7 minute read

Bygningens betydning

Next Article
Nye DNA-regler

Nye DNA-regler

Torunn Hjelvik er utdannet på Hòlar. Hun har ridd og trent topp hester på Island, og er nå hestelærer på Gjermundnes VGS. Søndag 17. mars holdt hun et foredrag under temadagen til Norsk Islandshestforening, i etterkant av årsmøtet.

Med utgangspunkt i avlsmålene, ga Torunn Hjelvik oss et lærerikt foredrag om betydningen av hestens bygning for en god ridehest.

Hjelvik startet med å vise et skjelett, hvor hun påpekte at hesten, i motsetning til oss mennesker, ikke har kragebein som fester kroppen mot frambeina. Kun muskulatur. Vi ønsker å føle at hesten løfter seg foran. Det er det muskulaturen som gjør. Men det har også mye å si hvordan hesten er bygget.

Hvordan skal vinklene være i forhold til god demping i steget, god bæring?

Det optimale er 90 graders vinkling i skulderleddene. Dersom vinklene er litt nøytrale, Avlsmål: Islandshesten skal være robust, sunn, motstandsdyktig og utholdende. Den skal være lettbygd og velreist, ha god vilje og et godt lynne, samt inneha gode rideegenskaper.

og vi ber om mer enn hesten er bygget for, vil det oppstå spenninger.

Bygningsdommen

Deretter tok hun for seg de forskjellige elementene i bygningsdommen.

Hodet: hvilken funksjon har hodet?

Tenner var første fokus, og betydningen av en god tanngard. Utfordringer her kan for eksempel være ulvetenner, tannspisser, haker, det vil si litt overbitt, da blir øverste jeksel lengst framme ikke

Det er helt klart unntak, men generelt vil en hest med god bygning kunne bevege seg bedre, vare lenger som ridehest, da det blir mindre slitasje på ledd og muskulatur, og ha en flottere estetisk utstråling. Det er viktig også å se på helheten med faktorer som hestens alder, utdanning, motorikk, lynne og arbeidsvilje.

Gersemi fikk 8,5 for hals og skulder. Hun har en grei skrå skulde. Muskelmassen på underside har litt med hvordan hun står her, litt for reist og spenner muskulaturen i underhalsen.

Gersemi fikk 7,50 for rygg. En ganske høy femgjenger-rygg, lite muskelsatt og stiv lend, men fungerer for passen sin del.

slitt ned, det samme med bakerste jeksel lengst bak, den har ingen tann over seg som sliper den ned. Dermed får hesten «hake». Når hesten skal forme seg på bittet, blir det en låsning, den klarer ikke å slippe ned underkjeven. Bølgebitt - vil si at bittet går i bølger og du vil få samme låsningseffekten som haker. Har hesten mellomrom mellom tennene kan det føre til at matrester fester seg mellom tennenem noe som igjen fører til tannkjøttbetennelse, smerter og tanntap.Lange munnviker gir plass til bittet, hesten blir mykere, får mer bevegelse i kjeven, får bittet lenger opp, og det er mer estetisk.

Ganen har også betydning for hvordan bittet påvirker hestens munn, om den har lav gane eller høy gane.

Uttrykket gjenspeiler om du har en samarbeidsvillig hest, eller en hest som ikke er helt der.

Overgang mellom hode og hals: Dette er veldig viktig i forhold til ridningen og ridbarheten til hesten. Det er ofte enklere å ri fram god bæring i hesten med en god overgang til hodet.

Hals: Det finnes mange versjoner av halsene. Hva betyr halsen for ridehesten? Balansering. Kan halsen bli for lang? Se frieserhester. – Halsen trenger ikke være ekstremt lang, men en lang overlinje og kortere underlinje gir god funksjonalitet, skjøt Inge Kringeland inn, leder for avlsutvalget i FEIF.

Halsen skal fungere som balansestang, og det er flere elementer som har betydning: Halsens lengde, forhold mellom over- og underlinje, muskelmasse, plassering og reisning.

Det skal være lett å ri fram hesten, fortsatte Hjelvik, for ungdom som skal lære å ri, for elever i rideskoler osv. Er ikke hesten bygget så den kan gå naturlig, vil det skape ubalanse for hesten å bli presset i en form som ikke er naturlig for den.

Muskelmasse har mye med trening å gjøre.

Manken: En høy og bred manke - gir et godt salleie, du kjenner at du har en god hest under deg.

Godt muskelsatt manke har også betydning for et godt salleie. Det gjør også at balansepunktet kommer litt lenger bak. Bredden på brystkassen har også mye å si, en bred brystkasse og god manke, gir rytteren en god følelse og hesten god funksjonalitet.

En svak manke, lite muskelsatt, og smal brystkasse, gir mindre balanse i hesten. Jo bredere brystkasse og manke, jo mer stabil blir hesten under rytter.

Skulderen: Skuldrenes vinkel er viktig for ridbarheten, og 90 graders vinkel er optimalt. Men hester med steile skuldre kan også ha voldsomme bevegelser, det finnes unntak fra reglene.

Når skulderren er skrå, får vi mer plass fra skulderen til salen. Vi blir sittende nærmere bakparten, og målet er å få mer vekt fordelt på bakparten i utdanningen av hesten. Det gir ofte mer bevegelse, og mer fjøring, og det gir rytteren en følelse av mye hest foran seg. Rytteren sitter ikke oppå frambeina.

En god skulder har mye å si for ridbarheten. Kan man får for mye?

Skrå skulder gir rytteren følelse av mye hest foran seg, rytter sitter ikke oppå frambeina, mer bevegelse og mer fjøring. Med skrå skulder er det plass til mer musklulatur. Det er musklene som skal løfte opp bolen på hesten.

Rygg: Jeg synes ofte 5-gjengerne har en høyere, stram rygg, at ryggen ikke er så altfor myk. For å få en god pass, har de ofte høyere rygg. Med de forskjellige greinene vi har - er det samme eksteriør som er perfekt for femgjengere også

Hovens vinkel bør følge kodeleddets vinkel.

perferkt for firgjengere? Vi har samme bygningsdom for alle. Kan vi spesifisere det mer?

Kort rygg - gir sterkere rygg, og er raskere å trene opp. Ulempen med kort rygg, er at hesten har lettere for å tråkke på seg hvis vi ber om store utskeielser.

Lang rygg - kanskje mindre fare for skader, men lengre muskulatur tar lengre tid å trene opp.

Lav/høy rygg - hellingen betyr mye for ridbarheten. Sitter du i nedoverbakken mot manken på hesten, er det en veldig uting. Ryggen blir en vektbalansestang som peker ned på framparten. Vi vil helst oppnå mer fordeling til bakparten. Det blir vanskeligere for en hest som er bygget på denne måten å få til det. Også å løfte forparten. Det er en veldig uting med fallende rygg mot manken, det vil si overbygget bak.

Muskelmasse - En bred rygg gjør det bedre for hesten å ha oss på ryggen, enn en smal rygg.

Kryss: Vi vil heller ha firkantet bakpart med god muskelmasse, enn en rund bakpart. En hest med hellende kryss kan ofte ha lettere for å samle seg, enn en med mindre fallende kryss.

Se hoftene bakfra/ovenfra: Optimalt skal hofteleddet være parallelt med sakralledd, de skal til sammen utgjøre et rektangel.

Viktige muskler på en ridehest

Hovedfunksjonen til ryggmuskelen er assosiert med bevegelse. Det er magemuskulaturen som løfter ryggen.

Gloria har 9 for hals, slank og fin, fin overgang til hodet, skrå skulder, brei manke, lang og reist, høystilt. Men hva betyr det for ridehesten at den er slik? God balansering!

Proporsjoner

Vi deler forholdet mellom forpart, rygg/ mage og bakpart i ca. tre like store deler, men vi ønsker at skulderpartiet er litt bredere.

Kroppsdybde og beinlengde: Det har mye å si for hestens stabilitet og balanse at den er litt breibygget. Brystbredden har ofte positiv innvirkning på beinsettingen. Med god brystbredde, er det plass til mer muskler, og mindre fare for tråkkskader.

Beinkvaliteten

Sterktbygde bein og ledd gir bedre holdbarhet. Godt seneskille mellom pipa og scenen bak, gjør at hestene ofte blir modigere når de går, trygge, og tåler mer enn en hest med smale tynne bein.

Senene skal være tørre, ha passende lengde og vinkel på kodene. Dette gir bedre holdbarhet.

Beinstilling

Hesten skal være så rett som mulig. Det er viktig i forhold til balanse og holdbarhet. En rettstilt hest kjennes også mer balansert i ridningen. Når den vertikale vekta slår i bakken, kan være ca. 1 tonn i full fart, ønsker vi en rettstilt hest, så det ikke blir skeiv slitasje, seneskader, osv.

Rettstilte hester har bedre balanse. Skeiv beinstilling kan for eksempel føre til økt leddveske.

Høver - ingen hov, ingen hest

En tykk, konveks hovvegg og sterke drakter tåler større krefter i vertikal retning.

Dype høver, buet såle, gir mindre sårføtte hester, og økt fjøringsevne, mindre slageffekt oppover i kodeleddene. Stor og spenstig stråle fungerer som støtdemper og blodpumpe. Hovens vinkel bør følge kodens vinkel.

Stilling på høver: Det er lite ønskelig for balansen at tåa flyter utover. En utflytende hov har også lettere for å sprekke opp når den lander i bakken med stor kraft.

En deformert hov kan gi belastning som vil forplante seg langt opp gjennom kroppen, og kan gi ryggproblemer.

Lang tå i skoingen gir større belastning på senene, og belastningen forplanter seg helt opp i ryggen.

Eksteriørmessig særpreg er ofte fremavlet for estetikk og bevegelse, ikke nødvendigvis i forhold til holdbarhet, og er ikke nødvendig vis et veldig godt utgangspunkt for å bære rytter - eksempelvis friesere. – Er den ideelle bygningen god for alle bruksområder? spurte Torunn Hjelvik avslutningsvis.

This article is from: