Svartedauen

til kanten mot sør av kjegleveggen. Her er det en åpning på 20–25 m og denne er også stengt med stein. På denne måten kunne en stenge av den høyeste delen av borgen, og kunne der forsvare seg om fienden skulle ha kommet seg opp i den nederste delen av borgen. Borgen er ennå forholdsvis hel, så det er lite trolig at den har blitt erobret.

Et byggverk som Hestaborgen forteller om et høyt utviklet samfunnsliv i folkevandringstiden. Hestaborgen er et fortidsminne av høy verdi. Skjulte tider, langt bak all kjent såga, forteller med styrke om vern for mennesker, i kamp for livet og tilværelsen. (Halvard Svello)

Slekter har kommet, gårder har blitt bosatt, men også fraflyttet.

Gjennom middelalderen og vikingtiden ble hele bygda tatt i bruk. De fleste gårdene langs elven og inne i sidedalene er av navnetypen land- og stad. Disse dominerer i Helleland. Fra grensen med Eigersund finner vi: Sleveland, Lomeland Helleland, Birkeland, Svalestad, Ramsland, Hogstad, Terland, Hetland, Høyland, Braudland, Rødland, Rapstad, Skipstad, Årrestad, Hestad, Grøsfjell, Eigeland og Skailand.

Dette viser tydelig hvordan bosettingen har fulgt hoveddalen og dalføret mot Sokndal. Gårdene som finnes utenfor disse områdene er av en annen navnetype som: Dybing, Dranga, Møgedal, Grønning, Mysing. Disse kan være eldre enn land- og stad-gårdene. Etter hvert som folkemengden økte, ble jord som var egnet til dyrking tatt i bruk. Derfor finnes det få gårdsnavn fra senere bosetting i Helleland.

Svartedauden, også kalt den store mannedauden, var en bylle- og lungepest som kom fra Asia, og herjet Europa 1347–1349. Utpå sommeren 1349 kom pesten til Bjørgvin (Bergen) med en engelsk handelsskute. Derfra spredte sykdommen seg til hele landet. Mange bygder ble liggende folketomme og øde, det skulle gå lang tid før landet igjen kunne reise seg. Pesten rammet også Helleland svært hardt, antagelig lå det meste av bygdene øde.

I perioden etter svartedauden nevnes Helleland kun få steder. I et brev fra middelalderen selger Åsa Ånonsdatter i 1358 «14 månadsbol i Strjonstad (Strømstad) i Helleland sogn, til Thoreson». Brevet er datert Hå på Jæren, så om kjøper eller selger bodde i Dalane, vet vi ikke. I 1384 kunngjør fire menn at «Helge Hadvarson med hustru, Gudrun Olavsdatter, solgte til korsbror Benedikt Jonasson i Stavanger 10 månadsbol i Strømstad for 4 mark gull».

I et brev av 1399 datert Svaganes (Svanes) nevnes at Torolf Bjørnsson solgte til Tore Torsson 11,5 månadsbol, og åtte månadsbol i Drange som ligger i Heskestad sogn i Echodal skibrede. Helleland og Heskestad het før Hetland skipreide, men før 1360 var navnet Eikunda skipreide, da med litt andre grenser. Skipreideinndelingen besto frem til 12. november 1820. Etter det ble Heskestad lagt til Lund. Det er tydelig at to treslag har gitt navn til distriktet. Eikudal er nevnt allerede i 1275, som tyder på at eika har vært det viktigste treet i dette området. Likeså at Bjerk har gitt navnet til Bjerkreim. Bortimot fire hundre år skulle gå før