Salmakeri

Salmakeri Et fag med eldgamle tradisjoner og nye utfordringer

Salmakerfaget er et gammelt fag, og selv om mye i dag produseres maskinelt, er det fortsatt mye lærarbeid som gjøres for hånd. Bruk av sal til hester er noe som kan spores tilbake i historien så langt som det assyriske kavaleri på rundt det 700 århundre f. Kr.. I vår tidsregning finner vi gode bilder av sal til hest på det kjente Bayeux-teppet som henger i domkirken i byen Bayeux i Normandie. Teppet er laget rundt år 1000 e. Kr..

Salmakeri har i moderne tid i likhet med mange andre håndverk i stor grad blitt industrialisert. I samsvar med den nedgang det ble i antall hester i Norge i jordbruket da traktoren tok over, ble også salmakerfaget nærmet utradert som fag i skolen. Men med den stadige og etter hvert store økningen i antall hester i Norge over de siste ca. førti år, har behovet både for hovslagere og salmakere øket. Hovslagerfaget har ikke kunnet bli industrialisert på annen måte enn at produksjonen av sko nå gjøres maskinelt.

Både salmakerfaget og skomakerfaget er begge i hovedsak gått over til å bli et «reparasjonsfag». Men det krever også kompetanse. Med industrialiseringen har fulgt en kvalitetsbrist. Det er grunn til å hevde at kvalitet i så vel lær som sømmer er redusert. Med dette har behovet som å kunne reparere på en fagmessig god måte, og til og med lage eget utstyr, økt. Oftest er det en bedre investering å reparere eget utstyr enn å til stadighet kjøpe nytt. Men med det lønnsnivået vi har i Europa, kan slike reparasjoner bare ha noe for seg om vi gjør det selv. Noe av den viktigste kvalitetsfaktor er håndsydde sømmer.

Spesialiteter

Innenfor salmakerfaget er det to spesialiteter som krever høy kompetanse. Det ene er remtøy og seletøy, og det andre er tilpassning og omstopping av saler. Innenfor seletøy skal salmakeren kunne bygge, reparere og tilpasse seletøyet som blir brukt til de ulike grenene vi har innenfor kjøring, mens i saltilpassing hjelper man hest og rytter med å finne den rette salen til deres bruk og behov, samt stopper om, og tilpasser salen etter hestens muskulatur. En stor del av faget avhenger derfor like mye av kunnskap om hestens anatomi og biomekanikk, som å være en god håndverker.

Det er viktig at salmakeren har god kunnskap om materialer og håndverkets teknikker, da dårlige reparasjoner kan få store konsekvenser.

Sikkerhet

Alle rytteres mareritt er at noe skal ryke under ridning. Det kan få fatale følger både for hest og rytter. Det kan for eksempel være en stigbøylereim der sømmen til spennen ryker, eller festet for gjorden til salen går opp i sømmen. Fortløpende vedlikehold og reparasjon av alt utstyr er derfor absolutt en sikkerhetssak. Når man rir ute på tur, slik vi islandshestryttere ofte gjør - blir utstyret utsatt for «vær og vind». Da er det spesielt viktig å passe på vedlikeholdet og være føre vár og foreta fornying – for eksempel av sømmer med dårlig tråd.

Entusiaster

Det er et betydelig behov for å øke kompetansen i Norge, både ved å styrke utdanningen av salmakere og å drive kursvirksomhet for hesteeiere - gjennomført av fagfolk. Å gjøre kunne utføre enklere, men nødvendige reparasjoner på en faglig god måte, er viktig. Med litt øvelse kan man også selv lage enklere ting som f.eks., tøyler, hodelag og grimer.

Hestesporten trenger entusiaster som bringer faget framover! Vi har møtt tre av dem; både personer og «institusjoner»: Salmaker Silje Sverkholt, med treåring utdanning fra Sadelmakeriskolan i Tärnsjö i Sverige, Administrerende direktør og rektor Cecilie Gaarder Skaug ved Norsk Hestesenter (NHS) og Arne Markussen jr., mangeårig medarbeider og kursansvarlig hos Skinnlåven.

Silje Sverkholt er utdannet ved Sadelmakeriskolan i Sverige. (Foto: Privat) I 2019 gjennomfører NHS tre salmakerkurs. Salmaker II og III gjennomføres i mai. Kursene gir grunnleggende kunnskap i faget. På Salmaker I lager deltakerne ei grime i løpet av kurset. På Salmaker II gås dypere inn i lærets fasinerende verden. Deltakerne lager et hodelag med personlig design. Den generelle kunnskapen er også et godt grunnlag for å kunne reparere eget, og andres, utstyr. På Salmaker II og III er det Silje Sverkholt som er kursleder.

Administrerende direktør og

Brenner for salmakerfaget

Salmaker Silje Sverkholt er utdannet fra den ledende fagskolen i Norden; Sadelmakeriskolan i Tärnsjö i Sverige.

Med stor entusiasme og pågangsmot jobber Silje for faget; først og fremst for at det skal bli lettere å ta utdannelsen til salmaker i Norge, og for at vi skal få flere faglærte salmakere her til lands. Hun er sertifisert saltilpasser fra UPH Education, sitter i prøvenemda for salmakerfaget i Hedmark fylkeskommune og er leder i fagnemnda for salmakerfaget hos Utdanningsdirektoratet.

Hun er også gjennomføringsansvarlig for Salmakerkurs II og III i 2019 ved Norsk Hestesenter (NHS), Starum. Mens faget står i fare for å dø ut her til lands, lever det i beste velgående i Sverige. Der tok Silje sin treårige utdannelse fram til gesällbrev (svennebrev), og det er dit hun reiser for å hente råmaterialer. – I Sverige har de en sterkere ridehestkultur. Jeg har gamle svenske klassekamerater som lever helt greit som salmakere. Her i Norge har det tidligere

Viderefører tradisjoner

Ved Norsk Hestesenter, NHS, har man på en god måte videreført Hestetjenestens tradisjoner når det gjelder hovslagerfaget og salmakerfaget.

vært mer tradisjon for arbeidshest, så Norge henger generelt litt etter. Det er

Cecilie Gaarder Skaug er administrerende direktør og rektor ved Norsk Hestesenter. Hun er opptatt av at NHS skal fortsette å ha tilbud om salmakerkurs på ulike nivåer. (Foto: Privat)

rektor Cecilie Gaarder Skaug tok over lederstillingen ved NHS ved årsskiftet. Hun har et klart syn på den rolle NHS skal ha når det gjelder utviklingen av salmakerfaget og kursvirksomheten i faget de kommende år: – Norsk Hestesenter vil fortsette å ha tilbud om salmakerkurs på ulike nivåer, fra nybegynnere til erfarne. Det er utrolig nyttig for alle som driver med hest å få en

fortsatt mange som ikke helt skjønt hvor viktig det er å ha en sal som passer både til hest og rytter, men Norge er absolutt på god vei etter, sier Silje engasjert. – Det er helt klart et behov for salmakeryrket og saltilpassing, og det er en veldig givende jobb, å få hjelpe ekvipasjer videre i ridningen. – Silje; hva er den aller viktigste utfordringen for å få til en god rehabilitering av salmakerfaget i Norge? – Rekruttering er vel det beste stedet å begynne. Få opp interessen for faget. Skal faget overleve, trenger vi engasjerte fagfolk, og vi jobber nå med at det skal bli enklere å ta utdannelse til salmaker her i Norge.

Om Sadelmakeriskolan

Her kan du lese mer om Sadelmakeriskolan og faget: http:// sadelmakeriskolan.se/historik_ sadelmakare/

innføring i faget, for på den måten å kunne reparere f.eks. stigbøylereimer og tøyler på en sikker og god måte på egenhånd, og kursene for viderekomne sikrer at det er tilvekst av de som produserer godt utstyr og det ivaretar og utvikler håndverket på en god måte. Per i dag gjennomføres to salmaker I-kurs per år, ett før jul, i november, og ett etter jul, i februar. Studentene på ridelærer og travtrener har dessuten noe opplæring i faget under studietiden, slik at de kan foreta enkle reparasjoner. Kurstilbudet vårt evalueres og utvikles kontinuerlig, og vi har for eksempel fått forslag om å holde kurs som går på bogtre og på kløv. Vi vet ikke om det det er stor nok etterspørsel etter slike kurs, men det er gode forslag på alternative varianter av salmaker III-kurset som vi tar med oss videre.

Om Norsk Hestesenter

I 1984 ble det i Stortinget enstemmig vedtatt å nedlegge Hestetjenesten i Forsvaret. Samtidig ble det vedtatt å opprette en stiftelse for videreføring av de delene av Hærens Hesteskole på Starum som hadde sivil interesse. Stiftelsesmøtet ble holdt 05.11.1985 og 16 hesteorganisasjoner underskrev stiftelsesdokumentet. Les mer om Norsk Hestesenter (NHS) på www.nhest.no Kurser i lærarbeid Arne Markussen jr. er mangeårig medarbeider og kursansvarlig hos Skinnlåven. – Våre leveranser til hestesporten faller i tre deler: Lær og skinn, verktøy og kurs. Godt verktøy er halve jobben, sier Arne.

Men godt verktøy alene er ikke mye verdt om ikke kunnskapen i å bruke de er tilstede. Derfor har de i mange år arrangert weekendkurs: – Kurset er et grunnkurs i lærarbeide hvor vi vil lager 4 prosjekter: søm, fletting, preging og svivelkniv. Vi vil i tillegg gå inn på forskjellige typer skinn og lær, egenskaper, etc. Det vil også bli vist mange små tips man ikke finner i lærebøker. Etter kurset vil det bli anledning til å handle verktøy, lær spenner etc. Min målsetting for kurset er å gi elevene en grundig innføring i forskjellige måter å arbeide i lær på. Etter et gjennomført grunnkurs vil elevene kunne klare å lage egne prosjekter i lær og de kan jobbe videre med det de syntes var mest interessant på kurset. – Hva ser du som den største utfordringen for salmakerfaget i Norge? – Import av billig lavkvalitet hesteutstyr som det ikke lønner seg å reparere. Kvalitets seletøy vil det alltid lønne seg å reparere. Heldigvis finns det flere som jobber for å fremme hestefaget, blant annet Norsk Hestesenter og Tomb Videregående skole. Andre skoler har også hestefag på programmet. Det finnes også mange lokale salmakere rundt om i landet som produserer kvalitets hesteutstyr. Et bra sted å finne norskprodusert hesteutstyr, er Stavsmarten på Tretten.

Om Skinnlåven

Skinnlåven er den ledende leverandør i Norge av utstyr og verktøy til lærarbeid. Firmaet holder til 3 km syd for Hønefoss. Skinnlåven har vært i bransjen siden 1898. På Skinnlåven finner du Arne, Tom og Tor som til sammen har over 130 års erfaring. Arne er dessuten kursansvarlig. Les mer på www.skinnlaaven.no Arne har også skrevet om bok om faget; «Skinn og Lær», utgitt på Tun Forlag, 2005, ISBN 82-529-2857-9.

Arne forteller at salg av artikler for hestesporten bare er én del av virksomheten. Skinn og lær samt alt verktøy som hører til har mange bruksområder. -Vi er også leverandører til hobby-, skole-, institusjons- og industrimarkedene. I vårt daglige arbeid på Skinnlåven har vi stadig besøk av lokale produsenter som kjøper Tärnsjø lær av høyeste kvalitet.

Ledende leverandører i Skandinavia

Det finnes tre ledende leverandører i Skandinavia: Foruten Skinnlåven i Norge har vi Læderiet (utenfor Århus, Jylland) www.laederiet.dk som er den ledende i Danmark. Tjäder Läder (utenfor Gävle) www.tjaderlader.se som er den ledende i Sverige. Disse har alle tre gode nettbaserte butikker.

Det finnes også noen mindre butikker / utsalg i Norge: Jørn Jensen Lærhandel, Lillestrøm, La luna Lærverksted, Oslo.