Helleland før og nå by FORLAGSHUSET

www.commentum.no ISBN: 9788284161587 Omslag: Thomas Gaudland Sats: Thomas Gaudland Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Commentum er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 2

27.09.2020 14:41:33

Rasmann Polden og Øyvind Arnestad Nilsen

HELLELAND FØR OG NÅ

Bild

2020

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 3

27.09.2020 14:41:33

INNHOLD FORORD................................................................................................................ 6 Forord Eigersund kommune.................................................................................... 9 BYGDA................................................................................................................... 10 Helleland i forhistorisk tid....................................................................................... 10 Bygdeborger............................................................................................................. 18 Svartedauen.............................................................................................................. 20 Utvandringen............................................................................................................ 21 Bygdestyre............................................................................................................... 26 NÆRINGSLIV....................................................................................................... 31 Jordbruk................................................................................................................... 32 Bureising.................................................................................................................. 44 Andre produksjoner................................................................................................. 45 Husdyrutstillinger.................................................................................................... 49 Melkeproduksjon og meieridrift.............................................................................. 53 Nærings- og medlemsbedrifter for jordbruket......................................................... 59 Vinterjordbrukskulen i Dalane................................................................................. 64 Jordbruksstatistikk fra årsmelding Rogaland Landbruksselskap............................. 65 Skogbruk.................................................................................................................. 66 Utviklingen etter krigen........................................................................................... 67 Strømforsyning........................................................................................................ 68 Drikkevann............................................................................................................... 71 Kontor/bedrifter for landbruket................................................................................ 72 Andre butikker......................................................................................................... 75 Andre bedrifter......................................................................................................... 81 SAMFERDSEL...................................................................................................... 96 Veier......................................................................................................................... 96 Bruer........................................................................................................................ 110 Jernbane................................................................................................................... 114 KOMMUNIKASJON............................................................................................ 117 Skysstasjoner........................................................................................................... 117 Posten....................................................................................................................... 118 Telefon..................................................................................................................... 120 Hedlandsbuen........................................................................................................... 122 4

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 4

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:41:33

KULTUR................................................................................................................. 124 Bibliotek................................................................................................................... 124 Musikk og annen underholdning............................................................................. 125 Film.......................................................................................................................... 126 17. mai...................................................................................................................... 126 Museer...................................................................................................................... 128 Gården Øen.............................................................................................................. 132 Gamleheim............................................................................................................... 135 Friluftsliv................................................................................................................. 138 Fuglelivet i Helleland............................................................................................... 138 Forsamlingshus........................................................................................................ 141 Foreninger og lag..................................................................................................... 143 KIRKE OG KRISTENLIV................................................................................... 162 Helleland kirke......................................................................................................... 162 Annet kristenliv........................................................................................................ 174 SKOLENE PÅ HELLELAND.............................................................................. 187 Skolens historie – veien til kunnskap....................................................................... 187 Andre skoletilbud..................................................................................................... 205

Bild

KRIGEN................................................................................................................. 209 LEVEKÅR OG LEVEMÅTE............................................................................... 225 Helg og fest.............................................................................................................. 225 Byggeskikk i Dalane................................................................................................ 227 Husmenn.................................................................................................................. 233 Bryllup..................................................................................................................... 234 Barnedåp.................................................................................................................. 238 Jul............................................................................................................................. 238 Gravferd/likferd....................................................................................................... 240 Livets skyggesider................................................................................................... 244 Fanter, tiggere og hjemløse...................................................................................... 250 Ulykker.................................................................................................................... 252 Kjente personer........................................................................................................ 256 FOLKEDIKTING.................................................................................................. 268 Sanger og dikt.......................................................................................................... 268 Rim og regler........................................................................................................... 324 Gåter, samlet av Klara Polden, 1936........................................................................ 326 SAGN − SKRØMT OG OVERTRO.................................................................... 332 5

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 5

HELLELAND FØR OG NÅ

27.09.2020 14:41:33

FORORD Endelig! Det er ordet som best beskriver følelsen i skrivende stund. Etter nesten syv år kan jeg, paradoksalt nok, innlede den siste delen; begynnelsen. Det hele startet i januar 2005, da jeg kom flyttende til Brualand. Gjennom møter med bygdefolket, ble det tidlig klart for meg at denne bygden rommet en rekke spennende og gripende historier. Runer, langhus, gravhauger, men også flykrasj, nazisme og hotelldrift. Det hele var mest overveldende, men tilgjengelig. Litteratur var svært begrenset. Fra da begynte tankene om en bok å vokse frem. Etter et lite år innså jeg at oppgaven ble for stor. Det gikk ikke an å lage en slik bok alene. Over en kopp kaffe la jeg fram planene for min gode nabo, og etter hvert så betydningsfulle venn, Rasmann Polden. Han sluttet seg helhjertet til prosjektet og ble etter hvert helt avgjørende for bokens tilblivelse. Vi har ikke tatt mål av oss å lage en profesjonell bygdebok. Vi ville ha en bok for folk flest, med anekdoter og historier hentet fra både skriftlige kilder og muntlige overleveringer. Mye av teksten er dialektisk, annet er skrevet på bokmål, og noe på nynorsk. Det har aldri vært en gjennomgripende tanke å strømlinjeforme språket. Det står i boken slik det har blitt skrevet. Likevel er det på sin plass å ydmykt be om unnskyldning allerede nå, der feil og mangler har oppstått. På tross av det, 6

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 6

håper vi leseren samlet sett får utbytte av arbeidet som er lagt ned. Målet er ikke å skrive en fullstendig historie om Helleland, men å belyse deler av den spennende historien vi alle er en del av. Hvordan har vi tenkt? I boken legges det stor vekt på en folkelig appell. Fremstillingen er forsøkt gjort så folkelig og lettfattelig som mulig, samtidig som vi forsøker å følge et visst faglig mål. En slik balanse kan være vanskelig. Om dette lykkes er det bare opp til hver enkelt leser å avgjøre. Hovedsakelig skal denne fremstillingen belyse Helleland. Det er likevel vanskelig å komme fra at ting som har skjedd i bygden ofte er et resultat av hendelser i storsamfunnet. Det kan være påbud og skattlegging fra konge og øvrighet, eller uro, krig og kriser. Derfor tar vi med en del nasjonalt og regionalt stoff, for å sette bygdehistorien inn i et større perspektiv. Når en slik historie skal skrives, må stoffet selvsagt komme fra et sted. Noe kan skrives på bakgrunn av intervjuer, selvopplevede hendelser og allmennkunnskap, men store deler må letes frem fra allerede eksisterende materiale. Vi forsøker å tegne et nyansert bilde som er inspirert og bygger på kilder som: kirkebøker, tingprotokoller, bøker, aviser og andre trykte kilder. Vi har valgt å bruke en rekke sitater, da disse representerer verdifull historisk mark, som flinke folk har pløyd for oss, men ikke samlet mellom to per-

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:41:34

Rasmann Polden og Øyvind Arnestad Nilsen.

mer, slik som her. Sitatene er beholdt i sin opprinnelige språkdrakt, noe vi mener gir teksten et mer autentisk preg. Utbredt bruk av bilder, foto og illustrasjoner er gjort for at fremstillingen skal bli lettfattelig og leservennlig. I mange tilfeller kan et bilde si mer enn ord. Ofte vil bildet utfylle en tekst, slik at innholdet får en dypere mening. Vi har hatt innsamling av bilder/billedmateriale på Grendehuset, hvor bygdefolk og andre kunne komme med sine bilder og foto, godt hjulpet av bygdebokkomitéen i Egersund, som var behjelpelig med skanning og avfotografering. I tillegg har vi besøkt en rekke eiere, som velvillig har latt oss låne og avfotografere private bilder. Dalane Folkemuseum har også vært svært hjelpsomme, med foto fra deres enestående fotosamling. Abraham Kjell Sørdal og Jon Magne Bøe må nevnes i den forbindelse. I tillegg har jeg og Ras7

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 7

mann en stor samling billedmateriale, som flittig er benyttet.

Bild

Navn og navnebruk Skrivemåten av steder, gård og person, byr på ulike utfordringer. I historien er en rekke ulike vendinger blitt benyttet. Eksempel på det kan være; Ane–Anne– Anna og Halvor–Halvar og Hadvar, som i begge eksemplene kan omtale en og samme person. Det samme finner vi i steds- og gårdsnavn. Årrestad er et godt eksempel. Arstad (1515), Aarstad og Orstad (1610), Orrestad og Årrestad i nyere tid. Som utgangspunkt har vi valgt å bruke dagens skrivemåte, basert på siste matrikkel av 2010, Norges offentlige eiendomsregister. Men enkelte steder har vi valgt å beholde den gamle skrivemåten, der det har vært naturlig. Leseren vil også oppdage at det er brukt en del dialekt, noe vi mener er med på å gi boken et særpreg og karakter.

HELLELAND FØR OG NÅ

27.09.2020 14:41:36

Oppbygging Boken er utarbeidet på bakgrunn av ulike kriterier. Vi har hatt tilgang på en rekke bygdebøker som danner bakteppe for områder vi ønsker å fokusere på. Her ble det satt opp en liste, som etter hvert har blitt til de ulike kapitlene. Det er ingen tvil om at en bygd med så lang historie, kan fylle utallige bøker. Men vi har måttet gjøre et utvalg, noe tilfeldig og noe basert på egen interesse og tilgjengelig materiale. Den kritiske leser vil kunne påpeke en rekke svakheter i denne fremstillingen, men målet har vært å gjøre så godt vi kan, ut fra våre forutsetninger og evner vi som amatører innehar. Arbeidet har vært omfattende og svært tidkrevende. Til tider har vi hatt lyst til å gi opp, skrinlegge hele prosjektet. Samtidig som verdien av stoffet synes å være for stor til en slik skjebne. Her har familien Polden vært til uvurderlig nytte. Alltid oppmuntrende og støttende, selv når vi har hatt våre tyngste stunder. Slutning En rekke kvinner og menn har vært med på å gjøre dette prosjektet ferdig. Det er umulig å nevne alle, men noen fortjener en ekstra takk. Grete Snerthammer Egeland og Ester Endresen har gjort en formidabel jobb med skriving, korrekturlesing, møter og kritiske betraktninger. Vi hadde vært sjanseløse uten disse på lag. Også takk til Reidun og Anne Jorunn, Rasmanns to døtre, som har lest korrektur og rettet opp i språklig virvar. Abraham Kjell Sørdal har gjennom alle disse årene matet oss med hundre-

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 8

vis av avisartikler, bøker og annonser om Helleland. Samtidig har hans erfaring og kompetanse kommet oss til gode, noe som uten tvil har vært helt avgjørende for resultatet. Vi er svært ydmyke overfor alle dere som har gitt råd, veiledning, støtte og verdifulle opplysninger, men også informanter og intervjuobjekter, en stor takk til hver enkelt. En stor takk går også til Eigersund kommune som hovedsponsor, sammen med flere lokale bedrifter. Det er prisverdig at dere ser verdien av et slikt arbeid. Så, den viktigste av alle. Familien Rasmann og Berit Polden. Allerede fra første stund var dere positive til prosjektet. Rasmann var tydelig på at han kunne bidra med stoff, men skulle ikke være med å skrive. Som historien ofte viser, gir du noen lillefingeren tar han hele hånden. Før han visste ordet av det, sto Rasmann plantet i det med begge føttene. Sannheten er at uten han, ingen bok. Han har skrevet alle mine håndskrevne tekster på Pc. Alle bildene har Rasmann scannet og avfotografert, samtidig som han har skrevet, samlet og bearbeidet en rekke av kapitlene. Ikke minst kapittelet om andre verdenskrig, hvor Rasmann skildrer sin opplevelse av de vonde okkupasjonsårene. Positiv energi og oppbakking, alltid oppfulgt av fru Poldens gode kaffe med tilbehør. Tusen takk, Rasmann! Med dette håper jeg at «Helleland før og nå» vil være til stor glede og inspirasjon. Velkommen til Helleland. Øyvind Arnestad Nilsen. Brualand, september 2020

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:41:36

Forord, Eigersund kommune For et lokalsamfunn som Helleland vil ei slik kulturhistorisk bygdebok bidra til å forsterke identiteten til tettstedet. Dette er ei bygdebok som favner vidt når det gjelder innhold og form. Boka bygges opp gjennom autentiske fortellinger som er kommet i stand over en kopp kaffe rundt kjøkkenbordet i ulike heimer rundt om på Helleland. Møtene og for-

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 9

tellingene mellom folk har i seg selv en verdi. Når det i tillegg kommer ut i bokform, er dette et viktig bidrag til å bevare historien og kulturen for lokalsamfunnet Helleland og for Eigersund kommune. Lykke til med lesingen! Eivind Galtvik, kommunalsjef Kultur og oppvekst i Eigersund kommune.

HELLELAND FØR OG NÅ

Bild

27.09.2020 14:41:37

BYGDA Helleland i forhistorisk tid Om den eldste tiden, finnes ingen beretninger. Den er som et slør som tiden kan gjøre mere gjennomsiktig, men aldri løfte bort. Våre ærverdige forminner blir å betrakte som vitnesbyrd om de tider som har kommet og gått, men ikke som blader i fortidens bok. For det som er tapt, er tapt, og det som er borte er borte. Men gjennom sine spor og uanselige biter av fortidens pus-

lespill, skal det på disse sider forsøkes å gjenskape et bilde av oldtidens historie, i en bygd som gjennom mange tusen år har vært befolket. Da den store innlandsisen som i siste istid dekket hele Skandinavia, begynte å smelte, kunne mennesker begynne å ta i bruk det nye landet langs norskekysten for om lag tolv–tretten tusen år siden. Disse kom sannsynligvis fra Tyskland og Danmark og vandret nordover langs grensen av isbreen. Dette var fangstfolk

Veikart over det 2det Stavangerske Compani under et Westnorske Inf. Regiment, optaget 1816. Tilhører Petter Løre. 10

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 10

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:41:46

som slo seg ned langs sjø og elvebredder hvor jorden var næringsrik. Issmeltingen foregikk etappevis over en periode på flere tusen år og isens masser hadde sprengt fjellet til fjorder og daler. Heier og fjellvidder var jevnet ned, bare enkelte partier stod som høye tinder, det som før hadde ruvet over isen. Funn tyder på at det har bodd mennesker sør på Jæren 9000 år før Kristus. I Gjesdal, ved Store Myrvatn, har arkeol-

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 11

Bild

Fra jeger til bonde Omkring 3 000 år f.Kr. var klimaet gunstig. Stadig flere boplasser vokste frem. Fangst, fiske og sanking var hovednæringskilder, men etter hvert begynte man gradvis å dyrke og produsere maten selv. Innføringen av jordbruk er antageligvis det viktigste fremskrittet i menneskets historie. Steinalderfolket gikk fra å høste av naturen gjennom fangst og sanking, til å kontrollere den ved å holde husdyr og dyrke korn. Dette ga mulighet

Kølle fra Øgreid. Foto ukjent. 11

oger avdekket en intakt boplass datert til 8 800–8 600 f.Kr. Her finnes rester etter teltplasser, ildsteder og en rekke ulike redskaper i flint. Etter hvert som mer og mer av landet ble isfritt, kunne en se hvordan kreftene hadde satt sitt preg på landskapet. Landet var skurt og nakent og bestod av fjell, stein, morener av grus og rullesteiner. Sandbanker lå igjen langs breelvene og ga grunnlag for liv og vekst. Et av disse dalførene er det som skulle bli Helleland. Det består av en hoveddal med bratte fjellsider og høye fjellrygger. Det er mange små og store sidedaler som springer ut fra hoveddalen. Gjennom bygda renner Hellelandselven nedover dalen. Elva danner bukter og vann av ulik størrelse. I nærheten av elva er det fruktbare og frodige sletter. Det har bodd folk i Helleland svært lenge. Funn indikerer at det har vært bosetting allerede i steinalderen. Det er funnet en sjelden flintkniv fra yngre steinalder, ca. 4 000–2 000 år f.Kr. Den ble funnet av Einar Hetland når han jobbet i utmarka på gården Tuftene. En kølle fra samme tid er funnet på Øgreid. På Nedre Hetland er det funnet en steinøks og på Ullshaug en flekkskrape i flint.

HELLELAND FØR OG NÅ

27.09.2020 14:41:47

til å bli mer bofaste, og et område kunne gi mat til flere enn tidligere. Fra begynnelsen av bronsealderen, ca. 1300 f.Kr., var dyrking av korn og husdyrhold hovedkilde for matproduksjon. Helt fra de først menneskene kom til Helleland har naturen vært en av de viktigste årsakene til at de bosatte seg her. Her ga fjellene naturlig vern og ly og dalen ga rike jakt- og fiskemuligheter. Det ble jaktet hele året på skogsfugl, villsvin, elg, rein, planter og nøtter. Helleland Navnet Hetland skipreide har sitt navn fra av Øvre Hetland. Navnet kommer fra det gamle tingsted, ting og haug. Ennå vises en stor haug på øvre Hetland. I det daglige tenker mange kanskje ikke over hva navnet Helleland opprinnelig kommer av. Navnet viser til de første Hedlansbuers hjem og skjulested, stedet under helleren. En slik heller finner vi bak prestegården. Et parti av fjellet henger utover og danner et tørt område under. Slike naturlige formasjoner har blitt brukt til bolig og tilholdssted i Helleland siden steinalderen. Det fins flere store hellere i Helleland, men ingen av disse er utgravd. Kanskje kan eventuelle utgravinger gi svar på hvem de første hedlandsbuer var og hvordan de levde. Andre tydelige tegn på tidlig bosetning er bergrissingene som er påvist to steder i bygda. Disse består av sirkelformede og ovale skåler og groper. De kan dateres til bronsealderen, mens noen hevder de enkle skålene kan skrive seg helt tilbake til yngre steinalder, altså inntil 2500 f.Kr. Samlingene av skålgroper finner man på den gamle gården Vegådd i marken på Store Hogstad. Hva som har vært 12

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 12

Heller bak Prestegården. Foto: Øyvind Arnestad Nilsen.

Livet under helleren. Poulsen 1886: Fortellinger af Norges historie.

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:41:48

Bild

Vegåddåsen. Stavanger Turistforenings årbok 1937.

hensikten med disse rissingene er uklart. De fleste arkeologer mener de har noe med religiøse forestillinger å gjøre. De mener man har brukt dem til offer til guddomsmaktene. Det finnes steder der slike offergroper har blitt brukt helt frem til nyere tid. Sannsynligvis er det ofring til solgudene. En av rissingen er på en stor stein. Steinen ligger som en del av et steingjerde som grenser mellom inn- og utmark. Her finnes 15 skålgroper parallelt i tre rekker. Det er uvisst om denne steinen alltid har ligget der, eller om den er kommet dit i forbindelse med bygging av gjerde. Den andre finnes på fast fjell midt på tunet på Vegådd. På delen av fjellet som stikker opp danner over 30 skåler et fint, 13

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 13

sirkelformet bilde, som minner om et solhjul. Gårdsanlegget Vegådd er fra folkevandringstiden omkring 4–600 e.kr. Gårdsanlegget gir et godt bilde på hvordan folk i Helleland bodde på den tiden. Vegåddåsen er en åsrygg som ligger om lag 500 m sør for gården Orestad, men hører til Store Hogstad. Åsen består av to store avsatser, Lille Vegådd og Store Vegådd. På begge disse avsatsene finner man gamle hustufter. På lille Vegådd er hustuften 20 m lang, den andre er 31 meter lang. Det ble foretatt en større utgraving på gården i 1935–36. Dette ble gjort etter tips fra skolestyrer Hallvard Svello. I tuften på den høyeste avsatsen ble det funnet i alt fem gruer. Det ble blant

HELLELAND FØR OG NÅ

27.09.2020 14:41:51

Stein med offergroper, Vegåddåsen 2016. Foto: Rasmann Polden.

annet funnet 68 leirkarstykker, noen av disse var risset med ornamenter. Et stykke av et bryne i kvartsitt, trekull og en sauetann. Hustuftene var enkle og veggene besto av store steiner som var fra 1–2 meter tykke. En av inngangene var hellelagt og rommet i østre del var delvis brolagt, og har antagelig blitt benyttet som fjøs. I denne broleggingen ble det funneten del av understeinen til en kvern. I tillegg var det tre gruer og en rekke flate stener som kan ha vært underlag for stolper. Andre funn som ble gjort er ca. 40 leirkarstykker der noen var utsmykket med ornamentikk. I tillegg ble det funnet trekull, forkullet hasselskall og den an14

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 14

dre halvdelen av oversteinen til kvernen. Kvernen har opprinnelig hatt en diameter på 38 cm. Dateringen av gården kan man fastslå ut fra keramikken som ble funnet til ca. 500 e.Kr. Et annet stort gårdsanlegg fra folkevandringstiden er funnet på Lomeland. Her fant man seks hustufter, geiler («fegate» fra gårdstun til utmark), sju gravhauger og 20 rydningsrøyser. Den største tuften er 26 meter lang. Det har sannsynligvis bodd ca. 200 mennesker på det meste på dette gårdsanlegget. På Terland finnes spor fra samme tid. Rett bak en fjellhammer finnes en 30 meter lang hustuft. Ved siden av denne

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:41:52

Gårdsanlegget Hammaren. Foto: Øyvind Arnestad Nilsen.

Runestein fra Møgedal. Grude: Egersund fram til 1880.

finnes en stor gravhaug. Fra denne gården har man hatt fri utsikt over Skakksiå, nedover elven og dalføret. Fra gamle Vegådd på andre siden av dalen, har man kunnet se over til hverandre. På Efteland finnes et annet stort gårdsanlegg. Det var over 30 meter langt, 7–8 meter bredt og hadde 2–3 skillevegger inne i huset. Tett ved dette gårdsanlegget finnes tre store gravhauger. 15

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 15

Gjennom disse gårdsanleggene får man et innblikk i folks liv og historie i Helleland for flere tusen år siden. På gården Møgedal ble det i 1914 funnet en lys granittstein med en innskrift fra det eldre runealfabet. Steinen har opprinnelig stått oppreist, den var tre meter høy, en meter bred og 35 centimeter tykk. Denne steinen ble delt da den skulle flyttes og da kom innskriften til syne. Runene var dype, og svært godt bevart, noe som tyder på at steinen må ha ligget veltet med runene ned og dermed beskyttet mot vær og vind. Innskriften er Laithiga R, et hankjønnsord i nominativ entall, som er et personnavn. Dette er den første innbygger i Helleland som en kjenner ved navn. Faktisk den eneste navngitte person fra førhistorisk tid i hele distriktet. Sannsynligvis har ikke bautaen stått på noen grav, men er blitt reist som minnestein. Denne typen minnestein forteller at den døde omkom og ligger gravlagt på et ukjent sted. Innskriften regnes ikke for å være yngre enn 500 e.Kr. Formen på runene kan tyde på at den er noe eldre. Steinen er nå på arkeologisk museum i Stavanger. Den andre runesteinen som er funnet i Helleland finnes det få opplysninger om. Den ble funnet på Aarrestad, gnr.19. I et brev av 18. juni 1866 står det: «Stenen antages at have staat paa en liden stenhaug, der nu er oppdyrket, før den flyttedes opp til Gaardstunet, hvorfra den senere flyttedes ind i floren (fjøset) for 25–30 år siden.» Der ble den brukt som en del av fjøsgolv frem til den i 1867 ble gitt til Oslo Universitets Oldsakssamling. I samlingens katalog beskrives den som en flat,

HELLELAND FØR OG NÅ

Bild

27.09.2020 14:41:53

Runestein fra Årrestad. Stavanger Turistforenings årbok 1929.

nesten kvadratisk helle, 102 cm bred og 86–107 cm lang. Runene står på en linje, langs den ene kanten. Opprinnelig har runene vært dypt risset i steinen, men har gjennom tiden forvitret så det er vanskelig å tyde hva som står. Innskriften består av i alt 16 runer, og et forsøk på tolkning vil være: «Lengi muner lifa hegna, (lenge skal de) leve, hegne.» Teksten gir lite mening, men en antar at stenen er en gravsten fra kristelig tid. Flere av oldfunnene fra Helleland er av stor interesse. Særlig gjelder dette funnene fra folkevandringstiden. På Svalestad gjorde man i 1857 et av de flotteste funnene. Det var tre betalingsringer av gull, som var hektet innpå hverandre, og veide ca. 80 gram. Disse ble brukt som betalingsmiddel på den tiden. I 1871 fant man i en gravhaug på Berge, en fingerring av gull. I 1900 ble det gjort et større gravfunn på Hovland med flere uvanlig fine funn. Blant annet 16

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 16

en betalingsring av gull, noen leirkrukker og en vakker relieffspenne fra folkevandringstiden. Prestefruen Valborg Dudok van Hel Isaachsen beskriver funnet av spennen i et av sine brev. I brevet skriver hun at en mann fra Stavanger Museum var innom prestegården og spurte om veien til Hovland. Han fortalte han skulle foreta noen undersøkelser av en nylig oppdaget

Betalingsringer av gull. Tilhører Stavanger museum.

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:41:54

gravhaug. Dette er i et område med flere gravhauger og hvor det er gjort funn tidligere. Det var stor forventning til haugen på Hovland. Ettersom navnet Hov betyr offersted, kan gårdsnavnet Hovland tyde på at stedet har vært et gammelt offersted fra hedensk tid. Samme kveld gikk prest og prestefrue til Hovland for å se gravhaugen. Der traff de igjen mannen fra Stavanger Museum som sammen med Peder Hovland var i ferd med å bryte opp graven med spader og brekkjern. Etter hvert fant de en gullring. Relieffspennen var funnet tidligere på dagen. Presteparet ble med Peder Hovland hjem og fikk se spennen og de andre funnene. Prestefruens beskrivelse er som følger: «Da spennen var rengjort med omhu og renset for det kobbergrønne belegg, blinket den som gull. Den var

Relieffspenne fra Hovland. Tilhører Stavanger museum.

nydelig utformet med vakre forsiringer, en fryd for øyet.» Funnene ble først datert til bronsealderen, men ny forskning viser at riktig datering er fra folkevandringstiden ca. 400–600 e.kr.

Bild

Fra utgravningene på prestegårdssletten. Foto: Øyvind Arnestad Nilsen. 17

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 17

HELLELAND FØR OG NÅ

27.09.2020 14:41:55

Fagfolk beskriver bronsespennen fra Hovland som en av de fineste relieffspennene som er bevart fra denne tiden. Denne type smykker fantes stort sett kun i de rikest utstyrte gravene i Norden, på denne tiden. Det er ikke kjent hvem kvinnen som på 500-tallet ble gravlagt på Hovland, er. Hun har sannsynligvis hatt en betydelig posisjon i samfunnet. Kanskje en mektig husfrue? På 1950-tallet ble det av Stavanger Museum registrert fortidsminner i Helleland. Resultatet ble over 40 hustufter på 28 steder, 125 gravhauger, fire helleristninger og fem bygdeborger. Navnene på noen av disse gårdene er for det meste ukjente. Noen av unntakene er Vegådd i Hogstad-marken og en gård på Eikestein. Denne bosettingsplassen kaltes Kjølle og ligger i Eikestadmarka. Navnet Kjølle stammer sannsynligvis fra ordet «Kyltir», gammalnorsk for sekk eller pose. En kan lett se at dalen nordvest for gården Eikestein har mange likhetstrekk med en sekk. Dette kan da tolkes som gården som ligger inni sekken. Det var innerst i denne dalen at man fant rester etter hustufter, en gammel ødegård fra folkevandringstiden. Samme type som de andre fortidsgårdene som det er mange av i Helleland.

opp, satte man opp murer og la klar kastesteiner. I Norge finnes en rekke borger (forsvarsanlegg) med rester fra eldre jernalder. Disse bygdeborgene er spredt over store deler av landet, og står som synlige bevis på at det har vært behov for beskyttelse. Noen steder har borgene vært brukt til permanent vakthold. Fra gode utkikkspunkter kunne en lett kunne se fiender på langt hold. I Helleland har det blitt funnet fem bygdeborger. Øst for gårdene Skipstad og Polden finner vi Kvednhusborgen, en høy nut med noen murrester som er nesten helt ødelagt. 500–600 m nedenfor Kvendhusborgen er Slåde, med blant annet deler av en lang mur på 30 m. Rapstadborgen ligger i utmarka til gården. Her er også de fleste murene ødelagte. Det finnes flere større gravhauger langs veien opp til borgen. Tårnet, eller Borgåsen, finner vi mellom Krossmoen og Prestegården. Her finnes få eller ingen murrester. Storeknuten eller Nonsknuten ligger i utmarka til Birkeland, her finnes flere tydelige murer. Den best

Bygdeborger Bygdeborgene er fra år 0–600 e.Kr, eldre jernalder. Perioden 400–600 e.Kr. kalles folkevandringstiden. Selve borgene er naturlige forsvarssteder, et fjell eller en ås som er stupbratt på en eller flere sider. Der det var mulig å komme 18

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 18

Hestadborga. Foto ukjent.

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:41:55

Bild

Ufredstider. Poulsen 1886: Norges historie.

bevarte er Borgeråsen på Hestad. Denne regnes som den fineste av bygdeborgene i Rogaland. Lite er ødelagt, og borgen fremstår omtrent slik den så ut som for ca. 2000 år siden. Denne borgen ligger sør for garden på Hestad, og ligger på et høyt kjegleforma fjell med tre stupbratte sider, unntatt mot sør. Fjellsidene er ca. 30–40 m høye og så bratte at det er svært vanskelig å komme opp. Fjellet ligger midt i dalføret fra Hestadvannet til Mysing og Skipstad. Toppen er flere hundre meter i omkrets. Der har vært god plass både for gardsfolk og hærfolk, og også for husdyr når ufred truet. Bare på en side er der en slakk skråning ned fra toppen til flat mark nedenfor. Denne bakken har en 19

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 19

20–30 meter bred åpning i toppen. Her var murt et høyt hus inntil fjellveggen av store steinblokker. Her hadde de god oversikt om noen ville forsøke å innta borgen. Borgen hadde høye steinmurer med steinmur foran og det var bare en smal åpning. Borgen var derfor lett å forsvare. På østsiden fører en naturlig inngang opp på borgen. En del av murene er nå rast sammen, men viser godt hvordan det har vært. Det er tydelig at de som bygde borgen hadde god forståelse om hvordan de skulle nytte terrenget til forsvar. Den vestre halvdel av overflaten ligger flere meter høyere enn den østre, og er skilt fra denne med rette fjellvegger fra nord og skjærer seg innover overflaten nesten

HELLELAND FØR OG NÅ

27.09.2020 14:41:57

til kanten mot sør av kjegleveggen. Her er det en åpning på 20–25 m og denne er også stengt med stein. På denne måten kunne en stenge av den høyeste delen av borgen, og kunne der forsvare seg om fienden skulle ha kommet seg opp i den nederste delen av borgen. Borgen er ennå forholdsvis hel, så det er lite trolig at den har blitt erobret. Et byggverk som Hestaborgen forteller om et høyt utviklet samfunnsliv i folkevandringstiden. Hestaborgen er et fortidsminne av høy verdi. Skjulte tider, langt bak all kjent såga, forteller med styrke om vern for mennesker, i kamp for livet og tilværelsen. (Halvard Svello) Slekter har kommet, gårder har blitt bosatt, men også fraflyttet. Gjennom middelalderen og vikingtiden ble hele bygda tatt i bruk. De fleste gårdene langs elven og inne i sidedalene er av navnetypen land- og stad. Disse dominerer i Helleland. Fra grensen med Eigersund finner vi: Sleveland, Lomeland Helleland, Birkeland, Svalestad, Ramsland, Hogstad, Terland, Hetland, Høyland, Braudland, Rødland, Rapstad, Skipstad, Årrestad, Hestad, Grøsfjell, Eigeland og Skailand. Dette viser tydelig hvordan bosettingen har fulgt hoveddalen og dalføret mot Sokndal. Gårdene som finnes utenfor disse områdene er av en annen navnetype som: Dybing, Dranga, Møgedal, Grønning, Mysing. Disse kan være eldre enn land- og stad-gårdene. Etter hvert som folkemengden økte, ble jord som var egnet til dyrking tatt i bruk. Derfor finnes det få gårdsnavn fra senere bosetting i Helleland.

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 20

Svartedauden Svartedauden, også kalt den store mannedauden, var en bylle- og lungepest som kom fra Asia, og herjet Europa 1347–1349. Utpå sommeren 1349 kom pesten til Bjørgvin (Bergen) med en engelsk handelsskute. Derfra spredte sykdommen seg til hele landet. Mange bygder ble liggende folketomme og øde, det skulle gå lang tid før landet igjen kunne reise seg. Pesten rammet også Helleland svært hardt, antagelig lå det meste av bygdene øde. I perioden etter svartedauden nevnes Helleland kun få steder. I et brev fra middelalderen selger Åsa Ånonsdatter i 1358 «14 månadsbol i Strjonstad (Strømstad) i Helleland sogn, til Thoreson». Brevet er datert Hå på Jæren, så om kjøper eller selger bodde i Dalane, vet vi ikke. I 1384 kunngjør fire menn at «Helge Hadvarson med hustru, Gudrun Olavsdatter, solgte til korsbror Benedikt Jonasson i Stavanger 10 månadsbol i Strømstad for 4 mark gull». I et brev av 1399 datert Svaganes (Svanes) nevnes at Torolf Bjørnsson solgte til Tore Torsson 11,5 månadsbol, og åtte månadsbol i Drange som ligger i Heskestad sogn i Echodal skibrede. Helleland og Heskestad het før Hetland skipreide, men før 1360 var navnet Eikunda skipreide, da med litt andre grenser. Skipreideinndelingen besto frem til 12. november 1820. Etter det ble Heskestad lagt til Lund. Det er tydelig at to treslag har gitt navn til distriktet. Eikudal er nevnt allerede i 1275, som tyder på at eika har vært det viktigste treet i dette området. Likeså at Bjerk har gitt navnet til Bjerkreim. Bortimot fire hundre år skulle gå før

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:41:57

alle gårdene på nytt ble bosatt. Men så sent som 1615 lå enda gårdene Dybing, Slettebø, Gydal, Fed, Efteland, Omdal, Hustoftdal, Brønningsland og Kvåle øde. Så i det 18. og 19. hundreåret var det stor folkeauke, frem til den store utvandringen tok til. Kilder: Stavanger Turistforenings årbok 1929 Norges Bebyggelse, søndre del De første nordmenn, Skibsted 1975 Stavanger Museums årbøker Sølvberget Magasin, Stavanger kulturhus nr. 2, 1995 Norges Innskrifter med de yngre runer. Lll. Bind 1950 Artikler fra Dalane Tidende, Stavanger Aftenblad og Stavangeren og Stavanger Amtets Bendix Christian

De Fine Hetland Skibreide, P. Valand Vor gamle bondekultur, Kristofer Visted, 1923 Styrings og rettskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen. A. Steinnes 1974 Hanna De Vries Stavland Artikler og notater fra Hallvard Svello Norges Bønder. Oskar Albertr Johnsen 1936 Dalane, Dreyers-Stavanger 1939 Ætt og Heim 1950- og 1960-tallet Bygdeborgene i Rogaland, Arne Salveson 1937 Tingbøker frå Jæren og Dalane 1613–1663 Fortællinger af Norges Historie, Poulsen 1886 Årbøker for Dalane, Dalane Folkemuseum Det Norske Folks liv og historie 1934 Mennesket i den forhistoriske tid. W. Horn 1874 H. Hamre, Egersund fram til 1880 Eigersund Herad. Salveson 1937 Gamalt frå Bjerkreim. J. Skjæveland

Utvandringen

Øde etter Svartedauen. Illustrasjon: Th. Kittelsen. 21

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 21

I Helleland er emigrasjon en stor del av bygdas historie. Den 4. juli 1825 lå båten «Restauration» klar i Stavanger for å dra til Amerika. Turen over tok tre måneder og det var 52 passasjerer om bord. Skipperen var Lars Olsen Hetland. Det var første gang emigranter dro til Amerika fra Stavanger. I tiden etterpå utvandret nesten en million nordmenn. Fra de fleste gårdene hadde en eller flere gitt opp og forlatt sine kjære for å følge drømmen om lykke «i lykkens land». Mange ble tvunget bort fra sine hjem, da det var stor fattigdom i bygda. Enkelte gårder ble helt forlatt og mange som levde under trange kår, hadde nok store drømmer om det livet som ble fortalt fra Amerika. Det var mange som hadde utvandret til Amerika som savnet Helleland, det kan en lese i de utallige amerikabrevene som ble sendt «hjem». Noen kom tilbake rike HELLELAND FØR OG NÅ

Bild

27.09.2020 14:41:58

Amerikabåt. Postkort. Tilhører Øyvind Arnestad Nilsen.

Skjæraberget. Tilhører Ivar Tore Storhaug.

på penger og erfaringer, mens andre aldri kom tilbake. En skildring av forholdene finner vi i «De som dro», utgitt av Tone Tjensvoll Barstad i 2019. 22

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 22

På Øvre Hetland i Helleland, Eigersund bodde familien Gullik Krisdtenson Hetland og hustru Marta Gurine Børildsdatter Grøsfjell sammen med deres barn. Av elleve barn som så dagens

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:42:01

Billett. Tilhører Øyvind Arnestad Nilsen.

lys var det bare seks som vokste opp. Det var bara Berte, Ane, Rakel, Børild og Ingeborg Marie. Alle giftet seg, fikk familie og bosatte seg i eller nær Øvre Hetland, i Helleland. Samholdet blant søsknene må ha vært bra for flere av barna bl.a. Ane og broren Kristen med familier bodde på samme gård, Gnr. 11 Øvre Hetland. Avlingen slo feil og gårdsbruket kunne ikke brødfø så mange personer. Det fortelles en historie om en gårdbruker som hadde stor gjeld til krambua nede på Helleland. Familien trengte korn og med tungt hjerte bega gårdbrukeren seg i vei til krambua for å be om å få korn til familien sin. Krambukarsen hadde ingen mulighet å gi mer kredit og svaret var nei. Gardbrukeren vente tilbake med tungt hjerte og tenkte at når han ikke kunne skaffe nok mat til familien sin, slik at de måtte sulte, da var han ingen god familiefar. Han møtte kona da han kom tilbake og fortalte at han kom tomhendt hjem. Dere får dele på det som dere klarer å skaffe av mat. Jeg legger meg nå ned for å dø, så blir det en munn min23

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 23

dre å mette. Mannen gikk inn og la seg i senga, han hadde ingen ting å leve for lenger. Da våknet kona til liv og bega seg i vei ned til samme krambu på Helleland. Hun fortalte sitt ærend og at nå hadde mannen gitt opp å leve. Krambukaren ville ikke være skyld i dette og kona vente tilbake med korn slik at hele familien kunne spise seg mette igjen. Det er vanskelig å forestille seg hvilke forhold menneskene levde under på denne tiden. De fleste ønsket seg et bedre liv. Noen kom tilbake fra Amerika og fortalte om hvor store åkrene var og hvor mye avling de kunne få, jordene var flate og kornet var som gull og himmelen var alltid blå. Det var likevel mange av emigrantene som lengtet tilbake til hjemlandet. Men loddet var kastet og det var nå for sent å snu, et siste farvel.

Bild

Farvel, Norrig! Signet være, hard og streng der stedet var, som en moder jeg deg ære om mit brød, du knapt mig staar. Alt forsvinder! Trang og kummer over sjælen stjæle sig, dog som barnets milde stemmer frisker hun sig ved dig. Andre egne mig forbyder uafhængighedens aar; Gjængjeld for min møye yder for min slægt saa blide kaar. Norrig – dette du ei bød mig, Norrig – fyldt med herremænd. Stormands magt alt styred i dig tvang var bunden om din lænd. Jeg gjentager, farvel Norge, jeg dig signer til min Død; du var dog min barndoms værge

HELLELAND FØR OG NÅ

27.09.2020 14:42:01

du gav mangen glæde sød. Stedet vil paa dig jeg tænke under skjæbnens mange kaar, stedet bede – løs den lænke, som forbitred mine aar.

Nei, eg gråt ikje! Hu hadde ikkje mad eller penger, åsså 17 år. Hu sko ikkje gråte, det var hardt.

(Ole Rønning på skipet «Ægir»: «På vei til drømmens land», 1837). Alfred Svalestad (f. 1890) og Eline Svalestad (f. 1890) forpaktet prestegården på Helleland en periode frem til de flyttet til Østlandet i 1945. Datteren Torbjørg Svalestad var født på Ogna i 1926, hun forteller om en hendelse i 1907: Bror til mamma, Ola, hadde sendt billett så hun kunne få reise over til Amerika, for de hadde jo ikke noe den gangen. Det var tolv søsken, og hadde bare gården å leve av. Ola hadde reist før, så skulle han sende billett til mamma, og det gjorde han. Han var på prærien og hadde tatt jord. De fikk et stykke jord hver, de nordmenn som kom, som de skulle dyrke opp. Ja, det var i Billings i Montana. Så ser du, han hadde glemt av hvilken dato hun skulle komme. Først ble hun full av lus på båten, for det var så fullt av lus. Så kom hun til Long Island, hvor hun ble avlesset, så sendt med jernbanen. Så reiste Elin opp til Montana, hvor Ola skulle møte henne på stasjonen. Men det hadde han glemt. Så begynte avisene å skrive om at det satt ei norsk jente og ventet. Da han fikk se det, sa han; det skulle ikke være Eline? Så tok han og kastet seg på ridehesten og rei til stasjonen. Det var mamma. Så, hun hadde en fin velkomst, tri dage på stasjonen. Så skreiv de at hun satt og gråt. Men da slo mamma i bordet og sa: 24

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 24

Stevne i Helleland for norsk-amerikanerne Den 12. juli 1925 var det faneavløsning i Helleland kirke og stort friluftsmøte etterpå. Det var satt opp ekstra tog fra Stavanger og Egersund, men de fleste kom kjørende eller til fots. Kirken var helt full, og det hadde ikke vært så mange i kirken siden innvielsen. Pastor Hodnefjell holdt preken fra profeten Jesaja og kaptein Polden holdt tale for de utvandrede bygdefolkene. Han sa «for hellelandsbuene som tok ut, var det naturligst at holde sig til landjorden, de hadde skapt sig en ny heim over i Amerika. Utflyttede kom ofte fra småkårsh-

Fane. Tone T. Barstad 2019: De som dro.

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:42:04

Bild

Overlevering av fane. Tilhører Rasmann Polden.

jem, men de hadde dog brakt store verdier med sig; indtrykket og mindene fra hjemmet». Kaptein Polden avduket også fanen. Fanen var malt av malermester Holgersen fra Stavanger. Han har malt en rekke av fanene som er sendt til bygdelag i Amerika. På vegne av Hellelandslaget tok Berthel Bellesen imot fanen og takket med en stemningsrik tale. «Vær viss paa at de utflyttede hellelandsbuer der ute er hos oss i dag med sine tanker». (HB 2008-3). Et år senere, i juni 1926, var det en stor sammenkomst i Fargo i Nord-Dakota hvor 2500 rogalendinger var samlet. Stavangerlaget bestod av flere tilsluttede lag, hvor et var fra Dalane. Da fanen fra Helleland ankom Fargo, ble Helleland 25

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 25

bygdelag dannet. Hellelandslaget var et av de største av bygdelagene i Amerika. Hellelandsfanen i Amerika er nå for gammel til å kunne brukes i prosesjoner. Den ble tatt vare på av Gabriel Dybing i Nord-Dakota. I dag befinner den seg på museet Vesterheim i Decorah, Iowa. (Foto). Det er registrert 256 personer fra Helleland som har emigrert til Amerika mellom 1850 og 1920. Der er nok ikke alle som emigrerte som registrerte seg, og noen registrerte dro aldri. Kilder: Tone Tjensvoll Barstad: De som dro 2019 Sverre Norborg. «Norge i Vesterled» 1974 h. R. Holand. De Norske Settlementers historie 1909 Intervju med Torbjørg Svalestad, f. 1926

HELLELAND FØR OG NÅ

27.09.2020 14:42:08

Bygdestyre Det ble ikke utlignet statsskatt i Helleland i perioden 1836–1892. Staten fikk sine inntekter fra toll og særavgifter. I bygda ble det utlignet skatt på matrikkelen for å dekke kommunale utgifter. Skattene ble betalt til forskjellige «kasser». De viktigste var fattigkassen, skolekassen og veikassen. Eksempler på skatt: 1852: Fattigstell. 158 spd, Skole, 162 spd, Kirke 55 spd, adm. 5 spd, Sum 380 spd. 1866: Kirke 42 spd, skole 374 spd, fattigkasse 224 spd, kommuneregnskapet 207 spd.

Løse personer og hjemmeværende barn over 18 år, hvis de tjener over 8 ch. Ved kjøp og salg, og ved skattlegging hadde man behov for et mål som var likt for hele landet til å fastsette verdien av eiendommer, spesielt gardsbruk. Norge fikk sin første matrikkel etter at eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660. Eiendommene ble inndelt i huder, kalveskinn, tønner korn og fisk. Fra 1838 fikk eiendommene ny matrikkelskyld i skylddaler og skilling. Hver daler var delt i 5 ort og hver ort i 24 skilling. Ny matrikkel fra 1838 innførte nye matrikkelnummer og løpenummer. I 1886 ble ny matrikkel innført. Hver gård fikk sitt nummer i sin kommune fra 1 og

Sigvart og bukken. Foto: Harald Polden. 26

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 26

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:42:09

oppover. Fra 2010 ble matrikkelen Norges offisielle eiendomsregister. Ny grunnlov i Norge i 1814 Den 25. februar 1814 var fastsatt til valg og bededag. Menigheten ble samlet i kirken hvor selve valget skulle holdes etter gudstjeneste. Valget var et indirekte valg. Det var tre forskjellige valgsystemer, et for landet, et for byene og et for militære avdelinger. På laveste nivå i hvert system skulle det velges valgmenn. Disse igjen skulle så samles på et høyere nivå og velge representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll. På landet måtte man være embetsmann, prest, ha en viktig stilling i staten, være brukseier, jordeier eller gårdbruker for å kunne velges. Det var kun menn over 25 år som kunne bli valgt. Hvert kirkesokn i Dalane valgte to delegater hver og det ble til sammen 18 valgmenn. Fra Helleland kirkesokn ble Tønnes Thomasen Svalestad og Gitle Enoksen Hestad valgt, og fra Egersund kjøpmann Christen Mølbach og gårdbruker Michael Stapnes. Den 24. mars 1814 var valgmennene fra de ulike menighetene samlet i Stavanger for å velge de som skulle representere Rogaland på Eidsvoll. Disse ble valgt: pastor Lauritz Oftedal fra Rennesøy, kjøpmann Christen Mølbach fra Egersund, bonde Askoud Olsen Rægelstad fra Finnøy og kjøpmann Peder Valentine Rosenkilde fra Stavanger. Som en kuriositet kan nevnes at statsminister i 1905–1907, Christian Michelsen, stammer fra Helleland. Hans tippoldefar Mikkel Mikkelson (f. 1747) var født på Sleveland. Frem til 1837, da loven om formannskap ble innført, var det embeds27

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 27

menn, lensmann og prest som bestemte i bygda etter pålegg fra konge og amtmann. I 1837 vedtok stortinget at det skulle velges formannskap i alle kommuner. I Helleland ble det valgt tre formannskapsmedlemmer og av dem en ordfører og en viseordfører. Til formannskap ble Peder Jakobsen Fed (f. 1800), Asbjørn Iversen Sleveland (f. 1794) og Michael Gitlesen Møgedal (f. 1800) valgt. Den 28. desember valgte formannskapet Peder Jakobsen Fed til ordfører og Asbjørn Iversen Sleveland til viseordfører. I 1838 vedtok Stortinget at det skulle velges representantskap (kommunestyre) i tillegg til formannskap. Ordførere i Helleland Den første ordfører i Helleland var bonde Peder Jakobsen Fed (f. 1800). Han var bonde og ordfører fra 1838 til han døde i 1847. Tønnes Tønnesson Svalestad (f. 1814) var bonde og var ordfører fra 1848– 1852, fra 1854–1859 og fra 1864–1865. Han døde 13. januar 1870. Anders Torgersen Sleveland (f. 1795) var bonde og varaordfører på amtstinget i 1853. Han døde 9. august 1855. Peder Jakobsen Lien (f. 1828) var bonde og ordfører fra1860–1863, fra 1870–1877, fra 1882–1885 og fra 1892– 1895. Han døde 28. desember 1897. Jonas Thomassen Birkeland (f. 1826) var bonde, lærer og ordfører fra 1866– 1878. Han døde 10. oktober 1915. Helge Ommundsen Slettebø (f. 1823) i Heskestad. Han var bonde på Øgreid, Årrestad, Tekse, Grønning, Skipstad og Slettebø. Han var ordfører fra 1878– 1879. Han døde 1. desember 1884. Tønnes Jakobsen Gydal (f. 1838) var

HELLELAND FØR OG NÅ

Bild

27.09.2020 14:42:09

bonde, snekker, varaordfører og var på amtstinget 1880–1881. Han døde 14. mai 1941. Jørgen Anton Meldal Pedersen Hogstad (f. 1829) var bonde og fanejunker (underoffiser). Han var ordfører fra 1886–1887. Han døde 15. juni 1902. Ommund Helgesen Slettebø (f. 1848) på Øgreid var lærer, bonde og ordfører fra 1888–1891. Som lærer ble han sagt opp da han ikke ville bruke den nye leseboka. Han flyttet da til Kristiansand og ble der lærer for «Samfundet». Han døde i 1928. Jonas Nilsen Svalestad (f. 1846) var bonde og ordfører fra 1896–1907. Han døde i 1939. Theodor Torkellson Hovland (f. 1872) var bonde, lensmann og ordfører fra 1908–1917. Han tok initiativ til å opprette Helleland Sparebank. Han var også varamann på stortinget for Venstre. Han var også en av initiativtakerne til bøkene «Bygdebok for Helleland og Heskestad». Theodor var lensmann fra 1864–1893. Han døde i 1973, 101 år gammel. Retsius Hansson Polden (f. 1872) var bonde, underoffiser og senere kaptein. Han var ordfører fra 1918–1925 og fra 1935–1941. Retsius var opptatt av å bedre kommunikasjonen i Helleland med nye veier og forbedring av de gamle. Han jobbet for å få bygge gamleheim i Helleland, men det lyktes han ikke med. Det ble også plantet mye skog i Helleland i hans tid. Han var formann i Rogaland Skogselskap fra 1938–1943. Polden fikk kongens fortjenstmedalje i 1951. Hans Rasmussen Kvassheim (f. 1864) var lærer og kirkesanger. Han var 28

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 28

varaordfører og deltok på fylkestinget i 1925. I likhet med Retsius var han for å bygge gamleheim i Helleland, men lyktes heller ikke. Han døde i 1945. Anton Emil Jonasson Birkeland (f. 1868) på Birkeland var bonde på Årrestad og fra 1920 fanejunker (underoffiser). Han hadde mange kommunale verv og var en av stifterne av Helleland Sparebank. Han var ordfører fra 1926–1928. Han døde i 1964. Nils Jonassen Svalestad (f. 899) var bonde og ordfører fra 1929–1934. Han var varaordfører fra 1935–1941. Da han ble ordfører i 1929 i en alder av 30, sa daværende ordfører, Anton Emil Birkeland: «Koss ska det gå nå når bådnan ska styra?» Svalestad var styremedlem i Rogaland Fellessalg i flere år, styremedlem i Rogaland Felleskjøp fra 1933 og formann fra 1962–1969. Han var styreformann i Helleland Meieri fra 1942–1967. Nils var også sterkt engasjert i kristelig arbeid i bygda og var styremedlem i kretsstyret i Rogaland Indremisjon og Det Norske Misjonsselskap. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i 1969. Han døde i 1978. Under okkupasjonen oppnevnte fylkesmannen den 7. mars 1942 ordfører og formannskap i Helleland: ordfører Nils Svalestad, varaordfører Jon Birkeland, formenn Ola K. Høyland, R. R. Helleland, O. T. Årrestad og Gunnar Årrestad. Det ble bestemt at ordføreren skulle foreta diverse valg. I januar 1942 oppnevnte fylkesmannen Arvid Sten Jakobsen til ordfører. Men den 5. oktober 1942 ble Tønnes R. Hetland, f. 28. august 1899, oppnevnt til ordfører i Helleland, av fylkesmannen. Hetland var nazist.

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:42:09

Den 8. mai 1945 var krigen slutt og den 26. mai hadde det midlertidige kommunestyre møte på Svalestad. Varaordfører i det siste valgte kommunestyret, 1937–1941, Nils Svalestad, fungerte som ordfører. Etter skriv fra fylkesmannen 24. mai var disse i tillegg godkjent som midlertidig kommunestyre i Helleland: Jon Birkeland, Gunnar Årrestad og Ole Lien, med varamenn: O. T. Årrestad, Ola Høyland og Th. Strømstad. Jon Birkeland ble med akklamasjon valgt som varaordfører. Dette kommunestyret fungerte frem til begynnelsen av desember 1945 da nytt kommunestyre ble valgt. Til valget var det tre lister: Gårdbrukere, Samlingslista og Arbeiderpartiet. Trygdesjef John Munkejord, gårdbruker Johan Strømstad, gårdbruker Peder E. Rødland, kjøpmann P. K. Øgreid, oppsynsmann Torger Østrem og gårdbruker Ingvald Lomeland ble valgt fra Gårdbrukerne. Fra Samlingslista ble gårdbruker Nils Svalestad, gårdbruker Ole Møgedal og gårdbruker John Birkeland valgt. Veivokter Laurits Slettebø og stasjonsmester Rudolf Knoph ble valgt fra Arbeiderpartiet. John Munkejord (f. 1909) ble valgt til ordfører og var ordfører frem til kommunevalget i 1965 da Helleland ble slått sammen med Egersund, Eigersund og deler av Heskestad kommune. Straks etter kommunevalget i 1945 tok Munkejord opp saken om bygging av gamleheim, og i 1955 kjøpte kommunen «hotellet» av Helleland Sparebank. I 1956 ble «hotellet» gamleheim med syv beboere. Munkejord var også drivkraften for å få strøm til Helleland og i 1950–1952 kom det strøm i det meste av kommunen. I 1974 fikk Glypstad strøm som den siste 29

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 29

gården i kommunen. Det var også Munkejord som var en sterk pådriver både i fylkesting og herredsstyre for å få Dalheim fylkesskole ombygd til husmorskole. I 1956 gikk de første elevene på husmorskolen. Munkejord døde i 1991. Lensmenn i Hetland skibreide: Asgaut Ø. Hetland, 1591–? Sven Torkelson N. Hetland, 1602–1618 Laurits Olson Ollestad, 1618–1630 Sigbjørn Reiarson Røydland,1630–1637, henrettet for drap i 1638 Ola Svenson N. Hetland, 1637–1648 Lensmenn i Helleland: Askell Torsteinson Hestad, 1648–? Tore Olsen N: Hetland, 1659–1664 Ola Bergulfson Ramsland, 1665–1669 Peder Tolleivson Birkeland, 1672 Tollak Pederson Grøsfjell, 1673–1675 Tore Bergulfson Strømstad, 1673–1680 Hans Jakob Knutson Øgreid, 1680–1697 Peder Ivaarson Ramsland, 1697–1709 Erik Berulfson Ramsland, 1710–1732 Tollak Pederson Svalestad, 1733–1745 Nils Tollakson Svalestad, 1746–1767 Ola Ivaarson Strømstad, 1769–1790 Tønnes Tommasson Svalestad, 1792–1836 Hadvar Torjusen Årrestad, 1832–1864

Bild

Lensmannshuset på Årrestad. Tilhører Rasmann Polden.

HELLELAND FØR OG NÅ

27.09.2020 14:42:09

Tønnes Hadvaarson Årrestad, 1864–1893 Halvor Tønnesson Årrestad, 1893–1917 Teodor Torkelson Hovland, 1918–1943 Trond Teodorson Hovland, 1945–1964 Trond Teodorson Hovland var siste lensmann i Helleland. Etter at Helleland ble slått sammen med Egersund, Eigersund og deler av Heskestad ble det én lensmann i Egersund. Lensmannskontoret heter Eigersund lensmannskontor.

Kona til Hadvar Årrestad, Inger Årrestad f.1797. Tilhører Rasmann Polden.

HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 30

Kilder: Formannskapsprotokoller 1836–1952 Kommunestyreprotokoller 1930–1952 Dalane Tidende Kristian den 4. landslov av 1604 Dagbladet Rogaland, 1953 Protokoll Helleland Gamlehjemsforening Hetland Skibreide, Helleland sokn Kirkebøker Helleland Protokoll Dalane-møtet i Fargo 1927 Brev fra Dalanelagets sekretær T. T. Fuglestad i Amerika, 9. august 1932 Folketelling

NILSEN - POLDEN

27.09.2020 14:42:10

Helleland før og nå

Articles inside

Bygdeborger

Forord Eigersund kommune

Svartedauen

Hedlandsbuen

FORORD

Bygdestyre

Utvandringen