Utvandringen

alle gårdene på nytt ble bosatt. Men så sent som 1615 lå enda gårdene Dybing, Slettebø, Gydal, Fed, Efteland, Omdal, Hustoftdal, Brønningsland og Kvåle øde. Så i det 18. og 19. hundreåret var det stor folkeauke, frem til den store utvandringen tok til.

Stavanger Turistforenings årbok 1929 Norges Bebyggelse, søndre del De første nordmenn, Skibsted 1975 Stavanger Museums årbøker Sølvberget Magasin, Stavanger kulturhus nr. 2, 1995 Norges Innskrifter med de yngre runer. Lll. Bind 1950 Artikler fra Dalane Tidende, Stavanger Aftenblad og Stavangeren og Stavanger Amtets Bendix Christian De Fine Hetland Skibreide, P. Valand Vor gamle bondekultur, Kristofer Visted, 1923 Styrings og rettskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen. A. Steinnes 1974 Hanna De Vries Stavland Artikler og notater fra Hallvard Svello Norges Bønder. Oskar Albertr Johnsen 1936 Dalane, Dreyers-Stavanger 1939 Ætt og Heim 1950- og 1960-tallet Bygdeborgene i Rogaland, Arne Salveson 1937 Tingbøker frå Jæren og Dalane 1613–1663 Fortællinger af Norges Historie, Poulsen 1886 Årbøker for Dalane, Dalane Folkemuseum Det Norske Folks liv og historie 1934 Mennesket i den forhistoriske tid. W. Horn 1874 H. Hamre, Egersund fram til 1880 Eigersund Herad. Salveson 1937 Gamalt frå Bjerkreim. J. Skjæveland

Øde etter Svartedauen. Illustrasjon: Th. Kittelsen.

I Helleland er emigrasjon en stor del av bygdas historie. Den 4. juli 1825 lå båten «Restauration» klar i Stavanger for å dra til Amerika. Turen over tok tre måneder og det var 52 passasjerer om bord. Skipperen var Lars Olsen Hetland. Det var første gang emigranter dro til Amerika fra Stavanger. I tiden etterpå utvandret nesten en million nordmenn.

Fra de fleste gårdene hadde en eller flere gitt opp og forlatt sine kjære for å følge drømmen om lykke «i lykkens land».

Mange ble tvunget bort fra sine hjem, da det var stor fattigdom i bygda. Enkelte gårder ble helt forlatt og mange som levde under trange kår, hadde nok store drømmer om det livet som ble fortalt fra Amerika.

Det var mange som hadde utvandret til Amerika som savnet Helleland, det kan en lese i de utallige amerikabrevene som ble sendt «hjem». Noen kom tilbake rike

Amerikabåt. Postkort. Tilhører Øyvind Arnestad Nilsen.

Skjæraberget. Tilhører Ivar Tore Storhaug.

på penger og erfaringer, mens andre aldri kom tilbake. En skildring av forholdene finner vi i «De som dro», utgitt av Tone Tjensvoll Barstad i 2019.

På Øvre Hetland i Helleland, Eigersund bodde familien Gullik Krisdtenson Hetland og hustru Marta Gurine Børildsdatter Grøsfjell sammen med deres barn. Av elleve barn som så dagens

Billett. Tilhører Øyvind Arnestad Nilsen.

lys var det bare seks som vokste opp. Det var bara Berte, Ane, Rakel, Børild og Ingeborg Marie. Alle giftet seg, fikk familie og bosatte seg i eller nær Øvre Hetland, i Helleland. Samholdet blant søsknene må ha vært bra for flere av barna bl.a. Ane og broren Kristen med familier bodde på samme gård, Gnr. 11 Øvre Hetland.

Avlingen slo feil og gårdsbruket kunne ikke brødfø så mange personer. Det fortelles en historie om en gårdbruker som hadde stor gjeld til krambua nede på Helleland. Familien trengte korn og med tungt hjerte bega gårdbrukeren seg i vei til krambua for å be om å få korn til familien sin. Krambukarsen hadde ingen mulighet å gi mer kredit og svaret var nei.

Gardbrukeren vente tilbake med tungt hjerte og tenkte at når han ikke kunne skaffe nok mat til familien sin, slik at de måtte sulte, da var han ingen god familiefar. Han møtte kona da han kom tilbake og fortalte at han kom tomhendt hjem. Dere får dele på det som dere klarer å skaffe av mat. Jeg legger meg nå ned for å dø, så blir det en munn mindre å mette. Mannen gikk inn og la seg i senga, han hadde ingen ting å leve for lenger. Da våknet kona til liv og bega seg i vei ned til samme krambu på Helleland. Hun fortalte sitt ærend og at nå hadde mannen gitt opp å leve. Krambukaren ville ikke være skyld i dette og kona vente tilbake med korn slik at hele familien kunne spise seg mette igjen.

Det er vanskelig å forestille seg hvilke forhold menneskene levde under på denne tiden. De fleste ønsket seg et bedre liv. Noen kom tilbake fra Amerika og fortalte om hvor store åkrene var og hvor mye avling de kunne få, jordene var flate og kornet var som gull og himmelen var alltid blå. Det var likevel mange av emigrantene som lengtet tilbake til hjemlandet.

Men loddet var kastet og det var nå for sent å snu, et siste farvel.

Farvel, Norrig! Signet være, hard og streng der stedet var, som en moder jeg deg ære om mit brød, du knapt mig staar. Alt forsvinder! Trang og kummer over sjælen stjæle sig, dog som barnets milde stemmer frisker hun sig ved dig.

Andre egne mig forbyder uafhængighedens aar; Gjængjeld for min møye yder for min slægt saa blide kaar. Norrig – dette du ei bød mig, Norrig – fyldt med herremænd. Stormands magt alt styred i dig tvang var bunden om din lænd.

Jeg gjentager, farvel Norge, jeg dig signer til min Død; du var dog min barndoms værge

du gav mangen glæde sød. Stedet vil paa dig jeg tænke under skjæbnens mange kaar, stedet bede – løs den lænke, som forbitred mine aar.

(Ole Rønning på skipet «Ægir»: «På vei til drømmens land», 1837).

Alfred Svalestad (f. 1890) og Eline Svalestad (f. 1890) forpaktet prestegården på Helleland en periode frem til de flyttet til Østlandet i 1945. Datteren Torbjørg Svalestad var født på Ogna i 1926, hun forteller om en hendelse i 1907:

Bror til mamma, Ola, hadde sendt billett så hun kunne få reise over til Amerika, for de hadde jo ikke noe den gangen. Det var tolv søsken, og hadde bare gården å leve av. Ola hadde reist før, så skulle han sende billett til mamma, og det gjorde han.

Han var på prærien og hadde tatt jord. De fikk et stykke jord hver, de nordmenn som kom, som de skulle dyrke opp. Ja, det var i Billings i Montana. Så ser du, han hadde glemt av hvilken dato hun skulle komme.

Først ble hun full av lus på båten, for det var så fullt av lus. Så kom hun til Long Island, hvor hun ble avlesset, så sendt med jernbanen. Så reiste Elin opp til Montana, hvor Ola skulle møte henne på stasjonen. Men det hadde han glemt. Så begynte avisene å skrive om at det satt ei norsk jente og ventet.

Da han fikk se det, sa han; det skulle ikke være Eline? Så tok han og kastet seg på ridehesten og rei til stasjonen. Det var mamma.

Så, hun hadde en fin velkomst, tri dage på stasjonen. Så skreiv de at hun satt og gråt. Men da slo mamma i bordet og sa: Nei, eg gråt ikje! Hu hadde ikkje mad eller penger, åsså 17 år. Hu sko ikkje gråte, det var hardt.

Den 12. juli 1925 var det faneavløsning i Helleland kirke og stort friluftsmøte etterpå. Det var satt opp ekstra tog fra Stavanger og Egersund, men de fleste kom kjørende eller til fots. Kirken var helt full, og det hadde ikke vært så mange i kirken siden innvielsen. Pastor Hodnefjell holdt preken fra profeten Jesaja og kaptein Polden holdt tale for de utvandrede bygdefolkene. Han sa «for hellelandsbuene som tok ut, var det naturligst at holde sig til landjorden, de hadde skapt sig en ny heim over i Amerika. Utflyttede kom ofte fra småkårsh-

Fane. Tone T. Barstad 2019: De som dro.

Overlevering av fane. Tilhører Rasmann Polden.

jem, men de hadde dog brakt store verdier med sig; indtrykket og mindene fra hjemmet». Kaptein Polden avduket også fanen. Fanen var malt av malermester Holgersen fra Stavanger. Han har malt en rekke av fanene som er sendt til bygdelag i Amerika. På vegne av Hellelandslaget tok Berthel Bellesen imot fanen og takket med en stemningsrik tale. «Vær viss paa at de utflyttede hellelandsbuer der ute er hos oss i dag med sine tanker». (HB 2008-3).

Et år senere, i juni 1926, var det en stor sammenkomst i Fargo i Nord-Dakota hvor 2500 rogalendinger var samlet. Stavangerlaget bestod av flere tilsluttede lag, hvor et var fra Dalane. Da fanen fra Helleland ankom Fargo, ble Helleland bygdelag dannet. Hellelandslaget var et av de største av bygdelagene i Amerika. Hellelandsfanen i Amerika er nå for gammel til å kunne brukes i prosesjoner. Den ble tatt vare på av Gabriel Dybing i Nord-Dakota. I dag befinner den seg på museet Vesterheim i Decorah, Iowa. (Foto).

Det er registrert 256 personer fra Helleland som har emigrert til Amerika mellom 1850 og 1920. Der er nok ikke alle som emigrerte som registrerte seg, og noen registrerte dro aldri.

Tone Tjensvoll Barstad: De som dro 2019 Sverre Norborg. «Norge i Vesterled» 1974 h. R. Holand. De Norske Settlementers historie 1909 Intervju med Torbjørg Svalestad, f. 1926