Hippolyt Av Christina Kryder Pedersen Cand Agro St. Hippolyt Danmark A/S Oversatt av Kenneth Stenbro, St.Hippolyt Norge
Doping og fôring av prestasjonshesten Doping innen sport har lenge vært et «hett» tema, og dessverre har antallet positive tester blant sportsutøvere vært stigende i de siste årene. Doping innenfor hestesport er også et tema vi stadig oftere hører om. Positive dopingtester har forårsaket at hester og ryttere er blitt diskvalifisert og har mistet medaljer. I veddeløpsporten er det ikke bare løpet som er tapt, men hestens verdi blir ofte også betraktelig redusert etter doping. Doping i forhold til fôrmidler er nesten umulig å gjennomskue for den vanlige hesteeieren. Det kreves inngående kunnskap om de enkelte råvarene og deres aktive stoffer for å kunne velge til eller fra. Derfor ender det ofte med at rytteren velger vekk fôrmidler som reelt sett ikke utgjør noe doping risiko. Man må kunne forvente at alle seriøse produsenter leverer trygge fôrblandinger. Det viktigste er selvfølgelig å holde seg på den sikre siden om man er i tvil, først og fremst med tanke på de tilfellene der man gir egne tilskudd eller blandinger som kanskje ikke er kontrollert like godt. På FEI’s hjemmeside finnes en søkemotor der man kan søke på stoffer Islandshestforum 22
for å finne ut om det er på dopinglisten. Der står det også at stoffer som ikke står på «forbudt» listen, ikke er forbudt å bruke «med mindre de har en lignende kjemisk struktur eller biologisk effekt som andre forbudte stoffer». Dette betyr at rytteren skal ha kjennskap både til måten stoffet virker på, og den kjemiske oppbygningen av de enkelte stoffene - og det er en særdeles stor og omfattende oppgave.
Doping og fôrtilskudd Når det gjelder urtetilskudd eller naturmedisin snakker vi om alle former, uansett om det brukes intravenøst (i blodet), topikalt (på huden), intramuskulært (i muskelen), subkutant
(under huden) eller oralt (inntas/spises), siden de fleste av disse midlene virker lokalt, men også har en systemisk virkning, altså beveger seg med blodbanen rundt i kroppen. Analysemetodene har også endret seg gjennom tidene og substanser som for eksempel det beroligende stoffet Acepromazin (ACP), som i 1960 overhode ikke kunne spores i hestens urin, kan nå identifiseres opp til 5 dager etter bruk. Derfor er det også blitt lettere for den ærlige toppatleten å bli tatt for doping. Det kan lett oppstå kontaminasjon fra miljøet, - altså hesten får i seg noe «uforskyldt» - men det kan også skje via fôrtilskudd med en ufullstendig,
