Islandshestforum 1-2019

Islandshest RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 1 2019 - Årgang 36

forum

SY I LÆR

Hesten er øynene mine Sesongstart nihf.no

Powerful like nature

Foto: ©Hippolyt - Slawik

TM

Overskudd, kraft og harmoni Grunnlaget for at hesten skal kunne stråle av overskudd, kraft og harmoni til vårens og sommerens viktige begivenheter skal legges nå! Understøtt muskulaturen med en optimal fôrplan og få en prestasjonssterk hest med riktig energi.

Les mere på www.hippolyt.no Islandshestforum 2

Tel. 934 40 494 · info@hippolyt.no

Redaktøren

Innhold 8 Det går mot lysere tider. Dagene blir lengre og tillater mer utetid før mørket senker seg.

Deilig! Et sikkert vårtegn er årsmøtet, og du kan lese fyldige reportasjer derfra i årets første utgave av Islandshestforum. Nytt av året er satsningen på nett. Om kort tid vil du forhåpentlig legge merke til at det er blitt mer aktivitet på nettsiden til NIHF. Fem utgivelser av Forum er i år blitt til fire, for å frigi midler til mer stoff på nett. Den nye nettsiden så dagens lys 15. mars. Vi håper den faller i smak og blir flittig brukt! Nytt av året var også Norwegian Horse Festival på Lillestrøm, hvor 36.000 m2 var rigget til hestefest. Islandshesten var selvfølgelig med. Arrangementet ga mersmak, og nå er drømmen å arrangere et WorldRankstevne der neste år. Time will show. Første helgen i februar dro en delegasjon fra NIHF til Berlin for å delta på FEIF-konferansen.

Undertegnede deltok i gruppearbeid om Leisure Riding, og det var interessant å møte holdninger og synspunkter på organiseringen av fritidsridning rundt omkring i Europa. Fjellfestivalen ble presentert og falt i god jord. FEIF har latt seg inspirere, og jobber nå for et tilsvarende arrangement i 2020. Vi skriver mars, og snart er det vår med Pinsestevne som neste høydepunkt. Vi sees!

Presentasjoner, clinics, gårdsopphold Cathrine Fodstad Myrvangen Farm 2500 Tynset, Norway cathrine@ridelikeaviking.com: +47 47 37 55 +47 47 37 55 61

12

28 Lederen har ordet 4 Hesten er øynene mine 6 Sesongstart 12 Livet på Island 18 Doping - og fôring av prestasjonshesten 22 Ønsker WR i Lillestrøm 24 Salmakeri 28 Sy i lær 32 Lærpleie 36 Optimisme og engasjement 38 Barneidrett - hva og hvordan?

44 Forebygging av seksuell trakassering og overgrep i idretten 48 Bygningens betydning 50 Nye DNA-regler 53 Lesernes bilder 54 FEIF-konferansen 56 Fullt fokus på Leisure Riding 58 Det årlige sportsmøtet 61 Herpesinfeksjon 62 Nytt fra utvalgene 64 Kontaktpersoner lokallag 66 Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg 67 Islandshestforum 3

Lederen har ordet RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

Hei gode islandshestvenner

Even Hedland Leder i Norsk Islandshestforening

Islandshestforum 4

Vi skriver midten av mars, årsmøte er nettopp gått over i historiebøkene og våren er i anmarsj, det er fantastisk å kjenne sola varme godt igjen og at dagene blir lengre. Årsmøte i Norsk Islandshestforening Jeg må igjen takke for tillitten og lover å gjøre mitt beste for å lose NIHF skuta gjennom 2019, på en god måte. Årsmøtet vedtok en ny og fremtidsrettet rammeplan med Norges Rytterforbund, samt nye lover for foreningen vår. Dette er med og knytter oss enda mer sammen med Idretts-Norge og vi vil garantert komme styrket ut av dette. Vi kan være stolte over hva vi har fått til, og jeg ser frem til å være med videre på denne reisen.

Budsjettet årsmøtet har vedtatt for 2019 er nok det mest offensive budsjett vi noen gang har hatt i Norsk Islandshestforening. Budsjettet tar høyde for utvikling og fremtidsbygging innen alle utvalgene, samt at vi vil bruke mer penger på digitalisering av ny nettside.

Det nye styret består av engasjerte og dyktige mennesker, og jeg er overbevist om at dette blir bra. Jeg vil herved ønske de nye styre medlemmene Ine Smebakken, Kari Egelandsdal og Sigtryggur Þór Benediktsson velkommen med på laget.

Jeg håper dere alle tre vil trives i styret i Norsk Islandshestforening. Dere har alle interessant bakgrunn som vil være med på å styrke foreningen vår. Til slutt vil jeg herved takke Stine Nekstad Jensen, Tina Oppen og Bernt Severinsen for en stor og god innsats for NIHF de siste årene.

Medlemskommunikasjon Jeg er stolt og glad for nå å kunne si at vi har en ny oppegående fulldigitalisert nettside på plass. Vi har nå gått over til en ny plattform med ubegrensede muligheter. For eksempel som å kunne legge ut

artikler knyttet til abonnement. Fra 2019 går vi nå ned til 4 nummer av Islandshestforum for å kunne frigi midler til å drifte nettsiden. Den første tiden vil det blir mere fokus på de ulike områdene vi dekker.

Nettsiden skal nå bli mer levende og med ukentlige oppdateringer fra arrangementer i inn- og utland.

Mette skal bruke ulike journalister rundt om som bidragsytere. Dette er nødvendige grep å gjøre.

Jeg er overbevist om at dere som medlemmer blir fornøyde. Likevel er det viktig å være klar på at styret lytter til dere medlemmer og vil opprettholde Islandshestforum inntil dere bestemmer noe annet.

Pinsestevnet i Seljord 2019 Årets vakreste eventyr i Seljord nærmer seg raskt.

Det er godt å vite at stevneleder Kristina Madsen og hennes team er i god rute med planleggingen.

Pinsestevnet er etter mitt skjønn et av de aller viktigste arrangementer vi har. Det er mange som har hatt sitt første bekjentskap med islandshest og miljøet rundt der oppe. Jeg håper og tror at mange legger veien dit, og at vi kan møtes til konkurranse og høy sosial profil.

Norsk Islandshestforening er 50 år i 2020 Vi er i år inne i vårt førtiniende driftsår og vi fyller 50 år i 2020. Norsk Islandshestforening ble startet av en gjeng entustiaster på Hamar i 1970. Etter det har foreningen vokst og har gjennom mange mange vært en aktiv medlemsorganisasjon. Jeg ser for meg at dette jubilet bør behørig markeres. Om noen av dere har tanker om dette, hører vi gjerne fra dere.

Til slutt vil jeg ønske alle en god vår og forsommer.

Med vennlig hilsen Even Hedland, Leder i Norsk Islandshestforening

Unner du hesten din et varmt måltid?

NORGES MEST SOLGTE HESTEFÔR

CHAMPION SPENST er en velsmakende grøt med høyt fiberinnhold.

• Skal fôres oppbløtt i minimum samme mengde vann som fôr, gjerne i varmt vann.

• Egner seg spesielt godt i en rasjon med lav mengde grovfôr.

• Uten ekstra tilsetning av vitaminer og mineraler, og påvirker ikke hestens daglige vitamin- og mineraltilførsel.

Champions grønne serie er ikke tilsatt vitaminer og mineraler.

Du kan lese mer om Champion Spenst og de andre Championproduktene i vår brosjyre: tiny.cc/brosjyre

Felleskjøpet Agri – www.felleskjopet.no/champion 5 Felleskjøpet Rogaland Agder –Islandshestforum www.fkra.no/kraftfor/hest

KOS: Selma liker ĂĽ kjenne lukten av hesten. Hun kan ikke se, men de andre sansene er sterkt til stede.

Islandshestforum 6

Reportasje

TAKK: Selma takker Tindra for timen. De er blitt riktig gode venner.

Hesten er

øynene mine Hesten betyr mye for mange. For Selma betyr hesten frihet. Selma er 10 år og blind.

Tekst og foto: Mette Sattrup

H

un husker ikke hvordan det føltes første gang hun satt på en hest, det har allerede blitt mange år siden.

Men hun synes det er gøy å ri, sjetteklassingen fra Harpefoss skole

i Sør-Fron: – Jeg føler meg fri når jeg sitter på hesten, sier hun.

– Hesten ser for meg.

Mye energi Selma er ei glad jente, ei jente med mye energi.

Men det er ikke alltid så lett å få ut energien når man ikke kan se. Noen ganger drar hun til fotballbanen. Når den er tom, kan hun løpe langt uten å støte på noe.

På hesteryggen nyter Selma å kjenne vinden som kiler i kinnene når det går fort. Galopp er det morsomste, jo fortere, jo bedre.

Islandshestforum møtte Selma i Sør-Fron en dag i mars.

På ridebanen

Galopp er det morsomste, jo fortere, jo bedre

Julie Holtesmo, eliterytter og utvalgsmedlem i Barn, Unge og Bredde i NIHF, er ridelæreren hennes. Hånd i hånd rusler de bort til ridebanen hvor Tindra venter. Selma er så klar! Hun ivrer etter å komme seg opp i salen, og småhopper på stedet av glede. Men før hun får stige opp, må hun leie hesten noen runder på banen.

– Gå rett fram. Nå må du vende til venstre. Fint.

Og så rett fram igjen.

Med tøylene i hånden går Selma med faste skritt rundt på Julies kommando. Tindra følger lydig etter.

Etter en stund er det endelig tid for å ri. Julie hjelper henne med å få beinet inn i stigbøylen.

Et lite puff bak, vips, så er hun i salen. Hun griper tøylene, og så bærer det av sted, i skritt, først.

Aktiv jente Selma er født blind. Men det hindrer henne Islandshestforum 7

Reportasje

Islandshestforum 8

Reportasje

Jeg føler meg fri når jeg sitter på hesten. ikke i å være aktiv. På fritiden kjører hun slalåm, og er det ikke for bratt, kjører hun alene. Mor kjører bak og sier venstre og høyre. I de bratteste hengene blir hun holdt i hånda. Hun går også langrenn, og der det er løyper kan hun fint gå alene. Selma har god teknikk, og kjører fort i utforbakker. I år gikk hun Ridderrennet for første gang, Barneridderrennet. Da bodde hun på rom med ei som hadde mistet begge beina.

– Vi ble bestevenner, og hjalp hverandre med å ordne håret når vi skulle på fest, forteller Selma.

Full fart Etter at Selma har gjort forskjellige øvelser i skritt, får hun øke tempoet. Tindra lystrer når Selma legger sjenklene til og smatter, og løper avsted i trav. Selma rir lett, løfter seg opp og ned i takt med hesten. Hun stråler, og er ikke sen å be når Julie spør om hun vil galoppere.

De lyse flettene flagrer, og i sin evig mørke verden, føler Selma seg nå så uendelig fri. Hun nyter hvert steg og sitter i ett med hesten hun har gitt all tillit for ferden framover.

– Nå kan du gjøre en overgang til trav, og så skritt, roper Julie.

Selma setter seg litt tilbake, trekker forsiktig i tøylene samtidig som hun snakker rolig til hesten.

– Proooo, sier hun, og Tindra forstår.

Uredd Selma er ikke redd når hun rir. Hun har falt av en gang, men da var hun fort opp på hesten igjen. Verre var det da hun ble tråkket på. Det husker hun var vondt.

– Du er så sta!

Julie ler, og sier at det var Selma som ikke hørte etter den gangen hun skle ned på siden av hesten.

– Men nå som du er blitt stor, har det ikke skjedd igjen.

Jorda rundt Det er tid for balanseøvelser.

– Skal vi ta jorda rundt, spør Julie.

Selma nikker ivrig.

Islandshestforum 9

Reportasje

HUMØR: Latteren sitter løst når Selma og Julie kommuniserer.

De kjenner hverandre godt etter flere års samarbeid.

BALANSE: Selma har god balanse på hesteryggen. «Jorda rundt» er null problem, og Tindra står støtt som et fjell.

Islandshestforum 10

AVSTIGNING: Når ridetimen er over, synes Selma det er gøy å la seg gli ned over bakparten til hesten. Tindra er vant til det.

Med full tillit til at Tindra står stille, slipper hun tøylene, kaster det ene beinet over manken til hesten mens det andre krysser hestens rygg. Selma sitter bak fram.

Så gjentar hun bevegelsen, til hun sitter i utgangsposisjon.

– En halv runde til, så kan du skli av hestens bakpart, sier Julie, og Selma er med.

Hun løfter seg ut av sadlen og sitter på krysset til hesten. Julie står klar og strekker armene ut. De tar hverandre i hendene, og Selma lar seg skli ned over halen, til hun lander mykt på to bein. Hun gir litt etter i landingen, som en skihopper i nedslaget.

Dette er bare noe av alt det de har øvd på.

– Det er moro for Selma å gjøre litt andre ting, ikke bare ri rett fram. Hun kan også ri baklengs, har til og med travet baklengs, sier Julie.

Når jeg spør Selma hva hun synes er det vanskeligste ved å ri, blir hun stille en stund. Så spør hun underfundig; – Er det noe vanskelig, da?

Men Selma smiler vagt tilbake, pytt, det var da ikke noe å bry seg om.

– Hun er tøff, har en fantastisk innstilling, forteller farmor, som i dag har kjørt Selma til ridningen.

På tur alene

– Selma er typen som alltid sier «vi prøver». Og som regel får hun til det hun vil. Hun vil så gjerne selv, vil ikke at andre skal fortelle hva hun skal gjøre.

– Du og Tindra passer så godt sammen.

Tindra er også sta, ler Julie.

Selv om hun ikke er redd for å ri, var hun litt skeptisk til å være med på ridetur uten leier. Men en dag dro de avsted, hun og Julie, på hver sin hest.

– Vi red i skogen, og jeg glemte å si ifra når det kom trær, ler Julie.

Selma fikk grener i hodet.

– Vi satt og pratet, glemte helt å følge med på veien, så kom det et tre tett på.

Godt du ikke ble redd, smiler ridelæreren.

Hun nyter hvert steg og sitter i ett med hesten hun har gitt all tillit for ferden framover

Drømmen Hjemme har Selma to katter. Hos besteforeldrene, som er nærmeste nabo, har de hund og kanin.

Selma har en drøm om en dag å få sin egen hest. Hun kommer fra en hestevant familie. Faren er vokst opp med hest.

– Vi hadde hester på gården, drev rideskole, forteller farmor, som var med på å starte Midt-Gudbrandsdalen Rideklubb, eller Slangen Rideklubb, som den het den gangen.

– Men vi begynner å dra på åra, og foreldrene til Selma er mye borte. Hest krever mye stell. Selma er også mye på farten, er med på mange forskjellige ting.

Så det får bli om noen år, konkluderer farmor.

– Tror du hesten skjønner at du ikke kan se, undrer jeg.

Selma grubler.

– Hm. Jeg vet ikke. Skjønner hester slikt?

– Jeg tror det, sier Julie. Tindra, som du red i dag, kan være skikkelig hurpete med andre, men med deg er hun kjempegrei.

Jeg tror hestene skjønner at du ikke kan se.

Selma er hos Julie og rir en gang i uka.

Nå er det tid for å dra hjem.

– Hva vil du gjøre neste gang? spør Julie. Hun lar Selma være med litt på planleggingen. Å hoppe med hest har hun prøvd før.

Det syntes hun var gøy.

– Det vil jeg gjerne prøve igjen, smiler Selma fra øre til øre.

Så tar hun farmor i hånda og hopper fra trinn til trinn ned en trapp, på vei til bilen, den 10 år gamle glade energibunten fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen.

Islandshestforum 11

Sesongstart

Våren nærmer seg med stormskritt, og med det sesongstart. Noen har allerede testet formen på diverse innendørsarrangementer og klubbstevner, mens andre ennå ikke har vært i ilden. Vi har tatt en prat med noen av våre eliteryttere om hvordan de har lagt opp treningen frem mot sesongen, og hvilke hester vi kan forvente å se dem på i år.

Tekst Tine Oppen

Tekst: Tina Oppen, foto: Mette Sattrup

Islandshestforum 12

Sesongstart

Lotte Thoresen, junior

Maria G. Bosvik, junior

– Treningen mot sesongstart er i gang. Planen er å ha mye variasjon i treningen. Jeg og Salmur trener mye på tur da dette gjør Salmur glad og fornøyd. Jeg har fått god hjelp gjennom vinteren av Agnar Snorri Stefánsson og Mari Soot Kristiansen, som også skal hjelpe meg gjennom sesongen.

– Jeg har trent mye styrke og kondis i vinter. Jeg prøver å holde treningen positiv for hesten.

Hvilke hester får vi se deg på i år?

– I år skal jeg ri Salmur fra Pulu. Dette blir vår andre sesong sammen, og vi har blitt godt kjent det siste året. Vi skal delta i T2, F1 og passdisipliner. Salmur er en 12 år gammel hingst.

Han har mye erfaring fra konkuransebanen med sin tidligere rytter Gabrielle Severinsen. Salmur er en femgjenger med godt gemytt, han er en positiv hest.

Hvilke hester får vi se deg på i år?

– Jeg kommer til å ri Djass fra Røysland denne sesongen også.

Djass er en firgjenger med store bevegelser. Han er veldig snill, og har mye vilje.

Hva er målet for sesongen?

– Målet er å ri like bra eller bedre enn hva jeg gjorde i fjor. Jeg gleder meg veldig til stevnesesongen begynner for alvor.

Hva er målet i år?

– Målet for sesongen er å prestere best mulig og å ha det gøy.

Hvordan har din utvikling som rytter vært de siste årene?

– Jeg har utviklet meg veldig mye de to siste årene, ved å bli bedre til å ri. Jeg har lært utrolig mye av Djass, og av mine to dyktige trenere, Mari Soot Kristiansen og Trine Jonassen.

Foto: Mette Sattrup

Foto: Mette Sattrup

Anders Berget, junior – Treningen nå går mye ut på å bygge kondisjon og ri hesten ned og avslappet, før jeg begynner å reise hesten rett før sesongstart.

Hvilke hester får vi se deg på i år?

– Det jeg vet nå er at jeg i hvert fall kommer til å stille med hesten min Lina fra Myrvangen. Målet er at både Lina og jeg kan utvikle oss, og få mer erfaring. Det er selfølgelig et pluss og kunne klare å gjøre det greit på konkurransebanen.

Hvorfor begynte du med konkurranseridning?

– Jeg fikk interesse for konkurranseridning for tre år siden. Jeg liker å ha et mål med ridningen, å konkurrere gjør det lettere og morsommere å dra ut og trene.

Hva tenker du om at man nå får ri juniorklasse til og med 17 år?

– Jeg syntes det er en fin ting. Da er det lettere for dem som ikke er helt klare for det høye nivået i ungrytter. Samtidig kan de som føler seg klare for utfordringen hive seg i det.

Foto: Privat

Islandshestforum 13

Sesongstart

Marie Fjeld Egilsdottir, ungrytter – Jeg har mye fokus på løsgjøring og gode opplevelser ved å ha positiv innstilling både for meg selv og hesten. Jeg syntes variert trening er viktig, og er heldig med fine treningsforhold som gode turmuligheter, og trening på bane og i ridehus. Jeg får gode råd og oppfølging av mamma og pappa. I vinter har jeg vært så heldig å få begynne å ri for den kjente Júlio Borba. Han har fått meg mer bevisst på viktigheten med sitsen og fokus på den perfekte samlingen, ”lightness through energy”.

Hvilke hester skal du ri i år?

– Jeg satser på Fifill frà Minni-Reykjum denne sesongen også, og dere vil se meg mest på han.

Men, man skal ikke se bort i fra at jeg tar med Vinur fra Fjeld på et stevne også. Fifill er en 15 år gammel firgjengervallak. Han kommer fra gården til pappa på Island. Fifill har god vilje og energi, og er samtidig en tillitsfull hest som jeg storkoser meg med. Vinur er en elleve år gammel vallak som vi har avlet selv her hjemme i Norge. Vinur er firgjenger, og hans sterkeste gangart er tølt. Han har sterk personlighet, og på en god dag kan han være morsom å starte på stevner.

Hva er målet for sesongen?

– Målet er å forbedre fjorårets resultater, og ha det gøy med Fifill. Fifill er en utrolig morsom treningskamerat og jeg vil ha med den følelsen på stevner også.

Foto: Mette Sattrup Islandshestforum 14

Magnus Grimsrud, ungrytter – Treningen frem mot sesongstart er egentlig veldig variert. Vi har jobbet med å styrke hesten generelt slik at han skal holde ut lenger, og at han holder bæringen mer av seg selv. Treningen består av en del turridning, men også en god del mykgjørende på banen.

Hvilken hester får vi se deg på i år?

– I år skal jeg ri Marius fra Husavik. Marius blir nå 10 år gammel, og er en hingst etter Kappi fra Kommu og Skrytla fra Husavik. Han er en firgjenger som bare er morsom å jobbe med.

Hva er målet denne sesongen?

– Målet er å komme med på landslaget og ri VM i Berlin, men hovedfokuset er som alltid at jeg og hesten skal kose oss og ha det gøy. Jeg har samme mål hver sesong, og det er at vi skal gjøre det bedre enn hva vi gjorde forrige sesong. Så, om vi ikke kommer med til VM, men likevel har en bedre sesong enn fjorårets, så kommer jeg til å være fornøyd.

Foto: Mathilde Kvernland

Sesongstart

Ørjan Lien Våge, ungrytter

Eline Bengtsen, ungrytter

– Jeg har lagt opp treningen min med mye styrketrening i terrenget, mye mykgjørende øvelser, og ikke så mye konkurranseriding. Jeg har i hovedsak fokusert på å ha en sunn og frisk hest, med god kondis og nok muskler. Nå er dette på plass, og jeg har begynt å fokusere mer på konkurranseridningen min.

– Jeg har vært så heldig å ha tett oppfølging av Anne Stine Haugen hele vinterhalvåret. Vi har sammen lagt opp en plan for treningen, der fokuset har vært på å bygge hestene sterke og holdbare for en ny sesong, samt holde dem positive med variert arbeid.

Hvilke hester får vi se deg på i år?

– I år så er det mest sannsynlig ikke kun Haldir jeg kommer til å konkurrere på, men også ett par andre hester. Haldir vil uansett være den hesten jeg satser mest på, og prioriterer høyest. Men, det skal bli utrolig spennende å se hvor godt jeg kan gjøre det med andre hester inne på konkurransebanene. Jeg ser veldig frem mot det.

Hvilke hester vi kan forvente å se deg på i år?

– Jeg kommer til å fortsette å konkurrere med Pistill frá Litlu-Brekku, men i tillegg har jeg vært så heldig å få låne en femgangshest, Kappi fra Holtum, som eies av Mette Haugslien. Pistill er en 1. premiert firgjengerhingst bedømt med blant annet 9 for tølt, trav og form under rytter. Han er etter Moli frá Skriðu og Prinsessa fra Litla-Dunhagi. Han er også en meget rutinert konkurransehest, med flere flotte meritter!

Hvordan er hestene du skal ri?

– Haldir skal jeg ri i V1 og T1, der han passer best. Han virker veldig lovende frem mot sesongen nå, og jeg har en mye bedre følelse i år på denne tiden, enn i 2018. Han er mye sterkere i kroppen, og har et kjempefint utgangspunkt videre. Han har veldig mye personlighet, og blir ikke bare en hest men en bestevenn for meg. Han er en veldig jevn hest, og holder hodet kaldt og kan sine rutiner. Den andre hesten jeg skal ri er en lovende femgjengerhingst på seks år, som jeg låner av Stall SP. Han er helt fersk på konkurransebanen, med bare ett stevne og en avlsvisning bak seg. Han kommer virkelig til å bli en god hest i fremtiden.

Når visste du at du ville bli konkurranserytter?

– Jeg vet egentlig ikke helt når jeg fikk sansen for konkurranseridning, for jeg har alltid hatt lyst å ri på stevner.

Interessen for konkurranseridning har egentlig alltid vært her, men det tok jo tid før jeg kom meg på mitt første stevne. Etter mitt første stevne, så skjønte jeg at dette var noe for meg.

Hvordan er hestene du skal ri?

– Kappi fra Holtum er en femgangs vallak etter de to verdensmesterne Garri fra Reykjavik og Kátina vom Schloßberg. Han har fem jevne, gode gangarter.

Dette blir hans første sesong som stevnehest, så vi skal bare ta det rolig uten store forventninger.

Hva er målet for sesongen?

– Målet for sesongen er å klare å vise frem alt hva vi har jobbet med i vinter, fortsette å utvikle oss, og nå nye høyder.

Foto: Jofrid Åsland

Foto: Jofrid Åsland Islandshestforum 15

Sesongstart

Nils-Christian Larsen, senior – Treningen for mine stevnehester har vært målrettet med variasjon av teknikk, kondisjon/interval og skrittebånd. Dette med hjelp av pulsmåler, for å bli kjent med hesten på en grundig måte, og målrettet kunne holde hesten i riktig formkurve. Den kommende sesongen er en viktig VM-sesong for meg og mine hester. Jeg har god oppfølgning, sparring og hjelp fra Charlotte Cook på trening av hest, kondisjon og muskeloppbygging.

Julio Borba og Mette Mannseth har vært hjemme på Kronholt jevnlig i vinter for trening, og jeg rir også jevnlig dressurhester i Belgia for min egen trening og utvikling.

Hvilke hester får vi se deg på i år?

– Jeg satser for fullt på Garpur fra Højgaarden, Isbjørn Vom Schloss Nienover, Theyr fra Kolneset, Poker fra Højgaarden og Valiant fra Katknøs.

Christina Lund, senior – Alle hestene hjemme blir trent fire til fem dager i uka, i all hovedsak på turer ute. Fokus er forståelse for alle innvirkninger, løsgjorthet og avspenthet. Jeg rir vintermånedene mye med tanke på kondisjon og styrke. Mye bevegelse, uten maks krav til uttrykk i gangartene.

Kort om hestene?

– Garpur fra Højgaarden er tidligere årets hingst i Danmark, Norgesmester i T1 og 4-gangs kombinasjonen fra 2018. Garpur har mer styrke og er mer teknisk i år, og jeg gleder meg så mye til 2019-sesongen med ham!

Isbjørn Vom Schloss Nienover er Norgesmester i T2 fra 2018, såvel som vinner av Worldcup og Middel European Championchip. Jeg gleder meg til en full sesong med Isbjørn i 2019, da fjoråret var vår første sesong sammen.

Poker fra Højgaarden er en ny 5-gjenger jeg har etter samme hoppe som Garpur. Dette blir vår første sesong på banene.

Theyr fra Kolneset er en 1.premiert hingst som er norskavlet og eiet av sveitsere. Theyr skal både kåres på nytt og startes på stevner. Han er en 4-gjenger med ekstremt stort potensiale. Dette blir også vår første fullstendige stevnesesong sammen.

Valiant fra Katknøs er en ung stjerne av en 4-gjenger som skal gå noen få stevner, da han kun er seks år gammel.

Hvilke hester får vi se deg på i år?

– Hovedhesten i år er Lukku- Blesi. I tillegg er femårige Bergthor fra Frøberg og sjuårige Thalia fra RutsstadaNordurkoti i fin framgang, og skal etter planen til visning i vår. Lukku-Blesi og Bergthor er begge fra eget oppdrett. Blesi er etter Álfursønnen Lukku-Láki og Keila, som også er mor til Gloria fra Kringlulandi med 9,5 for tølt og Krafla med 8,62 for gangarter. Bergthor er etter Álfur og List fra Frøberg. List representerte Norge som avlshest på VM ‘07.

Hva er målet i år?

– Målet er å ri over 9.00 i T1 med Garpur, slik som jeg fikk til i 2018.

Jeg vil satse på at treningen er bedre dette året, slik at resultater og prestasjoner blir bedre enn i fjor. Jeg er så ydmyk og glad over å ha muligheten til å ri disse hestene - hver dag med dem blir en fest.

Foto: Tine Johansen

Foto: Privat

Islandshestforum 16

Hva er målet denne sesongen?

– Målet i sport er å høyne Blesis poeng fra i fjor i både T1 og V1, landslagsplass og å toppe formen på VM i Berlin. Jeg håper på skadefri, frisk og motivert hest helt til mål!

Sesongstart

Martin Rønnestad, senior – Gjennom vinteren har jeg fokusert på å jobbe frem sterkere og mer ridbare hester. Jeg har tatt tak i svakhetene fra forrige sesong. Det er først nå nylig jeg begynte å trene litt mer programridning.

Hvilke hester kan vi forvente å se deg på i år?

– I år har jeg i hovedsak tre konkurransehester. Min satsningshest vil være 4-gjengeren Sökkull frá Dalbæ, men i tillegg har jeg to 5-gjengere, Sveinn fra Tømmerby Kær og Aragorn frá Þjóðólfshaga 1.

Litt info om hestene du skal ri?

– Sökkull er en 10 år gammel meget høyt kåret 4-gjenger hingst som har norske eiere. Vi hadde vår første sesong sammen i fjor, der vi lå stabilt over 7.0 i 4-gang og tølt. Satsningsdisiplinen med Sökkull er 4-gang, og vi sikter mot nye høyder i år etter en god vinter med trening. Sökkull er i utgangspunktet til salgs, men jeg er så heldig å få satse med ham i år.

Sveinn er en 13 år gammel 5-gjenger vallak. Sveinn er eid av en voksen tysk elev av meg som er relativt uerfaren. Sveinn er en enestående hest som tilpasser seg rytteren, og det er ikke et problem for min trening at noen andre rir han imellom. Jeg er spent på å se hva dette året byr på med ham.

Aragorn er en 11 år gammel 5-gjenger hingst. Denne hesten har tysk eier og har vært i trening hos meg siden i fjor høst. Vi har ikke mye erfaring sammen, men det bor mye bra i Aragorn, så det blir spennende å bli bedre kjent på konkurransebanen. Etter endt sesong er det meningen at han skal selges.

Hva er målet for sesongen?

– Målet er VM i Berlin. Det blir tøft, men den som intet våger, intet vinner!

Sökkull har gode kvaliteter som en topp 4-gjenger. Nå gjelder det bare å få vist det frem til riktig tid.

Elise Lundhaug, senior

– Jeg har ridd en del på tur for å holde hesten positiv, og for få bedre kondis og styrke. Rir også en del i ridehallen. Jeg prøver å variere treningen litt mer i år, jeg vært mye flinkere til å bruke kavaletter for eksempel. Med Bikar har jeg trent en del med andre hester rundt.

De som kjenner oss, vet at det ikke alltid er like lett med hester som kommer forbi.

Hvilke hester vi kan forvente å se deg på i år?

– Jeg skal starte Bikar fra Sydri-Reykjum, Framherji fra Flagbarnarholti og Kvaran fra Slippen denne sesongen. Bikar har nå blitt vallak og er 11 år. Han er en veldig spesiell hest som er svært sensitiv og har mye personlighet. Han satser jeg på i 4-gang. Framherji er en stor vakker hingst på 11 år som jeg også satser på i 4-gang, samt tølt. Han blir bare bedre og bedre for hvert år, og jeg håper han blir enda bedre og sterkere i år. Kvaran er en hingst på ni år som jeg kun skal ri i tølt.

Hva er målet for sesongen?

– Målet er å kvalifisere meg til VM i Berlin med en av hestene.

(Foto: Privat)

Foto: Privat

Islandshestforum 17

Reportasje Av My Langhed

d n a l s I Livet på

Unn Kroghen Aðalsteinsson tilhører den «gamle norske islandshestgjengen». Hun er opprinnelig fra Røyken, har bodd fire år på Island og bor nå, sammen med sin man – Alli Aðalsteinsson og datter Helena Kroghen Aðalsteinsson, i Sverige siden 15 år tilbake. Der, i Skåne, driver hele familien med trening av islandshester. I nesten hele sitt liv har hun trent hester, konkurrert og instruert rideelever på flere steder i Sverige, Norge, Tyskland, Danmark og på Island. I forrige nummer fortalte Unn om sin første tid med hester og islandshester. Nå handler det om hennes fire år på Island.

Islandshestforum 18

Reportasje

J

eg henter Unn på flyplassen. Vinteren til tross, det ser ut som en sur novemberkveld.

Der sitter hun på reisekofferten. Unn setter seg i bilen og vi freser av gårde.

- Kjør nå sakte i svingene, sier Unn. Unn liker mye bedre at det går superraskt i tølt, enn i bil.

Jakten på Alli På ferden til Sætra islandshestgård snakker hun livlig om sine fire år på Island.

Jeg spør Unn om hvorfor hun dro til Island, fordi jeg vet at hun aldri har vært «gjestearbeider» på sedvanlig skandinavisk vis.

– Det var for å få tak i Alli! Vi hadde truffet hverandre et par ganger våren 1988 når vi dømte på stevner, og jeg hadde lyst å treffe Alli igjen. Så jeg fikk tak i han på Fjordungsmot i juli 1988, sier Unn entusiastisk. Høsten 1988 forlovet vi oss og jeg flyttet til Island. Sånn var det.

Det er viktig å kunne islandsk hvis man vil bo og arbeide på Island

– Det du, sier Unn, tradisjonen for rideskole på Island var i stort sett ikke-eksisterende ved det tidspunktet. Islendningen i gamet lærer å ri av familie eller venner. Rideskole var et fremmed begrep. Og det ble litt vanskelig å undervise, fordi man på Island den gangen ikke kunne særlig engelsk, og skandinavisk funket ikke. Det gikk lettere med ungene – de kunne engelsk og de syntes at det var moro å korrigere meg frem til litt islandsk. Ungene var helt underbare, sprudler Unn. – Det er viktig å kunne islandsk hvis man vil bo og arbeide på Island. I tillegg til å lære av ungene, lærte jeg islandsk av en lærer på barneskolen. Det fungerte kjempefint, både med lesing og forståelse. I dag kan de fleste islendninger engelsk, men kan du litt islandsk, så blir de kjempegla’! Dessverre gikk rideskolen konkurs våren 1989, og da var det bare å finne seg et annet sted å drive på.

Jobb på rideskolen på Island

Fakurs treningsstall

På Island fikk Unn og Alli tilbud om å jobbe på den nystartede rideskolen ved Reykjavik.

– Islandshestforeningen Fakur (Reykjaviks lokalklubb) har en treningsstall der man kan

Islandshestforum 19

Unn Kroghen Aðalsteinsson

leie seg inn med sine hester – alt fra et par hester til ganske mange. Der ble jeg kjent med mange folk og trent i islandsk!

Der hadde Alli og jeg hester i trening og det var mye moro og mye jobb. Men så bød det seg nye muligheter – leie en egen gård.

Gården ved Hella og tiden med Kraki I 1990 Leide Unn og Alli en gård ved Hella.

– Vi bygget den opp og det ble riktig fint. Sommeren 1990 red jeg Kraki på Landsmot i B-flokk og ble nr. 2. Kraki var en fantastisk hest. Jag kommer aldri til å glemme han. Kraki ble sett på som en gal og håpløs hest. Men man må prøve å forstå den hesten man driver med. Kraki hadde så vanvittig med energi. Før jeg skulle ri ham lot jeg han løpe med som håndhest i 6 km, slapp han løs så han fikk galoppere hjem alt hva han orket, og siden var han fin å ri! Egentlig skulle jeg ri Kraki på VM 1991, men det ble ikke slik. Det ble Helena, vår datter, i stedet. Hun ble født på Island i oktober 1991. Nå er hun voksen, hestetrener og konkurranserytter i Sverige.

Hesteholdet på Island Jeg spør om hvordan hesteholdet er på Island. Unn tenker litt og svarer: – På hestegårdene hos hestebøndene, der de har mange hester, går alltid drektige hopper og unghester ute året rundt.

Hestene som man trener/rider på står på stall hele tiden. I tillegg til at hestene blir brukt til ridning, ser man en del av dem som produksjonsdyr og oppdrett til slakt.

Hestebøndene har ofte drevet med hester i generasjoner og de kan enormt mye om hester. Generelt sett er hesteholdet enklere på Island enn i Norge.

Konkurranserytterne gjør det litt forskjellig. Her har vi en del som både driver «konkurranse-stall» , men kanskje har hestegård i tillegg. Hvis de avler kan de også ha hestene hos noen hestebonde.

Men de hester som er i trening, de står som oftest inne på stall.

Trening av hester – Her i Norge opplever vi jo ofte at hestekjøpere skal ha en relativt ung hest, som ikke kan så mye. Den som kjøper hest vil ofte gjøre det meste med den selv, uansett om forutsetningene er til stede.

Islandshestforum 20

Unn og Kraki på Island.

Men ridningen på Island har utviklet seg siden jeg var der.

Hvordan ser man det på Island, spør jeg.

– På Island setter man gjerne bort sin hest i trening, dersom det ikke funker. Der vet man at det å temme og trene hest er et stort fag. Som vel er ser det ut til at man på senere tid, også her i Skandinavia, gjerne ønsker litt eldre hester som kan grunnleggende hjelpere og har fått i gang tølten ganske bra.

Ridningen på Island Island har ca 330.000 innbyggere og ca

80.000 hester. Det er faktisk 1 hest på 4 mennesker - rir alle som bor på Island?

– Nei, alle rir ikke. Det finnes faktisk islendinger som aldri har ridd. Men det er mange som rir og de fleste som rir har stallplass med to, tre hester og de rir ut, tølter mest og har det vanvittig trivelig. De har ikke gått på rideskole, fordi det stort sett fortsatt ikke finnes på Island. De lærer litt fra ridende slektinger eller bekjente.

Det er mye som har endret seg siden jeg var på Island. Da jeg var der, red man til Landsmot, og det er ikke noe man gjør i dag.

– Unn, sier jeg. Hvordan er det med ridegleden på Island? Jeg husker hvordan det var på 80-tallet her i Norge. Da var det faktisk tid til en del underholdning på stevnene. På stevnene, dersom det ikke var NM eller lignende, red man i islandsgenser og chaps.

– Ridegleden på Island var kjempestor og er fortsatt kjempestor. Alt er mye enklere med hest på Island. Hobbyrytterne drar ut på tur, synger og er glade og det er ikke så nøye med hva utstyr du har. Skal du melde deg til konkurranser, kan du gjøre det en uke før konkurransen. I Skandinavia må du planlegge deg i hjel og melde deg på lang tid i forveien.

Unn fortsetter: – Men ridningen på Island har utviklet seg siden jeg var der. Mange islendninger har tidligere dratt til Europa, flere til Tyskland og når de har vendt tilbake til Island har mye av «storhestrid-ningen» kommit med. Vi har jo og Holar som er blitt utviklet mye siden jeg var der, og de holder en meget bra standard.

Og trener/instruktørforeningen - Felag Tamningamanna – har virkelig bidratt til å utvikle ridningen på Island.

– Til sist Unn, sier jeg: når drog dere fra Island?

– Gården som vi leide på Island ble solgt i 1992 og da bestemte vi oss for å dra til Norge. Det hadde med arbeidsmuligheter å gjøre og som du vet så er jeg norsk. Og neste gang vi snakkes får du vite hvorfor jeg dro tilbake til Norge og siden til Sverige.

Vel framme stopper vi og Unn hilser på kursdeltakerne. De ser frem til morgendagens ridetimer med Unn og hennes blikk for hva som trenges mest der og da for akkurat denne ekvipasjen.

Forårets og efterårets smukkeste hesteventyr På en idyllisk ø i Danmark finder du Krogbækgaard, en af Danmarks førende islandsheste bedrifter.

Det er en ægte “islandsk hestebedrift” og ligger på øen Læsø, 90 min. med båd sydøst for Frederikshavn.

Hos Lasse og hans familie bor omkring 150 lykkelige islandske heste, de har Danmarks bedste rideterræn at løbe på. Øen byder også på mange utroligt smukke ridestier, og lavt vand og brede strande på de store åbne vidder, der er velegnet til frisk tølt. Se mere på: www.rideferie.dk Kom med! Vælg mellem “Håndholdt hesteridning” (vi sætter unghestene ud på græs i naturen) den første weekend i maj (3. til 5.) eller “Hestesamling” (vi driver unghestene hjem) den første weekend i oktober (4-6).

Hestesamlingen er specielt velegnet til en gruppe eller en klub, der rejser sammen.

På Youtube finder du over 60 opslag med smagsprøver fra livet på Krogbækgaard. https://www.youtube.com/user/rideferie Priserne for en weekend er fra 2.600 Dk.k

Vi hjælper gerne med at lave gode rejsearrangementer fra Norge - enten for grupper eller individuelle - kort eller lang weekend. Kontakt os!

Vi ser frem til at høre fra dig! Disse ture er meget populære og der er hurtigt udsolgt.

Her er hvad en af vores norske gæster, Mongoliet-rytteren Cathrine Fodstad, har skrevet om os: «Hestesanking på Krogbækgård på Læsø er en fantastisk opplevelse som jeg varmt anbefaler alle som er glad i hester, natur og god mat.

Vertskapet, hestene, naturen og maten er rett og slett fantastisk.

Deilig mat og forfriskninger strømmet på. Hesten som jeg red var meget veltemmet, responderende og villig.

Hun hadde også en meget behagelig tølt. Jeg trodde at jeg muligens hadde vært ekstra heldig med hesten jeg fikk, men da jeg så meg omkring satt alle ryttere med et smil og munnen og nøt turen. Hestene tøltet til og med i vannet, å ri i sjøen med løshester så spruten stod er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme!

I tillegg til å guide denne fantastiske opplevelsen, filmet vår vert Lasse, eventyret fra hesteryggen, samtidig som han holdt styr på løpende hester og gjester. Veldig imponerende!»

Krogbækgaard, Storhavevej 8, 9940 Læsø, Tlf. +45 9849 1505 www.rideferie.dk · mail: info@rideferie.dk

Islandshestforum 21

Hippolyt Av Christina Kryder Pedersen Cand Agro St. Hippolyt Danmark A/S Oversatt av Kenneth Stenbro, St.Hippolyt Norge

Doping og fôring av prestasjonshesten Doping innen sport har lenge vært et «hett» tema, og dessverre har antallet positive tester blant sportsutøvere vært stigende i de siste årene. Doping innenfor hestesport er også et tema vi stadig oftere hører om. Positive dopingtester har forårsaket at hester og ryttere er blitt diskvalifisert og har mistet medaljer. I veddeløpsporten er det ikke bare løpet som er tapt, men hestens verdi blir ofte også betraktelig redusert etter doping.

Doping i forhold til fôrmidler er nesten umulig å gjennomskue for den vanlige hesteeieren. Det kreves inngående kunnskap om de enkelte råvarene og deres aktive stoffer for å kunne velge til eller fra. Derfor ender det ofte med at rytteren velger vekk fôrmidler som reelt sett ikke utgjør noe doping risiko. Man må kunne forvente at alle seriøse produsenter leverer trygge fôrblandinger. Det viktigste er selvfølgelig å holde seg på den sikre siden om man er i tvil, først og fremst med tanke på de tilfellene der man gir egne tilskudd eller blandinger som kanskje ikke er kontrollert like godt.

På FEI’s hjemmeside finnes en søkemotor der man kan søke på stoffer Islandshestforum 22

for å finne ut om det er på dopinglisten.

Der står det også at stoffer som ikke står på «forbudt» listen, ikke er forbudt å bruke «med mindre de har en lignende kjemisk struktur eller biologisk effekt som andre forbudte stoffer». Dette betyr at rytteren skal ha kjennskap både til måten stoffet virker på, og den kjemiske oppbygningen av de enkelte stoffene - og det er en særdeles stor og omfattende oppgave.

Doping og fôrtilskudd Når det gjelder urtetilskudd eller naturmedisin snakker vi om alle former, uansett om det brukes intravenøst (i blodet), topikalt (på huden), intramuskulært (i muskelen), subkutant

(under huden) eller oralt (inntas/spises), siden de fleste av disse midlene virker lokalt, men også har en systemisk virkning, altså beveger seg med blodbanen rundt i kroppen.

Analysemetodene har også endret seg gjennom tidene og substanser som for eksempel det beroligende stoffet Acepromazin (ACP), som i 1960 overhode ikke kunne spores i hestens urin, kan nå identifiseres opp til 5 dager etter bruk.

Derfor er det også blitt lettere for den ærlige toppatleten å bli tatt for doping.

Det kan lett oppstå kontaminasjon fra miljøet, - altså hesten får i seg noe «uforskyldt» - men det kan også skje via fôrtilskudd med en ufullstendig,

Hippolyt eller ukontrollert ingrediensliste eller registreringssystem.

Når det gjelder doping snakker vi om to forskjellige kategorier.

Forbudte substanser, er stoffer som FEI har avgjort ikke har legitim bruk innenfor hestemedisin, eller at det er høy risiko for misbruk. Dette kan være antidepressive midler, antipsykotika eller nervesystem stimulanser osv. Disse stoffene må ikke kunne spores i en hest på noe tidspunkt – uansett nivå.

Kontrollerte substanser er en liste av stoffer som potensielt kan være prestasjonsfremmende hvis det gis over et bestemt nivå. Noen eksempler kan være antiinflammatoriske substanser, lokalbedøvende midler, bronkodilatatorer, altså midler som utvider bronkiene, hostehemmende eller andre former for naturmedisin. Disse stoffene kan være prestasjonsfremmende avhengig av når det gis og dosering. Her vil det også ofte være en karenstid.

Beskrivelse av enkelte substanser på dopinglisten Det er dessverre umulig å gjennomgå alle fôrtilskudd. Denne artikkelen tar for seg enkelte substanser som vurderes å være til stede i spesifikke fôrtilskudd eller som kan være en del av hverdagen for hesteeieren, og dermed utgjør en risiko for kontaminering av hestens fôr.

Kava (Piper methysticum) er et forbudt stoff og må ikke forekomme i hesten på noe tidspunkt uansett nivå. Kava brukes i human medisin som et antipsykotika, men er også brukt mot stress, angst og søvnløshet. Piper methysticum er en grønn plante med hjerteformede blader og er brukt i noen beroligende fôrtilskudd til hester.

Hordenin er et stoff som fins naturlig i flere planter i naturen - og hører til kontrollerte substanser. Det er ikke tillatt å bruke Hordenin til hester, noe som kan være vanskelig å unngå siden stoffet finnes naturlig i mange fôrmidler, herunder i noen typer korn og gress. Derfor kan det ikke elimineres helt. Hordenin har antibiotiske egenskaper, som også stimulerer frigivelse av Noradrenalin hos pattedyr, som igjen stimulerer energifrigivelse hos hesten, - og som anses å være prestasjonsfremmende.

Dimethyl sulfoxide (DMSO) hører også til gruppen kontrollerte substanser.

DMSO finnes ofte i fôrmidler, som f. eks Lucerne - og ettersom Lucerne er et naturlig hestefôr, så vil det kunne finnes små mengder av det i hesten. DMSO som

medisin er brukt topikalt (på huden) som antiinflammatoriske og smertelindrende midler.

Salisylsyre hører også til under kontrollerte substanser siden det er en normal metabolitt i hestens urin. Den finnes i mange forskjellige typer planter, herunder også i Lucerne og i barken fra piletrær. Som medisin brukes salisylsyre som et antiinflammatorisk middel i kremer eller salver til hudinfeksjoner og lignende.

Det finnes bl.a. midler mot sur stråle med som inneholder salisylsyre.

Morfin vet alle er et forbudt stoff, og det er derfor ingen øvre grense for hvor mye morfin som kan finnes i hesten. Morfin utvinnes av opiumvalmuen og ofte kan man se valmueblomster på kornmarker, noe som kan utgjøre en risiko hvis hesten fôres med korn fra egne marker eller der det er mindre kontroll. Birkes er modne frø fra opiumvalmuen. Finner man birkesfrø eller hele valmueblomster i hesten korn, bør det søkes råd fra veterinær i forhold til doping risikoen. Morfin og andre opiumalkaloider fins hovedsakelig i valmuens melkesaft, men birkesfrøene kan bli forurenset med melkesaft og dermed inneholde opiumalkaloider.

Opiumalkaloider finner man også i andre planter som f.eks. Giftsalat (Lactusa Virosa) - og disse finnes naturlig på nordiske marker. Morfin påvirker hestens sentralnervesystem og virker smertelindrende, hostelindrende samt angstdempende.

Koffein (Caffeine) er en Methylxanthin alkaloid og finnes i høy grad i naturen.

Koffein hører til under kontrollerte substanser og virker mildt stimulerende på sentralnervesystemet samt utvidende på bronkier og blodkar. Under Xantin alkaloidene hører også Teofyllin fra te og Theobromin fra sjokolade. Som eksempel kan sies at gir du hesten 10 stykker «M&M´s» med peanøtter, så gir det en påviselig konsentrasjon av Theobromin og koffein i urinen i opp til 48 timer.

Baldrian stammer fra roten av Valerianaplanten og kan finnes på dopinglisten som Valerenic acid under kontrollerte substanser. Valerenic acid er en syre som er en del av de essensielle oljer som kommer fra Valerianaplanten.

Baldrian har en beroligende virkning og brukes ofte mot stress, angst, uro eller søvnløshet.

Devil’s Claw eller Djevleklo er en urt med det botaniske navn Harpagophytum procumbens og er også på den kontrollerte listen. Djevleklo

har en antiinflammatorisk effekt og har vært brukt til mange ting i gjennom årene - herunder forstoppelse, mot nyre og gallesten og mot giktlidelser.

Den har også vist seg å ha en positiv effekt på ryggsmerter, leddbetennelse, lendesmerter, muskelsmerter samt mave og leverproblemer.

Kobolt kom på dopinglisten i januar 2018 (på den kontrollerte listen) og er et mikromineral- også kalt et sporstoff som inngår i mange forskjellige prosesser i kroppen. Det medvirker til dannelsen av B12 og Erythropoietin (EPO), som er et hormon som stimulerer produksjon av røde blodlegemer i knokkelmargen.

Siden Kobolt er en naturlig del av hestens daglige føde vil det også kunne finnes i hestens urin, og derfor er det satt en maksgrense for hvor mye Kobolt hestens urin kan inneholde. Ved vanlig bruk og hvis man følger doseringsanvisningene på fôr og tilskuddsfôr, bør der ikke være risiko for at denne grensen overskrides.

Gis det derimot produkter med høyt Koboltinnhold, bør veterinær konsulteres.

Hvem har ansvar og hva kan man gjøre?

Det er eieren/rytteren, treneren og veterinærens ansvar å holde seg oppdatert på endringer i dopinglisten samt å vite i detalj hva hesten får av fôr, tilskudd eller medisiner. Uvitenhet kan dessverre ikke brukes som forsvar mot en positiv dopingtest.

Derfor er den generelle anbefalingen fra FEI: • Å sette seg selv, i tillegg til alle som har eller skal ha noe med hesten å gjøre i tiden frem mot og under konkurranser, inn i virkning og funksjon av alt fôr og tilskudd, som hesten får.

• Å føre loggbok for å kunne dokumentere hvilke fôrtilskudd hesten har fått med tidspunkt og mengde.

• Å ha et tett samarbeid med veterinær opp mot og under stevnene.

• Å ha et tett samarbeid med fôrprodusenten og eventuelt få bekreftet skriftlig at fôrtilskuddet ikke inneholder stoffer som er på dopinglisten.

• Bruk utelukkende fôr og tilskudd fra anerkjente produsenter som har et sertifisert registreringssystem, der varens batchnummer kan spores.

• Er der noen som helst tvil om tilskuddets innhold eller om der eventuelt kan være risiko for substanser på dopinglisten, så la vær med å bruke det!

Islandshestforum 23

Tekst: Tina Oppen

FEATHER PRIZE: Ørjan Lien Våge med Haldir fra Nedreli mottok feather prize i ungrytterklassen.

(Foto: Mathilde Kvernland)

Ønsker WR i Lillestrøm Høye karakterer, flotte premier og gledestårer var blant ingrediensene da islandshestene inntok Norwegian Horse Festival 2019. Nå siktes det høyere.

Islandshestforum 24

TÅRER: Gledestårer hos venninnene Maria Bosvik og Lotte Thoresen. (Foto: Tina Oppen)

SEIER: Hannah Österberg med Börkur fra Kleiva stakk av med seieren i ungrytterklassen.

(Foto: Mathilde Kvernland)

CLINIC: Christina Lund og Jóhann Rúnar Skúlason sto for lørdagens clinic. (Foto: Tina Oppen)

6444 av An-Magritt - FEATHER PRIZE: An-Magritt med Diva fra Kleiva mottok feather prize i seniorklassen. (Foto: Mathilde Kvernland)

programmet med en felles tøltuttakning, før søndagen bød på finaler for henholdsvis junior, ungrytter og senior.

WR Lillestrøm?

I anledning Norwegian Horse Festival ble rekruttlag, elitelag og en håndfull norske og utenlandske ekvipasjer invitert til å konkurrere i T3. I tillegg ble mangeårig topprytter og avler Christina Lund, og flere ganger verdensmester Jóhann Rúnar Skúlason, invitert til å holde clinic. Ved hjelp av Christinas unge stjerne Lukku-Blesi fra Selfossi tok de for seg en normal treningsøkt tilpasset hestens dagsform og hva den byr på for anledningen. Videre fortsatte

Bernt Severinsen og Tina Oppen sto for gjennomføringen av arrangementet, mens NIHF, Agria, Fager bits, Skoies, Hestagallery, Denni Design og hesteliv.shop sponset finalerytterne med solide premier.

– Her ser jeg bare vekst- og utviklingspotensiale. Norwegian Horse Festival vil kunne være en felles møteplass for NIHF-aktiviteter som konkurranser, seminarer og faglig påfyll. Men, da må vi få på plass et internasjonalt World Ranking-stevne

Norwegian Horse Festival Norwegian Horse Festival, tidligere AEG, ble for første gang arrangert på Norges Varemesse, Lillestrøm, i februar i år. Riggen er den største innendørs noensinne rigget her til lands, med hele to innendørs konkurransebaner og tre oppvarmingsbaner. Den største banen, med målene 33 x 86 meter, er den største konkurransebanen rigget innendørs i Norge.

Arrangementet fant sted 19. - 20. februar 2019, med hestesport i mange grener.

Islandshestforum 25

HURTIG: Cilem Taman og Hedda Bjørnstad Larsen holdt godt tempo. (Foto: Mathilde Kvernland)

Mye følelser Stemningen var høy både inne og utenfor banen, og følelsene satt løst host rytterne.

I juniorklassen var det regjerende nordisk mester i V1, Maria G. Bosvik, som til slutt stakk av med seieren. Sammen med sin Djass red hun til 6.78. Da seieren var sikret strømmet tårene.

– Denne helgen har vært den beste helgen på lenge! Jeg har opplevd mye kjekt med masse kjekke mennesker. Dette har vært en ny og stor opplevelse for meg, et virkelig stort show! Da de ropte opp førsteplassen, og de sa mitt navn, da kom gledestårene. Djass er helt fantastisk, sier Stavanger-jenta.

Takker publikum

FEATHER PRIZE: Anders Berget med Lina fra Myrvangen mottok feather prize i juniorklassen.

(Foto: Mathilde Kvernland)

Islandshestforum 26

som varer over minst tre dager. For islandshestsporten er det helt avgjørende at vi sammen klarer å løfte frem et slikt prosjekt, sier Bernt Severinsen, som også var konferansier for anledningen.

I juniorklassen var det Anders Berget med Lina fra Myrvangen som ble tildelt Feather prize. Prisen var et gavekort fra Skoies til en verdi av 1500 kroner. Ekvipasjen ledet uttakningen, men måtte se seg slått av Maria og Djass i finalen. De endte på andreplass med poengene 6.61.

– Det er utrolig gøy at dommerene legger litt merke til meg. Spesielt siden harmonisk ridning og stis er viktig for meg i ridningen, sier Anders, som retter en takk til publikum.

– Helgen var kjempeartig og veldig spennende. Høydepunktet må være selve ridningen og all energien til publikum, sier han.

Tredjeplassen gikk til Henriette Halvorsen og Hetja fra Sigersberg på 6.50 poeng.

SEIER: Gry Hagelund og Hrynjandi fra Fagereng toppet med 8.60 i seniroklassen. (Foto: Mathilde Kvernland)

Skyhøyt i seniorklassen Med en totalkarakter på hele 8.60 kunne Gry Hagelund kvittere med førsteplassen i T3 senior. Hun red på ringreven Hrynjandi fra Fageräng. Dette er en ekvipasje som tidligere har bevist hva de er gode for, med blant annet gull i T1 under Nordisk mesterskap 2010. I år satser de to sammen på nytt.

Også An-Magritt Morset-Hegstad med Diva fra Kleiva imponerte. De tok med seg 2. plassen med den solide poengsummen 8.33. Hun ble i tillegg tildelt Feather prize i seniorklassen. Tredjeplassen gikk til Thomas Larsen og Brusi fra Helledige med 8.28 poeng.

– Dette var var et flott tiltak og en superfin helg. Innendørs konkurranse har virkelig kommet for å bli.

Publikumsvennlig, og det var mega stemning på tribunen. Høydepunktet for meg var å få Feather prize. Det satte jeg stor pris på, sier An-Magritt, som har VM i Berlin som mål denne sesongen.

Hun etterlyser dog enda mer satsning på islandshestene fremover.

– Vi trenger en større bane, det ble for trangt der inne og svingene var vanskelige, sier hun.

Svensk seier I ungrytterklassen var det svenske Hanna Österberg og Börkur fra Kleiva som stakk av med seieren. Ekvipasjen endte på 7.55 poeng, tett fulgt av Magnus Grimsrud og Marius fra Husavik på 7.44 poeng.

– Helgen var fantastisk og arrangementet var så bra lagt opp og planlagt! Det var kjempegod stemning

HEDRET: Stian Pedersen ble hedret for sin utmerkelse som Årets instruktør/trener i FEIF. Her sammen med Bernt Severinsen, som var konferansier. (Foto: Tina Oppen)

blant alle rytterne og et skikkelig show inne på banen, sier Hannah, som er regjerende nordisk mester i gædingakeppni.

Hva var høydepunktet for deg?

– Høydepunktet var uten tvil finalen, der Börkur tok hjem seieren. Det var en utrolig kul konkurranse, sier hun. Ørjan Lien Våge på Haldir fra Nedreli ble tildelt Feather Prize i ungrytterklassen.

Ekvipasjen endte på tredjeplass i finalen med poengene 6.94.

– Jeg synes denne helgen har vært kjempeartig, både inne og utenfor arenaen.

Haldir var på plass, og vi samarbeidet veldig godt sammen, sier unggutten som har et klart mål for sesongen: – Målet er å knuse egne rekorder, sier han.

Imponerte dommere Dommere for anledningen var Trine Lassen

fra Danmark, samt Hanne Hestevik og Anita Berger Gundersen fra Norge.

– Jeg opplevde Norwegian Horse Festival fra midten av ovalbanen, hvor NIHF med flere arrangerte en meget flott og ambisiøs tøltkonkurranse med ryttere i internasjonal klasse. Arrangementet var profesjonelt i form og avvikling, og bød på nordiske toppryttere i arenaen. Både seniorer, ungryttere og juniorer leverte topp prestasjoner, og stemningen var veldig god, sier Trine Lassen.

Hun har stor tro på utvikling av innendørs konkurranser: – Kun fantasien setter grenser for de mulighetene som finnes for profesjonell avvikling av sportskonkurranser innendørs.

Jeg er glad og beæret for å ha vært med på dette, og jeg gleder meg til neste gang, sier hun.

Islandshestforum 27

Salmakeri

Tekst: Gert Heiberg Foto: Mette Sattrup

Salmakeri

Et fag med eldgamle tradisjoner og nye utfordringer

Islandshestforum 28

Salmakeri Bruk av sal til hester er noe som kan spores tilbake i historien så langt som det assyriske kavaleri på rundt det 700 århundre f. Kr.. I vår tidsregning finner vi gode bilder av sal til hest på det kjente Bayeux-teppet som henger i domkirken i byen Bayeux i Normandie. Teppet er laget rundt år 1000 e. Kr..

S

almakeri har i moderne tid i likhet med mange andre håndverk i stor grad blitt industrialisert. I samsvar med den nedgang det ble i antall hester i Norge i jordbruket da traktoren tok over, ble også salmakerfaget nærmet utradert som fag i skolen.

Men med den stadige og etter hvert store økningen i antall hester i Norge over de siste ca. førti år, har behovet både for hovslagere og salmakere øket. Hovslagerfaget har ikke kunnet bli industrialisert på annen måte enn at produksjonen av sko nå gjøres maskinelt.

Både salmakerfaget og skomakerfaget er begge i hovedsak gått over til å bli et «reparasjonsfag».

Men det krever også kompetanse.

Med industrialiseringen har fulgt en kvalitetsbrist. Det er grunn til å hevde at kvalitet i så vel lær som sømmer er redusert. Med dette har behovet som å kunne reparere på en fagmessig god måte, og til og med lage eget utstyr, økt. Oftest er det en bedre investering å reparere eget utstyr enn å til stadighet kjøpe nytt. Men med det lønnsnivået vi har i Europa, kan slike reparasjoner bare ha noe for seg om vi gjør det selv.

Noe av den viktigste kvalitetsfaktor er håndsydde sømmer.

Spesialiteter

Salmakerfaget er et gammelt fag, og selv om mye i dag produseres maskinelt, er det fortsatt mye lærarbeid som gjøres for hånd.

Innenfor salmakerfaget er det to spesialiteter som krever høy kompetanse. Det ene er remtøy og seletøy, og det andre er tilpassning og omstopping av saler. Innenfor seletøy skal salmakeren kunne bygge, reparere og tilpasse seletøyet som blir brukt til de ulike grenene vi har innenfor kjøring, mens i saltilpassing hjelper man hest og rytter med å finne den rette salen til deres bruk og behov, samt stopper om, og tilpasser salen etter hestens muskulatur. En stor del

av faget avhenger derfor like mye av kunnskap om hestens anatomi og biomekanikk, som å være en god håndverker.

Det er viktig at salmakeren har god kunnskap om materialer og håndverkets teknikker, da dårlige reparasjoner kan få store konsekvenser.

Sikkerhet Alle rytteres mareritt er at noe skal ryke under ridning. Det kan få fatale følger både for hest og rytter. Det kan for eksempel være en stigbøylereim der sømmen til spennen ryker, eller festet for gjorden til salen går opp i sømmen. Fortløpende vedlikehold og reparasjon av alt utstyr er derfor absolutt en sikkerhetssak. Når man rir ute på tur, slik vi islandshestryttere ofte gjør - blir utstyret utsatt for «vær og vind». Da er det spesielt viktig å passe på vedlikeholdet og være føre vár og foreta fornying – for eksempel av sømmer med dårlig tråd.

Entusiaster Det er et betydelig behov for å øke kompetansen i Norge, både ved å styrke utdanningen av salmakere og å drive kursvirksomhet for hesteeiere - gjennomført av fagfolk. Å gjøre kunne utføre enklere, men nødvendige reparasjoner på en faglig god måte, er viktig. Med litt øvelse kan man også selv lage enklere ting som f.eks., tøyler, hodelag og grimer.

Hestesporten trenger entusiaster som bringer faget framover! Vi har møtt tre av dem; både personer og «institusjoner»: Salmaker Silje Sverkholt, med treåring utdanning fra Sadelmakeriskolan i Tärnsjö i Sverige, Administrerende direktør og rektor Cecilie Gaarder Skaug ved Norsk Hestesenter (NHS) og Arne Markussen jr., mangeårig medarbeider og kursansvarlig hos Skinnlåven.

Islandshestforum 29

Salmakeri

Tekst: Gert Heiberg Foto: Mette Sattrup

Brenner for salmakerfaget Salmaker Silje Sverkholt er utdannet fra den ledende fagskolen i Norden; Sadelmakeriskolan i Tärnsjö i Sverige.

Silje Sverkholt er utdannet ved Sadelmakeriskolan i Sverige.

(Foto: Privat)

Med stor entusiasme og pågangsmot jobber Silje for faget; først og fremst for at det skal bli lettere å ta utdannelsen til salmaker i Norge, og for at vi skal få flere faglærte salmakere her til lands. Hun er sertifisert saltilpasser fra UPH Education, sitter i prøvenemda for salmakerfaget i Hedmark fylkeskommune og er leder i fagnemnda for salmakerfaget hos Utdanningsdirektoratet.

Hun er også gjennomføringsansvarlig for Salmakerkurs II og III i 2019 ved Norsk Hestesenter (NHS), Starum. Mens faget står i fare for å dø ut her til lands, lever det i beste velgående i Sverige. Der tok Silje sin treårige utdannelse fram til gesällbrev (svennebrev), og det er dit hun reiser for å hente råmaterialer.

– I Sverige har de en sterkere ridehestkultur. Jeg har gamle svenske klassekamerater som lever helt greit som salmakere. Her i Norge har det tidligere vært mer tradisjon for arbeidshest, så Norge henger generelt litt etter. Det er

Viderefører tradisjoner Ved Norsk Hestesenter, NHS, har man på en god måte videreført Hestetjenestens tradisjoner når det gjelder hovslagerfaget og salmakerfaget.

I 2019 gjennomfører NHS tre salmakerkurs.

Salmaker II og III gjennomføres i mai.

Kursene gir grunnleggende kunnskap i faget. På Salmaker I lager deltakerne ei grime i løpet av kurset. På Salmaker II gås dypere inn i lærets fasinerende verden.

Deltakerne lager et hodelag med personlig design. Den generelle kunnskapen er også et godt grunnlag for å kunne reparere eget, og andres, utstyr. På Salmaker II og III er det Silje Sverkholt som er kursleder.

Administrerende direktør og Islandshestforum 30

Cecilie Gaarder Skaug er administrerende direktør og rektor ved Norsk Hestesenter. Hun er opptatt av at NHS skal fortsette å ha tilbud om salmakerkurs på ulike nivåer. (Foto: Privat)

rektor Cecilie Gaarder Skaug tok over lederstillingen ved NHS ved årsskiftet.

Hun har et klart syn på den rolle NHS skal ha når det gjelder utviklingen av salmakerfaget og kursvirksomheten i faget

de kommende år: – Norsk Hestesenter vil fortsette å ha tilbud om salmakerkurs på ulike nivåer, fra nybegynnere til erfarne. Det er utrolig nyttig for alle som driver med hest å få en

fortsatt mange som ikke helt skjønt hvor viktig det er å ha en sal som passer både til hest og rytter, men Norge er absolutt på god vei etter, sier Silje engasjert.

– Det er helt klart et behov for salmakeryrket og saltilpassing, og det er en veldig givende jobb, å få hjelpe ekvipasjer videre i ridningen.

– Silje; hva er den aller viktigste utfordringen for å få til en god rehabilitering av salmakerfaget i Norge?

– Rekruttering er vel det beste stedet å begynne. Få opp interessen for faget.

Skal faget overleve, trenger vi engasjerte fagfolk, og vi jobber nå med at det skal bli enklere å ta utdannelse til salmaker her i Norge.

Om Sadelmakeriskolan Her kan du lese mer om Sadelmakeriskolan og faget: http:// sadelmakeriskolan.se/historik_ sadelmakare/

innføring i faget, for på den måten å kunne reparere f.eks. stigbøylereimer og tøyler på en sikker og god måte på egenhånd, og kursene for viderekomne sikrer at det er tilvekst av de som produserer godt utstyr og det ivaretar og utvikler håndverket på en god måte. Per i dag gjennomføres to salmaker I-kurs per år, ett før jul, i november, og ett etter jul, i februar.

Studentene på ridelærer og travtrener har dessuten noe opplæring i faget under studietiden, slik at de kan foreta enkle reparasjoner. Kurstilbudet vårt evalueres og utvikles kontinuerlig, og vi har for eksempel fått forslag om å holde kurs som går på bogtre og på kløv. Vi vet ikke om det det er stor nok etterspørsel etter slike kurs, men det er gode forslag på alternative varianter av salmaker III-kurset som vi tar med oss videre.

Om Norsk Hestesenter I 1984 ble det i Stortinget enstemmig vedtatt å nedlegge Hestetjenesten i Forsvaret. Samtidig ble det vedtatt å opprette en stiftelse for videreføring av de delene av Hærens Hesteskole på Starum som hadde sivil interesse. Stiftelsesmøtet ble holdt 05.11.1985 og 16 hesteorganisasjoner underskrev stiftelsesdokumentet. Les mer om Norsk Hestesenter (NHS) på www.nhest.no

Kurser i lærarbeid

Arne Markussen jr. er mangeårig medarbeider og kursansvarlig hos Skinnlåven.

– Våre leveranser til hestesporten faller i tre deler: Lær og skinn, verktøy og kurs. Godt verktøy er halve jobben, sier Arne.

Men godt verktøy alene er ikke mye verdt om ikke kunnskapen i å bruke de er tilstede. Derfor har de i mange år arrangert weekendkurs: – Kurset er et grunnkurs i lærarbeide hvor vi vil lager 4 prosjekter: søm, fletting, preging og svivelkniv. Vi vil i tillegg gå inn på forskjellige typer skinn og lær, egenskaper, etc. Det vil også bli vist mange små tips man ikke finner i lærebøker. Etter kurset vil det bli anledning til å handle verktøy, lær spenner etc. Min målsetting for kurset er å gi elevene en grundig innføring i forskjellige måter å arbeide i lær på. Etter et gjennomført grunnkurs vil elevene kunne klare å lage egne prosjekter i lær og de kan jobbe videre med det de syntes var mest interessant på kurset.

– Hva ser du som den største utfordringen for salmakerfaget i Norge?

– Import av billig lavkvalitet hesteutstyr som det ikke lønner seg å reparere. Kvalitets seletøy vil det alltid lønne seg å reparere. Heldigvis finns det flere som jobber for å fremme hestefaget, blant annet Norsk Hestesenter og Tomb Videregående skole. Andre skoler har også hestefag på programmet. Det finnes også mange lokale salmakere rundt om i landet som produserer kvalitets hesteutstyr. Et bra sted å finne norskprodusert hesteutstyr, er Stavsmarten på Tretten.

Om Skinnlåven Skinnlåven er den ledende leverandør i Norge av utstyr og verktøy til lærarbeid. Firmaet holder til 3 km syd for Hønefoss. Skinnlåven har vært i bransjen siden 1898. På Skinnlåven finner du Arne, Tom og Tor som til sammen har over 130 års erfaring. Arne er dessuten kursansvarlig. Les mer på www.skinnlaaven.no Arne har også skrevet om bok om faget; «Skinn og Lær», utgitt på Tun Forlag, 2005, ISBN 82-529-2857-9.

Arne forteller at salg av artikler for hestesporten bare er én del av virksomheten. Skinn og lær samt alt verktøy som hører til har mange bruksområder.

-Vi er også leverandører til hobby-, skole-, institusjons- og industrimarkedene. I vårt daglige arbeid på Skinnlåven har vi stadig besøk av lokale produsenter som kjøper Tärnsjø lær av høyeste kvalitet.

Ledende leverandører i Skandinavia Det finnes tre ledende leverandører i Skandinavia: Foruten Skinnlåven i Norge har vi Læderiet (utenfor Århus, Jylland) www.laederiet.dk som er den ledende i Danmark. Tjäder Läder (utenfor Gävle) www.tjaderlader.se som er den ledende i Sverige. Disse har alle tre gode nettbaserte butikker.

Det finnes også noen mindre butikker / utsalg i Norge: Jørn Jensen Lærhandel, Lillestrøm, La luna Lærverksted, Oslo.

Islandshestforum 31

Salmakeri

Tekst og foto: Mette Sattrup

SY I LÆR Det hender ei reim ryker eller at en søm blir slitt. Da kan det være greit å ha en viss kjennskap til hvordan du kan fikse dette selv. Her får du råd om hva som 1 er smart å ha for hånden, og hvordan du syr i lær.

Kan du sy i gamle hull i læret, er det fint. Da bruker du en rund syl til å utvide sømhullene før du begynner å sy. Må du lage nye hull, begynner du med en syrille for å lage et spor der sømmen skal ligge. Dette sporet beskytter også tråden mot slitasje. Deretter bruker du et markeringshjul som du får i forskjellige størrelser, nummer 5 og 6 er vanlig til hesteutstyr. Nummeret angir antall sting per tomme. Nummer 6 gir tettere søm enn nummer 5. Hvis du bruker tang til å markere hullene, trenger du ikke markeringshjul.

Men jobber du uten tang, og har markert sømmen, er neste steg å stikke hull til sømmen med en skjærsyl. Dette er en syl som likner et sverd.

Skjærsylen festes i sylskaftet, holdes loddrett mot læret, og vris til sverdet er mellom klokka 2 og 3. Så stikkes det loddrett gjennom læret. Har du brukt syrille, kan sverdet vris slik at det ikke gir kutt utenfor sporet du lagde. Under læret har du en kork som du stikker ned i. Er du ikke nøye med vinkelen på skjærsyla, får du en ujevn søm.

Når du har hullene klare, benytter du gjerne en vokset tråd med en nål i hver ende. Nåla trer du gjennom hullet fra begge sider, slik at tråden krysser i hvert hull. For ikke å skade tråden når du syr i hullet for andre gang, legger du tråden du møter til siden. Se illustrasjon. Du strammer trådene for hvert sømhull du har sydd. Når du skal avslutte sømmen, syr du tilbake et par hull før du bruker egnet utstyr til å kutte tråden med.

Islandshestforum 32

Etter å ha markert sømmen med syrille, kjører du over med et markeringshjul.

4 Rund syl for å friske opp gamle hull, sverdformet skjærsyl til nye hull.

Salmakeri

2 Tangen er et forholdsvis nytt verktøy som er veldig tidbesparende. Den går mykt og smidig gjennom læret, og den gjør det enkelt å få en rett, regelmessig søm.

3 Med skjærsyla stikker du hull i læret, hull du skal sy i.

5 Du fester en nål i hver ende av den voksede tråden.

6 Like mye tråd på begge sider av sømmen.

Islandshestforum 33

Salmakeri

7

Tekst og foto: Mette Sattrup

Trekk tråden tilbake før du stikker inn i samme hull fra motsatt side. Da skader du ikke tråden når du stikker nåla inn i hullet hvor den ligger.

10

Stikk så nåla inn i samme hull men motsatt retning.

11 Til slutt kapper du tråden med egnet redskap.

Islandshestforum 34

8

Kjekt å ha: (f.v.) Kork og syl, skjærsyl, syrille, vokset tråd, markeringshjul, tang, synåler.

Salmakeri

9

12

Du strammer sømmen ved å trekke samtidig i trådene på begge sider.

Det er mye fint lær å få tak i for den som vil sy seg en grime eller prøve seg på noe annet spennende lærarbeid.

På Skinnlåven har de lær i mange farger og kvaliteter.

Islandshestforum 35

Salmakeri

Tekst og foto: Mette Sattrup

Lærpleie – Lær er hud, og det er ganske overførbart dette med pleie av hud og pleie av lær, forteller Kari Anne Høe Strømmen ved Norsk Salsenter på Sokna.

Ta godt vare på saltøyet ditt. Da vil du ha glede av det i mange år!

Islandshestforum 36

Salmakeri 4 Way Care - skal også ivareta læret på en tilfredsstillende måte. Du har mange muligheter.

Til lærpleie trenger du: Lunkent vann - til rengjøring Lærbalsam - til å holde læret mykt Glyserinbalsam - til stropper og reimer / impregnering

A

ll lærpleie starter med rengjøring, fortsetter Strømmen: – Når vi skal rengjøre, bruker vi gjerne lunkent vann som åpner porene i huden eller læret. Bruk ikke for mye vann, men en godt fuktet klut. Det finnes også spray som er laget for å rengjøre lær i dybden, men selv bruker jeg bare temperert vann. Er det veldig mye møkk eller svette og fett i læret, er en spiseskje Biotex i 10 liter vann veldig effektivt. Vi som rir islandshest har ofte salen rett på eller tett på hesten, og da er Biotex tingen.

Det er mange produkter å velge i. Begge disse har det som trengs.

Når læret er renset og porene åpnet, er det lurt å tilføre fuktighet: – En lærbalsam med naturlige stoffer, som bivoks, vaselin eller lanolin, trekker inn i læret og gjør det mykt. Men gjordestroppene har ikke godt av lærbalsam. De er laget av veldig tykt lær med store porer og kan tøye seg om det mettes med lærbalsam. Jeg anbefaler derfor glyserin til gjordestroppene, den gammeldagse salsåpen. En glyserinbalsam smører litt, men lager en beskyttende hinne i tillegg. Glyserinen er også fin til undersiden av salen, den impregnerer og beskytter så svetten fra hesten ikke trenger inn i læret. Du kan også ta et lag glysering på toppen av salen etter at den er satt inn med balsam. Det vil gi fin impregnering.

– Hva med hodelaget?

– Hodelag behandles på samme måte som salen. Olje bruker jeg aldri, den er brutal med sømmene, men lærbalsam kan godt brukes på hodelaget.

– Hvor ofte skal vi behandle læret?

– Lær skal være reint og mjukt. Hvor mange ganger i uka du skal rengjøre det, er avhengig av bruken. Har du vært ute i dårlig vær og utstyret er vått, da setter du det inn med lærbalsam og lar det tørke langsomt. Lær skal aldri utsettes for høy temperatur, aldri lagres i sollys. Ikke rått og fuktig, men forholdsvis kjølig og tørt, da trives læret best.

– Tørt og sprøtt lær som har ligget lenge - kan det reddes?

– Ja, har du utstyr som skal henge lenge, eller en sal som skal lagres, vil KoCao-Line sørge for at mugg ikke trenger inn i læret. Er læret allerede blitt tørt og sprøtt, kan du sette det inn med dette fettet, og det blir mykt og fint igjen, avslutter Strømmen.

Islandshestforum 37

Årsmøte 2019

Islandshestforum 38

Årsmøte 2019 Tekst og foto: Mette Sattrup

Optimisme og engasjement Det var en entusiastisk og engasjert leder som ønsket velkommen til årsmøtet i Norsk Islandshestforenings 49. driftsår.

– Enten man er i et lokallag eller i NIHF, vi legger alle ned vanvittig mange timer i frivillig arbeid. Møter, stevner, eller andre ulike arrangementer som Fjellfestivalen, det er mye frivillig arbeid. Målet er å legge til rette for medlemmene i NIHF. Skal vi få det til, er det viktig med godt samarbeid opp og ned i organisasjonen, med NRYF, relasjonsbygging bygget på god kompetanse, god kommunikasjon og godt nettverk. Da lykkes vi.

Hedland benyttet anledningen til å fortelle at styret har hatt et særdeles flott og fruktbart samarbeid med NRYF og FEIF, og de jobber også godt med søskenorganisasjoner i Norden. Nordic Icelandic Horse Collaboration, NIHC, jobber for å fremme islandshestens velferd i Norden, samt å ha et åpent og inkluderende samarbeid rundt utviklingen av islandshestmiljøet i de nordiske land.

NIHFs leder, Even Hedland, kunne vise til et år med mye aktivitet og sunn økonomi.

– 2018 har vært et av de mest hektiske år for styret og utvalg, startet Even Hedland, og satte fokus på det frivillige arbeidet i foreningen.

Utfordringer Men om mye er på stell, har foreningen også noen utfordringer. Det handler om uteblitt medlemsvekst. Målet i 2018 var vekst på 10 prosent. I stedet har det vært en liten tilbakegang i antall medlemmer.

Dette er en problemstilling som det nye styret må jobbe med, og vil også bli tema på lokallagsmøtet til høsten.

Satser på digitalisering I alt 70 personer var møtt fram til årsmøtet, 57 av dem stemmeberettigede. Til sammen var 22 lokallag representert.

Islandshestforum er en stor utgiftspost, og Hedland minnet om at det er viktig å være med inn i den digitaliserte verden.

Islandshestforum 39

Årsmøte 2019

Fra og med i år går vi ned til fire utgaver av medlemsbladet, samtidig som det er viet storsatsning på den nye fulldigitaliserte nettsiden til foreningen. Nye nihf.no ble publisert dagen før årsmøtet, og vil om kort tid være i full drift ved hjelp av flere journalister tilknyttet redaksjonen.

I framtiden vil det bli mulig å legge ut artikler knyttet direkte til et abonnement og en kode gjennom medlemskapet.

Høy aktivitet

Dirigent Morten Møller ledet møtet med stø hånd og humoristiske kommentarer, og la en hyggelig ramme rundt årsmøtet.

NM 2018 ble et vellykket arrangement som blant annet bidro til et solid overskudd til NIHF. Lokallaget Gladur, Hrani og Mari Soot Kristiansen fikk ros for det flotte arrangementet i Grimstad. Nordisk Mesterskap på Margaretehof i Sverige ble også trukket fram som et av fjorårets høydepunkt med flere gode resultater.

Landslagsleder Tina Oppen med assistent Cecilie Reiersen ble takket for flott ledelse.

Det har også vært høy aktivitet i DU. – På avlssiden har det vært mange utstillinger. Det er veldig fint for oss i styret å se at antall viste hester i Norge er økt.

Det er lagt ned mye jobb med ny avlsplan, informerte lederen.

Utvalg for barn, unge og bredde fikk ros for sitt engasjement blant annet i Fjellfestivalen 2018, som var et stort og vellykket breddearrangement: – En fantastisk helg. FEIF vilkomme med i 2020 og delta på et tilsvarende opplegg.

Da skal vi være 300 fra NIHF og 200 FEIF’ere fra hele Europa, sa Hedland, og høstet stor applaus.

Topp resultat

Hallgeir Oftedal, medlem av Forbundsstyret NRYF, var til stede og informerte om ny samarbeidsavtale og rammeavtale som er fremforhandlet mellom Norges Rytterforbund og Norsk Islandshestforening – Vi er glad for at vi har landet en ny avtale. Den vi hadde var gått ut på dato. Den nye er godkjent i Forbundsstyret.

Det ville overraske meg om Årsmøtet vil ha innvendiger til avtalen som er god for begge parter, sa han.

Islandshestforum 40

– Det er hyggelig å kunne legge fram et godt resultat. Budsjettet for 2019 er det mest offensive vi har lagt fram noen gang.

Mer penger til digitalisering. Den digitale hverdag er kommet til NIHF, og vi må følge med.

Da regnskapet ble gjennomgått, viste det et overskudd på kr. 440.177,-, og at NIHF har ca. 2,2 mill kroner på bok.

– Vi må være flinkere til å bruke penger, brukde dem på en god måte, til de formålene vi har. Vi burde ha en god kapital og gå i null, var innspill fra Tone Kolnes.

Det kom også spørsmål om medlemsavgiften er for høy, og hvorfor har vi ikke flere FEIF-dommere? Er det

Årsmøte 2019

Avtroppende BUB: Liv Fredskild ble takket for sin innsats i utvalget for barn, ungdom og bredde.

Avtroppende valgkomiteen: Margrethe Esaiassen fikk blomster for sin tid som leder av valgkomite

Avtroppende Avl: Stine Nekstad Jensen fikk blomster for sin innsats som avlsleder.

takket generalsekretær Ellen Damhaug Scheel og forbundsstyremedlem Hallgeir Oftedal for en konstruktiv og svært god og ryddig prosess gjennom et helt år. Ny lov for NIHF ble også vedtatt.

SportsFengur

Generalsekretær Ellen Damhaug Scheel var til stede under NIHFs årsmøte.

for dyrt å vise hest? Supert med høyt overskudd, men plukk noen få områder som vi kan satse på når vi får tid, så får vi flere deltakere.

– Jeg er enig i alle innspill, det som er sikkert, er at når dere får se budsjettet tar vi opp akkurat det dere påpeker. I 2018 har vi hatt færre utgifter blandt annet fordi det har vært en ledelse som belaster færre utgifter. Styret vil legge fram et budsjett hvor vi legger opp til et minusresultat

neste år, repliserte Hedland, og minnet om at vi bare skal 3-4 år tilbake, da var NIHF nesten personlig konkurs. Det er viktig at det er en god tanke og struktur bak det hele.

Avtale for fremtiden Avtalen mellom NRYF og NIHF er skrevet for fremtiden, sa Hedland, og informerte om at samarbeidet nå er blitt enda tettere med ny ramme- og samarbeidsavtale. Han

– Framtidens stevnearrangørprogram heter SportsFengur, sa Hedland.

Innen 2020 skal det nye sportsprogrammet være oppe å gå som et produkt for framtiden, og andre stevneprogram vil da være overflødige.

Utvalgene presenterte deretter sine årsmeldinger for 2018, og regnskap, revisjonsberetning og beretning fra kontrollkomiteen ble godkjent.

Medlemskontingenten ble fastsatt uten endringer fra i fjor, og budsjettet ble godkjent ved akklamasjon. Valgkomiteens innstilling ble vedtatt, og møtet ble avsluttet med blomsterutdeling til NRYFrepresentantene Ellen og Hallgeir, samt til avtroppende tillitsvalgte Stine Nekstad Jensen, avlsutvalget, Margrethe Esaiassen, leder valgkomiteen, Liv Fredskild, Barn, unge og breddeutvalget, Tina Oppen, Dommer og Utdanning, samt Bernt Severinsen, vararepresentant til styret.

Møtereferat fra årsmøtet finner du på nihf. no, under Om NIHF, dokumenter.

Islandshestforum 41

Årsmøte 2019

Under årsmøtet ble det gjennomført valg på styre- og utvalgsmedlemmer.

Valgkomiteens innstilling ble vedtatt ved akklamasjon. Det nye styret ser slik ut:

Leder - Even Hedland

Nestleder - Asbjørn Hegstad

Sekretær - Hilde Widerberg

Varamedlem - Jan Petter Reiersen

Leder Sportsutvalget - Jofrid Aasland

Leder Avlsutvalget - Sigtryggur Þór Benediktsson (Ny)

Leder Dommer og Utdanning - Ine Smedbakken (Ny)

Islandshestforum 42

Leder Barn, Ungdom og Bredde - Kari Egelandsdal (Ny)

RSK IS NO

RENING FO

NDSHEST LA

-

NIHF -

PINSESTEVNET 8. - 10. juni 2019 Pinsestevnet er et av de største arrangementene i NIHF og forbindes med masse hest, kos, hygge og nye bekjentskap.

Stevnet er et dugnadsstevne og et samarbeid mellom lokallagene. Derfor er det viktig at alle påmeldte holder en god dialog med resten av lokallagene og stevneledelsen for å holde orden på sine oppgaver igjennom helgen. Vi gleder oss til et morsomt og hyggelig stevne der alle finner noe de kan ta del i, med eller uten hest. I år vil det i tillegg til konkurranser være kurs i bakkearbeid med hest, fotokurs for barn og unge, samtalekafe med kjente ryttere, med mer. Kursene er gratis!

Pass under Pinsestevnet teller som uttak til VM Har du fått med deg at passdisiplinene under Pinsestevnet også vil bli vurdert av uttakskomiteen?

Selv om Pinsestevnet ikke har worldrankingstaus vil altså passdisiplinene bli vurdert av uttakskomiteen. Sportsutvalget har fattet denne beslutningen da det er få wr-stevner som arrangerer 250 og 150 m pass.

Bli med og gjør pinsestevnet til årets sosiale begivenhet i NIHF! Det åpnes for påmelding til Pinsestevnet 2019 på Sporti.no 11. mars kl. 2000.

Ta turen til Seljord!

Islandshestforum 43

Lokallagsmøtet 2018 Tekst og foto: Mette Sattrup

Barneidrett - hva og hvordan?

Trening må være på barns premisser. Per Henrik Nygård kom fra Akershus Idrettskrets for å sette barneidrett på dagsorden i forbindelse med NIHFs årsmøte på Gardermoen, lørdag 16. mars.

Per Henrik Nygård er en ildsjel. Han ble også nominert til det, på Romerike. Han er utdannet tømrer, startet med allsidig idrett, men etter hvert ble det fotball, bandy og til slutt ishockey, sistnevnte ble hovedidretten på toppidrettsnivå i voksen alder.

Som andre før ham, han ønsket at barna skulle prøve seg litt på skøyter, ble involvert i skøyte-/ishockeyskole samtidig som han gikk på skøyter selv, og har trent alt - opp til seniorlag. Han har gått på aktivitetslederkurs, er utdannet trener 1 innen barneidrett, og har holdt en rekke kurs. Siste året var han kursleder for aktivitetsledere. Han vet noe om hvordan barn bør trenes i forhold til hvordan voksne trenes.

– Det må være stor aktivetet i treningene, moro, mestring og utfordringer. Da blir det en egen drivkraft i det å prøve. Det må være på barns

premisser. De må ha lyst, ha motivasjon, dette er moro, så kjører vi i gang, sa Nygård.

Så spurte han: – Kultur, hva er det? Hvordan blir den til, og hva betyr kulturen for miljøet?

Vi fikk noen minutter å drodle med sidemannen.

– Kultur er holdninger. Det er verdier og holdninger innen et lokallag. Men også subkulturer, en klubb i klubben.

Hvordan blir den til? Jo, den er individstyrt.

Medlemmenes holdninger og handlinger blir kulturen. Handlinger som gjentas over tid. Hva betyr kulturen for miljøet?

Den betyr mye, alt! Prestisje. Voksne trenere har noen ganger for mye fokus på enkelte få talenter. Trenere som har for lite fokus på laget, mer på prestasjoner hos enkeltindivider, skaper dårlig kultur.

Framsnakking løfter hverandre, gjør det

Vi driver med idrett for at barn skal lære å like å bruke kroppen sin, ikke for at de skal bli verdensmestere Islandshestforum 44

Lokallagsmøtet 2018 Barneidrett må være lystbetont, det må være gøy å være i aktivitet uten fokus på prestasjoner.

hyggelig å være der, mens å spisse, fremme enkeltindivider, gir ikke noe positivt for miljøet.

– Hvordan skal barneidretten være?

Ny drodling.

– Et sted for lek, hvor alle blir sett.

Foreldre må ikke være dommere på sidelinjen. De må heie på barna, uansett prestasjoner. Og det er viktig at det er ufarlig.

Barneidrett må være lystbetont, gøy å være i aktivitet, ikke fokus på prestasjoner.

Unngå talentspeiding etc., gjør det trygt, lettvindt og inkluderende, og lavterskel for å være med. Alle barn som vil utøve en idrett må få lov til det. Alle barn skal premieres likt, det må være rom for å ønske å være god, men rammene skal være lek og moro.

SELVE VERDIGRUNNLAGET, IDRETTENS BARNERETTIGHETER • Trygghet, du har rett til å bli sett, føle trygghet • Vennskap og trivesel, rett til å trives • Mestring, rett til å mestre • Påvirkning, barna må kunne komme med innspill og hva de har lyst til å gjøre • Frihet til å velge, velge om man vil drive med flere idretter, hvor mye man vil trene • Konkurranser for alle, alle som vil være med i konkurransen må få lov til det • På barns premisser, rett til tilpasset trening, utfordrende og noe å strekke seg til OPPSUMMERING Det er ikke vanskelig å skaffe resultater i barneidretten hvis du fjerner de som er dårligst. Men alle skal ha mulighet til å utvikle ferdigheter ut fra sitt ståsted. Når ferdighetene blir bedre, vil det andre komme av seg selv. Har du bare fokus på resultater, og bruker de som er «flinke», blir resultatet bra inntil et visst nivå, men når du møter andre som har hatt fokus på ferdigheter og ikke resultater, blir resultatene dårligere om du kun har hatt fokus på dem.

Islandshestforum 45

Årsmøte 2019

Alle skal få premier, der premiering skjer. Fra premieutdeling for barneklassen under Pinsestevnet - like premier til alle!

Treningen må også være tilpasset både de som har gode ferdigheter og mindre gode ferdigheter. Alle må få brukt sitt potensiale.

En ekstra faktor for oss som driver med hest - det må være trygt.

Verdigrunnlag er også et viktig element i en klubb. Noen av verdiene er usynlige, som røttene på et tre, men likevel nødvendige for at ting skal fungere.

Barneidrettens verdigrunnlag

Per Henrik Nygård holdt et interessant og engasjerende foredrag om barneidrett lørdag 16. mars på Gardermoen i forbindelse med årsmøtet til NIHF.

Islandshestforum 46

Barneidretten definerer barn til og med 12 år. Fra 13 års alder er det ungdomsidrett.

NIFs visjon er «Idrettsglede for alle».

Idrettens verdigrunnlag er «Idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet» – Har dere et definert verdigrunnlag i klubbene deres? spurte Nygård, og la til at et uttalt verdigrunnlag gjør det lettere å drive klubb.

Idrettens barnerettigheter

setter barnets behov i fokus, mens bestemmelser om barneidrett regulerer barnas konkurranseaktiviteter.

Bestemmelser om barneidrett regulerer at: • Alle skal få premier, der premiering skjer • Ingen rangering skjer før barnet er 11 år • Barn kan konkurrere lokalt fra de fyller 6 år, og regionalt fra de fyller 11 • Fra det året et barn fyller 11 år, kan det brukes resultatlister. Før det skal alle ha premie.

• I forhold til steder med lange reiseavstander: På nordkalotten kan man reise til Sverige eller Finland for å konkurrere, fordi det kan være mye lenger til steder i Norge.

Nygård åpnet for diskusjon, og fra salen kom det forslag om at man går bort fra karakterer ved barnestevner, men heller gir kommentarer og alle får samme poengsum. Skulle man utarbeide egne guidelines for barn?

Dette er det ønskelig å diskutere og

Årsmøte 2019

Det viktigste i barneidretten, med tanke på verdiene, er at barnet føler seg sett. Da føler man seg viktig. få felles regler for alle klubber. Dette må inn i strategiarbeidet til NIHF, ble det konkludert.

Det ble også gjort oppmerksom på at det ikke er lov til å publisere karakterer til barn på internett.

Alle idrettslag skal ha oppnevnt en barneidrettsansvarlig i styret.

Hvorfor har vi bestemmelsene?

For å unngå resultatfokus, som

gir kortsiktighet. For å gi alle barn muligheter til å delta i konkurranser der det er forsvarlig, og for å regulere hvor langt man reiser pga kostnad, tid og progresjon. De vanligste bruddene på disse bestemmelsene er at man reiser til utlandet, deltar i mesterskap tidlig, samt utvelgelser til å delta i konkurranse.

Selvgående aktiviter med lysten til å mestre utvikler ferdigheter, trygghet til å prøve utenfor komfortsonen, og gir

bredere grunnmur. Hvor god kan jeg bli?

Kan jeg bli verdensmester? Da har du lagt grunnmuren. Mindre enn en av 1000 blir toppidrettsutøvere.

Vi driver med idrett for at barn skal lære å like å bruke kroppen sin, ikke for at de skal bli verdensmestere.

Stall Kubberød AS, Tronvikveien 64, 1519 Moss • www.stallkubberod.no

Din leverandør til hestesport og –anlegg STALLINNREDNING

GJERDER

GUMMI MATTER

STALLUTSTYR

Andreas Rumann

Øyvind Fossum oyvind@stallkubberod.no 90 75 49 52 Linda Vestby linda@stallkubberod.no 91 19 28 53 Islandshestforum 47

Årsmøte 2019

Det er utarbeidet mye nyttig informasjon om temaet på NIF sine nettsider: https://www.idrettsforbundet.no/tema/seksuelltrakassering-og-overgrep/

RETNINGSLINJER FOR

FOREBYGGING AV SEKSUELL TRAKASSERING OG OVERGREP I IDRETTEN Foredrag ved Elin Horn, rådgiver breddeidrett, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Gardermoen 17. mars.

Islandshestforum 48

Årsmøte 2019

NIHF hadde invitert Elin Horn og satt dette på dagsorden for at informasjon og bevisstgjøring rundt temaet seksuell trakassering skal komme til lokalklubbene. Temaet blir også fokusert på i utdanningen for trenere og instruktører.

– Lokallagene har et ansvar her.

Det er viktig at lokalklubbene bruker instruktører som har instruktørutdanning, orienterte organisasjonssekretær Anine Lundh, før Elin Horn startet sin forelesning.

Nulltoleranse I idretten er det nulltoleranse for diskriminering/hets/trakassering, mobbing, homohets og seksuell trakassering. Grunnen er at det skal være idrettsglede for alle. Hva er nulltolreranse? At det alltid følger en eller annen form for reaksjon ved brudd på nulltoleransen. Grove overgrep politisaker, andre saker kan kreve en samtale.

Seksuell trakassering og overgrep skjer like gjerne innenfor samme kjønn jente/jente og gutt/gutt. Idretten speiler samfunnet på godt og vondt.

Enten har det skjedd overgrep, eller så skjer det nå, eller så vil det skje.

Bakgrunn Forskningen viser at 28 prosent av kvinnelige eliteidrettsutøvere har opplevd en eller flere former for seksuell trakassering i idrettssammenheng.

Trener-utøver-relasjon Trener skal som utgangspunkt ikke innlede kjærlighetsrelasjon eller seksuell relasjon med utøver(e). Om det likevel skulle skje, skal trener rapportere til sin overordnede, som vurderer om det skal få konsekvenser. Dersom utøver og trener opplever forholdet ulikt, er det treneren som må ta konsekvensen av dette.

Status i dag Det er få tilfelle som blir rapportert. Det er lite kjennskap til retningslinjene i klubber, og få klubber som har tatt opp temaet.

Forebygging og håndtering Ledere og trenere og utøvere må være trygge nok til å ta opp temaet.

Det kan for eksempel være tema på

ledersamling, trenersamling, klubbkveld eller foreldremøte. NIF har utarbeidet fem filmer som er tilgjengelige på nif.no.

Politiattester Politiattester sikrer ingen idrettslag mot seksuelle overgrep men, reduserer risiko, og vil bli stilt spørsmål ved om noe skjer / kommer opp.

Håndtering Enkle og entydeige og gode råd er lett tilgjengelig på nett. Det er viktig å ha noen å spørre om hjelp!

Er du i tvil, kontakt politiet Vet du om/eller er du i tvil om det har skjedd lovbrudd, bør du kontakte politiet og informere dem. Spør etter en som jobber med sedelighetssaker. Politiet kan på selvstendig grunnlag opprette anmeldelse. Følg råd fra politiet. Det er politiet / rettsvesen som avgjør om det er lovbrudd. Styret avgjør hvilke konsekvenser det får i idrettslaget.

Sakshåndtering i idrettslag En eventuell sak skal tas opp i hovedstyret, ikke i gruppestyret.

Oppnevn saksansvarlige, en av hvert kjønn. Saksansvarlige snakker med de involverte. Saksansvarlige forbereder saken for styret, og fremmer en innstilling. Styret gjør vedtak om hvilke konsekvenser saken skal få i idrettslaget.

Loggfør alle henvendelser. Ikke med personopplysninger. Kontrollerer informasjon, og ikke informerer andre enn de som trenger å vite. Utnevn en talsperson i saken, selv om det er ofte det ikke er nødvendig. Finn ut når/hvordan lagledere og foreldre skal informeres.

Saken skal håndteres så fort som mulig.

Alle idrettslag oppfordres til å ha navnet til en varslingsperson på hjemmesiden sin.

Oppsummering Berøring må ikke bli tabu, uansett.

Det er viktig at tillitsvalgte ikke mister lysten til å være tillitsvalgt fordi det blir for skremmende. En kan synes det er greit å bli tatt på når man for eksempel korrigerer en sits. Da er det greit å ha klarert dette med eleven før undervisningen, og dette er en avklaring man kan ta i plenum.

Elin Horn holdt et opplysende foredrag om seksuell trakassering i idretten. Det er viktig at denne informasjonen blir tatt videre ned i lokallagene.

RETNINGSLINJER MOT SEKSUELL TRAKASSERING 1) Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behanding som kan oppleves som krenkende.

2) Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket.

3) Unngå alle former for verbeal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.

4) Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuell orientering på en negativ måte.

5 Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet (Film - trenerens ansvar - 2) 6) Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen.

7) Vis respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.

8) Unngå doble relasjoner. Dersom gjensidig forhold etableres, bør situasjonen tas opp og avklares åpent i mijøet.

9) Ikke tilby noen form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur.

10) Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene.

Jo mer idretten kan snakke om dette, jo færre problemer får vi inn i miljøet.

Islandshestforum 49

Årsmøte 2019

Torunn Hjelvik er utdannet på Hòlar.

Hun har ridd og trent topp hester på Island, og er nå hestelærer på Gjermundnes VGS. Søndag 17. mars holdt hun et foredrag under temadagen til Norsk Islandshestforening, i etterkant av årsmøtet.

BYGNINGENS BETYDNING Med utgangspunkt i avlsmålene, ga Torunn Hjelvik oss et lærerikt foredrag om betydningen av hestens bygning for en god ridehest.

Hjelvik startet med å vise et skjelett, hvor hun påpekte at hesten, i motsetning til oss mennesker, ikke har kragebein som fester kroppen mot frambeina. Kun muskulatur. Vi ønsker å føle at hesten løfter seg foran. Det er det muskulaturen som gjør. Men det har også mye å si hvordan hesten er bygget.

Hvordan skal vinklene være i forhold til god demping i steget, god bæring?

Det optimale er 90 graders vinkling i skulderleddene. Dersom vinklene er litt nøytrale, Islandshestforum 50

Avlsmål: Islandshesten skal være robust, sunn, motstandsdyktig og utholdende. Den skal være lettbygd og velreist, ha god vilje og et godt lynne, samt inneha gode rideegenskaper.

og vi ber om mer enn hesten er bygget for, vil det oppstå spenninger.

Bygningsdommen Deretter tok hun for seg de forskjellige elementene i bygningsdommen.

Hodet: hvilken funksjon har hodet?

Tenner var første fokus, og betydningen av en god tanngard. Utfordringer her kan for eksempel være ulvetenner, tannspisser, haker, det vil si litt overbitt, da blir øverste jeksel lengst framme ikke

Årsmøte 2019 Det er helt klart unntak, men generelt vil en hest med god bygning kunne bevege seg bedre, vare lenger som ridehest, da det blir mindre slitasje på ledd og muskulatur, og ha en flottere estetisk utstråling. Det er viktig også å se på helheten med faktorer som hestens alder, utdanning, motorikk, lynne og arbeidsvilje.

Gersemi fikk 8,5 for hals og skulder. Hun har en grei skrå skulde. Muskelmassen på underside har litt med hvordan hun står her, litt for reist og spenner muskulaturen i underhalsen.

Gersemi fikk 7,50 for rygg. En ganske høy femgjenger-rygg, lite muskelsatt og stiv lend, men fungerer for passen sin del.

slitt ned, det samme med bakerste jeksel lengst bak, den har ingen tann over seg som sliper den ned. Dermed får hesten «hake». Når hesten skal forme seg på bittet, blir det en låsning, den klarer ikke å slippe ned underkjeven. Bølgebitt - vil si at bittet går i bølger og du vil få samme låsningseffekten som haker. Har hesten mellomrom mellom tennene kan det føre til at matrester fester seg mellom tennenem noe som igjen fører til tannkjøttbetennelse, smerter og tanntap.Lange munnviker gir plass til bittet, hesten blir mykere, får mer bevegelse i kjeven, får bittet lenger opp, og det er mer estetisk.

Ganen har også betydning for hvordan bittet påvirker hestens munn, om den har lav gane eller høy gane.

Uttrykket gjenspeiler om du har en samarbeidsvillig hest, eller en hest som ikke er helt der.

Overgang mellom hode og hals: Dette er veldig viktig i forhold til ridningen og ridbarheten til hesten. Det er ofte enklere å ri fram god bæring i hesten med en god overgang til hodet.

Hals: Det finnes mange versjoner av halsene. Hva betyr halsen for ridehesten?

Balansering. Kan halsen bli for lang? Se frieserhester.

– Halsen trenger ikke være ekstremt lang, men en lang overlinje og kortere underlinje gir god funksjonalitet, skjøt Inge Kringeland inn, leder for avlsutvalget i FEIF. Halsen skal fungere som balansestang, og det er flere elementer som har betydning: Halsens lengde, forhold mellom over- og underlinje, muskelmasse, plassering og reisning.

Det skal være lett å ri fram hesten, fortsatte Hjelvik, for ungdom som skal

lære å ri, for elever i rideskoler osv. Er ikke hesten bygget så den kan gå naturlig, vil det skape ubalanse for hesten å bli presset i en form som ikke er naturlig for den.

Muskelmasse har mye med trening å gjøre.

Manken: En høy og bred manke - gir et godt salleie, du kjenner at du har en god hest under deg.

Godt muskelsatt manke har også betydning for et godt salleie. Det gjør også at balansepunktet kommer litt lenger bak. Bredden på brystkassen har også mye å si, en bred brystkasse og god manke, gir rytteren en god følelse og hesten god funksjonalitet.

En svak manke, lite muskelsatt, og smal brystkasse, gir mindre balanse i hesten.

Jo bredere brystkasse og manke, jo mer stabil blir hesten under rytter.

Skulderen: Skuldrenes vinkel er viktig for ridbarheten, og 90 graders vinkel er optimalt. Men hester med steile skuldre kan også ha voldsomme bevegelser, det finnes unntak fra reglene.

Når skulderren er skrå, får vi mer plass fra skulderen til salen. Vi blir sittende nærmere bakparten, og målet er å få mer vekt fordelt på bakparten i utdanningen av hesten. Det gir ofte mer bevegelse, og mer fjøring, og det gir rytteren en følelse av mye hest foran seg. Rytteren sitter ikke oppå frambeina.

En god skulder har mye å si for ridbarheten. Kan man får for mye?

Skrå skulder gir rytteren følelse av mye hest foran seg, rytter sitter ikke oppå frambeina, mer bevegelse og mer fjøring.

Med skrå skulder er det plass til mer musklulatur. Det er musklene som skal løfte opp bolen på hesten.

Rygg: Jeg synes ofte 5-gjengerne har en høyere, stram rygg, at ryggen ikke er så altfor myk. For å få en god pass, har de ofte høyere rygg. Med de forskjellige greinene vi har - er det samme eksteriør som er perfekt for femgjengere også Islandshestforum 51

Årsmøte 2019

Hovens vinkel bør følge kodeleddets vinkel.

perferkt for firgjengere? Vi har samme bygningsdom for alle. Kan vi spesifisere det mer?

Kort rygg - gir sterkere rygg, og er raskere å trene opp. Ulempen med kort rygg, er at hesten har lettere for å tråkke på seg hvis vi ber om store utskeielser.

Lang rygg - kanskje mindre fare for skader, men lengre muskulatur tar lengre tid å trene opp.

Lav/høy rygg - hellingen betyr mye for ridbarheten. Sitter du i nedoverbakken mot manken på hesten, er det en veldig uting. Ryggen blir en vektbalansestang som peker ned på framparten. Vi vil helst oppnå mer fordeling til bakparten.

Det blir vanskeligere for en hest som er bygget på denne måten å få til det. Også å løfte forparten. Det er en veldig uting med fallende rygg mot manken, det vil si overbygget bak.

Muskelmasse - En bred rygg gjør det bedre for hesten å ha oss på ryggen, enn en smal rygg.

Kryss: Vi vil heller ha firkantet bakpart med god muskelmasse, enn en rund bakpart. En hest med hellende kryss kan ofte ha lettere for å samle seg, enn en med mindre fallende kryss.

Se hoftene bakfra/ovenfra: Optimalt skal hofteleddet være parallelt med sakralledd, de skal til sammen utgjøre et rektangel.

Viktige muskler på en ridehest Hovedfunksjonen til ryggmuskelen er assosiert med bevegelse. Det er magemuskulaturen som løfter ryggen.

Islandshestforum 52

Gloria har 9 for hals, slank og fin, fin overgang til hodet, skrå skulder, brei manke, lang og reist, høystilt.

Men hva betyr det for ridehesten at den er slik? God balansering!

Proporsjoner Vi deler forholdet mellom forpart, rygg/ mage og bakpart i ca. tre like store deler, men vi ønsker at skulderpartiet er litt bredere.

Kroppsdybde og beinlengde: Det har mye å si for hestens stabilitet og balanse at den er litt breibygget. Brystbredden har ofte positiv innvirkning på beinsettingen.

Med god brystbredde, er det plass til mer muskler, og mindre fare for tråkkskader.

Beinkvaliteten Sterktbygde bein og ledd gir bedre holdbarhet. Godt seneskille mellom pipa og scenen bak, gjør at hestene ofte blir modigere når de går, trygge, og tåler mer enn en hest med smale tynne bein.

Senene skal være tørre, ha passende lengde og vinkel på kodene. Dette gir bedre holdbarhet.

Beinstilling Hesten skal være så rett som mulig. Det er viktig i forhold til balanse og holdbarhet.

En rettstilt hest kjennes også mer balansert i ridningen. Når den vertikale vekta slår i bakken, kan være ca. 1 tonn i full fart, ønsker vi en rettstilt hest, så det ikke blir skeiv slitasje, seneskader, osv.

Rettstilte hester har bedre balanse. Skeiv

beinstilling kan for eksempel føre til økt leddveske.

Høver - ingen hov, ingen hest En tykk, konveks hovvegg og sterke drakter tåler større krefter i vertikal retning.

Dype høver, buet såle, gir mindre sårføtte hester, og økt fjøringsevne, mindre slageffekt oppover i kodeleddene. Stor og spenstig stråle fungerer som støtdemper og blodpumpe. Hovens vinkel bør følge kodens vinkel.

Stilling på høver: Det er lite ønskelig for balansen at tåa flyter utover. En utflytende hov har også lettere for å sprekke opp når den lander i bakken med stor kraft.

En deformert hov kan gi belastning som vil forplante seg langt opp gjennom kroppen, og kan gi ryggproblemer.

Lang tå i skoingen gir større belastning på senene, og belastningen forplanter seg helt opp i ryggen.

Eksteriørmessig særpreg er ofte fremavlet for estetikk og bevegelse, ikke nødvendigvis i forhold til holdbarhet, og er ikke nødvendig vis et veldig godt utgangspunkt for å bære rytter eksempelvis friesere.

– Er den ideelle bygningen god for alle bruksområder? spurte Torunn Hjelvik avslutningsvis.

Er det samme eksteriøret som er perfekt for femgjengere, også perfekt for firgjengere?

Avlsseminar

Nye DNA-regler Avlsutvalget arrangerte avlsseminar på Gardemoen 15. - 16. mars, i forkant av årsmøtet til Norsk Islandshestforening. Forutenom flere fra NIHFs styre, var det til sammen 12 deltalkere på seminaret.

Fredag kveld startet med at stambokfører Nils Ole Gilde gjennomgikk foreløbig utkast til ny avlsplan for islandshest. Det er et behov for å redigere gjeldende avlsplan som er fra 2014. En arbeidsgruppe bestående av Morten Sæterhaug, Nils Ole Gilde, Alf Bjørseth, Christina Lund, Bernt Severinsen og Inge Kringeland har jobbet med ny avlsplan som er mer tilpasset FEIF sitt regelverk. Det ble små diskusjoner og innspill fra deltakerne. Lørdag var det gruppearbeid rundt innspill på avlsplan, og momenter som ble diskutert var blant annet arverlige sykdommer som diskvalifiserer fra avl,om det skal stilles krav til hopper, hvilke krav skal stilles til 3-åringer, beholde premiegrad eller ikke, samt tillate embryo og bestemmelser rundt dette.

Inge Kringeland som er FEIF breeding leader informerte om nytt fra FEIF, og informerte om forandringer i bedømmelsesystemet for avlshester på utstilling.

Nytt av året er at alle hopper og vallaker som vises på avlsutstilling må ha registrert

DNA i Worldfengur. Hingster må i tillegg til egen DNA ha mor og far som har registret DNA for å bevise sitt opphav. Alle hester som vises skal måles med alle mål, dette ble gjort i Norge i 2018.

Dommerne kan nå sette ned vilje/ gemytt karakter under andre rideprøve ved stygg ridning eller en hest som viser tegn til ikke å samarbeide. Det kan benyttes to avlsdommere ved inntil 35 hester på en visning.

Avlsleder på Island, Þorvaldur Kristjánsson, har gransket på hvordan bygning påpirker rideegenskaper hos islandshest. Inge fortalte at det i den anledninger er under vurdering å justere de ulike bygningdelene. I hovedsak har det vist seg at overlinje har en stor påvirkning på gangartene. Det ligger et foreslag om at bygning skal telle 35% mot dagens 40% og rideegenskaper skal øke fra 60% til 65%.

PhD Elsa Albertdottir er avlsdommer fra Island med utdannelse innen avl og genitik. Hun holdt et spennende foredrag om utviklingen innen utregning av BLUP. Elsa har studert i Sverige og snakker

svensk, noe som gjorde det enklere å forstå powerpoint presentasjoenen som hovedsaklig var på engelsk.

Nytt er at det nå er under evaluering å skape en egen blup-utregning for 4-gjengere hvor prosentdelen for pass blir fordelt på andre gangarter.

Elsa har analysert resultater fra sport som ligger i SportsFengur for å se om de kan være grunnlag for utregning av blup.

Resultatene fra sport tar veldig lang tid å vurdere, og er ikke sikre nok da hestene ikke er chip-testet og det er stor forskjell i dommere og bane .Så per nå er det for usikkert å bruke sportsresultater for kalkulering av blup. Elsa er positiv til at sportsresultater registreres i SportsFengur, da de er viktig informasjon som forteller mye om den enkelte hest.

Deltakerne på seminaret var en aktiv gruppe og fikk mye informasjon om blup.

Når noe var uklart ble det stilt spørsmål som Elsa besvarte så god som mulig for å få alle til å forstå.

Islandshestforum 53

Lesernes bilder

Lesernes egne minner fra en snørik vinter 2018/19!

Våt snø, men Vængur hilser ved porten så snart matmor komme.

Innsendt av Stine Nekstad Jensen.

Vinterbilde innsendt av Sandra Helen Grønland

Vinterbilde innsendt fra Emma Brataset Lehland

Vinterbilde innsendt av Sunniva Halvorsen

Islandshestforum 54

Synne og Martine på ridetur med Odin og Osk/HesTur i Sør-Odals granskog. Gøy å ri i mye snø! Innsendt av Birthe Finstad Bruvik.

Lesernes bilder

Hedda Dramstads fine Klettur fra Minni-Reykjum en kald vinterdag.

Bjørg Fostervoll Flemmen pü Elvis fra Skogly.

Innsendt av Miriam Flemmen.

Vinterbilde innsendt av Solverig Reinset

Vinterbilde innsendt av Mathea Rafoss

Vinterbildet er tatt av Ingeborg Mellgren Mathiesen.Bilde 8: Vinterbilde innsendt av Sunniva Halvorsen Islandshestforum 55

FEIF-konferansen 1. & 2.februar 2019

Styret i FEIF, fra venstre: President Gunnar Sturluson, utdanningsleder Silke Feuchthofen, leder Leisure Riding Mia Estermann, avlsleder Inge Kringeland, visepresident Dough Smith, sportsleder Jean-Paul Balz og leder ungdomsarbeid Gundula Sharman.

FEIF-konferansen 1. og 2. februar 2019

FEIF-konferansen arrangeres hvert år i februar eller mars, og er en konferanse med delegatmøter og årlige utvalgsmøter for avl, sport, utdanning, ungdomsarbeid, fritidsridning, samt en samling for de nasjonale lederne.

Delegater fra 14 land var samlet da FEIFkonferansen startet 1. februar 2019.

Fra Norge deltok leder Even Hedland, stambokfører Nils Ole Gilde, nestleder Asbjørn Hegstad, Utvalg Barn, unge og bredde, Julie Holtesmo, datakonsulent Sven Håvard Seldal, sportsutvalget Jofrid

Islandshestforum 56

Aasland, sekretær Hilde Widerberg, økonomiansvarlig Hilde Karin Skogly, avlsutvalget Stine Nekstad Jensen, dommerutvalget Ine Smedbakken, og Islandshestforum/fritidsridning, Mette Sattrup.

Deltakerne ankom Berlin fredag

formiddag, og det var et tettpakket program fra lunsj fredag til tidlig kveld lørdag. På kveldstid var det trivelige sosiale sammenkomster med felles middag for alle deltakerne.

Komplett referat fra FEIF-konferansen finner du på feif.org.

VELKOMMEN TIL

BJERKEMÓT

2019

BARNE & UNGDOMSPRIS

23-25 AUGUST

Eksklusiv pris til en barneungdomsrytter so m utmerker seg med pen ridin g og harmonisk bruk av hesten.

BJERKE TRAVBANE. STEVNESTART FREDAG 23. AUGUST KL 16.00

Stevnet er åpent for alle registrerte islandshester 5 år eller eldre og ryttere som­er­medlem­av­FEIF/NRYF.­Bjerkemòt­2019­er­en­del­av­NIHF­sin­Gædingacup­hvor­gædingacupmestere­kåres­og­premieres.

KLASSER:

Galloppløp­(alle)

A-­flokk­(alle) B-­flokk­(22+) Ungrytterflokk­(18-21år) Ungdomsflokk­(14­-17år) Barneflokk­(10­-13år) C-flokk­(åpen­klasse)

Tølt­T.3­Senior­(22+) Tølt­T.3­Ungrytter­(18­-21år) Tølt­T.7­Junior­(14­-17år) Tølt­T.7­Barn­(10­-13år) Speedpass­P2­(alle)

PRIS: Påmelding­kr­1.500­per.­ekvipasje,­inkludert­oppstalling­i­eneboks­og­flis.­Den­enkelte­må­medbringe­høy.­ Ikke­rengjort­boks­blir­etterfakturert­med­kr.­500,-­i­straffegebyr.

INFORMASJON: EKVIPASJENE blir dømt på rettstrekke av topp gædingadommere.

FORTLØPENDE og informativ resultatservice.

FLOTTE PREMIER i alle klassene. Pengepremier i senior og ungrytterklassene

Tidsskjema,­startlister og annen info publiseres på

gandur.no

Påmelding og innbetaling på

Sporti.no Frist for påmelding innen 17. august

Kontaktperson: Anine Lundh // mob: 92431558 // aninelundh8@gmail.com Islandshestforum 57

FEIF-konferansen 1. & 2.februar 2019 Tekst og foto: Mette Sattrup

FULLT FOKUS på Leisure Riding Organiseringen av fritidsridning varierer fra land til land. Sverige er blant de flinkeste i klassen med eget utvalg i den nasjonale foreningen. Tilbudet «Bed & Box», overnatting for hest og rytter, er i ferd med å bli en stor suksess for turryttere i vårt naboland.

Hilde Widerberg og Mette Sattrup representerte Norge i gruppen for Leisure Riding under FEIF-konferansen i Berlin første helgen i februar.

Gruppen hadde flere samlinger hvor representanter fra de forskjellige deltakerland fikk anledning til å presentere sine aktiviteter og hvordan fritidsridning er organisert hos dem. Det ble også tid til å drøfte fremtidige aktiviteter og begrensninger/muligheter i forhold til dette.

Hilde rapporterte at fokuset i Norge er på sporten, men at det er et stort fellesskap av fritidsryttere. På grunn av de lange avstandene i landet, er de fleste arrangementene kun lokale arrangementer.

Norges Rytterforbund har for øyeblikket ingen representant eller utvalg for fritidsridning i sin organisasjon.

I 2018 innledet vi i Norge en ny tradisjon, «Fjellfestivalen», som er lagt til slutten av august. Dette var en stor suksess da det ble arrangert for første gang i fjor. Mette Islandshestforum 58

viste en powerpoint-presentasjon fra Fjellfestivalen.

Norge var vert under en internasjonal TentPegging-konkurranse med deltakere fra blant annet Pakistan, hvor de fleste red på lånte islandshester. TentPegging er en kavalerisport av gammel opprinnelse som har en stigende popularitet i Norge, og også islandshester brukes innen denne sporten. Bilder fra dette arrangementet ble vist for gruppen.

Mette presenterte videre en nettside med råd og regler for å ferdes med hest i veitrafikken. Bilder og videoer forklarer ulike situasjoner og betydningen av innsikt

i hestens instinkter og reaksjonsmønster hos alle som ferdes i trafikken, med eller rundt hesten. Nettstedet finner du her: www.hestitrafikken.no

Finland På grunn av de lange avstandene foregår fritidsridning/turridning hos de lokale klubbene og regionale foreningene, de fleste av dem lokalisert i utkanten av større byer. En rekke aktiviteter foregår der, men det er ingen organisering av fritidsridning på nasjonalt nivå.

Hovedfokuset til fritidsrytterne ligger i å ri sammen i naturen.

FEIF-konferansen 1. & 2.februar 2019

Fjellfestivalen 2018 ble presentert for deltakerne i gruppen Leisure Riding, fritidsridning. FEIF planlegger å gjennomføre den første FEIF Riders Camp i 2020. Kan det bli i Norge?

Sverige

Østerrike

Sveits

Det er om lag 60 klubber som ivaretar interessene til fritidsryttere og deres islandshester. Nasjonalforeningen har nettopp grunnlagt et eget utvalg for fritidsryttere.

Arrangementer organisert på lokalt nivå innen islandshest, er i de fleste tilfelle åpne for ulike hesteraser, og visa versa.

Landsomfattende finnes et tilbud om overnatting med hest, kalt “Bed and Box».

Dette blir stadig mer populært.

Et svensk motto er: «Sleep-eat-tölt and repeat»

Avstandene i Østerrike er ganske lange på grunn av Alpene, slik at aktivitetene hovedsakelig foregår i de lokale klubbene og regionalt. Nye aktiviteter er Trail Riding og Horse Trekking. Andre raser kan også delta. Det er ingen plattform for disse arrangementene ennå. Østerrike tilbyr utdanning for å bli sertifisert turridningsguide.

Alle arrangementer for alle barn finnes på plattformen www.pferdaustria. info - utveksling av informasjon og en chatplattform.

Melanie Müller rapporterte at de årlige Swiss Mot arrangementene finner sted vår og høst. Antallet deltakere øker stadig. Et av arrangementene, som finner sted om høsten, har vært åpent for fritidsryttere i flere år. Arrangementet på våren inkluderer sykling og fotturer, og er på den måten et arrangement for hele familien.

På grunn av avstandsproblemet holdes arrangementene på forskjellige steder rundt omkring i Sveits.

Sveits har en nasjonal fritidsrytterkomité med leder som er del av styret.

Islandshestforum 59

FEIF-konferansen 1. & 2.februar 2019

Leder i FEIFs Leisure Riding, Mia Estermann, ledet gruppearbeidet om fritidridning, hvor delegater fra Norge, Sverige, Østerrike, Tyskland, Finland og Sveits var samlet.

Tyskland For tiden er det nesten 26.000 registrerte venner av islandshesten, de fleste fritidsryttere, som er organisert i 141 klubber. Klubbene tilbyr et bredt spekter av aktiviteter, ikke bare undervisning, men også de populære ”hestedagene” for alle aldersklasser. Mange akvititeter støttes økonomisk av IPZV. ”Isi Trec”, en orienteringskonkurranse, er også veldig populær. Før konkurransen må et spørreskjema besvares, hele Trec er ca 10-15 km, og rytterne må finne fram ved hjelp av et kart.

Siden 2014 har det vært arrangert en «rideuke» vår og høst, som er en fast del av årskalenderen. Organiseringen av rytterne foregår i Bundesländer, hvor vakre turer tilbys i tre og flere dager, inkludert overnatting for hest og rytter.

WRC Rides er turridning over flere dager, hvor tilbakelagte kilometer regnes sammen på slutten av året, og vinnere i flere klasser blir hedret.

Mange arrangementer er organisert av regionale foreninger. Et høydepunkt var et arrangement som omfattet svømming med hester i en innsjø.

Et medlem av fritidsrytterutvalget i IPZV er medlem av „Aktionsbund Pferd». Hun er tilknyttet en politisk gruppe som tar opp aktuelle temaer, f.eks. hesteskatt.

Beligia Belgia (Informasjon fra FEIFs spørreskjema, ingen representant til stede på konferansen) Det er planer om en månedlig tur i en av provinsene, planer om å bli med på turer med islandshester organisert av andre Islandshestforum 60

FEIF-konferansen ga et stort utbytte, både faglig og sosialt.

raser. 1. mai, Den islandske hestens dag, ble feiret; Flere nettsteder og Facebookkontoer fremmet åpne turer.

USA USA (Informasjon fra FEIFs spørreskjema, ingen representant til stede på konferansen) I mange år har en virtuell tur blitt organisert - Sea2 Shining Sea. Hver deltaker kan tjene poeng og premier underveis. De fleste ryttere konkurrerer på lag. Lagånden kombinert med sosiale medier har skapt mye god energi og nye venner over hele USA. Rideturkart er tilgjengelig fra Institutt for naturressurser. Hver rytter kan få tilgang til rideturkartene på nettstedet for naturressurser eller ta kontakt med byrået. Nasjonalforeningen publiserer ikke kartene.

FEIFs strategi for fritidsridning / Mål / Prosjekter

Nye prosjekter: FEIF Riders Camp Planen er å gjennomføre den første FEIF Riders Camp i 2020. Det skal være et arrangement hvor man ikke tar med sine egne hester, men inkluderer ridning i den typiske naturen til landet som er vertskapet for campen.

Campens tema vil være ”ridning og kultur”. Det blir et arrangement hvor du lærer om andre land og deres hester og islandhestens historie. Det skal være et arrangement der du kan få nye opplevelser, lære om hester, delta på workshops og treffe nye venner.

Land som kan være aktuelle for dette

arrangementet vil bli kontaktet. Konseptet for arrangementet vil bli publisert snart.

I mange år har Norge arrangert turridningsleirer. Leiren er et møte med og uten hester, rideturer med lokalt organiserte hester, bål på kveldene med levende musikk, etc. Et område for camping og paddocker tilbys vanligvis. Et arrangement i samarbeid med FEIF kunne være mulig.

FEIF seminarer Under møtet er det nevnt at fritidsryttere ønsker å delta på FEIF-seminarer. Dette emnet vil bli drøftet nærmere i leisure riding-komiteen, men også med de andre avdelingene.

Møteplass under VM På FEIF VM vil det bli arrangert et møte med fritidsrytterrepresentanter fra alle nasjonale foreninger. Dato og klokkeslett vil bli annonsert i god tid før VM.

Informasjonsplattform / Nettsted Siden for leisure ridning på FEIF-nettsiden vil bli revidert. Lenkene fra FEIF-nettsiden til landenes egne sider for fritidsridning vil gi gode muligheter til å studere ideer og aktiviteter i andre land.

Alle land ble bedt om å sende linkene til deres leisure ridning-sider til Mia (mia@ feif.org).

Samlingen ble avsluttet med at FEIF leisure ridning-komiteen takket representanter fra landene for sitt konstruktive samarbeid, og ser alle fram til den spennende utviklingen av fritidsridningen i de nasjonale foreningene.

FEIF-konferansen 1. & 2.februar 2019 Tekst: Jofrid Aasland, foto: Mette Sattrup

Det årlige sportsmøtet Under sportsmøtet under FEIFs konferanse i Berlin møttes sportsledere og representanter til interessante diskusjoner.

Møtet startet med valg av representanter til sportskomiteen i FEIF. Florian Schneider ble gjenvalgt og Susanne Jelinski valgt som nytt medlem av komiteen.

Videre fulgte diskusjoner av tema som: utstyr, doping og gæðingkeppni.

Dette ble videre diskutert sammen med styret i FEIF, lederne i de ulike landene og utdanningslederne.

Under sportsledermøtet ble det besluttet å bringe følgende saker til delegatforsamlingen for avstemning i 2020: • Startrekkefølgen i det andre heatet i P2 kan være samme rekkefølge som første heat • Ny tidstabell for P2 • En mer nøyaktig måte å kalkulere endelig resultater på • P3 som en ny disiplin under verdensmesterskap

Det var også flere forslag oppe til diskusjon, blant annet: bruk av markør i stedet for tunnel i PP1 og PP2, å vise pass i femgangskonkurranse mer likt som i gæðingkeppni, visning av T2 finaler på begge hender og om man kan leie hester inn I startboksene I P1 og P3. Disse forslagene ble nedstemt av flertallet under sportsledermøtet.

Det ble også fremmet forslag om at man skal se på muligheten for å arrangere gæðingkeppni under verdensmesterskap.

Dette ble positivt mottatt, og skal arbeides med av den ansvarlige kommiteen.

Dersom gæðingkeppni skal bli en del av VM kreves det at LM Hestamanna og FEIF kommer fram til et samarbeide om gæðingkeppni og regelverket.

Trainer of the year - Stian Pedersen ble stemt fram til denne hedersprisen, Ine Smedbakken tok imot prisen. Til høyre, utdanningsleder Silke Feuchthofen.

Islandshestforum 61

Herpesvirusinfeksjon hos hest SYKDOM OG AGENS Ekvint herpesvirus (EHV) forekommer i flere varianter som kan gi sykdom hos hest. Disse omfatter luftveisinfeksjon (rhinitt/rhinopneumoni), abort, nevrologisk sykdom (myeloencephalitt) og kjønnssykdom (equine coital exanthema, godartet beskjelersyke). Hestens herpesvirus gir ikke sykdom hos mennesker. (Kilde: Veterinærinstituttet)

Virusfrykt fører til avlyste stevner Lokallaget Hrimnir er en av mange stevnearrangører som har måttet avlyse stevne på grunn av den pågående herpesvirusinfeksjonen hos hest.

– På bakgrunn av den uoversiktlige virussituasjonen som nå herjer, valgte vi å avlyse Tøltmesteren den 17. mars av hensyn til sikkerheten for hestene, forteller Bente Åsvall Fjeld, leder Hrimnir. Det er det andre stevnet i år Hrimnir velger å avlyse. Det forrige skyltes isbelagt bane.

Hun sier at de diskuterte litt fram og tilbake, noen mente at de skulle avvente og se, men de var samstemte på at ingen av dem i styret ville ta sjansen på å ta med hester dit. Dermed ble de enige om å ta dette på alvor og avlyse stevnet.

Med salmonellautbruddet sist sommer friskt i minne, har en Herpesinfeksjon nå satt en begrensning for fellesaktiviteter med hest, i alle fall på tvers av staller og miljøer - om man skal følge Mattilsynets råd. Og det er smart. På Mattilsynets nettsider ligger det mye informasjon om smittevern, hvordan man kan sikre seg med gode rutiner på stallene, og så videre. Se www.mattilsynet.no. NIHF har omtalt dette tidligere på nettsiden nihf.no.

Islandshestforum 62

Blir virusinfeksjonen langvarig, vil det kanskje bli både vår og sommer igjen før leder i Hrimnir, Bente Åsvall Fjeld, kan dele ut nye permier på Drammen Travbane.

Helt uten aldersgrense Skredders ydd hesteforsik ring

Tidligere kunne hester over 16 år kun få vår mest begrensede forsikring, Agria Minimum.

Dette har vi nå endret – etter ønske fra våre kunder. Det betyr at alle hester, uansett alder, nå kan få våre beste veterinærforsikringer som varer livet ut!

Alle hester fortjener ekstra trygghet – sjekk pris på forsikring til din hest på agria.no

Følg Agria på:

www.agria.no

Islandshestforum 63

Nytt fra utvalgene

Barn, Unge og Bredde

BUB K ari Egelandsdal bub@nihf.no

Årsmøtet er overstått, og for barn, ungdom og bredde betydde dette ny leder for utvalget og ny ungdomsrepresentant. Jeg får overta et velfungerende utvalg som har hatt mye og god aktivitet, og som har blitt tatt godt vare på av Liv Fredskild. Ny ungdomsrepresentant er Eline Dalen Andreassen, og sammen med Eline og utvalgsmedlem Julie Holtesmo går jeg en spennende tid i møte. For å få en myk overgang, og hjelp frem til jeg har levert min masteroppgave i juni, vil også Liv delta aktivt i BUB, både som rådgiver, men i praksis også som utvalgsleder.

Barn, ungdom og bredde har, som alle de andre utvalgene i skrivende stund, nettopp kommet hjem fra årsmøtet på Gardermoen, et nyttig og spennende møte. Her avholdt vi ungdomsrådsmøte hvor vi luftet ideer for hva vi ønsker å gjennomføre det kommende året. En

av flere spennende ideer som kom opp var ønske om å arrangere en ungdomsledersamling. Dette synes vi alle var en god ide, og noe vi ønsker å få gjennomført! Til neste års årsmøte håper vi flere klubber velger å sende sin ungdomsrepresentant, slik at flere stemmer kan bli hørt.

For tiden arbeider vi i BUB med NIHF-cup i Fyresdalen.

NIHF-cup blir i år arrangert av lokallagsklubben Hugljufur. Vi tror dette kan bli en av de bedre NIHFcupene på lenge! Vakkert landskap, fantastiske instruktører og godt selskap, kan det bli bedre?

Pinsestevnet står også for døren, vi håper på godt oppmøte, og stor deltagelse i både flaggritt og trail.

I tillegg gjør vi oss klar for en fantastisk uke på Island og FEIF-camp sammen med to heldige jenter som sendte inn gode søknader om å få være med.

Avl

AVL Sigtryggur Benediktsson avl@nihf.no

Først vil jeg som nyvalgt leder av Avlsutvalget få takke for tilliten som ble vist meg ved årets Årsmøte.

Jeg har tidligere vært medlem av utvalget og er ikke helt ukjent med avlsutvalgets oppgaver. Mange føringer for kommende år er allerede lagt, og vi jobber videre med disse. Blant annet er arbeidet med ny avlsplan så godt som i mål, utarbeidet av et godt arbeidslag og også gjennomgått under Avls-seminaret holdt på Gardermoen i forkant av Årsmøtet.

Det er vår i luften og det jobbes med detaljer rundt årets utstillinger.

Islandshestforum 64

Nye krav er at alle hopper og vallaker også må ha DNAprofil på plass i Worldfengur.

Datoer for utstillinger 2019 er satt til: Juni 5. - 6. - Seljord Juni 15. - 16. - Tresfjord Juni 30. - 1. juli - Nord-Norge Juli 2. - 3. - NM Biri September 7. - 8. - Kongsvinger FEIF arrangerer i mars kurs for Ringmastere her i Norge på Gardermoen, og vi har representanter som deltar her. Ringmaster vil ha en viktig og definert oppgave på utstillinger fremover.

Nytt fra utvalgene

Dommer/utdanning Nå er endelig våren her! Det skal spire og gro, og sola skal varme. Hestene slipper vinterfrakken, og vi får snart se de blanke, spreke og klare for sommerhalvårets aktiviteter. For det er ikke lite som skjer fremover.

Terminlisten er fullspekket med aktiviteter i alle former, og det er gledelig å se alt det flotte initiativet som lokallagene legger i tilbudene sine gjennom hele året.

Stevnesesongen starter, og dommerne våre skal få masse å gjøre! Husk å ta kontakt med oss om du trenger hjelp til å skaffe dommer eller har noe du lurer på.

Vi vil minne om at det er en liten trykkfeil i stevnestrukturen angående honorar til dommerne. Når det gjelder dommere og deres avtaler, forventninger og ikke minst honorarer – så er det alltid Dommerstrukturen som gjelder. Husk at det å engasjere en dommer er en avtale mellom arrangør og dommeren. Prisene i vår

struktur er veiledende, så sørg for å gjøre tydelige og gode avtaler også om datoer, honorar, reiseform og annet som kan være relevant.

Instruktørene våre har kanskje jobbet jevnt og trutt med kundene sine gjennom vinteren, og vi i dommer og utdanning er sikker på at de også er spent på hvordan sesongen blir for sine konkurranseryttere, samt om hobbyrytterne nådde målene de har satt seg. Utvalget har mange spennende planer for instruktørene fremover, vi gleder oss til å dele dette med dere etter hvert!

Lørdag 16.mars var det årsmøte i foreningen, og i utvalg for dommer og utdanning opplever vi nå et supert samarbeid og god stabilitet. Inger-Lise sa ja til gjenvalg, og Tina er medlem i utvalget. Erik er fortsatt utdanningsansvarlig, og Ine er nå tilbake som leder.

Vi takker for tilliten, og ser frem til et spennende år!

DU I ne Smedbakken du@nihf.no.

Sportsutvalget Året er allerede i full sving, og sesongen 2019 banker på døra. Mye blir som før, men noe er også nytt innen sport.

Sportsutvalget vil i 2019 bestå av samme mannskap som i 2018, og vi vil gjøre vårt aller beste. Har du innspill, ta gjerne kontakt med en av oss.

Stevnestruktur og landslagsreglement er revidert, og vi vil oppfordre alle til å lese gjennom disse dokumentene som ligger tilgjengelig på Nihf sin nettside. I hovedsak gjelder endringene Pinsestevnet, aldersklasser og uttak til landslag.

Selv om Pinsestevnet ikke har worldrankingstaus, vil passdisiplinene bli vurdert av uttakskomiteen.

Sportsutvalget har fattet denne beslutningen, da det er få WR-stevner som arrangerer 250 og 150 m pass.

Aldersklassene er endret slik at sportsklassene følger samme aldersinndeling som gædinngakeppni. Dette

er ment som et breddetiltak, som gir muligheten for rytterne til å ri lengre i juniorklassen før de tar steget opp i ungrytter.

Når det gjelder uttak til landslag, er det gjort justeringer blant annet i forhold til at rytterne må ha ridd to finaler på worldrankingstevner gjennom sesongen, der NM skal inngå i dette minimumskravet.

Videre vil vi bruke IceTest NG under worldrankingstevnene i sesongen 2019, mens målet er en overgang til Sportsfengur sesongen 2020.

Det er mye å se fram til på konkurransebanen innen både sport og gædingakeppni. Det blir selvfølgelig gædingacup i 2019 også. Vi ser fram til å sprake i gang sesongen, og håper den blir fantastisk.

SPORT ofrid Aasland sport@nihf.no

Islandshestforum 65

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Hekla

Line Plate Hovdekleiv Skåtanlia15, 3282 Kvelde line.plate.hovdekleiv@larvik.kommune.no Mobil: 982 31 102

Hlynur:

Baldur:

Sigrun Gulin Kjellsen, Tlf: 48057029. sgk81@yahoo.com

Fakur:

Tone Nordfonn Skiensgata 20, 3912 Porsgrunn Tlf: 938 89 362 leder,fakur@nihf.no

Faxi:

Torgeir Strøm Tlf 90893963 torgeirstrom@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem Tlf: 45494570 mathilderh@hotmail.com

Gandur:

Anine Lundh v/Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Ingunn Håverstad Tronrudveien 39, 3550 Gol Tlf: 472 89 128 ih1972@online.no

Freyfaxi

Eirika Veel Mobil 94422428 eirikajuveel@gmail.com

Gladur

Kariann Skår Sjølingstad Tlf:: 91601918 nihfbarn_ungdom@hotmail.com

Grete Knapaas Tlf: 90 83 07 31 leder.hekla@nihf.no Kirsti Vik Hjerkind Kvitdalsvegen 30, 2661 Hjerkinn Tlf 95283506 kirsti@hjerkinn.no

Hrani leder.hrani@nihf.no

Hrappur:

Ingrid Lovise Andreassen 8976 Vevelstad Tlf 90924418 ingrid.lovise@hotmail.com

Hrimfaxi:

Leiknir:

Nina Berglund Ringerud Bevervegen 17, 2847 Kolbu Tlf: 913 45 856 ninaostbye@gmail.com

Røkkvi:

Kristina Madsen Bråtaberga 94, 3614 Kongsberg Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland 41385036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Marit Herstad Bråten Tlf: 99332683, tiska.dagfari@hotmail.com

Trine Bergum Røysland, 4990 Søndeled Tlf: 41 57 19 58 kitti-r@online.no

Stormur

Hrimnir:

Monika Kaald.

Geitavegen 173, 7300 Orkange sunnaislandshestforening@gmail.com

Bente Fjeld, Bonnaveien 24, 1350 Lommedalen Tlf: 41318881. mail adr bentefjeld10@gmail.com

Hugljufur:

Kristine Berthelsen 3870 Fyresdal Tlf: 410 21 563 krberth14@gmail.com

Jan Petter Reisersen jan.petter@drytec.no

Sunna

Toppur:

Anja Drews Moen, 8100 Misvær Tlf: 46 46 03 17 anja_drews@hotmail.com

Vestnes:

Hørdur

Anita Høidalen an-hoei@online.no

Elisabeth Sylte 6391 Tresfjord Tlf. 91387062 esylte@hotmail.com

Ingolfur:

Vestri:

Marianne Kønig 6982 Holmedal Tlf: 986 11 148 mar-koen@online.no

Isafold:

Torunn Maria Hjelvik Melsvegen 102 6156 Ørsta Tlf: 91644586 torunnhjelvik55@hotmail.com

Vidir:

Aurora Buan a_buan@msn.com

Astrid Faret Tronesveien 49 4307 Sandnes Mobil 46817171 astridfaret@gmail.com

Gustur:

Jøkull:

Vikingur:

Gloi

Marit Adelsten Jensen Flatås 5282 Lonevåg tlf: 959 14 742 gustur.islandshestlag@gmail.com www.gustur.no

Hilde Kristin Valland Sogndal, 6856 Sogndal hildekvalland@online.no

Ingvild Pharm Bull Kvekeveien 2, 9516 Alta Tlf: 40216484 tingeling_bull@hotmail.com Åse Merete K Johansen Kråkebolleveien 73 9104 Kvaløya Mobil: 92637099

Villingur

Mari Soot Kristiansen Tlf: 95781923 marisootkristiansen@hotmail.com

Islandshestforum 66

Even Hedland tlf. 908 56 758 Even.Hedland@ncc.no

Organisasjonssekretær Anine Lundh Grimstadgata 30 H 0464 OSLO tlf. 480 58 008 post@nihf.no

Stambokfører Nils Ole Gilde Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret Postboks 34 3831 Ulefoss tlf. 359 45 000 stambok@nihf.no

Utvalg avl Leder Sigtryggur Þór Benediktsson avl@nihf.no

Utvalg barn/ ungdom/bredde

Medlem Julie Holtesmo Eline Andreassen

RSK IS NO

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 1 2019 - Årgang 36

SY I LÆR

Hesten er øynene mine Sesongstart nihf.no

Islandshestforum_1-19.indd 1

22.03.2019 13.56

Sportsutvalget Leder Jofrid Åsland tlf. +47 938 82 341 sport@nihf.no Medlem Ståle Wangen Mathilde Hjort

Kontrollkomite Ingrid Haugen Morten Møller

Revisorer AS.revisjon

Valgkomite

Utvalg dommer og utdanning

Medlem Trine Lise Bergum Mari Soot Kristiansen

Medlem Inger-Lise Fosmo Faksgaard Tina Oppen

NIHF -

Leder Kari Egelandsdal bub@nihf.no

Medlem: Morten Sæterhaug Thomas Larsen

Leder Ine Smedbakken 986 04 227

-

forum

Leder

Islandshest NDSHEST LA

RENING FO

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder Terje Hagelund

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern.Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør:

Mette Sattrup, Tlf: 900 88 530 Burudveien 16, 1350 Lommedalen forum@nihf.no

Annonseinfo: Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden.

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Mette Sattrup

Vara Anita Høidalen

Adresseendring sendes til: Organisasjonssekretær NIHF: Anine Lundh, post@nihf.no

Neste deadline: 11. juni 2019

Design:

cathrines cmykeri,Cathrine Fuglei chfuglei@gmail.com, Tlf: 907 80 901

Trykk: Arena Media as

Tlf: 951 05 900, post@arenamedia.no

Islandshestforum 67

Returadr: RETURADR.: Norsk Islandshestforening NORSK ISLANDSHEST FORUM v/Anine LundhSKOIE C/O BENTE TREDAL 30 H Grimstadgata 4520 LINDESNES 0464 OSLO

Det unike fjæringssystemet WCF får du kun på Böckmann hestehengere

En god og stabil kjøreopplevelse under transport er viktig for hestens velferd.

Alle Böckmann hestehengere leveres med WCF fjæringssystem, et individuelt hjuloppheng med spiralfjærer, vippearm og støtdempere som effektivt nøytraliserer alle ujevnheter i veibanen.