvikle forslag til hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering

• samtale om menneskeog likeverd og sammenlikne hvordan menneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land

• utforske hovedtrekk ved historien til samene og de nasjonale minoritetene i Norge og presentere rettigheter samene og de nasjonale minoritetene i Norge har i dag

• beskrive sentrale hendelser som har ført til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenlikne hvordan enkeltmennesker har

• mulighet til å påvirke i ulike styresett

• gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reﬂektere over konsekvenser av å bryte dem

• utforske ulike sider ved mangfold i Norge og reﬂektere over menneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap

• reﬂektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært

organisert

• gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere resultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy

LÆR OM

• demokrati og diktatur

• ytringsfrihet og sensur

• brudd på menneskerettigheter

PeriodeTemaKjerneelementTverrfaglige

Folkehelse og livsmestring: forstå individet som en del av et større fellesskap; lære om demokratiet

Demokrati ogmedborgerskap: bli kjent med demokratiske verdier og prinsipper

Bærekraftig utvikling: lære om demokratiske holdninger, valg og handlinger på individog samfunnsnivå

Demokratiforståelse og deltakelse forstå hvordan geograﬁske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for muligheten mennesker har hatt og har til å samarbeide, organisere seg og ta beslutninger i ulike samfunn kjenne til folks liv og mulighet til å medvirke se hvorfor konﬂikter har oppstått og oppstår, og hvordan de har blitt og blir håndtert innta ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og et urfolksog minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid

❸Demokrati og styresett side 60–87

Kapittelet forteller om hovedtrekkene i demokratiets historie fra antikkens Hellas og fram til i dag.

januar og februar 9–10 uker 18–20 timer

Kapittelet forteller om hva et demokrati består av –og hvorfor.

Kapittelet gir dessuten elevene innsikt i at demokrati er en dynamisk styreform som endrer og utvikler seg i takt med samfunnet.

Forslag

Kompetansemål • beskrive geograﬁske hovedtrekk i ulike deler av verden og reﬂektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der

• reflektere over hvordan konflikter oppstår, og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan håndtere konflikter

• samtale om menneskeog likeverd og sammenlikne hvordan menneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land

• utforske og presentere en global utfordring ved bærekraftig utvikling og hvilke konsekvenser den kan ha, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å motvirke utfordringen, og hvordan samarbeid mellom land kan bidra

• gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reﬂektere over konsekvenser av å bryte dem

• reﬂektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært

organisert

• utforske sider ved mangfold i Norge og reﬂektere over menneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap

PeriodeTemaKjerneelementTverrfaglige

Folkehelse og livsmestring: se og forstå hvordan vi mennesker har påvirket og påvirker samfunnet og jorda Demokrati ogmedborgerskap: tenke kritisk, innta ulike perspektiver og vise aktivt medborgerskap

LÆR OM

• bærekraftig utvikling

• klimakrise

• å leve «på lag med jorda»

Bærekraftig utvikling: komme med forslag til bærekraftige handlinger på individog samfunnsnivå

Bærekraftige samfunn forstå hvordan geograﬁske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for hvordan mennesker har dekket og dekker behovene sine, og for hvordan de har fordelt og fordeler ressurser i ulike samfunn kjenne til hvordan vi kan bidra til mindre ulikhet i verden

På lag med jorda side 88–111

Kapittelet forteller om hvordan globale klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold er blant de største miljøtruslene i verden. Kapittelet viser og forklarer hvordan menneskers ressursbruk har og har hatt konsekvenser.

Kapittelet gir konkrete innspill til hvordan vi mennesker kan samarbeide om å leve mer på lag med jorda heller enn å motarbeide den. Kapittelet forteller om tiltak og handlingskompetanse på samfunnsog individnivå.

mars og april 9–10 uker 18–20 timer

PeriodeTemaKjerneelementTverrfaglige

Kompetansemål • utforske ulike sider ved mangfold i Norge og reﬂektere over menneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap • gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reﬂektere over konsekvenser av å bryte dem • drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og utvikle forslag til hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering

Folkehelse og livsmestring: forstå behovet for relasjoner, tilhørighet og samhandling –og det å høre til ett og ﬂere steder

Demokrati ogmedborgerskap: håndtere meningsbrytning, vise aktivt medborgerskap

• samtale om menneskeog likeverd og sammenlikne hvordan menneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land

• reﬂektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

• reﬂektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk og egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte hva man kan gjøre om grenser blir brutt

• reﬂektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk, personlig økonomi og selvbilde

• reﬂektere over hvordan egen og andre deltar i digital samhandling og drøfte hva det vil si å bruke dømmekraft, sett i lys av regler, normer og grenser

• likeverd, likestilling og like muligheter Forslag til årsplan

LÆR OM

• grenser

• selvtillit, selvbilde og identitet

Bærekraftig utvikling: ta vare på andre menneskers behov

Identitetsutvikling og fellesskap få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre forstå hvordan identitetsutvikling og fellesskap påvirkes av geograﬁske, historiske og nåtidige forhold forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid

Like, unike og ulike side 112–141

Kapittelet handler om selvtillit og selvbilde, om identitet i identitetskonﬂikt og om variasjoner i identiteter.

mai og juni 9–10 uker 18–20 timer

Kapittelet handler også om likeverd og likestilling før og nå. I kapittelet får elevene lære om hva grenser og overgrep er og om hva de kan gjøre dersom de ser, hører om eller opplever at andre bryter grenser eller begår overgrep.

Metodisk del

Hva og hvorfor – og hvordan

I den metodiske delen av lærerveiledningen er innholdet strukturert etter didaktikkens tre spørsmål: hva , hvorfor og hvordan .

Intensjonen med lærerveiledningen er at den skal være «den eneste boka» du som lærer trenger for å undervise i samfunnsfag på 7. trinn. Veiledningen beskriver og forklarer innholdet til hver side i grunnboka. Alle oppgavene til elevene blir forklart og gjennomgått. Lærerveiledningen inneholder også forslag til hvordan elevgruppa kan organiseres i arbeidet, og til hvordan oppgavene kan tolkes, løses og presenteres.

Der det er hensiktsmessig, er forslag til løsninger på oppgavene presentert her i lærerveiledningen. Du som lærer har både elevenes bok, forslag til fasit og metodisk veiledning i én og samme bok, på én og samme side. Sidetallene i grunnboka samsvarer med sidetallene i lærerveiledningen. Forhåpentligvis vil lærerveiledningen lette arbeidet ditt med både planlegging, gjennomføring og evaluering i samfunnsfag på 7. trinn.

Den metodiske delen i lærerveiledningen gir ulike forslag til hvordan undervisningen kan gjennomføres og tilrettelegges praktisk og konkret, og knytter oppslagene i grunnboka til læreplanens verdier, prinsipper og mål.

Lærerveiledningen gir deg som lærer solid bakgrunnsinformasjon om alle emnene som presenteres i grunnboka. Under tittelen «Introduksjon til arbeidet» vil du på hver eneste side finne informasjon som utdyper og forklarer innholdet i grunnboka. Informasjonen er kortfattet kunnskap som gir deg mulighet til å undervise i samfunnsfag med faglig tyngde og forståelse, og med mulighet for å utvide og forklare hvert emne ytterligere. Intensjonen er at du som lærer kan hjelpe elevene dine til forståelse og innsikt, samt bidra til at elevene ser sammenhenger i faget og mellom fag for øvrig. Dessuten skal elevene få mulighet til å være aktive i egen læringsprosess om liv og samfunn – i fortid, nåtid og framtid.

Det er ikke nødvendigvis slik at alle forslag til oppgaver og undervisningsopplegg skal eller bør gjennomføres i løpet av et skoleår. Du som lærer står fritt til å prioritere, strukturere og vurdere din undervisning i samfunnsfag, men denne lærerveiledningen gir deg tilgang til en lang rekke råd, tips og ideer som vi håper du får glede og nytte av i undervisningen i faget. Lærerveiledningen gir deg også bakgrunnsinformasjon som utdyper, forklarer og forankrer kunnskapen. Dersom du bruker lærerveiledningen som rettesnor for arbeidet med undervisningen i samfunnsfag på 7. trinn, bør du føle deg trygg på at du kan gjennomføre en undervisning som gagner både deg og elevene dine, som er i tråd med intensjonene i læreplanen, som gir ulike innfallsvinkler til fagstoffet, og som utfordrer, engasjerer og motiverer til videre læring.

Vi håper lærerveiledningen vil legge til rette for en helhetlig og meningsfull undervisning i et viktig og virkelighetsnært fag.

Introduksjon til arbeidet

Opplæringslovens formålsparagraf sier at opplæringen skal åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring.

I læreplanverket LK20 kan vi lese:

Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid.

Verdiene i formålsparagrafen er grunnmuren i skolens virksomhet. De er forankret i menneskerettighetene, bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon, og kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn.

Intensjonen med Samfunnsfag 7 fra Cappelen Damm er å gjøre verdiene fra formålsparagrafen levende og gi dem betydning for hver enkelt elev med utgangspunkt i samfunnsfagets fem kjerneelementer og de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Trygge rammer

Læreplanen sier at elevene skal utvikle en trygg identitet i et mangfoldig fellesskap. Skolen skal hjelpe elevene til å ta aktive valg på grunnlag av mulighetene de har i de historiske, kulturelle og psykososiale sammenhengene de er en del av. Elevene skal vokse og utvikle seg i en kropp og i en familie, på skolen og i lokalsamfunnet.

Skolen skal gi trygge rammer som i praksis verdsetter et mangfold av språk og kulturuttrykk. Det kan gi håp og evne til å se nye muligheter for framtiden.

Innhold i Samfunnsfag 7

Temaene i Samfunnsfag 7 beveger seg fra fortiden til det nære i nåtid og til hvordan en framtid på jorda kan se ut. Første kapittel handler om kilder og kildekritikk. Kapittelet forteller hva en samfunnskunnskapelig, geografisk og historisk kilde kan være, og gir eksempler på disse. Kapittelet legger opp til at elevene skal få utforske ulike typer kilder ved å stille spørsmål og finne svar på hva en kilde forteller, og hvem som har lagd og eventuelt publisert den – og hvorfor.

I det andre kapittelet handler det om menneskene før oss, og vi tar spesielt for oss moderne tid i verden. Dette bygger videre på de historiske temaene som er blitt behandlet i Samfunnsfag 1–6 fra Cappelen Damm . I kapittelet får elevene lese og lære om da verden ble «mindre» og «større» omtrent samtidig. Kapittelet forteller om verdenshandelen og menneskemøter, om europeiske ekspedisjoner og ekspansjoner og om kolonitid og slaveri.

Tredje kapittel handler om demokrati og styresett. Kapittelet forteller om demokratiets historie og framvekst i verden, og sier noe om hva et godt demokrati kan og bør være. Kapittelet sier også noe om trusler mot demokratiet, både før og nå.

I kapittel fire handler det om bærekraft og bærekraftig utvikling. Kapittelet trekker linjer tilbake i tid samtidig som det presenterer tiltak, engasjement og handlingskompetanse for framtiden.

Det femte kapittelet forteller om selvet: om selvbilde, selvtillit og selvfølelse. Kapittelet forteller også om grenser, respekt og toleranse. Intensjonen er at kapittelet skal være med på å ruste elevene for livet generelt og den kommende ungdomsperioden spesielt.

En felles individuell bok

Samfunnsfag 7 Grunnbok er en lærebok som elevene kan arbeide med individuelt, i par eller i små grupper. Tekst og innhold i boka egner seg samtidig godt for undervisning og utforsking i full klasse. Flere av oppgavene i boka legger opp til samarbeid. For å arbeide med kompetansemålene og intensjonen med samfunnsfaget må elevene dessuten få rikelig med anledning til å drøfte, diskutere, tenke høyt, reflektere og undre seg – i fellesskap. Samfunnsfag 7 er lagd for at du som lærer kan hjelpe elevene med å nå målene i læreplanen, samtidig som du selv kan styre og velge hvordan du underviser om de ulike emnene som er hentet fra LK20.

Du og elevene dine kan jobbe avgrenset innenfor én side eller med ett oppslag av gangen. Det er samlende for elevgruppa, og gjør det enkelt å holde felles fokus.

Samfunnsfag 7 er lagd med en tenkt kronologi og progresjon fra første til siste side, men det er ingenting i veien for at du som lærer legger opp til en annen rekkefølge enn det læreboka presenterer.

Introduksjonsaktiviteter

Samfunnsfag så langt Før dere begynner å bruke

Samfunnsfag 7, kan dere ha en felles idémyldring i klassen. Hva er egentlig samfunnsfag? Hva har dere arbeidet med i faget til nå? Hva husker dere fra tidligere år? Hva ønsker dere å arbeide med videre i faget? Samle elevenes innspill i et felles tankekart.

Hva er en bok?

Sørg for å bruke god tid på å introdusere alle nye lærebøker for elevene. Snakk om bokas formaliteter, som omslag, rygg, tittel og baksidetekst. Hvem er forfatterne? Hvem er illustratør?

Innhold

1Hvem vet? 4

Undring og utforsking

2Verden vokser 34

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

3Demokrati og styresett 60

Demokratiforståelse og deltakelse

4På lag med jorda 88

Bærekraftige samfunn

5Like, unike og ulike 112

Identitetsutvikling og fellesskap

Arbeid med omslag og innholdsfortegnelse

Omslaget

Samfunnsfag 7 fra Cappelen Damm Grunnbok er gjennomillustrert av Marte Strand Mourier. Mouriers strek preger også forsiden av læreboka. På omslaget ser vi en illustrasjon av den norske vektløfteren Solfrid Eila Amena Koanda (født 1998). Koanda er spesielt kjent for å ha tatt olympisk gull etter at hun løftet 275 kilo under sommerlekene i Paris i 2024.

Solfrid Koanda er relevant for samfunnsfaget på flere vis. Hun har stått fram i mediene og fortalt om en tidvis vond og vanskelig oppvekst der hun strevde med dårlig selvtillit og selvbilde. Om sin egen oppvekst har Koanda uttalt: «Det er ingen som gjør noe for deg. Du må gjøre det selv.»

Solfrid Koanda ble født i Finland. Moren hennes var fra Norge, faren fra Elfenbenskysten.

Koanda og foreldrene flyttet til Norge da hun var ni år. Få år senere bodde Solfrid Koanda i fosterhjem.

Solfrid Koanda er et godt eksempel på at en kan nå langt (til og med til topps!) selv når forutsetningene ikke taler for det.

Selv om Koanda hadde en broket oppvekst, står hun med resultater som få kan skilte med. I 2025 ble Koanda kåret til årets kvinnelige utøver på Idrettsgallaen. Ikke minst er Solfrid Koanda et forbilde for unge – på tross av, eller nettopp på grunn av, at hun selv ble hetset i barndommen fordi hun var «stor» og muskuløs.

Samfunnsfag er et viktig fag for at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Et omslag som inviterer til samtale, spørsmål, undring og engasjement, speiler forhåpentligvis noe av innholdet vi har forsøkt å innlemme i Samfunnsfag 7 fra Cappelen Damm

Innholdsfortegnelsen

La elevene lese innholdsfortegnelsen og bla opp på starten av de ulike kapitlene.

Deretter kan de bla fritt og gjøre seg kjent med noe av innholdet i boka. Det kan stimulere til nysgjerrighet, forventning og motivasjon.

Du kan også la elevene velge enten en side, en illustrasjon, et bilde, en overskrift eller en tekst som de legger merke til eller liker, og som de kan fortelle om i plenum. Be de andre elevene bla til samsvarende side før eleven får fortelle og begrunne hva som gjorde inntrykk, og hvorfor.

Samtalespørsmål

•Hvorfor er det lurt med en innholdsfortegnelse?

•Hvor mange kapitler er det i boka?

•Hvilket kapittel er det korteste?

•Hvilket kapittel er det andre?

•Hva handler det tredje kapittelet om, tror du?

•I hvilket kapittel tror du at du kan lære om kildekritikk?

•I hvilket kapittel tror du at du kan lære om klimaendringer?

•Hvor mange sider er det i boka?

Hvem vet? 1

Når vet du at noe er sant og stemmer?

Noen ting vet vi at er sant, fordi vi har beviser for det.

Andre ting vet vi at er sant, fordi vi stoler på kilden som forteller oss noe. For eksempel kan du stort sett stole på at læreren din forteller deg det som er sant, og at lærebøkene du leser, forsøker å fortelle sanne historier.

Når du lærer noe nytt, kan du sammenlikne og legge det sammen med det du vet og kan fra før. Men hvis den nye informasjonen ikke passer med den gamle, kan det være noe som ikke stemmer. Da er det lurt å være litt kritisk. Hvis ikke kan du fort ende opp med å tro på noe som ikke er sant.

Kildekritikk handler om å ﬁnne ut om det du ser, hører eller leser, er sant. Du kommer langt med å ﬁnne svar på spørsmål som begynner med disse tre spørreordene: Hva? Hvem? Hvorfor?

LÆR OM

G ulike kilder

G kildekritikk

G å undersøke og utforske kilder

Hvem vet?

side 4–33

LÆR OM

•ulike kilder

•kildekritikk

•å undersøke og utforske kilder

Læreplanverket LK20

Samfunnsfag er et sentralt fag for at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere.

Dette kapittelet forklarer hva en kilde kan være, og kommer med mange eksempler på ulike kilder fra både fortid og samtid.

Kapittelet understreker betydningen av å undersøke kilders «hva, hvem og hvorfor» – altså innhold, avsender og motiv – når vi arbeider med kildekritikk og med å utforske kilder. Intensjonen med kapittelet er å bidra til at elevene nå og i framtiden kan skille mellom troverdig og ikketroverdig informasjon.

Elevene skal kunne reflektere over fakta, meninger og kommersielle budskap i ulike kilder. For å få til det må de bli presentert for og arbeide med hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema. Det er dessuten relevant å diskutere hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn.

Kjerneelement:

Undring og utforskning

Elevene skal kunne undre seg over, reflektere over og vurdere hvordan kunnskap om samfunn før og nå blir til. Hvordan kan vi vite hva som hendte i fortiden? Hvordan kan vi vite hva som hender nå? Kan vi vite noe om hva som kan skje i framtiden?

Elevene skal kunne vurdere om en kilde er pålitelig og relevant. Hvem vet, egentlig?

Kjerneelementet undring og utforskning fordrer dessuten at elevene skal kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder for å kaste lys over forhold i ulike samfunn, til ulike tider, og i sitt eget liv.

I tråd med kjerneelementetgir dette kapittelet en rekke muligheter til refleksjon og diskusjon i par, grupper eller full klasse. Både tekster og oppgaver i kapittelet legger opp til aktive samtaler hvor elevene bør oppfordres til å både lytte, stille spørsmål og bidra med egne innspill.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring handler i dette kapittelet om å forstå seg selv og andre som en del av ulike samfunn og fellesskap. Fordi relasjoner og tilhørighet blir farget av samhandling, handler kapittelet også om hvordan vi mennesker, som viktige aktører i ulike fellesskap, kan delta i og påvirke samfunnet for å leve et godt liv sammen med hverandre. I dette kapittelet betyr det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap at elevene får lære om og øve seg på å tenke kritisk og innta ulike perspektiver.

Tekster og oppgaver legger dessuten til rette for det overordnede målet om å utvikle elevenes demokratiforståelse gjennom praktisk erfaring.

Skriv 1 Hva betyr det at noe er sant? 2 Hva er kildekritikk? 3 Hvorfor er kildekritikk viktig?

Bærekraftig utvikling forutsetter demokratiske holdninger, valg og handlinger på individog samfunnsnivå nå og i framtiden. Dette kapittelet forteller blant annet om sammenhenger mellom natur og samfunn, og om hvordan menneskers påvirkning på miljøet og naturen rundt oss har satt og setter spor.

Kompetansemål i samfunnsfag etter 7. trinn

• presentere en aktuell nyhetssak og reflektere over forskjeller mellom fakta, meninger og kommersielt budskap i mediebildet

• sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn

• beskrive geografiske hovedtrekk i ulike deler av verden og reflektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der

• utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre

• reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

• reflektere over hvordan egen og andre deltar i digital samhandling og drøfte hva det vil si å bruke dømmekraft, sett i lys av regler, normer og grenser

Kompetansemål i andre fag Norsk

• orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster

• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

Naturfag

• reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer

• skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn

Introduksjon til arbeidet med kapittelet

Samfunnsfag samler de tre tradisjonelle dimensjonene historie, geografi og samfunnskunnskap i ett og samme fag. Men samfunnsfagets samfunnsoppdrag er større: å lære elevene om hele samfunnet og sammenhengene i det – før, nå og i framtiden.

Samfunnsfaget skal gjøre elevene bevisst på at de er historieskapte, men også historieskapende. Gjennom arbeidet med faget skal elevene forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold legger betingelser for hvordan mennesker dekker behovene sine, og for hvordan makt og ressurser fordeles.

Introduksjonsaktiviteter

Stole-stoler («trust circle»)

Ulike ikke-konkurrerende samarbeidsleker som handler om å stole på hverandre, kan bidra til et tryggere fellesskap i klassen.

Be elevene stå i en ring, tett inntil hverandre. Deretter skal alle snu seg mot høyre slik at de står bak hverandre i «kø» – men fortsatt i en ring. Be alle ta ett skritt inn mot midten av ringen dersom de ikke står tett nok.

På signal fra deg skal elevene sette seg «på fanget» til eleven bak seg i køen, som om de setter seg på en stol. Dersom alle sitter på fanget til alle, vil vekten bli jevnt fordelt over hele ringen.

Øvelse gjør mester. Gjenta aktiviteten flere ganger.

Diskuter etterpå: Hva betyr det å stole på noen?

Finn ut av i fellesskap hva verbet «å stole på» betyr.

Arbeid med sidene 4 og 5

Hva og hvorfor

Det er ikke alltid så lett å vite hva som er sant og stemmer, og hva som ikke gjør det. Hvem vet – egentlig?

Kildekritikk kan handle om å dissekere kilder og om å lære seg å kjenne igjen hvilke kilder som er til å stole på, og å vite hvorfor. Fordi det finnes noen kilder som nesten alltid er til å stole på, kan disse kildene fungere som «referansekilder» for ny informasjon, og bidra til kunnskap og innsikt.

Dette kapittelet handler om ulike kilder fra fortid, samtid og kanskje framtid. Hva en kilde kan fortelle eller ikke fortelle, og hvordan den kan fortelle noe, er også sentralt.

Hvordan

Les og snakk om tittelen og læringsmålene for kapittelet. Hvorfor er dette viktig å lære noe om?

Repeter begrepet «kilder» og kom med ulike eksempler på hva en kilde kan være.

Les introduksjonsteksten på side 4 sammen. Teksten sammenfatter store deler av innholdet i kapittelet.

Still noen åpne spørsmål som alle elevene i gruppa kan svare på. La elevene undre seg sammen og hver for seg, uten å gi noen svar eller «fasit».

Samtalespørsmål

• Hva er et bevis?

• Hva betyr det å stole på noen?

• Hva betyr det at noe er sant?

• Hvordan kan noe som var sant før, ikke være sant lenger?

• Hvordan kan noe som ikke var sant før, være sant nå?

• Hva ser du på illustrasjonen?

• Hvordan kan elementene i illustrasjonen være eksempler på kilder?

• Hva er et forstørrelsesglass?

• Hva er et leksikon?

Diskuter gjerne nyanseforskjellen på begrepene «kritikk» og «kritisk». På samme måte som ordet «kritikk» ofte blir assosiert med og brukt i betydningen «nedsettende omtale», handler det å være kritisk om å kritisere, men ordet kan også bety å granske og/eller undersøke. Understrek at det er kritikk i betydningen granskning vi stort sett snakker om når vi snakker om kildekritikk.

Introduksjon til arbeidet

Substantivet «kilde» kan ha flere betydninger. I denne sammenhengen presenterer vi kilder som «opphav til kunnskap og informasjon». En kilde kan for eksempel være en informant, et objekt eller et dokument som gir opplysninger om noe. Derfor kan vi si at en kilde er noe som gir oss kunnskap eller informasjon.

Primær- og sekundærkilde

En primærkilde er den eller de som har opplevd det de forteller noe om, eller det originale materialet fra en gitt tid eller hendelse. For eksempel vil et brev eller dagboknotat være en primærkilde. Redskaper og rester av bygninger er også primærkilder.

En arkeolog eller historiker som tolker informasjon, eller som ilegger for eksempel brev, dagboknotater, redskaper og rester av bygninger en fortelling og en betydning, er sekundærkilder.

Kildekritikk

Kildekritikk handler om å vurdere om en kilde er troverdig og til å stole på, eller ikke.

Arbeid med side 6

Hva og hvorfor

Skolen skal bidra til at elevene aktivt bruker ulike kilder for å innhente kunnskap.

Samtidig skal opplæringen gi elevene en forståelse av kritisk tenkning. Det innebærer å bruke fornuft og skjønn på en undersøkende og systematisk måte i møte med ulike kilder.

Hvordan

Før dere leser tekstene på dette oppslaget, kan det være hensiktsmessig å repetere hva en kilde er, hvis dere ikke akkurat har gjort det.

Les teksten på siden for eller med elevene, eller la elevene lese parvis for hverandre.

Diskuter det siste avsnittet, som sier noe om at informasjon om fortiden kan være usikker og unyansert.

Kilder

En kilde er noe som gir oss kunnskap eller informasjon. For eksempel kan et menneske som forteller om noe, være en kilde. Motsatt kan også en gjenstand fortelle noe om mennesker, og derfor være en kilde. En bok, en podkast

For å vurdere om en kilde er til å stole på, må vi undersøke hva slags kilde det er, og hva den forteller, hvem som har lagd kilden eller er avsender, og hvorfor og når kilden ble lagd.

Helt sikker?

Når du leser, hører eller ser noe, og du vil være helt sikker på om

tema. Tenk deg for eksempel at du leser eller ser en overraskende nyhet et sted på nettet. For å være trygg på at det som står, virkelig skjedde på denne måten, er det lurt å se etter om andre medier også skriver om det som hendte, og i så fall på hvilken måte.

Noen ganger har vi bare én kilde som forteller om noe, spesielt når vi utforsker historien før oss. Da er det viktig å huske på at informasjonen kilden gir, kan være usikker spor etter informasjonen andre steder.

Snakk sammen

s Hvilke a

Hvilke av punktene under kan være en kilde?

• en lærer

• en bestefar

• en lillesøster

Skriv

• en avis

• en nettside

• et radioprogram

1 Skriv fem kilder som kan fortelle noe om deg.

• en sokk

• en stokk

• et hus

2 Skriv fem kilder som kan fortelle noe om en i familien din.

Samtalespørsmål

•Hvilke mennesker kan være kilder som forteller noe om deg?

•Hvilke gjenstander kan være kilder som forteller noe om deg?

•Hva betyr «å stole på»?

•Hva er en avsender?

•Hvorfor er det lurt å undersøke flere ulike kilder når vi skal lære og forstå noe nytt?

•Hva er et medium [medier]?

•Hva kan være en historisk kilde, tror du?

La elevene diskutere snakk sammenoppgaven i par. Alle de ni punktene kan være en kilde.

Elevene bør arbeide individuelt med skriveoppgaven, da den stiller spørsmål som elevene skal svare på på vegne av seg selv.

Forslag til etterarbeid

Nyheter

Finn fram til en nyhetssak som forteller om noe som er aktuelt nå. Let opp og finn ut hvordan den samme nyheten blir presentert i ulike medier. Hva er likt? Hva er ulikt?

Finner dere nasjonale og/eller lokale perspektiver?

6 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Finn kilden

Sett sammen og les teksten i boksene slik at det blir setninger som forteller noe om kilder.

Hvis en lege får inn en

Hvordan

Vis fram boksiden i tavleboka. Sørg for å forklare oppgaven godt for elevene før de får arbeide med den på egen hånd eller i par. Det kan også være lurt å diskutere begrepene «pasient», «symptomer» og «tidsskrift».

medisinforskere om

pasient med lastebil med skoleklasse med frisører omelektrikere om

Hvis legen ﬁnner informasjon i et slikt tidsskrift, er det ganske sannsynlig med

Eventuelt kan dere løse oppgaven i fellesskap. Diskuter gjerne om det kan finnes flere plausible løsninger på oppgaven.

som legen ikke har hørt om før, kan det være smart å sjekke i det som kalles medisinske tidsskrifter. I medisinske tidsskrifter skriver leger og

Samtalespørsmål

•Hva betyr det at noe er sannsynlig?

•Hva er forskjellen på sannsynlig og ganske sannsynlig?

Særlig hvis det står om det samme i ﬂere tidsskrifter,

og hvis artiklene ikke erog hvis artiklene er krokodiller.barn. folk som har god peiling på medisin. ting de har funnet ut av. ting de ikke aner noe om.

•Hva betyr det å ha «peiling på» noe?

Det som publiseres i medisinske tidsskrifter, blir lest og gått gjennom av

elefantersymptomer bittesmå eitermaur for lange. for gamle. for korte. at det er sant. at det er løgn. at det er pølsevev.

Introduksjon til arbeidet

At noe er troverdig, betyr at det er noe vi har tillit til. Hva som er troverdig, og for hvem, vil avhenge av person og situasjon. I all hovedsak publiserer etablerte norske medier informasjon som de fleste av oss mener er troverdig.

Medisinske tidsskrifter

Et medisinsk tidsskrift er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som formidler medisinsk informasjon til leger og annet helsepersonell. De aller fleste av oss stoler (mest sannsynlig) på majoriteten av det som publiseres i medisinske tidsskrifter, fordi vi anser det som pålitelig når artiklene er skrevet og vurdert av «fagfolk».

Arbeid med side 7

Hva og hvorfor

Teksten på denne siden er utformet som en oppgave der elevene skal sette en tenkt strek mellom boksene slik at de blir meningsbærende setninger som forteller noe om kilder og kilders troverdighet.

Oppgaven utgjør på sett og vis en lesetekst som omhandler tillit og troverdighet, avsender, budskap og mottaker.

Den siste setningen poengterer hvor viktig det er å undersøke om informasjon fra flere kilder samsvarer, og sier også noe om at kilder kan bli gamle og utdaterte – og dermed «gå ut på dato».

Elevene kan gjerne skrive ned den «riktige» teksten, slik den skal stå, eller du kan skrive teksten på tavla. Leseteksten vil bli slik på bokmål:

Hvis en lege får inn en pasient med symptomer som legen ikke har hørt om før, kan det være smart å sjekke i det som kalles medisinske tidsskrifter. I medisinske tidsskrifter skriver leger og medisinforskere om ting de har funnet ut av. Det som publiseres i medisinske tidsskrifter, blir lest og gått gjennom av folk som har god peiling på medisin. Hvis legen finner informasjon i et slikt tidsskrift, er det ganske sannsynlig at det er sant. Særlig hvis det står om det samme i flere tidsskrifter, og hvis artiklene ikke er for gamle.

Forslag til etterarbeid

To sannheter og en løgn

To sannheter og en løgn er en lek som kan brukes og varieres i det uendelige.

Sett elevene sammen i par. Be dem intervjue hverandre ved å stille tre spørsmål som dere i klassen blir enige om på forhånd.

Etterpå skal hvert elevpar presentere hverandre for resten av klassen, men da skal et av utsagnene som blir presentert, være ikke-troverdig og en løgn. Klarer resten av klassen å gjette hvem som bløffer om hva?

KAPITTEL 1 HVEM VET?

Introduksjon til arbeidet

Spørrepronomenet «hva» står vanligvis først i en setning formet som et spørsmål. I denne sammenhengen handler «hva-et» om innhold og om hva som blir skrevet, sagt eller vist.

Mening og fakta

Fakta er riktige opplysninger om virkeligheten. En mening er en oppfatning eller overbevisning.

Mens faktaopplysninger kan kontrolleres i ulike kilder, er en mening noe personlig som ikke kan etterprøves. Dessuten kan en jo endre mening når som helst!

Riktignok kan noe som er fakta nå, endre eller utvikle seg, og faktisk bli usant med tiden, men ikke med samme hurtighet som det meninger kan.

Menneskeskapte klimaendringer

Klimaet på jorda har alltid endret seg. Og det har faktisk vært varmere på jorda før enn det det er nå. Likevel kan vi si at klimaendringene vi ser i dag, er menneskeskapte.

Hovedårsaken til den globale oppvarmingen vi opplever nå, er menneskeskapte utslipp av CO2. Når vi mennesker tilfører CO2 og andre klimagasser til atmosfæren, stiger temperaturen på jorda.

Forskjellen på menneskeskapte og naturlige klimaendringer er hastigheten. I takt med at mennesker oppdaget fossile brennstoff, har mengden drivhusgasser i atmosfæren økt betraktelig.

Når vi brenner kull, olje og gass, dannes CO2. Økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren er den viktigste forklaringen på den tydelige økningen i temperatur vi måler og opplever på jorda.

Introduksjonsaktiviteter

Diskuter et av eller begge spørsmålene under.

•Kan noe som er fakta, også være en mening?

•Kan en mening være sann eller usann?

Hva?

Når vi leser, hører eller ser noe, kan det være vanskelig å vite om det som står eller blir sagt, er sant. Da er det viktig å kunne skille meninger fra fakta.

Fakta er noe du kan kontrollere at er sant. Det kan du ikke gjøre med

julebrus er bedre enn brun, eller omvendt. Selv om mange kanskje er enige om at den ene brusen er bedre enn den andre, er smak alltid en mening som

Skriv

Sett sammen setningsdelene og skriv setningene.

Fakta er noe en person føler eller tror.

En mening er noe som er sant.

Arbeid med sidene 8 og 9

Hva og hvorfor

Teksten på dette oppslaget stiller spørsmål om hvorvidt noe er sant eller ikke, og om hvordan vi eventuelt kan vite at noe stemmer. Igjen: Hvem vet?

Både tekst og oppgaver handler om å skille meninger fra fakta.

Elevene skal også øve seg på å begrunne hva de mener, og å argumentere for det.

Bildet øverst på side 8 viser to smilende jenter på en basketballbane. Spørsmålet i bildeteksten kan virke naivt, men poenget her er nettopp å skille mellom og forstå hva som er en subjektiv mening, og hva vi kan betegne som objektive fakta.

Hvordan

La elevene veksellese teksten på side 8 i par. Deretter kan de skrive de to setningene i oppgaven som understreker og gjentar innholdet i leseteksten.

Diskuter passiaren i de to snakkeboblene på side 9, som begge er skrevet som et slags svar på påstanden om at klimaendringene er menneskeskapte, som er skissert i illustrasjonen på side 9. Hva mener elevene stemmer? Hvorfor?

Hvis dere snur boka opp ned, vil dere kunne lese følgende forklaring:

Det er sant at det har vært varmt på jorda før. Det er også sant at noen kan tjene penger på bærekraft. Likevel er utsagnet som begynner med «nei», en mening

8 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Selv om disse jentene kanskje er enige om at basket er best, betyr det at det er fakta?

Hva stemmer om klimaendringene?

Hvordan vet du det?

Nei! Det er ikke spesielt varmt på jorda nå, og det har vært varmt før også. Klimaforskere og politikere lyver eller tjener penger på å være bekymret for klimaet.

•Samfunnsfag er det beste faget.

•Samfunnsfag er et fag på skolen.

•Alle barn i Norge har samfunnsfag.

•Det er enkelt å gjøre denne aktiviteten.

Snakk sammen

•Det er vanskelig å gjøre denne aktiviteten.

Spørreord-grupper

Les påstandene under. Hva er en mening? Hva er fakta?

• Mennesker har bidratt til å forsterke klimaendringene.

• Mennesker bør forsøke å stoppe klimaendringene.

• En mening kan være et faktum.

• Fakta er noe vi kan bevise at stemmer.

Skriv

1 Kan én eller ﬂere av påstandene i lista over være både en mening og et faktum? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Ja! Klimaforskere har studert hvordan været har vært over lang tid. Menneskers utslipp av CO2 har bidratt til å endre klimaet på jorda.

2 Skriv to setninger som er fakta, og to setninger som er meninger, som forteller noe om deg.

forsterke klimaendringene. Det er fakta

bærekraft. Likevel er utsagnet som begynner med «nei», en mening Mennesker har bidratt til å

• Min mening er et faktum. Det er sant at det har vært varmt på jorda før. Det er også sant at noen kan tjene penger på

Mennesker har bidratt til å forsterke klimaendringene. Det er fakta

La elevene arbeide i par med i alle fall den første oppgavene på side 9. Forklar elevene at en påstand er noe som blir påstått eller hevdet. En påstand har ikke nødvendigvis rot i fakta.

Oppsummer oppgavene i fellesskap. Bruk tid på å diskutere snakk sammen -oppgaven. Kan oppgavene ha flere mulige svar?

Forslag til etterarbeid

Mening eller fakta

Forklar elevene at du skal si noen påstander som de må vurdere om er en mening eller et faktum. Elevene skal agere på ulike måter dersom de mener at det du sier, er en sann og riktig opplysning eller en oppfatning.

Dersom dere har anledning til å bevege dere utenfor klasserommet, er aktiviteten enkel å gjennomføre ute eller i en gymsal, og det gir dere variasjon i hvor og hvordan dere arbeider med faget. Ute kan elevene for eksempel få beskjed om å løpe til et gitt sted dersom de mener det du sier, er en mening, og til et annet sted dersom de mener det er fakta.

Aktiviteten kan også gjennomføres i grupper, der gruppene skal lage en M eller F av kroppene sine for å vise deg hva de er enige om.

Forslag til påstander:

•Vi er på skolen i dag.

•Det er fint å være på skolen i dag.

•Det er fint vær i dag.

•Dette var en gøy aktivitet.

•Det er læreren min som har bestemt denne aktiviteten.

Del elevene i fire eller fem grupper, der hver gruppe «er» et spørreord. Del ut fem ark til hver gruppe. Elevene skal gruppevis skrive spørsmål som kan begynne med et annet spørreord enn den gruppa de tilhører. Hva-gruppa kan for eksempel få i oppgave å skrive fem spørsmål som alle kan begynne med «hvor». De skal altså skrive spørsmalet uten selve spørreordet. I det skisserte eksempelet kan Hva-gruppa for eksempel skrive «... ligger det?» eller «... er nord?» Samle arkene med spørsmål i midten av klasserommet eller et område ute og snu arkene slik at de ligger med teksten ned. Fordel gruppene i omtrent samme avstand fra spørsmålene. På signal fra deg skal én elev fra hver gruppe løpe mot midten og snu et ark. Dersom spørsmålet kan begynne med gruppas spørreord, kan eleven ta spørsmålet med seg tilbake. Dersom spørsmålet på arket ikke kan begynne med gruppas spørreord, må eleven snu arket igjen og vende tomhendt tilbake til gruppa. Neste elev på gruppa kan løpe mot midten når første elev er tilbake på gruppas område. Fortsett aktiviteten til én av gruppene har samlet fem spørsmål som kan begynne med gruppas spørreord.

9 KAPITTEL 1 HVEM VET?

Introduksjon til arbeidet

Hva sto det der? Hvem har du hørt det av? Hvorfor har noen sagt det? Å stille spørsmålene hva , hvem , hvorfor og når når det handler om kilder, er nødvendig for å finne ut av om kilden forteller noe som er sant. Ofte er det jo slik at dersom ting virker usannsynlig, så er det sånn også. Likevel vet vi at mange mennesker i hele verden blir lurt til å tro på ting som ikke stemmer.

Ved hjelp av internett blir informasjon spredt raskere enn noen gang før. Ikke minst er tilgangen på informasjon (og misinformasjon) større enn noensinne.

Mange av dem som innhenter eller mottar informasjon omtrent utelukkende via nettet, er barn og unge som ikke har forståelse for, eller nok kunnskap om, hvordan de skal avdekke eller avsløre en avsender.

20. juli 1969

Apollo 11s månelandingsfartøy, Eagle, landet på månen i 1969. De tre astronautene Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin «Buzz» Aldrin reiste alle på den lange ferden, men det var bare Armstrong og Aldrin som fikk sette sine bein på månens overflate. I ettertid har ytterligere ti astronauter vært på månen.

Mennesker på månen?

Noen konspirasjonsteoretikere mener at månelandingen var en sensasjon iscenesatt av amerikanske myndigheter i samarbeid med NASA, i desperasjon etter å vinne kappløpet (mot daværende Sovjetunionen) til månen.

Finn avsenderen

Finn fram til et par ulike publikasjoner på nett, for eksempel en nyhetsartikkel, en skjønnlitterær tekst, et sitat (eller et påstått et), et bilde og en reklame. Let etter avsenderen sammen. Er den vanskelig eller enkel å finne? Forklar gjerne kort om kreditering (å oppgi fotograf eller forfatter) og rettigheter. Spør elevene dine om de kan tenke seg hvorfor vi skal være skeptiske til publikasjoner uten avsender.

Hvem?

avsender. Hvem har skrevet eller lagd det du leser eller ser? Vil avsenderen informere deg om noe, eller ønsker avsenderen å overbevise deg om noe – eller få deg til å gjøre eller kjøpe noe?

Vi har sendt astronauter til månen, men klarer ikke å frakte folk mellom Tuddal og Sauland. Bussen er innstilt. Igjen!

Eh, ja ...?

Nei, så kjipt. Men du, seriøst, tror du virkelig på månelandingen?

Det er jo tusen videoer om at de greiene var fake. Jeg trodde alle visste det nå!

Hva mener du? Det finnes jo mange bilder og filmer av månelandingen. Og det har jo vært astronauter der oppe flere ganger etterpå også?

Nope. Månelandingen ble ﬁlmet i et studio i Hollywood. Sjekk den videoen her, for eksempel: www.fakemoon.nz.net

Oi! Men hvem er det som har lagd den videoen?

En som heter Chris … et eller annet. Jeg tror han er fra USA.

Hvorfor er han til å stole på, liksom?

Det ﬁnnes mange andre videoer også, altså, sjekk selv!

Snakk sammen

Hva er en avsender?

• en som har skrevet eller lagd noe

• en som mottar noe

• en som bor på bygda

Arbeid med sidene 10 og 11

Hva og hvorfor

Teksten på side 10 er satt opp som en digital dialog mellom to venner, som kanskje er på alder med elevene dine.

Meldingsutvekslingen begynner med at den ene melder sin frustrasjon over en (åpenbart gjentatt) forsinket buss. Vedkommende stiller seg uforstående til at mennesker har klart de utroligste ting – som å reise til og lande på månen – men at det å kjøre en skarve buss mellom to tettsteder i Bygde-Norge virker umulig.

Sammenhengen er selvsagt satt på spissen, og det kan være mange årsaker, både tilfeldige og mer planlagte, til en forsinkelse.

Hva er mest sannsynlig sant?

• det en bestemor forteller

• noe som står ﬂere steder

• noe som bare står ett sted

Samtalen mellom de to dreier seg raskt fra en usikker avgang til en sikker landing: månelandingen i 1969. Mens den ene av de to virker relativt sikker på at månelandingen virkelig fant sted, virker den andre overbevist om at det hele er en fabrikkert sannhet, produsert i et filmstudio i Hollywood.

Fortellingen om at amerikanerne aldri landet på månen, er en konspirasjonsteori som har hatt et solid fotfeste i enkelte miljøer i en årrekke – til tross for beviser som ikke levner noen tvil.

Samtalen på side 10 er et eksempel på hvor viktig det er å undersøke hvem som er avsender av en tekst eller et budskap (selv om Chris fra USA sikkert er en fin fyr). Samtalen er også et eksempel på det å stole (mer?) på en «tilfeldig» influenser.

10 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Snakk sammen

1 Hvor mange år er det siden mennesker var på månen for første gang?

2 Da Neil Armstrong tok det første steget på månen, sa han: «That’s one small step for a man, one giant leap for mankind». Hva mente han med det, tror du?

Visste du at …

Den første månelandingen var 20. juli 1969. Astronautene Neil Armstrong og Edwin Aldrin var de første menneskene på månen.

Edwin Aldrin på månen. Kan du tenke deg hvem som tok bildet?

Å sjekke og finne ut hvem som har skrevet, lagd eller produsert en tekst, et bilde eller en innspilling, kan være avgjørende for å anta at en kilde er troverdig – eller ikke.

Bildet på side 11 er et foto av astronauten Edwin Aldrin, tatt av Neil Armstrong i 1969. Fotoet har vært utsatt for kritikk fra månelandingsbenektere.

Hvordan

Les eller lytt til teksten på side 10. Diskuter dialogen etterpå. For eksempel kan du spørre elevene dine om hvordan begge parter på sett og vis er kildekritiske. Hvilke argumenter har de?

Fortell elevene dine at teorien om at mennesker aldri landet på månen, har vært en konspirasjonsteori i decennier.

Samtalespørsmål

•Hvordan vet vi om noe er «fake»?

•Hva kan være grunner til at mennesker tror på ting som ikke stemmer?

•Hvor mange videoer tror du folk trenger for å bli overbevist om at noe stemmer?

La elevene diskutere snakk sammenoppgavene i par. Den andre oppgaven på side 11 krever refleksjon og forståelse, i tillegg til engelskspråklig kompetanse. Oppsummer i fellesskap. Be elevene om hjelp til å oversette sitatet før du ber om innspill til innholdet.

For ordens skyld: Armstrongs sitat har vært diskutert i en årrekke. Sa Armstrong virkelig bare «man», eller sa han «a man»? Betydningen er uansett: Et lite skritt for et menneske, et stort steg for menneskeheten.

Forslag til etterarbeid

Avis som kilde

Slå opp i en nettavis på din digitale tavle. Diskuter et eller flere av spørsmålene under:

•Hva slags type nettsted er dette?

•Hvem er avsender?

•Hva slags type innhold finner dere? (I en nettavis kan det for eksempel være både nyheter og annonser/ reklame. Pek i så fall gjerne på eksempler på begge.)

•Kan vi stole på denne kilden?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

•Hvordan kan vi vite om det som står her, er sant?

Klikk dere inn på en nyhetssak og på en annonse. Se på, vurder og diskuter likheter og forskjeller. Vær spesielt oppmerksom på annonser som legger seg tett opp mot hva som kunne ha vært en artikkel eller nyhetssak.

Mer om månelandingen

Det finnes flere gode bilder fra månelandingen i 1969. Sørg bare for å kontrollere kilden du benytter, før du viser fram bilder til elevene dine.

Du bestemmer

Dubestemmer.no er et samarbeidsprosjekt mellom Utdanningsdirektoratet og Datatilsynet. På nettsidene finner du informasjon til deg som lærer og forslag til filmer og oppgaver som du kan bruke i din undervisning om kildekritikk, personvern og det å være sosial på nett.

Introduksjon til arbeidet

Når vi skal vurdere og utforske kilder, må vi stille oss følgende spørsmål: Hvorfor er kilden lagd eller publisert?

Svaret på hvorfor sier noe om bakgrunnen for og hensikten med kilden. Intensjonen speiles dermed av budskapet. Hva ønsker avsender at mottaker skal forstå, tro, mene, tenke eller gjøre?

Arbeid med side 12

Hva og hvorfor

Teksten på denne siden forteller noe om hvordan avsender og formål henger uløselig sammen.

De aller fleste som produserer noe, har et formål med det de lager. I tilfellet Kjell Devold i teksten på side 12 handler det om en vannflaskeselgers skarve drøm om å selge (flere) vannflasker.

Hvorfor?

Devolds tekst er en appell som har til hensikt at folk skal kjøpe vannflasker (hos ham selv eller hans bedrift, må vi anta). Devold benytter seg av mer eller mindre dårlig forkledde argumentasjonsteknikker. Vi kan finne flere retoriske appellformer i den korte teksten:

Etos (troverdighet): Devold kan kanskje virke troverdig fordi han sier noen selvfølgeligheter om vann, hygiene og smitte. Men troverdigheten slår raskt sprekker.

Patos (det å spille på følelser): Devold forsøker seg på flere innslag av medmenneskelighet. Han skriver blant annet: «Mennesker blir syke!» og «Holder både deg og naboen friske.»

Logos (fornuft): Det er umulig å være uenig med Devold når han skriver at det er sunt å drikke vann, og at vann er verdens beste tørstedrikk.

Skriv

Kjære bygdas innbyggere!

Alle vet at det er sunt å drikke vann! Vann er verdens beste tørstedrikk! Men i det siste har jeg lagt merke til at mange av dere drikker vann rett fra drikkefontenen på torget. Det er uhygienisk. Kanskje farlig til og med. Vi kan bli syke alle sammen!

Det bør bli forbudt å drikke rett fra drikkefontenen. Hvis alle tar med seg sin egen vannﬂaske og fyller den der, slipper vi ﬂytende bakterier og viruser.

Kjøp vannﬂasker, folkens. Det holder både deg og naboen frisk.

Med vennlig hilsen

Kjell Devold vannﬂaskeselger

Skriv svar på minst tre av spørsmålene under.

2 Hva kan være bra med vannﬂasker?

4 Hva kan være negativt med vannﬂasker?

12 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Hvordan

Les teksten på siden høyt for elevene dine, eller lytt til innlest tekst i tavleboka.

Samtalespørsmål

•Hva slags type tekst er dette?

•Hvem er avsender?

•Hvem er mottaker?

•Hva betyr «uhygienisk»?

•For hvem er det fordelaktig dersom flere kjøper flere vannflasker?

•Hva er hensikten med teksten?

Diskuter gjerne på hvilken måte Devold forsøker å både informere og påvirke på en gang.

La elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene nederst på siden.

1 Er det sunt å drikke vann? Hvorfor eller hvorfor ikke?

5 Hvorfor har Kjell Devold skrevet teksten over, tror du?

6 Skriv én setning som forteller noe som er sant, og én setning som forteller noe som er usant, fra teksten Kjell Devold har skrevet.

Forslag til etterarbeid

Reklame

På hvilke andre måter kunne Kjell Devold ha vist fram produktene sine, mener du? Tegn en reklame eller skriv et manus til et reklameinnslag som forteller noe om Kjell Devolds produkter, uten å forsøke å forlede forbrukerne til å tro at reklamen er informasjon.

Diskuter forskjellen på reklame og informasjon.

Når?

og en sirkel vil aldri ha noen hjørner. Andre ting er sant bare en kort eller lang stund. Informasjon kan bli gammel og faktisk gå ut på dato. Det som var sant for ti eller hundre år siden, er ikke nødvendigvis sant nå. Derfor kan når noe er skrevet eller lagd, være viktig for å vurdere om det er sant. Hvorfor er det sånn, tror du?

Pluto er en planet. Men hvis du leser en bok om verdensrommet som er skrevet og utgitt før år 2006, står det at det er ni planeter i solsystemet vårt, og at Pluto er en av dem. Slik er det altså ikke lenger. Pluto er en dvergplanet.

Bevis det!

eller spiste krydret mat. I 1982 fant en forsker fra Australia ut at det var en bakterie som forårsaker magesår. Men nesten ingen trodde på ham! For å bevise at det han hadde funnet ut, var sant, drakk forskeren magesåret med antibiotika, som er en type medisin.

forskeren fra Australia nobelprisen i medisin for oppdagelsen sin. Likevel er det noen den dag i dag som mener at de får magesår på grunn av stress. Stemmer det, tror du?

Skriv

Velg ett av utsagnene under. Forklar om du mener det er en evig sannhet eller ikke, og hvorfor.

Mennesker trenger mat og vann.

1 + 1 = 2

Warren testet sin egen hypotese ved å drikke Helicobacter pylori . I løpet av et par dager fikk Warren symptomer på magesår. Like etter kurerte han seg selv – med antibiotika.

I 2005 ble Warren og Marshall belønnet med nobelprisen i medisin og fysiologi for sin oppdagelse.

Introduksjonsaktiviteter

Si et par sanne påstander til elevene dine som du ber dem ta stilling til, for eksempel: I dag er det [...]. Jeg er [...] år gammel. Er påstandene sanne? Ja. Men hvis jeg sier det samme i morgen, eller om et år, er påstandene fortsatt sanne? Sanne for hvem? Sanne når?

Introduksjonsaktiviteter

Introduksjon til arbeidet

Antibiotika er den beste medisinen mot magesår. vorfor

Det er åtte planeter i solsystemet vårt.

Tidsaspektet kan, men trenger ikke, å være sentralt når vi undersøker og arbeider med kilder. Kilder som forteller om sin samtid, vil alltid være aktuelle fordi de forteller en sannhet om noe som er eller har vært.

Likevel er når noe er lagd, viktig når vi skal være kildekritiske. For kilder kan jo bli foreldet. Informasjon kan bli uaktuell og irrelevant, og erstattes av ny innsikt og viten. Derfor kan kilder «gå ut på dato» eller ikke være sanne –lenger. Dessuten kan vi oppdage at kilder vi har trodd er sanne, i virkeligheten ikke er det, eller at kilder beror på en misforståelse eller på en villet feil eller forleding.

Medisin og teknologi

Spesielt innen fagfeltene medisin og teknologi ser vi at hva som oppfattes som sant, endrer seg med tiden. Ny forskning kan resultere i nye sannheter. Derfor må vi være ekstra nøye med å sjekke aktualiteten når vi arbeider med kilder som sier noe om medisin og teknologi.

I mange år mente både menige og fagfolk at stress eller krydret mat var årsaken til magesår. De australske forskerne John Robin Warren og Barry James Marshall mente derimot at bakterien Helicobacter pylori var synderen. Teorien fikk mye motstand fordi ingen trodde at bakterier kunne leve i magen.

Før dere arbeider med boksiden, kan dere diskutere hvordan framskritt i verden gjør at hva som er sant, endrer seg. Du kan for eksempel fortelle elevene dine at mennesker i mange år, også i Norge, trodde at røyking var kilden til et sunt liv. Helt fram til 1950 reklamerte leger for sigaretter. Virker ganske sprøtt for oss som lever nå?

Arbeid med side 13

Hva og hvorfor

Teksten på denne siden forteller om hvordan informasjon kan endre og utvikle seg over tid. Teksten forteller både at hva som er «faktaopplysninger», kan forandre seg, som i eksempelet med Pluto, og at ny innsikt og forskning kan gjøre at hva som er sant, endrer seg – som i eksempelet med magesår og medisin. I begge tilfeller måtte mennesker revidere egen barnelærdom.

Hvordan

Les teksten på siden sammen. Diskuter begrepet «evig sannhet». Be gjerne elevene om andre eksempler på evige sannheter.

Poengter hvor viktig det er å se på datoen for når en kilde er publisert. «Dette visste vi da.» Forklar poenget med utgangspunkt i nyheter. De utvikler og endrer seg, men var (trolig) sanne da de ble publisert, selv om de kanskje ikke er sanne nå lenger.

Introduksjon til arbeidet

Historien, som vi kjenner den, er egentlig en gjenfortelling basert på fragmenter overlevert oss fra fortiden. Både fysiske spor etter levde liv og levesett (arkeologiske kilder) og tekst, skrift og beretninger (historiske kilder) kan hjelpe oss med å forstå og lære om tiden før oss. Da må vi som lever nå, tolke og vurdere kildene med fortiden som prisme.

Kildekritikk er viktig for å vurdere hvorvidt historiske kilder er troverdige.

Ahmad ibn Fadlan

Ahmad ibn Fadlan levde i Bagdad på 900-tallet. Han er spesielt kjent for sin skildring av en reise han foretok langs elva Volga i det som i dag er Russland. I ibn Fadlans manuskripter kan vi lese at han møtte på et nordisk handelsfolk. Han beskriver dem som «blonde og høye som palmer». Mange har satt likhetstegn mellom dette handelsfolket og vikingene.

Ibn Fadlan overværer en høvdingbegravelse, og beskriver denne med en blanding av forundring, fascinasjon og avsky.

Introduksjonsaktiviteter

Hva vet dere om vikinger? Skriv et felles tankekart på tavla. Repeter gjerne litt for elevene. Du finner for eksempel mye god informasjon i lærerveiledningen til Samfunnsfag 4 fra Cappelen Damm.

Arbeid med side 14

Hva og hvorfor

Lesing er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder.

Teksten på denne siden sier kort hva historiske kilder er, og forteller hvordan flere historiske kilder kan utgjøre fragmenter som til sammen blir et bilde vi kan danne oss av fortiden.

Historiske kilder

vikingtiden. Det vi vet om menneskene som levde da, er satt sammen som et puslespill av mange ulike kilder. Det meste av det som er skrevet om vikinger, er skrevet av folk som ikke var vikinger, eller er skrevet lenge etter vikingtiden. Men sammen med arkeologiske kilder som vikingskip, steiner med runeinnskripsjoner og rester etter bygninger og gravhauger kan kildene fortelle oss mye om hvordan vikingene levde.

En gang for over tusen år siden møtte araberen Ahmad ibn Fadlan noen mennesker som reiste nedover elva Volga. Kanskje var menneskene vikinger. Ibn Fadlan skrev at «de er høye som palmer, har blondt hår og nesten rosa hud».

Osebergskipet ble funnet i en gravhaug ved Tønsberg i 1904.

Ifølge Ahmad ibn Fadlan var vikingene uhygieniske og møkkete.

I sin reiseskildring fra turen skrev han blant annet:

Snakk sammen

«Allah» betyr

• Gud

• verden

• menneske

De er de skitneste av alle Allahs skapninger: De renser seg ikke etter avføring eller urinering, og de vasker ikke engang hendene etter maten.

Ahmad ibn Fadlans reiseskildring fra 922.

«Hygiene» betyr

• ryddighet

• raushet

• renslighet

Teksten på siden presenterer også et kort utdrag fra Ahmad ibn Fadlans reiseskildring, som er datert til år 922.

Hvordan

La elevene lese teksten på siden individuelt eller i par. Samtal om teksten etterpå.

Samtalespørsmål

•Hvordan kan vi vite noe om fortiden?

•Hva kan være grunner til at ikke vikingene skrev fortellinger om seg selv? (Her er flere svar riktige og viktige: Runene egnet seg dårlig for lengre avhandlinger. Få i Norge kunne skrive og lese.)

•Hva er en arkeolog?

•Hva er en arkeologisk kilde?

•Hva er runer?

•Hva er en gravhaug?

Runer er

• et språk

• skrifttegn

• en båt

Volga er

• et land

• en by • en elv

La elevene arbeide i par med snakk sammen-oppgaven. Oppklar eventuelle usikkerheter i plenum.

Forslag til etterarbeid

Ibn Fadlans reisebeskrivelse

Finn fram til ibn Fadlans reisebeskrivelse. Manuskriptet er oversatt til norsk og publisert blant annet i boka Vikingene, skrevet av arkeologen Johannes Brønsted.

Les et utdrag fra høvdingbegravelsen, som ibn Fadlan skildrer i detalj. Teksten berører mange emner dere kan diskutere i klasserommet, for eksempel kulturmøter, kulturkrasj, kvinnesyn eller gravskikker. Dere kan også stille spørsmål om kildens troverdighet.

14 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Arbeid med side 15

Hva og hvorfor

Uhygieniske eller forfengelige?

Hva ser du for deg når du hører om vikinger?

Har de bustete hår og rotete skjegg og er skitne? Sånn har i alle fall vikinger blitt framstilt i

Arkeologer har funnet rester av klær og smykker fra vikingtiden. Klærne har broderier og sterke farger. Smykkene er lagd av fargerike perler og sølv. Dessuten har arkeologer funnet pinsetter og ørerensere som de vet er fra vikingtiden. Hva betyr disse funnene, tror du?

har tilhørt vikinger også. På noen av kammene står tennene spesielt tett. Arkeologene mener at kammene ble brukt til å fjerne lus.

1 Tok Ahmad ibn Fadlan feil når han kalte vikingene uhygieniske, mener du? Hvorfor eller hvorfor ikke?

2 Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr.

arkeolog viking uhygienisk forfengelig kam broderi pinsett

Introduksjon til arbeidet

Ahmad ibn Fadlan beskrev det vi kan anta er vikinger, som skitne, vulgære, uhygieniske og dyriske. Men arkeologer mener at beskrivelsene ikke stemmer.

Det er funnet flere og ulike redskaper fra vikingtiden som arkeologer mener ble brukt til personlig pleie: øreskjeer til å fjerne ørevoks, pinsetter og kammer. Bare i Norge er det funnet utallige kammer fra vikingtiden, lagd av tre, bein eller gevir. Kammene ble brukt til å kjemme hår og skjegg og til å fjerne lus. Kam-funnene tyder på at vikingene var opptatte av både sveis og hygiene – stikk i strid med ibn Fadlans antakelser.

Introduksjonsaktiviteter

Hvor kommer navnet på ukedagene våre fra? La elevene utforske på egen hånd.

De fleste forskere er enige om at de norske navnene på ukedagene henger sammen med navn på himmellegemer og norrøne guder. Søndag = solas dag, mandag = månens dag, tirsdag = Tyrs dag, onsdag = Odins dag, torsdag = Tors dag, fredag = Friggs eller Frøyas dag. Men lørdag? Lørdag fikk trolig navnet sitt etter hva vikingene pleide å fylle dagen med, nemlig personlig hygiene. «Å lauge» er gammelnorsk for å vaske. Lørdag er med andre ord vaskedagen.

Kjerneelementet undring og utforsking understreker at elevene skal få være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende. De skal kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder for å kaste lys over forhold i ulike samfunn, til ulike tider. Teksten på denne siden stiller spørsmål om arkeologiske og historiske kilder, setter dem opp mot hverandre og inviterer elevene til å være med på å utforske kilder og reflektere over hvordan kilder kan bli brukt til å påvirke og fremme bestemte syn ikke bare nå, men også i fortiden.

Kammen som er avbildet på side 15, er funnet ved Haug i Ullensaker.

Hvordan

Les det første avsnittet på siden sammen. Be om innspill fra elevene. Les deretter resten av teksten på siden.

La elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene nederst på siden. Diskuter den første oppgaven etterpå. Oppfordre elevene dine til å argumentere og reflektere. Kan ibn Fadlan både ha hatt rett og tatt feil, samtidig?

Forslag til etterarbeid

Forfengelige

Flere arkeologiske funn tyder på at vikingene var opptatt av å ta seg godt ut. Finn ut mer om vikingenes klær og smykker.

Å skjære alle over én kam

Spør elevene om de har hørt uttrykket før. Vet noen hva det betyr? Forklar for elvene at uttrykket betyr å behandle alle (eller mange) på en rask og overflatisk måte. Det kan sammenliknes med det å ha fordommer.

På hvilken måte kan vi si at ibn Fadlan skar alle vikingene over én kam? Hvis vi tror eller vet at det er tilfellet med denne kilden, er det sannsynlig eller usannsynlig at dette er tilfellet med andre kilder også?

Kam fra vikingtiden.

Skriv

Introduksjon til arbeidet

Geografi er vitenskapen om hvordan jorda ser ut, og hvorfor jorda ser ut slik den gjør. Geografiske kilder forteller om jordas ytre.

Kart er geografiske kilder som viser natur- og kulturlandskap, sammen eller hver for seg.

Kart

Et kart er en forminsking av omgivelsene. Det finnes ulike typer kart, til ulik bruk. Mange elever er kanskje mest kjent med å bruke kart for å orientere seg og finne veien fra et sted til et annet på tur i fjellet eller på nye steder. Men kart blir for eksempel også brukt for å orientere seg på havet, i aktiviteter som orientering og for å unngå farer som (snø)ras og fall.

Kart er på sett og vis en form for kodespråk. På dnt.no finner du gode forklaringer på hva ulike karttegn og farger betyr.

Atlas

Et atlas er en kartsamling, i bokform eller elektronisk. Da Abraham Ortelius ga ut et atlas i 1570, var det verdens første moderne atlas; en kartsamling i bokform mellom to permer.

Introduksjonsaktiviteter

Sett elevene sammen i grupper på tre eller fire elever. Hver elevgruppe skal tegne et kart på et A3-ark, uten hjelpemidler. Du velger selv om du vil avgrense oppgaven til at elevgruppene skal få eller trekke et område, eller om de kan bli enige om et område og velge selv. Uansett bør du sikre at gruppene tegner kart over et sted som alle elevene kjenner til, for eksempel skolen, skolegården eller et naturområde dere har besøkt flere ganger. Det gjør ingen ting om flere eller alle gruppene tegner kart over det samme området.

Etter at gruppene har tegnet og vist fram arbeidet sitt, kan dere diskutere ett eller flere av punktene under:

•perspektiv

•størrelsesforhold/målestokk

•detaljer

•symboler

Geograﬁske kilder

landskapet i et område og om hvor land og steder er plassert i forhold til hverandre. Derfor bruker mange kart for å planlegge en reiserute

Hvem som har lagd et kart, og når og hvorfor de har lagd det, kan fortelle oss mye om hva mennesker vet, kan og vil. Da presten Heinrich Bünting lagde et

Menneskene som lagde kart for to tusen eller fem hundre år siden, måtte selv gå eller seile til stedene de ville lage kart over, eller de lyttet til og lærte av mennesker som hadde reist andre steder enn dem selv. I vår tid kan vi sende satellitter opp i verdensrommet og ta bilder av jorda. Teknologien hjelper oss til å lage svært nøyaktige kart.

Snakk sammen

1 Hvilken by viser kartet?

2 Hva heter barneskolen?

3 Hva heter idrettsbanen?

4 Hvor kan du få helsehjelp?

Arbeid med side 16

Hva og hvorfor

Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk over historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder. Å kunne lese og forstå sammensatte tekster, som kart, er en kompetanse elevene kan nyte godt av både nå og i framtiden.

Å kunne bruke kart til å orientere seg i natur og nærmiljø er et kompetansemål i kroppsøving etter 7. trinn. Kanskje et tema dere kan arbeide flerfaglig om, med andre ord?

Hvordan

Les teksten på siden for eller med elevene dine. Diskuter hva kart kan fortelle.

Samtalespørsmål

•Hva er et kart?

•Hvilke typer kart kjenner du til?

•Hvem trenger kart?

Samtal om teksten etterpå. Presiser og vis på et kart hvor i verden Jerusalem er. Finn gjerne fram til og vis elevene et av Büntings «kløverbladkart», clover leaf world map.

Forslag til etterarbeid

Atlas

Mange skoler har fortsatt tilgang på klassesett med kartbøker. Det er også mulig å bestille og låne atlas på biblioteker.

skoleorientering.no

Norges Orienteringsforbund har lagd en lang rekke kartaktiviteter tilpasset elever på 5. til 7. trinn.

Da sjøfareren Kristoffer Columbus skulle seile fra til India i 1492, hadde han ikke like gode kart som det vi har nå. På kartene han brukte, så jorda mindre ut enn det den er i virkeligheten. Dessuten var ikke Amerika tegnet inn, fordi de europeiske karttegnerne ikke visste at verdensdelen eksisterte. Derfor trodde Columbus at det var lurt å seile vestover, rundt jorda, for å komme til India – i stedet for østover rundt Afrika. Ingen hadde nådd fram til India via ruten rundt Afrikas sørspiss enda, heller.

Columbus trodde at han hadde kommet til noen øyer utenfor India, da han i virkeligheten var på Bahamas utenfor dagens USA. Columbus kalte øyene for Vestindia.

Snakk sammen

1 I hvilken verdensdel ligger India?

2 I hvilken verdensdel ligger Bahamas?

3 Hva er en kamel?

Introduksjon til arbeidet

I 1492 var Kristoffer Columbus kanskje den første europeeren som reiste til det amerikanske kontinentet.

På Columbus’ tid var det gjort ulike beregninger som skulle vise jordas omkrets. Mye tyder på at Columbus forholdt seg til det minste estimatet slik at reisen han ønsket å foreta, skulle framstå som sannsynlig å lykkes med, og det dermed ble lettere få finansieringen på plass.

Columbus ønsket ikke å reise vestover fordi han mente det var kortere til India den veien, men fordi folk fremdeles ikke hadde nådd fram til India via ruten rundt Afrikas sørspiss. Bartholomeu Diaz hadde riktignok rundet sørspissen fire år tidligere, men ikke nådd helt fram til India.

Først etter at Kristoffer Columbus hadde returnert fra sin andre reise vestover, greide Vasco da Gama å nå India østveien, i 1498.

En for europeerne ny verdensdel På begynnelsen av 1500-tallet diskuterte folk i Europa hvorvidt det «nye» landet i vest var et selvstendig kontinent eller en del av Asia.

Italieneren Amerigo Vespucci reiste fra Europa til de vestindiske øyene like etter at Columbus hadde vært der. Enkelte kilder hevder at Vespucci var den første som fremmet synspunktet om at landet i vest var et selvstendig kontinent.

Martin Waldseemüllers verdenskart fra 1507 er kanskje det første som har America tegnet inn. Betegnelsen America var Waldseemüllers tributt til Amerigo Vespucci.

Introduksjonsaktiviteter

Repeter verdensdelene

Lag lapper med navn på minst tre land fra hver verdensdel eller bruk og klipp opp arbeidsarket som ligger i den digitale lærerressursen.

Del elevene i grupper. På signal fra deg kan elevene løpe til et gitt sted, hente én lapp og bli enige om hvilken verdensdel landet ligger i. Neste person på gruppa kan ikke hente ny lapp før den første er diskutert og plassert der gruppa mener den hører hjemme. Aktiviteten er ferdig når det ikke er flere lapper med land igjen. La gruppene presentere «sine» land og tilhørende verdensdeler etterpå. Be resten av klassen om respons.

Veien til India

Finn Amerika på et kart. Finn India på et kart. Finn Spania. Diskuter før dere leser teksten på siden: Hva er korteste og kanskje også enkleste vei fra Spania til India med båt, tror du? Hvorfor? Finnes det flere alternativer?

Arbeid med side 17

Hva og hvorfor

Teksten på denne siden forteller kort om verdensbildet i middelalderen. Teksten forteller og forklarer hvordan kart kan hjelpe og, i dette tilfellet, villede oss.

Hvordan

Still elevene tittelspørsmålet på siden, og be om innspill til svar. Les deretter teksten på siden høyt for elevene. Stopp opp ved og diskuter begreper som «handel», «kamelkaravaner» og «sjøfarer».

Samtalespørsmål

•Hvilken verdensdel bor vi i?

•Hvorfor ville europeerne finne en vei til Asia og India med båt?

•Hvor reiste Columbus fra?

•Hvor reiste Columbus til?

KAPITTEL 1 HVEM VET?

Slik så verdenskartet ut på Columbus’ tid.

Introduksjon til arbeidet

Et kart er et slags bilde av omgivelsene våre eller av verden. Det eldste kartet vi kjenner til, er en babylonsk leirtavle datert til mellom 600 og 800 f.Kr.

Klaudios Ptolemaios

For omtrent to tusen år siden innførte grekerne kart med lengde- og breddegradsinndelinger. Klaudios Ptolemaios (100–170) var en gresk astronom, matematiker og geograf. Ptolemaios’ verk Geographika hyphegesis (Veiledning til geografi), inneholder koordinatene til over 8000 steder i Afrika, Asia og Europa, noe som gjør det mulig å tegne et atlas. Det kan virke som om Ptolemaios ble glemt i over tusen år. Først tidlig i middelalderen ble kunnskapen hans igjen tatt fram, og kartene ble tegnet, trykket og modernisert. Det er et utsnitt av Klaudios Ptolemaios’ verdenskart vi ser på side 17 i Samfunnsfag 7.

Vi regner ikke med at kartene ble lagd «fra scratch» for to tusen år siden, men at de sto som et ledd i en lengre tradisjon. Men, siden Ptolemaios’ nedtegninger er en av de eldste systematiske kartleggingene vi kjenner til, pleier vi å bruke kartet som utgangspunkt. Vi antar at det har fantes kart før Ptolemaios, men vi har ingen beviser på det.

TO-kart

Den enkleste formen for verdenskart fra middelalderen er TO-kartene. Kartene er runde som en O med en T inni. Kartene viser de tre verdensdelene Europa, Asia og Afrika. TO-kartene var ikke ment som praktiske verktøy, men var redskaper for å gi lærde et overblikk over verden.

Arbeid med side 18

Hva og hvorfor

Teksten på denne siden forteller hva et kart kan være, og litt om kartenes historie.

Hvordan

Les teksten på siden for elevene, eller la enkeltelever lese høyt for resten av gruppa. Repeter himmelretningene.

Et

verdensbilde

Et kart er et slags bilde av omgivelsene våre eller av verden. Det eldste av mennesker som bodde i området som i dag er Irak. Kartet viser en by, en elv og noen fjell. Himmelretningene øst, nord og vest er merket av på kartet, men kartet har ingen målestokk.

De første kartene forsøkte å gjenskape hva mennesker hadde sett, hørt og erfart. Men informasjonen

De som tegnet kartene, måtte nok gjette eller

Flere av verdenskartene fra middelalderen har øst, der hvor sola står opp og den nye dagen begynner, plassert øverst på kartet. Da lå Asia øverst på kartet, Afrika nederst til høyre og Europa nederst til venstre.

Samtidig med at europeerne reiste ut i verden og oppdaget det som for dem var nye landområder, ble kartene tegnet bedre og mer nøyaktig. Men selv om stadig mer land kom med på kartene, var størrelsesforholdene ofte feil. På mange kart er verdensdelen vår tegnet mye større enn det den egentlig er. Kan du tenke deg hvorfor?

Skriv

Skriv svar på minst tre av spørsmålene under.

1 Hva er et kart?

2 Hva kan være grunner til at folk begynte å lage kart, tror du?

3 Hva bruker du kart til?

4 Hva er et atlas?

5 Hva er en globus?

Studer og sammenlikn de to kartutsnittene. Det øverste kartet er et utsnitt av Martin Waldseemüllers verdenskart fra 1513, hentet fra verket Geografia . Det nederste kartet er et utsnitt fra Abraham Ortelius’ kart fra 1570, hentet fra Theatrum orbis terrarum

Det er flere ting som skiller de to kartene. For eksempel er Grønland fastland på det øverste kartet, og både land- og havområder er ulike. La elevene diskutere og sammenlikne kartene i par. Kanskje de kan sammenlikne kartene med oppdaterte kart også?

Du kan gjerne la elevene samarbeide med skriveoppgavene også. Svarene på de to siste spørsmålene står ikke eksplisitt i leseteksten. Oppfordre elevene til å undersøke og finne ut på egen hånd.

sørlig kontinent, og at Grønland henger sammen med NordSkandinavia. I renessansen finner vi ofte ordet «incognita», som betyr ukjent eller uoppdaget, på kart der Terra Australis, det tenkte sørlige kontinentet, er tegnet inn.

18 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Hvordan

La elevene veksellese teksten på siden i par.

Kart forandrer seg

Fordi verden fortsatt endrer seg, gjør kartene det også. Landegrenser blir justert. Både steder, land og byer endrer navn. Byen Oslo har for eksempel hatt navnene Kristiania og Christiania. Landet Myanmar har vært Burma, og Sri Lanka har hatt navnene Singhala og Ceylon.

Bosnia-Hercegovina, Nord-Makedonia, Montenegro, Serbia, Slovenia og Kosovo.

merket som russiske på kart fra Russland.

Norge lagde frimerker som forklarte at Oslo var det nye navnet på hovedstaden.

Skriv

1 Hvilke språk er de tre frimerkene på?

2 Når ﬁkk Oslo navnet sitt?

3 Hvor lenge er det siden Oslo ﬁkk navnet sitt?

4 Hva kan være grunner til at det ble lagd frimerker som informerte om navneendringen, tror du?

Introduksjon til arbeidet

Historisk har kart forandret seg fordi vi mennesker har reist, sett og opplevd mer, lært mer og fått bedre hjelpemidler til å lage dem. Men kart forandrer seg også fordi landegrenser flytter seg, eller fordi steder og land skifter navn. Kart kan også forandre seg på grunn av klimaendringer.

Oslo

I 1924 vedtok Stortinget at hovedstaden i Norge igjen skulle hete Oslo. Da hadde byen hett Christiania (fra 1877: Kristiania) i tre hundre år.

Opphavet til bynavnet blir kanskje aldri helt avklart. «Lo» betyr slette ved vann. Førsteleddet «Os» står trolig enten for elveos, høydedrag eller førkristen gud (ås).

For at verden utenfor skulle få vite om det nye bynavnet, ble det lagd frimerker på flere språk som informerte om navneendringen. Frimerkene var riktignok uten porto, og dermed mer som klistremerker å regne. Postvesenet tok uansett jobben.

Da Oslo-merkene ble festet på brevposten, ble det nye navnet spredt i rekordfart til alle verdenshjørner. Gratis og genial over hundre år gammel markedsføring, med andre ord!

Arbeid med side 19

Hva og hvorfor

Teksten på denne siden forteller noe om hvordan og hvorfor kart forandrer seg. Teksten gir ulike eksempler på steder og land som har byttet navn.

Samtalespørsmål

•Hva er en landegrense?

•Hva kan være grunner til at land endrer grenser etter en krig?

•Hva kan være grunner til at steder og byer bytter navn?

La elevene arbeide individuelt eller i par med skriveoppgavene. Oppfordre elevene til å svare på spørsmålene i hele, meningsbærende setninger.

Forslag til etterarbeid

Oslo

Det finnes ulike teorier om hvorfor Oslo fikk navnet sitt. La elevene finne ut av det på egen hånd.

Stedsnavn i endring?

Gjør et dypdykk i navn på steder der dere bor. Har noen steder byttet navn? Hva kan være grunner til det?

Fylker i Norge

Fylkene i landet vårt har endret både størrelse og navn flere ganger, også i nyere tid. La elevene finne ut av hvilke navn fylket der dere holder til, har hatt før, eller lage en liste over ulike fylkesnavn før og nå.

Du kan også be elevene dine finne ut hvilke fylker én eller flere av følgende byer lå i før 2020, og hvilke fylker de ligger i nå: Arendal, Elverum, Flekkefjord, Florø, Førde, Gjøvik, Hamar, Lillehammer, Mandal, Namsos, Odda, Steinkjer og Trondheim.

Introduksjon til arbeidet

Naturen har mange spor etter mennesker og dyr som lever eller har levd på jorda. Men naturen er også full av spor som kan fortelle oss historier om utvikling, endringer og evolusjon i tiden lenge før vi mennesker levde her.

Flyttblokker, isskuringsstriper, morener og jettegryter er konkrete spor etter istiden.

En flyttblokk er en stein som har blitt flyttet av isbreer eller drivis over lange strekninger, og som ble liggende igjen da isen smeltet. Fordi en del flyttblokker ligger på steder som virker malplassert, har det i lang tid vært mytiske fortellinger knyttet til disse. Noen sagn forteller for eksempel at det er troll som har kastet de digre steinene mot en kirke eller andre ting de ikke likte. Andre sagn forteller at steinene har blitt liggende igjen etter kamper troll imellom, derav navnet kampestein.

U- og V-dal

En dal er en langstrakt fordypning i jordskorpa. Tverrsnittet og formen til dalen er avhengig av hvordan den ble til.

U-dalene blir dannet av breerosjon og har en tilnærmet flat bunn. V-dalene blir dannet av elveerosjon. Derfor er det ofte en elv, eller spor etter en, i V-daler.

Landskap

Landskap er den delen av jorda vi mennesker kan se. Mange av de typiske trekkene ved landskapet i Norge er spor etter istiden da landet vårt var dekket av is. Andre land andre steder i verden har ulikt landskap fra oss her i nord.

Naturlandskap er landskap som er lite berørt, eller helt uberørt, av mennesker. Kulturlandskap er landskap som bærer tydelig preg av menneskelig aktivitet, enten fra vår tid eller fra tidligere perioder.

Naturen som kilde

På hvilke måter kan naturen være en kilde som forteller oss noe, tror du?

Naturen er full av spor fra tiden før oss. Mange steder i Norge ligger det digre steiner helt for seg

Flyttblokkene ble fraktet med isen da det var istid i landet vårt for over 10000 år siden.

Menneskene som levde lenge før oss, visste kanskje ikke at Norge hadde ligget under is i tusenvis av år. som lå spredt i naturen. Mange mente at det var troll som hadde kastet steinene.

Flyttblokk ved Åram i Møre og Romsdal.

Landskapet vårt har andre spor etter istiden også. De store U-formede dalene her i landet er gravd ut av isbreer som lå der for lenge, lenge siden.

Stripene vi kan se i en del svaberg langs kysten, er også spor etter isen. Under de digre breene lå det småstein som ble skrapt og rullet fram og tilbake i ut som om noen har skåret i svabergene med kniv.

Finn ut

1 Hva er forskjellen på en U-dal og en V-dal?

2 Hvilke spor etter mennesker før oss er det i naturen der du bor?

3 Hvilke spor i naturen setter vi mennesker som lever i dag?

Arbeid med side 20

Hva og hvorfor

Ulike kilder kan gi både lik og ulik informasjon om samme tema. Naturen er en taus kilde som likevel kan fortelle oss mye om både fortid og samtid.

Hvordan

Still elevene det åpne spørsmålet «Hva kan naturen fortelle oss?» eller: «På hvilken måte kan naturen være en kilde?»

Repeter forskjellen på natur- og kulturlandskap.

Les teksten på siden sammen, eller lytt til innlest tekst i tavleboka. La elevene arbeide i par med finn utoppgavene. Oppsummer i fellesskap etterpå.

Forslag til etterarbeid

Sporløs ferdsel

La elevene finne ut av hva sporløs ferdsel er, og hvorfor det er viktig. Gi for eksempel elevene i oppgave å skrive en tipsplakat for sporløs ferdsel.

Sagn

Det finnes et utall stedsagn, eller opphavssagn, knyttet til flyttblokker eller andre «uforklarlige» naturfenomener. Sagnene kan være spennende fortellinger for elevene. Ta for eksempel en titt på boka Jutulhogg og riddersprang av Ørnulf Hodne. Boka er tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.

Eller kanskje enda bedre: Finn fram til og les et lokalt sagn. Diskuter menneskers behov for å finne en forklaring på det uforklarlige etterpå.

20 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Svaberg ved Fredrikstad i Østfold.

Fimbulvinteren

hendelser som folk ikke har skjønt. Noen ganger blir hendelsene til historier

som gjorde livet for folk i nord veldig vanskelig og veldig kaldt.

De oppdaget at det hadde vært år med lite sol og nedbør. Klimaforskere mener at gjennomsnittstemperaturen sank i den samme perioden. Dessuten vet vi at det døde mange mennesker på kort tid på midten av

en sann historie?

Skriv Hva betyr ordene?

myte en som studerer noe veldig nøye katastrofe muntlig fortelling, ofte om noe overnaturlig forsker ildsprutende fjell vulkan vekstringer i et snitt av en trestamme årringer stor ødeleggende ulykke

Introduksjon til arbeidet

Den yngre Edda er en slags lærebok i norrøn mytologi, ført i pennen av den islandske historikeren Snorre Sturlason omkring år 1220. Den yngre Edda er en av våre viktigste kilder for å lære om og forstå vikingenes tro.

I Den yngre Edda varsler Sturlason om fimbulvinteren, et iskaldt flerårig mareritt som et forvarsel om ragnarok, verdens undergang.

I Den yngre Edda kan vi lese: «Den vinteren som kalles Fimbulvinteren kommer. Det driver snø fra alle kanter. Det er sterk kulde og vasse vinder. Ingenting har glede av sola. Det er tre slike vintre – uten somre i mellom».

Men baserte myten om fimbulvinteren seg på en sann historie?

Forskere har funnet flere spor som tilsier at det virkelig var en dødbringende vinter i jernalderen som rammet vikingenes forfedre. På midten av 500-tallet var det minst to store vulkanutbrudd på jorda. Partiklene fra utbruddene ble værende i atmosfæren i flere år, og la et teppe av støv og aske over store deler av kloden. Sola klarte ikke å trenge gjennom. Da plantene ikke vokste, fikk verken folk eller fe nok mat.

Arkeologer vet at mange mennesker flyttet fra gården sin, spesielt langs kysten i landet vårt, på 500-tallet. Utmarksområder der dyr hadde gresset, grodde igjen.

Arkeologer har også funnet en økning i antall ofringer til gudene i løpet av den samme perioden. Hva kan det bety?

Kilder fra flere steder i verden forteller om fimbulvinteren: mørke skyer og lite sollys i Italia. Konstant skygge for sola i Konstantinopel. Hungersnød i Irland. Snø midt på sommeren i Kina.

Årringer i norske trær

Forskere i Norge studerte gamle trær. Da oppdaget de hemmet vekst som en følge av det kalde klimaet på 500-tallet. Dessuten oppdaget de frostskader i årringer fra år 536, samme år som det første av de to virkelig store vulkanutbruddene.

Arbeid med side 21 Hva og hvorfor

Teksten på denne siden forteller om fimbulvinteren, en etter sigende treårig vinter, som er omtalt både i Den yngre Edda og det finske episke diktet Kalevala . Illustrasjonen på siden er et humoristisk tenkt langtidsværvarsel, der det meldes om relativt kjølige temperaturer.

Hvordan

Før dere leser og arbeider med teksten på denne siden, kan det være lurt at dere definerer begrepene «myte» og «katastrofe» i fellesskap. Hva betyr en naturkatastrofe?

Les teksten på siden sammen, eller lytt til innlest tekst i tavleboka. Suppler teksten med informasjon som er gitt her i lærerveiledningen.

La elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene.

KAPITTEL 1 HVEM VET?

Introduksjon til arbeidet

evolusjon = utvikling evolusjonsbiologi = studier av livets utvikling, hvordan evolusjon foregår

Da Charles Darwin beskrev sin teori om hvordan livet og artene utvikler seg gjennom naturlig utvalg, lanserte han også evolusjonsteorien. Men Darwin ble kritisert fra flere hold. Mange mente at det var Gud som hadde skapt både menneskene og dyrene. Andre mente at det i det minste måtte mangle et ledd mellom aper og mennesker. Den hypotetiske mellomformen fikk tilnavnet «the missing link».

Charles Darwin

Charles Darwin (1809–1882) var naturforsker. I boka Artenes opprinnelse (1858) framla Darwin sin hypotese om at alt liv på jorda er i slekt og har utviklet seg over mange millioner år. Han mente også at naturlig utvalg var mekanismen bak evolusjonære endringer.

Men det var utgivelsen The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex (1871) som skapte størst kontroverser. I boka skrev Darwin at mennesker og aper er i slekt. Men fordi det ikke fantes så mye fossilt materiale, var en del av informasjonen basert på kvalifiserte gjetninger.

Charles Dawson

Charles Dawson (1864–1916) var i sin samtid verdenskjent for flere enestående arkeologiske og historiske funn. Dawson fant tilsynelatende skjelettrester av det som skulle være «linken» mellom aper og mennesker ved Piltdown i England, av alle steder.

Om lag femti år etter hans død ble det imidlertid avdekket at Dawson hadde drevet med forfalskninger i stor skala. Restene av det såkalte piltdownmennesket viste seg å være rester av delvis menneske og delvis orangutang. Beinrestene var behandlet med kjemikalier for å se gamle ut. Charles Dawson var amatørarkeolog. Men også en svindler.

The missing link

Arbeid med sidene 22 og 23

LK20 sier at samfunnsfaget skal legge til rette for at «elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere».

Kjerneelementet undring og utforsking sier dessuten at elevene skal undre seg over, reflektere over og vurdere hvordan kunnskap blir til, og at elevene skal kunne vurdere hvorvidt en kilde er pålitelig og relevant.

Historien om «the missing link» og om piltdownmennesket er en historie om fabrikkerte fakta, svindel, løgner og kalkulerte forfalskninger.

Lenge etter sin død har Charles Dawson blitt beskyldt for å stå bak nesten førti ytterligere «arkeologiske» forfalskninger.

Hva og hvorfor

Fakta er riktige opplysninger om virkeligheten. Men hva som er sant, og hvem som hevder det, har vært og kan være i endring.

Tegneserien på side 22 forklarer hvorfor folk i nesten femti år trodde de visste noe om menneskets utvikling og historie – som i ettertid viste seg ikke å være sant.

Å kjenne til og vite noe om Charles Darwins teori, og Charles Dawsons forsøk på bløff, kan være et bidrag til å gi elevene en forståelse av hvorfor kritisk og vitenskapelig tenking er (og var) viktig. Kritiske, undrende stemmer avslørte Dawsons bløff på samme måte som kildekritiske stemmer den dag i dag kan avsløre (eller for så vidt bekrefte) tilsynelatende oppsiktsvekkende informasjon.

22 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Da boka The Descent of Man ble utgitt i 1871, ﬁkk forfatteren Charles Darwin kritikk fordi han skrev at mennesker er i slekt med aper.

Mange savnet en mellomting mellom aper og mennesker. Jakten på «the missing link» var i gang.

Arkeologen Charles Dawson fant noen beinrester i en liten by i England. Var dette «the missing link»?

Charles Dawson ble berømt over hele verden fordi han hadde gjort det enestående funnet av det folk trodde var et forhistorisk menneske.

Mange år senere ble Dawsons beinrester testet. Da viste det seg at skallen var mye yngre enn folk hadde trodd, og at kjevebeinet tilhørte en orangutang. Alt var juks!

Charles Dawson var en svindler. Charles Darwins teori om evolusjonen, at livet på jorda utvikler og endrer seg, står fortsatt.

Fabrikkerte fakta

I årene etter at Charles Darwin ga ut The Descent of Man, jaktet mange mennesker etter det de trodde manglet: bindeleddet mellom aper og mennesker.

Charles Dawson lagde sine egne kilder for å bevise at det han trodde stemte, var sant. Forfalskningen ble oppdaget først mange år etter hans død. Da viste det seg at både skallen og kjevebeinet var kunstig farget. Tennene var slipt til. Skallen var fra et moderne menneske. Og det apeliknende kjevebeinet var fra – nettopp – en ape.

Vitenskapsmannen Charles Darwin mente at livet på jorda utvikler og endrer seg

Mennesker er i slekt med aper. Sjimpanser er menneskers nærmeste slektning.

Snakk sammen

Hva kan være grunner til at folk syntes det var vanskelig å forstå at mennesker er i slekt med aper, tror du?

Skriv

Sett sammen setningsdelene og skriv setningene.

Evolusjon betyr en vitenskapsmann.

Opprinnelse betyr en svindler.

Charles Darwin var noe som mangler.

Charles Dawson var utvikling.

Darwin mente at begynnelse.

«Missing» betyr mennesker er i slekt med aper.

Kunnskap om Darwin og Dawson kan dessuten bidra til at elevene får reflektere over hvordan møter mellom mennesker kan bidra til å endre hvordan mennesker tenker og samfunn organiseres.

Hvordan

Før dere leser tegneserien på side 22, bør du forklare bakgrunnen for det å lete etter «the missing link». Spør også elevene dine om hva ordene i tittelen kan bety.

Forklar begrepet «forhistorisk» som noe som gjelder tiden før samfunnsutviklingen er dokumentert i skriftlige kilder. Et forhistorisk menneske er dermed et menneske som levde i en tid der kildene enten er altfor usikre til å kunne oss riktig informasjon, eller som det rett og slett ikke finnes kilder fra.

La elevene lese tegneserien individuelt før dere samleser. Studer illustrasjonene fortløpende. Legg for eksempel merke til årstallet på avisen i den tredje ruten. 1912 er det faktiske året hvor Dawson gjorde sitt første av flere spesielt «enestående» arkeologiske funn. For ordens skyld: Forfalskningen ble oppdaget så sent som i 1954.

Diskuter gjerne grunner til at folk ikke trodde at mennesker og aper er i slekt. Forsøk å forklare for elevene dine på hvilken måte Darwins utviklingslære var spesielt vanskelig å ha tillit til for den store andelen av jordas befolkning som trodde på en relativt bokstavtro tolkning av Bibelen og andre religiøse skrifter. Både kristendommen og andre religioner måtte finne en ny plass innenfor et det rasjonalistiske naturvitenskapelige verdensbildet.

La deretter elevene lese teksten på side 23 individuelt eller i par. La elevparene diskutere snakk sammenoppgaven før de arbeider individuelt med skriveoppgaven.

Som en alternativ løsning på skriveoppgaven kan du bruke arbeidsarket som ligger i den digitale lærerressursen. Der står setningsdelene i ulike ruter. Kopier opp slik at det blir nok setningsdeler til at alle elever kan få en hver. Er dere oddetallsantall i klassen, blir du som lærer også med på aktiviteten.

På signal fra deg skal elevene finne den som har en setningsdel som passer medderes egen, altså de to delene som til sammen utgjør en fullstendig setning. Det gjør ingen ting om flere elevpar har og danner den samme setningen. Bytt lapper og gjenta aktiviteten.

Forslag til etterarbeid

Orangutang

Finn likheter og forskjeller mellom orangutanger og mennesker. Skriv en punktliste.

Å ikke tro eller bli trodd Skriv svar på enten 1 eller 2.

1 Har du opplevd å ikke bli trodd når du fortalte noe du mente eller trodde var sant? Fortell.

2 Har du opplevd at noen har fortalt en historie som du er sikker på at ikke stemmer? Fortell.

Charles Darwin (1809–1882).

Introduksjon til arbeidet

Spill er sosialt og kan være morsomt og hyggelig. Å bruke pedagogiske spill i undervisningen, som en del av arbeidet med fagstoffet, kan være en inkluderende læringsaktivitet der elevene får repetere og anvende kunnskap i samspill med medelever.

Arbeid med sidene 24 og 25

Brettspillet på dette oppslaget kan være et ledd i språk- og begrepstrening samtidig som det legger til rette for diskusjon og faglige samtaler.

Gi et eksempel på eller forklar ordet

To eller ﬂere spillere.

Dere trenger: terning og spillebrikker

Spilleregler

Kast terningen etter tur. Flytt brikken like mange felt som antall øyne på terningen. Når du lander på et felt, skal du gi et eksempel på, eller forklare, ordet som står i ruta. Hvis du ikke kan gi et eksempel på eller forklare ordet, må du ﬂytte spillebrikken din ett felt tilbake.

På noen felt får du ﬂytte brikken din fram eller tilbake. På noen felt får du bytte plass med motspilleren din. Dersom dere er ﬂere enn to spillere, kan du velge hvem du vil bytte plass med, dersom du lander på et felt der det står «bytt plass».

Før dere spiller, må dere bli enige om et par regler: Hvem begynner?

• Vi triller terning.

• Vi trekker lodd.

• Vi tar stein, saks, papir.

Hvem vinner?

• Den som kommer først i eller forbi mål.

• Den som først kommer akkurat i mål.

• Den som er nærmest mål etter ti minutter.

Hva og hvorfor

Spillet på disse sidene går ut på at elevene skal forklare eller komme med eksempler på ord og begreper som er knyttet til temaet for kapittel 1 i Samfunnsfag 7, Hvem vet?

Teksten på side 24 forklarer hva spillet på dette oppslaget går ut på. Elevene som skal spille sammen, kan selv avgjøre hvem som skal starte spillet, og hvordan en vinner kåres. Dette gjør at elevene får være aktive i egen læringsprosess og får en liten erfaring med medbestemmelse.

For deg som lærer kan spillet også fungere som en slags kartlegging, og dermed gi deg verdifull informasjon om hvilke emner eller begreper som elevene trenger mer arbeid med og læring i.

Likevel er det viktig å understreke at intensjonen med spillet på dette oppslaget er å vise en leken tilnærming til kunnskap. Spill skal være motiverende og gøy!

Hvordan

Før dere åpner boka på dette oppslaget, kan du skrive et av ordene fra spillbrettet på tavla. Be deretter elevene diskutere og komme med forslag til en slags definisjon («forklare ordet») og komme med et eksempel på hva ordet kan være eller bety. Dermed er elevene dine godt rustet for å kunne gjennomføre spillet.

Les spillereglene som står på side 24, i fellesskap. Sørg for at elevene har forstått innholdet og intensjonen, og oppfordre til god spilleskikk.

24 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Sett elevene sammen i par eller små grupper som får spille sammen.

Elevpar eller grupper som blir raskt ferdige, kan starte spillet på nytt.

Eventuelt kan dere spille spillet i full klasse.

Forslag til etterarbeid

Baklengs

Spill spillet baklengs. Start i mål og ha mål i start. Det er mer forvirrende i teori enn praksis.

Nye regler

Lag helt nye regler til spillet. Vurder om dere skal lage et nytt sett med klasseregler, eller om hver spillegruppe eller hvert spillepar får utarbeide sitt sett med nye regler. Nye regler kan for eksempel være at elevene bare får flytte brikken dersom terningen viser et oddetall, at forklaringen av ordene skal være på engelsk, eller noe helt annet.

KAPITTEL 1 HVEM VET?

Introduksjon til arbeidet

Falske nyheter er framstillinger som gir seg ut som og kanskje også ser ut som ekte og ordentlige nyhetssaker, men som ikke er det. Stort sett er hensikten med falske nyheter å villede, desinformere eller påvirke den som leser, ser eller hører, til å tro, mene eller gjøre noe.

Tradisjonelt har falske nyheter vært knyttet opp mot propaganda og manipulasjon. Men falske nyheter spres også blant mennesker som ukritisk stoler på enkeltpersoner som formidler et budskap uten å kanskje ha kompetanse eller grunnlag for det.

Redaktørstyrte medier

I Medietilsynets rapport

Mediemangfaldsrekneskapen 2025 kom det fram at så mange som nær halvparten av unge mellom 16 og 24 år ikke oppsøker redaktørstyrte medier direkte i sitt daglige nyhetskonsum. De aller fleste av disse konsumerer nyheter via sosiale medier.

Med andre ord utfordres de tradisjonelle mediene i større grad enn tidligere. Samtidig vet vi at mange, spesielt unge, stoler omtrent blindt på såkalte påvirkere, som de har tillit og tiltro til.

Koronapandemien

Koronapandemien var et verdensomspennende utbrudd av den smittsomme luftveisinfeksjonen covid-19. Det sirkulerte ulike konspirasjonsteorier om virusets eksistens og opphav og også om hvordan viruset kunne kureres.

Arbeid med side 26

Hva og hvorfor

Denne siden forteller hva falske nyheter er og kan være, og definerer begrepet konspirasjonsteori. Teksten forteller også noe om hvordan og hvorfor falske nyheter har en tendens til å spre seg ekstremt hurtig. Å undersøke hvem som er avsender eller produsent av et innlegg eller en artikkel, er et viktig ledd i kildekritiske undersøkelser.

Fake news

Mange i Norge og andre land bruker mye tid på internett, og spesielt på sosiale medier. Når vi bruker sosiale medier til å lese og lære om verden, kan falske nyheter og konspirasjonsteorier spre seg raskere enn på andre plattformer. Hva kan være grunner til det, tror du?

Hvem som helst kan publisere hva som helst i sosiale medier. Derfor kan du aldri stole på at det du ser i sosiale medier, er sant.

Da koronaviruset spredte seg over hele verden i 2020, var det mange som mente de visste hvorfor sykdommen kom, og hvordan korona kunne kureres. Falske nyheter om viruset spredte seg omtrent like raskt som viruset selv. Et av de usanne ryktene sa at teknologien vi bruker for å få internett, hadde noe med viruset å gjøre. Et annet usant rykte sa at viruset dør hvis det blir utsatt for varme. Derfor mente noen at varm te ville kurere korona. Selv om forskere og eksperter sa tydelig ifra om at det ikke er noen sammenheng mellom viruset og internett eller varm drikke, var

konspirasjonsteori – usanne rykter om hvorfor ting skjer

Skriv

1 Hva gjør du på internett?

2 Hva betyr det at noe er «fake»?

Den personlige og tillitsbaserte relasjonen en påvirker har med følgerne sine, kan utvilsomt være problematisk. Skillelinjene mellom informasjon og desinformasjon, profitt og propaganda kan være vanskelig å få øye på, og ikke minst forstå konsekvensen av.

Derfor er det desto viktigere at elevene får trening i å se og undersøke ulik informasjon, og også å få reflektere over og diskutere forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold.

Hvordan

Før dere leser og arbeider med teksten på denne siden, kan du gjerne spørre elevene dine hva det betyr at noe er falskt. Skriv stikkord på tavla.

Dere kan gjerne diskutere hvor, om aktuelt, elevene foretrekker å lese, lytte til eller se siste nytt. 26 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Les teksten på siden i fellesskap etterpå. Stopp opp ved og forklar, eller be om innspill til, begrepene «sosiale medier», «konspirasjonsteori» og «publisere».

Fortell elevene dine kort om virussykdommen korona, og om den verdensomspennende koronapandemien som herjet spesielt i årene 2020–2022.

Samtalespørsmål

•Hvor kan barn og ungdom lese, lytte til eller se nyheter?

•Hvor kan voksne lese, lytte til eller se nyheter?

Er svarene på de to spørsmålene over de samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hva betyr «fact»?

Konspirasjonsteorier

Har du hørt at månelandingen i 1969 kanskje ikke skjedde likevel?

Noen tror at de kjente bildene av amerikanske astronauter som hopper er en av verdens mest kjente konspirasjonsteorier.

En konspirasjonsteori er når folk lager en historie om hvordan ting

De som tror på konspirasjonsteorier, mener at det vi lærer på skolen eller leser i aviser og bøker, ikke er sant. Dessuten mener ofte de som tror på konspirasjonsteorier, at en hemmelig liten gruppe med mektige mennesker styrer over hele verden – uten at vi vet det. Problemet er at

kjemikalier som sprøytes ut med vilje, er også konspirasjonsteorier.

Noen ting som skjer i verden, er kompliserte og vanskelige å forstå. Da er det mange som leter etter svar eller noen å skylde på. Konspirasjonsteorier kan gi slike svar. Dessuten kan det føles bra å tro at du har forstått noe som nesten ingen andre har skjønt. Men de som tror på konspirasjonsteorier, sprer feilinformasjon om verden fordi de ikke stoler på vitenskap eller politikere.

Konspirasjonsteorier sprer seg lettere i land der folk ikke stoler på dem som bestemmer i landet. Kan du tenke deg hvorfor?

Skriv

Stokk ordene og skriv setningene riktig.

1 til å bidrar desinformasjon spre Konspirasjonsteorier.

2 er rykter En usanne skjer hvorfor ting konspirasjonsteori om.

Introduksjon til arbeidet

En konspirasjon er en sammensvergelse eller et komplott. En konspirasjonsteori er usanne rykter om hvorfor ting skjer. Ofte har konspirasjonsteorier sitt utspring i at folk mener at mennesker med makt i all hemmelighet, bak vår uvitende rygg, sammensverger seg for å fremme sin egen, for allmennheten skjulte, agenda.

Konspirasjonsteorier kan i seg selv være vanskelige å forstå, og hensikten med dem kan virke desto mer kompleks, kanskje spesielt for barn. For mange kan konspirasjonsteorier virke spennende og underholdene, eller kanskje dumme og tullete. Men for noen kan konspirasjonsteorier utvikle seg til å styre livet. Derfor kan konspirasjonsteorier bli direkte farlige for enkeltmennesker og for samfunnet.

Introduksjonsaktiviteter

Ta en titt på den humoristisk illustrerte barneboka

Konspirasjonsteorier, der forfatteren

Pia Strømstad forteller om flere utbredte konspirasjonsteorier.

Arbeid med side 27

LK20 sier at samfunnsfaget er et sentralt fag for at elevene skal bli «kritisk tenkende medborgere». Videre sier planen at «elevene skal kunne ta individuelle valg», og at faget skal bidra til å «bygge opp under holdninger og verdier som skaper toleranse, likeverd og respekt». Alle de tre aspektene kan og bør fylles med ulikt innhold.

Å tro på konspirasjonsteorier er på sett og vis det motsatte av å være skeptisk og tenke kritisk.

Hva og hvorfor

Denne siden forsøker å forklare hva konspirasjonsteorier er. Teksten på siden gir flere konkrete eksempler på kjente konspirasjonsteorier.

Skriveoppgavene nederst på siden handler om å stokke ordene slik at setningene blir riktige.

Den første setningen skal være: Konspirasjonsteorier bidrar til å spre misinformasjon. Den andre setningen skal være: En konspirasjonsteori er usanne rykter om hvorfor ting skjer.

Hvordan

Dere kan med fordel arbeide med denne siden kort tid etter at dere har lest og diskutert innholdet på side 26. Les teksten på siden høyt for elevene dine, eller lytt til innlest tekst i tavleboka. Bruk tid på å samtale om innholdet. Diskuter spørsmålet som står sist i teksten.

La elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene.

Forslag til etterarbeid

Mer om konspirasjoner

Fredrik Sjaastad Næss og BjørnHenning Ødegaard lager og leder Konspirasjonspodden . Programlederparet har også gitt ut flere bøker som kanskje kan være interessante, i alle fall for deg som lærer, blant annet 25 konspirasjoner å snakke om hos svigers

Konspirasjonsteorier i skolen

Boka Konspirasjonsteorier i skolen av Asbjørn Dyrendal (red.) er skrevet for lærere på ungdomstrinnet og videregående, men flere av undervisningsoppleggene som blir foreslått i boka, kan tilpasses sjuende trinn. Uansett kan boka være interessant faglig påfyll for deg som lærer.

Elevaktivitetene i kapittelet om klimaendringer og konspirasjonsteorier er kanskje mest aktuelle for barneskoleelever.

27 KAPITTEL 1 HVEM VET?

Introduksjon til arbeidet

Begrepet «kunstig» blir stort sett brukt som motvekt og motsetning til naturlig. En kunstig kilde kan således oversettes med en unaturlig kilde, som er skapt eller lagd for å framstå som kilde, selv om den egentlig ikke er det.

Kunstig intelligens

Intelligens er evne til logisk tenkning.

Kunstig intelligens (KI) er datamaskiners evne til å etterlikne handlinger vi forbinder med menneskelig intelligens, som evnen til å resonnere, forstå

årsakssammenhenger, lære av erfaringer og korrigere.

Kunstig intelligens kan for eksempel

være

•nettsøk

•produktanbefalinger basert på preferanser eller tidligere kjøp

•digitale assistenter og «boter»

•film-, serie- og sanganbefalinger

•biler som kjører eller parkerer selv

•droner som flyr og filmer selv

•spamfiltre

•programmer som kjenner igjen tale

•programmer som kjenner igjen ansikter og ansiktsuttrykk

Spill og KI

Med kunstig intelligens kan vi mennesker snakke og interagere med figurer i digitale spill. Når dataspill bruker KI, kan spillet utvikle seg etter kommandoer og styringer fra spilleren selv, i tillegg til selve dataprogrammet i seg selv. Derfor kan digitale spill som har implementert KI, virke både realistiske og adaptive, og endre seg i takt med den som spiller dem.

Bot

Ordet «bot» er en forkorting av «robot». En bot kan være en digital assistent som kan finne svar på enkle spørsmål, eller hjelpe med å navigere og finne fram på et nettsted. En bot kan også være en motspiller i digitale spill. Å spille sjakk eller andre spill mot boter på nettet kan være god mengdetrening. Noen digitale tjenester kan analysere og vurdere tidligere og kommende sjakktrekk, også.

Kunstige kilder

Kunstig intelligens (KI) er når maskiner lærer å gjøre noe som normalt krever menneskelig intelligens. KI kan for eksempel oversette tekster til mange forskjellige språk eller svare deg på omtrent alt du spør om – i løpet av sekunder.

Kunstig intelligens gjør at datamaskiner lærer selv, nesten som vi mennesker kan.Det betyr at vi ikke trenger å fortelle datamaskinene hva de skal gjøre, hele tiden. Ved hjelp av KI kan datamaskiner ta egne avgjørelser og for eksempel spille spill mot oss.

KI kan være smart, morsomt og bra for oss. Men KI kan bli brukt til å lure oss også. Mennesker kan bruke KI til å skrive artikler om ting som aldri har hendt, eller lage bilder av noe som ikke

Kunstig intelligens kan bli brukt til å manipulere og

det ser ut som noen sier noe som de aldri har sagt. Kan du tenke deg hvorfor det kan bli skummelt?

Snakk sammen Hva stemmer?

• KI kan være en kilde.

• KI kan hjelpe oss.

• KI kan bli brukt til å lure oss.

• «Kunstig» betyr omtrent det samme som «falsk».

• «Kunstig» betyr omtrent det motsatte av «naturlig».

Arbeid med side 28

Hva og hvorfor

På denne siden får elevene lese og lære om hva kunstig intelligens kan være. Teksten forteller at KI kan være smart, morsomt og bra for oss, men forteller også at KI kan bli brukt på måter som forkludrer informasjon eller gjør det vanskelig å avdekke hva som er sant og ekte.

Illustrasjonen på siden viser en jente som spiller sjakk på et nettbrett. Spillebrettet viser at hvit har gjort ni trekk og på dette tidspunktet har en ørliten fordel i spillet.

Hvordan

Før dere åpner elevboka på dette oppslaget: Spør elevene hva de legger i begrepet «kunstig».

Samtalespørsmål

•Hva er intelligens?

•Hva er kunstig intelligens?

•På hvilke måter kan kilder være kunstige?

Les teksten på siden sammen. Bruk tid på å samtale om innholdet, og kom gjerne med flere eksempler på kunstig intelligens enn dem som står i boka. Dere kan for eksempel lage et felles tankekart.

Samtaleoppgavene nederst på siden egner seg godt for felles diskusjon etter at elevene har lest og diskutert punktene i par. Svarene på de tre første påstandene kan være både ja og nei. Be elevene om argumenter for begge deler.

28 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Bildekilde

Et bilde kan fortelle en historie, på samme måte som ord og tekst kan det. Derfor kan et bilde være en kilde.

Bilder kan lære oss noe om hvordan steder, ting og mennesker så eller ser ut. Men bilder viser bare et utsnitt av virkeligheten. Det vi ikke ser på et bilde, kan være minst like interessant og viktig som det vi faktisk ser.

motivet sto helt stille. Derfor ser vi mange arrangerte bilder fra tiden før oss, der mennesker står oppstilt ute i dagslys.

I dag har mange kamera som tar gode bilder, med seg overalt, og kan

programmer enn før som kan hjelpe oss med å redigere eller retusjere bilder. Forteller bildene fortsatt en sann historie da?

Skriv

Skriv svar på minst tre av spørsmålene under.

1 På hvilken måte kan et bilde være en historisk kilde?

2 På hvilken måte kan et bilde være en kilde fra nåtiden?

3 Forteller bilder fra fortiden noe som er sant?

4 Forteller bilder fra nåtiden noe som er sant?

5 Hvordan kan et bilde påvirke deg til å tro eller mene noe?

6 Et ordtak sier: «Et bilde sier mer enn tusen ord.» Hva kan det bety?

Introduksjon til arbeidet

Bilder kan fortelle oss noe og gi oss informasjon. Derfor kan et bilde være en viktig kilde. Bilder kan både fungere som frittstående kilder og som et utdypende og forklarende element til skriftlige eller muntlige kilder.

Introduksjonsaktiviteter

Finn fram til et hvilket som helst bilde som du kan bruke som inngang til temaet «bilder som kilder» for elevene dine. Aller morsomst er det kanskje om du finner fram til et gammelt bilde av deg selv, av skolen deres eller av et sted i nærområdet. Studer bildet sammen. Hva kan dere lære av bildet? Hva er hovedmotivet i bildet? Hva kan detaljene fortelle oss? Dersom bildet er av deg selv eller noen du kjenner, kan du gi elevene noe kontekst.

Arbeid med side 29

Hva og hvorfor

Teksten på denne siden forteller om bilder som kilder. Teksten forteller noe om hvordan de første fotografiapparatene kunne og ikke kunne ta bilder, og gir dermed svar på hvorfor vi har langt færre og helt andre fotografier fra fortiden enn fra nåtiden.

Teksten sier også noe om redigering og retusjering av bilder, og stiller det åpne spørsmålet om hvorvidt bilder som er «fiksa på», forteller en sann historie eller ikke.

Fotografiet øverst på siden viser et klasserom på Såstad, en grendeskole utenfor Stange i Innlandet fylke.

Bildet har mange detaljer som kan fortelle oss noe om fortiden.

Møbler, møblering, klesdrakter og hårsveiser tar tempen på året 1959. Ovnen bak i klasserommet forteller oss at klasserommet ble varmet opp med ved i vintermånedene, hvilket var en selvfølge de fleste steder i landet vårt. På bygda var det ikke uvanlig at det var læreren selv som fyrte opp i morgentimene, slik at klasserommet hadde en god temperatur når elevene ankom.

Læreren på Såstad skole i 1959 står oppreist bakerst i rommet, ulastelig kledd i mørk dress. De to knaggene ved døra var trolig forbeholdt ham: én til frakk og én til hatt.

Hvordan

Les teksten på siden sammen. Studer bildet.

Samtalespørsmål

•Hva kan bildet på siden fortelle oss?

•Hvor gamle er elevene, tror du?

•Hvor er læreren?

•Hvor lenge er det siden bildet ble tatt?

•Har vi bilder fra tiden før fotografiapparatet?

•Kan et maleri være en bildekilde?

•Kan vi stole på at malerier forteller en sann historie?

•Er malte portretter en troverdig kilde?

•Hvordan tar folk flest bilder nå?

•Er bilder fra nåtiden troverdige kilder?

La elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene på siden. Oppfordre elever som eventuelt blir raskt ferdige, til å finne og skrive svar på flere enn tre spørsmål. Diskuter gjerne ordtaket som er nevnt i den siste oppgaven, til slutt.

Såstad skole i Stange, 1959.

Introduksjon til arbeidet

Funn og fortellinger fra fortiden kan lære oss om historie og kultur.

Pyramidene i Egypt

En pyramide er en geometrisk bygning med triangulære sider som møtes i en spiss topp. Det finnes pyramider, eller rester etter pyramider, i mange land i verden. Mest kjent er kanskje pyramidene i Egypt.

Pyramidene i Egypt ble bygd fra cirka år 2600 f.Kr. til 1600 f.Kr., som monumentale gravanlegg for konger. Pyramidene ved Giza utenfor Kairo er regnet som et av verdens sju underverker, og de eneste av byggverkene på lista som fortsatt eksisterer. De tre store pyramidene ved Giza er også dem som er avbildet på side 30 i Samfunnsfag 7. Til venstre på bildet er den minste pyramiden, Mykerinos’ pyramide. Den har tre små pyramider foran. I midten er Khefrens pyramide og til høyre den største; Kheopspyramiden.

Vesuv

Vesuv er et vulkansk fjell i Italia. I år 79 hadde vulkanen et utbrudd som askela byene Pompeii og Herculaneum. Mange mennesker døde, og byene var som sunket i jorda. Først i 1748 ble byene gjenoppdaget.

Pompeii var forseglet i mange år. Da arkeologene gravde fram byen, var det som om tiden der hadde stått stille. Derfor har utgravingene lært oss mye om hvordan menneskene der levde.

Arkeologer fant gater og torg, offentlige bygninger, private villaer, templer, badeanlegg og vanvittig mange skjeletter. Men de fant også bakerovner med forkullede brød, boller, mugger, fat og bord som var dekket med servise i keramikk og sølv. Alle funnene viser et øyeblikksbilde av livet nesten to tusen år før vår tid.

Utgravingene foregår fortsatt. Så sent som i 2023 fant arkeologer to nye skjeletter i Pompeii.

Fortiden forteller

Det vi vet om tiden lenge før oss, vet vi fordi vi har funnet kilder som forteller oss noe om fortiden.

tusen år siden. De enorme byggverkene av stein forteller oss at egypterne

mennesker samfunn?

i pyramidene er det veggmalerier. Maleriene forteller oss noe om hvordan menneskene levde da pyramidene ble bygd. For eksempel viser noen veggmalerier hvordan egypterne dyrket jorda og hvordan de lagde murstein, hva slags dyr de hadde, og hvordan de lagde mumier.

Da vulkanen Vesuv hadde utbrudd i år 79, ble de to byene Pompeii og Herculaneum i det som nå er Italia, begravd i aske. Nesten 1700 år senere ble byene gjenoppdaget. Langt under tykke lag med aske fant arkeologer bygninger og gatenett. Inne i husene fant de redskaper, verktøy og bruksgjenstander. For eksempel fant arkeologene bestikk av sølv og mugger i leire. Alt arkeologene fant i Pompeii og Herculaneum, forteller oss noe om hvordan mennesker levde livet sitt.

Mugger fra Pompeii.

Osebergskipet

Osebergskipet er et av verdens tre best bevarte vikingskip. Skipet ble funnet i en gravhaug utenfor Tønsberg i 1903. Utgravingen startet året etter.

Analyser av trevirket viser at skipet ble bygd rundt år 820. Bare fjorten år senere ble skipet brukt som gravskip. Osebergfunnet er det mest spektakulære av skipsgravene fra vikingtiden. I skipet fant arkeologene skjelettet etter to kvinner, hvor den ene kanskje hadde vært en slags tjenestepike for den andre. Dessuten fant arkeologene vogn, slede og skjelettrester etter flere hester. Graven rommet også en mengde gårds- og arbeidsredskaper, møbler og smykker. En bøtte med epler var fortsatt røde da skipet ble gravd fram, og både blåbær og karse var mulig å kjenne igjen.

Arbeid med sidene 30 og 31

Både pyramidene i Egypt og byene Pompeii og Herculaneum står på lista over verdens fremste kulturminner, UNESCOs verdensarvliste. I 2025 søkte Riksantikvaren om at skipsgravene Oseberg, Gokstad og Borre blir tatt inn på verdensarvlista fordi de forteller en unik historie om vikingtiden.

Hva og hvorfor

Tekst og bilder på dette oppslaget viser og forteller om noen av verdens mest berømte kilder som forteller oss om fortiden.

Skriv Hva er et samfunn?

Hvorfor danner

30 SAMFUNNSFAG 7 FRA CAPPELEN DAMM

Pyramidene i Giza.

Forslag til etterarbeid

Topp sju

Osebergskipet er et av verdens best bevarte vikingskip. Skipet hadde ligget under tett torv og leire i en gravhaug i over tusen år da det ble gravd ut i Tønsberg i 1904. Osebergskipet var gravkammer til to kvinner. Sammen med skjelettene lå det verktøy, gårdsredskaper, skipsutstyr, bøtter, årer, senger, kister med tøy, håndarbeidsutstyr og kjøkkenredskaper. Vi vet at vikingene trodde at mennesker får et nytt liv etter døden. Da er det kanskje ikke så rart at kvinnene i Osebergskipet var utstyrt med litt av hvert?

Snakk sammen

Tenk deg at stedet der du bor, ble bevart i over tusen år uten at noen endret på noe. Hva kan tingene dine fortelle folk i framtiden om deg og livet ditt?

Skriv

Skriv svar på minst tre av spørsmålene under.

1 Hva er en pyramide?

2 I hvilken verdensdel ligger Egypt?

3 Hva er en vulkan?

4 Hvor lenge er det siden Vesuvs store utbrudd?

5 Hva eller hvem var begravd i Osebergskipet?

Hvordan

La en elev lese tittelen og de to første avsnittene på side 30 høyt for resten av klassen. Fortell elevene dine kort om pyramidenes funksjon. Finn Egypt på kartet. Forsøk å regne ut omtrent hvor lenge det er siden pyramidene ble bygd.

La en ny elev lese det tredje avsnittet på side 30 for resten av gruppa. Fortell elevene dine mer utdypende om hvordan vulkanutbruddet på Vesuv gravla to byer.

La en tredje elev lese teksten på side 31 for resten av klassen. Utdyp informasjonen om Osebergskipet også. Understrek at skips- og båtgraver er en gravskikk som er særpreget for yngre nordisk jernalder. I skipsgravene ble den (eller de) døde plassert i et skip, som siden ble dekket av jord.

Samtalespørsmål

•Når var fortiden?

•Hvor i verden er Giza?

•Hvor i verden er Vesuv?

•Hva er Vesuv?

•Hvorfor fikk kvinnene i Osebergskipet med seg så mye utstyr, tror du?

Det siste spørsmålet kan være interessant å diskutere i grupper eller plenum. Vikingene var overbevist om at dødsriket var neste stopp etter det jordiske livet. Reisen dit skulle en være godt forberedt på. Ingen visste om det var muligheter for å skaffe seg det en trengte, i den neste verdenen. Derfor fikk de døde med seg alt de måtte trenge for å leve livet på «den andre siden». I Osebergskipet fant arkeologer en hevet brøddeig som kunne bli stekt umiddelbart etter ankomst til dødsriket. Praktisk!

De sju underverker er en liste med sju byggverk som greske historikere for 2000 år siden mente var verdens vakreste og mest imponerende. Den store Kheopspyramiden er på lista. Men hvilke andre byggverk sto på den samme lista?

Lag pyramider

Pyramidene i Egypt har forbløffet og fascinert i århundrer. Det var lenge et mysterium hvordan mennesker med oldtidens primitive redskaper klarte å bygge de enorme pyramidene. Fortsatt er det litt ulike teorier om hvorledes og med hvilke hjelpemidler pyramidene ble til, og hvordan arkitektene klarte å sikre et sentrert toppunkt.

Det er mange måter dere kan lage «pyramider» på. La elevene dine bygge pyramider ved å bruke klosser, eller dere kan bruke kroppen deres til å lage akrobatiske pyramider. Dersom du går for sistnevnte alternativ, bør det ideelt sett være fem på hver elevgruppe. Da er elevene akkurat nok til å danne et fundament og bygge videre på det, uten at menneskepyramiden blir svimlende høy.

Elevene kan også bygge digitale pyramider, for eksempel i Minecraft.

Det oser Oseberg

Dykk litt ned i osebergfunnet, og studer de mange fantastiske gjenstandene i fellesskap. Vikingtidsmuseets nettsider har gode bilder og informative tekster om flere av tingene som ble funnet i skipet. Du finner også mange gode bilder på digitaltmuseum.no

31 KAPITTEL 1 HVEM VET?

Kopp fra Osebergskipet.

Sko fra Osebergskipet.

Introduksjon til arbeidet

Et skjelett er stive deler inne i kroppen. Et voksent menneskes skjelett er satt sammen av 206 knokler.

Skjelettet ditt kan fortelle mye om deg, selv mange år etter at du er død.

Vistegutten

I steinalderen bodde det mennesker i Vistehulen i Randaberg utenfor Stavanger. Den gang sto sjøen helt opp til hula. Menneskene som bodde der, kunne spise torsk, sei og sel rett fra havet, og villsvin fra skogene rundt.

I 1907 fant arkeologer et skjelett i Vistehulen. Undersøkelser viste at skjelettet tilhørte en gutt. Skjelettet har fått tilnavnet Vistegutten

Vistegutten er det best bevarte steinaldermennesket vi har i Norge. Den andre jekselen («tolvårsjekselen») hadde vokst ut, og også vært utsatt for slitasje. Derfor antar arkeologene at gutten var omtrent femten år da han døde.

Vistegutten var liten av vekst, kanskje ikke mer enn 125 centimeter høy. Likevel viser ikke undersøkelsene spor av underernæring. Tvert imot var gutten sunn og frisk. Isotopanalyser av levningene viser at Vistegutten hadde spist mye sjømat i løpet av det korte livet sitt.

Selv om Vistegutt-skjelettet ikke bærer merker etter vold, antar arkeologene at gutten døde en akutt død. Mest sannsynlig døde han av en akutt sykdom eller infeksjon.

Detektiv

En detektiv er en som arbeider med å oppdage, avdekke og avsløre – og kan på sett og vis sammenliknes med en gransker. Selv om betegnelsen kan bety en som etterforsker en forbrytelse, blir ordet detektiv i denne sammenhengen brukt om en som utforsker og undersøker noe nøye.

Bevart for framtiden

Kloden vår er fylt med spor etter oss. Spor i naturen kan fortelle hvor og hvordan mennesker har bygd og bodd. Arkeologiske kilder som redskaper, verktøy, kunst, smykker og bygninger kan fortelle mye om tiden da tingene ble lagd eller brukt. På den måten kan vi lære hva mennesker før oss har visst, lært og kunnet. Dessuten kan skriftlige kilder som aviser, brev og bøker fortelle hva mennesker har gjort, hvordan de har tenkt, og hva de har opplevd.

Men også mennesker selv kan fortelle oss noe, selv lenge etter at de er døde.

menneske var da det døde, og noe om hvilke sykdommer mennesket eventuelt har hatt. Noen ganger kan arkeologene se hva mennesket døde av, også.

I 1907 fant arkeologer et skjelett i Vistehulen i Rogaland. Skjelettet var nesten helt komplett. Ulike undersøkelser forteller at skjelettet har tilhørt en gutt som levde i steinalderen. Gutten var frisk og rask da han levde, og hadde et godt kosthold. Undersøkelser av beinrestene viser for eksempel at Vistegutten hadde spist mye torsk og sel. Skjelettet har ingen tegn til skader. Derfor tror arkeologene at Vistegutten døde en naturlig død av en akutt sykdom eller infeksjon.

Hva folk som lever hundre eller tusen år etter oss kommer til å tro og vite om oss som lever nå, kommer helt an på hva de oss

Hva kan skjelettet av Vistegutten fortelle oss om fortiden?

Arbeid med sidene 32 og 33

Hva og hvorfor

Dette oppslaget kobler kilder sammen med fortid og framtid. Teksten på side 32 forteller om skjelettet av Vistegutten, som et eksempel på hvordan vi som lever nå, både direkte og indirekte kan lære av menneskene før oss. Teksten stiller også spørsmålet om hva mennesker som lever lenge etter oss, kommer til å tro og vite om oss.

Teksten på side 33 sier noe om hvorfor og på hvilke måter det kan være vanskelig å finne pålitelige kilder i vår samtid. Teksten sammenlikner dessuten det å undersøke kilder med det å være detektiv.

Oppgaven nederst på side 33 lar elevene drive litt gransking på egen hånd.

1A: samme

1B: ulik (presiser ved behov at det her er snakk om adjektivet «lik», og ikke handler om substantivet

≈ et dødt legeme)

1C: o + m = om

1D: tema

1E: ulike

1F: kilder

1G: gi

1H: kan

1I: informasjon

Setningen blir da:

(E-F-H-G-B-I-C-A-D)

Ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema.

Detektivarbeid

Vi mennesker blir eksponert for uendelige mengder informasjon om ulike temaer på ulike plattformer, hele døgnet. Derfor kan det være vanskelig å

Ny teknologi og nye hjelpemidler gjør det enklere for oss å redigere og

for oss å vite hva som egentlig er ekte og sant, og hva som stemmer.

Å drive litt detektivarbeid og utforske og undersøke kilder og informasjon er en viktig kompetanse for deg som lever nå. Kanskje blir kildekritikk enda viktigere i framtiden enn det er nå. Hvem vet?

Løs koden

1 Finn og skriv ordene.

«sammen» minus bokstaven etter m i alfabetet

det motsatte av lik

det tolvte ordet på denne siden minus de to siste bokstavene

verbet «ga» i inﬁnitiv

det første ordet i det første læringsmålet for kapittelet

det sjuende ordet i teksten på side tjue

2 Skriv ordene i riktig rekkefølge, så det blir en setning.

Hvordan

Les tittelen på oppslaget høyt for elevene, og be om innspill til hva tittelen kan bety.

Les deretter resten av teksten for elevene, eller la enkeltelever lese høyt for resten av klassen.

Samtalespørsmål

•Hva betyr «bevare»?

•Når starter framtiden?

•Hva er et skjelett?

Studer bildet av Vistegutten sammen. Fortell elevene mer om gutten enn det som står i leseteksten. Du kan også fortelle at det 8200 år gamle skjelettet er utstilt på Arkeologisk museum i Stavanger. (Og holder dere tilfeldigvis til i nærheten, bør dere absolutt besøke museet!)

den 15. + den 13. bokstaven i alfabetet tittelen på side seks

det første ordet i den fjerde setningen på side tretten

Før dere leser og arbeider med teksten på side 33, bør du spørre elevene dine hva de mener en detektiv er. Noter gjerne stikkord på tavla. Deretter kan elevene lese teksten på siden individuelt eller i par, før de i samme konstellasjoner løser oppgaven på siden.

Gå gjennom oppgaven i fellesskap etterpå. Skriv gjerne opp svaret på én og én oppgave på tavla, på samme måte som det er vist her i lærerveiledningen. Lag setningen sammen etterpå, og diskuter innholdet i denne. Kanskje det finnes flere løsninger også?

Forslag til etterarbeid

Vistegutten i 3D?

Det finnes mange artikler, bøker og utstillinger som har eller har hatt

Vistegutten som tema. På Hå gamle prestegård i Rogaland er det lagd en rekonstruksjon av hvordan

Vistegutten kan ha sett ut, basert på DNA-analyse, ct-skanning og en rettsmedisinsk teknikk.

Morder og detektiv

Morder og detektiv er en lekpreget aktivitet som egner seg godt som pauseaktivitet i klasserommet, omtrent uansett alder på elevene. Målet med aktiviteten er at detektiven skal finne ut hvem som er morder.

Før dere starter aktiviteten, skal alle elevene lukke øynene og legge hodet på pulten. Du som lærer skal prikke to elever på ryggen. Eleven som får ett prikk, er detektiv. Eleven som får to prikk, er morder. Sørg for å sirkulere rundt i rommet slik at elevene ikke forstår hvem du har valgt ut som morder, før leken starter.

Alle elevene, med unntak av detektiven, skal håndhilse på hverandre i klasserommet. Morderen «dreper» medelever ved å klemme to ganger når de håndhilser. En som blir drept, skal telle lydløst til fem før den «faller om» og dør. Med andre ord skal ikke elevene dø umiddelbart og dermed avsløre morderen.

Detektivens rolle er å observere hendelsene i klasserommet. Klarer detektiven å finne ut hvem morderen er? Sett rammer for gjettingen, for eksempel at detektiven bare har lov til å gjette tre ganger.