EKSEMPEL
1a Å bygge det høyeste tårnet Målet er å bygge det høyeste tårnet av plastkopper. Samtidig gir vi elevene noen knagger å henge de teoretiske begrepene hypotese, teori osv. på. På forhånd må plastkopper kjøpes inn. Husk at de kan brukes om igjen neste år – eller av parallelle naturfagsklasser dersom flere naturfagslærere vil prøve dette. Det trengs 30 kopper per gruppe på fire elever. Med sju grupper vil du trenge 210 kopper. God nok kvalitet er et poeng, både slik at koppene har litt tyngde, og at de ikke så lett går i stykker. Mål og regler Elevene deles inn i grupper og får vite at målet med timen er å bygge det høyeste tårnet. Samtidig forteller læreren at elevene også skal få en bedre forståelse av den naturvitenskapelige metoden, og spesielt av hva vi mener med hypoteser og testing av hypoteser. Det etableres også noen regler for byggingen, for eksempel at koppene ikke skal klippes i eller endres på noen måte. Gruppene planlegger byggingen Gruppene får et par minutter til å tenke seg om – de planlegger forsøket sitt. Nå er det lov til å lage tegninger, men det er ikke lov til å røre koppene. Elevene i gruppa må jobbe sammen og komme fram til en idé – altså en hypotese – før de setter i gang. De skriver ned hypotesen sin. Noen strever kanskje litt med å finne ut hvordan de vil gjøre det. De disponerer 30 kopper – hva kan være den lureste måten å bygge på for å få tårnet så høyt som mulig? Og hva er tryggest for å få et tårn som ikke faller? Elevene må selv vurdere hva de tror er det viktigste. Bygging og hypotesetesting På signal fra læreren begynner byggingen, for nå skal gruppene teste hypotesen sin. De kan også endre på ideen sin underveis, altså justere hypotesen, på bakgrunn av erfaringene de gjør når de bygger. Da bør de skrive ned den justerte hypotesen.
Hvis du som lærer tenker at gruppene kan komme til å herme etter andre grupper underveis, kan det være lurt å få elevene til å levere inn hypotesene sine på en lapp. Læreren trenger ikke å se på den, men hvis elevene vil endre på hypotesen sin underveis, må de levere en ny lapp. Læreren styrer tiden. Den kan godt være litt knapp. Og læreren minner om tiden underveis: «Dere har x minutter på dere!», og: «Nå er det bare ett minutt igjen!» Med begrenset tid vil det også bli mer oppmerksomhet på egen bygging i stedet for å følge med på hva de andre gruppene gjør. Avslutning og oppsummering Etterpå går elevene rundt og ser på hverandres tårn. Timen avsluttes med en oppsummering og gjerne en uhøytidelig kåring av det som faktisk ble det høyeste tårnet. Plenumssamtale med læreren tar for seg den naturvitenskapelige metoden, og elevene reflekterer rundt aktiviteten og hva de har lært om den naturvitenskapelige metoden. Gruppene kan også fortelle om de holdt seg til den første hypotesen sin, eller også hva som eventuelt fikk dem til å endre på hypotesen. Kommentar Som lærer må du ha en klar plan om hva du ønsker at elevene skal få ut av denne byggingen. Ja, det blir mye moro og god stemning, men elevene får også enkle og konkrete erfaringer som alle kan delta i. Og læreren bruker denne erfaringen i diskusjonen etterpå til å gi elevene innsikt i den naturvitenskapelige metoden. Dette er en fellesopplevelse som elevene vil huske, og en mulighet til å gi elevene et forhold til begreper som teori, hypotese, planlegging av forsøk, testing av hypoteser osv. Konkrete erfaringer som dette kan åpne opp teoristoffet for flere elever, for alle kan jo være med på å bygge et tårn!
1 Å UTFORSKE VERDEN
53
