Bygdestyre

Det ble ikke utlignet statsskatt i Helleland i perioden 1836–1892. Staten fikk sine inntekter fra toll og særavgifter. I bygda ble det utlignet skatt på matrikkelen for å dekke kommunale utgifter. Skattene ble betalt til forskjellige «kasser». De viktigste var fattigkassen, skolekassen og veikassen.

Eksempler på skatt: 1852: Fattigstell. 158 spd, Skole, 162 spd, Kirke 55 spd, adm. 5 spd, Sum 380 spd. 1866: Kirke 42 spd, skole 374 spd, fattigkasse 224 spd, kommuneregnskapet 207 spd.

Løse personer og hjemmeværende barn over 18 år, hvis de tjener over 8 ch.

Ved kjøp og salg, og ved skattlegging hadde man behov for et mål som var likt for hele landet til å fastsette verdien av eiendommer, spesielt gardsbruk. Norge fikk sin første matrikkel etter at eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660. Eiendommene ble inndelt i huder, kalveskinn, tønner korn og fisk. Fra 1838 fikk eiendommene ny matrikkelskyld i skylddaler og skilling. Hver daler var delt i 5 ort og hver ort i 24 skilling. Ny matrikkel fra 1838 innførte nye matrikkelnummer og løpenummer. I 1886 ble ny matrikkel innført. Hver gård fikk sitt nummer i sin kommune fra 1 og

Sigvart og bukken. Foto: Harald Polden.

oppover. Fra 2010 ble matrikkelen Norges offisielle eiendomsregister.

Den 25. februar 1814 var fastsatt til valg og bededag. Menigheten ble samlet i kirken hvor selve valget skulle holdes etter gudstjeneste. Valget var et indirekte valg. Det var tre forskjellige valgsystemer, et for landet, et for byene og et for militære avdelinger.

På laveste nivå i hvert system skulle det velges valgmenn. Disse igjen skulle så samles på et høyere nivå og velge representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll. På landet måtte man være embetsmann, prest, ha en viktig stilling i staten, være brukseier, jordeier eller gårdbruker for å kunne velges. Det var kun menn over 25 år som kunne bli valgt. Hvert kirkesokn i Dalane valgte to delegater hver og det ble til sammen 18 valgmenn.

Fra Helleland kirkesokn ble Tønnes Thomasen Svalestad og Gitle Enoksen Hestad valgt, og fra Egersund kjøpmann Christen Mølbach og gårdbruker Michael Stapnes.

Den 24. mars 1814 var valgmennene fra de ulike menighetene samlet i Stavanger for å velge de som skulle representere Rogaland på Eidsvoll. Disse ble valgt: pastor Lauritz Oftedal fra Rennesøy, kjøpmann Christen Mølbach fra Egersund, bonde Askoud Olsen Rægelstad fra Finnøy og kjøpmann Peder Valentine Rosenkilde fra Stavanger.

Som en kuriositet kan nevnes at statsminister i 1905–1907, Christian Michelsen, stammer fra Helleland. Hans tippoldefar Mikkel Mikkelson (f. 1747) var født på Sleveland.

Frem til 1837, da loven om formannskap ble innført, var det embedsmenn, lensmann og prest som bestemte i bygda etter pålegg fra konge og amtmann.

I 1837 vedtok stortinget at det skulle velges formannskap i alle kommuner. I Helleland ble det valgt tre formannskapsmedlemmer og av dem en ordfører og en viseordfører. Til formannskap ble Peder Jakobsen Fed (f. 1800), Asbjørn Iversen Sleveland (f. 1794) og Michael Gitlesen Møgedal (f. 1800) valgt. Den 28. desember valgte formannskapet Peder Jakobsen Fed til ordfører og Asbjørn Iversen Sleveland til viseordfører.

I 1838 vedtok Stortinget at det skulle velges representantskap (kommunestyre) i tillegg til formannskap.

Den første ordfører i Helleland var bonde Peder Jakobsen Fed (f. 1800). Han var bonde og ordfører fra 1838 til han døde i 1847.

Tønnes Tønnesson Svalestad (f. 1814) var bonde og var ordfører fra 1848–1852, fra 1854–1859 og fra 1864–1865. Han døde 13. januar 1870.

Anders Torgersen Sleveland (f. 1795) var bonde og varaordfører på amtstinget i 1853. Han døde 9. august 1855.

Peder Jakobsen Lien (f. 1828) var bonde og ordfører fra1860–1863, fra 1870–1877, fra 1882–1885 og fra 1892–1895. Han døde 28. desember 1897.

Jonas Thomassen Birkeland (f. 1826) var bonde, lærer og ordfører fra 1866–1878. Han døde 10. oktober 1915.

Helge Ommundsen Slettebø (f. 1823) i Heskestad. Han var bonde på Øgreid, Årrestad, Tekse, Grønning, Skipstad og Slettebø. Han var ordfører fra 1878–1879. Han døde 1. desember 1884.

Tønnes Jakobsen Gydal (f. 1838) var

bonde, snekker, varaordfører og var på amtstinget 1880–1881. Han døde 14. mai 1941.

Jørgen Anton Meldal Pedersen Hogstad (f. 1829) var bonde og fanejunker (underoffiser). Han var ordfører fra 1886–1887. Han døde 15. juni 1902.

Ommund Helgesen Slettebø (f. 1848) på Øgreid var lærer, bonde og ordfører fra 1888–1891. Som lærer ble han sagt opp da han ikke ville bruke den nye leseboka. Han flyttet da til Kristiansand og ble der lærer for «Samfundet». Han døde i 1928.

Jonas Nilsen Svalestad (f. 1846) var bonde og ordfører fra 1896–1907. Han døde i 1939.

Theodor Torkellson Hovland (f. 1872) var bonde, lensmann og ordfører fra 1908–1917.

Han tok initiativ til å opprette Helleland Sparebank. Han var også varamann på stortinget for Venstre. Han var også en av initiativtakerne til bøkene «Bygdebok for Helleland og Heskestad». Theodor var lensmann fra 1864–1893. Han døde i 1973, 101 år gammel.

Retsius Hansson Polden (f. 1872) var bonde, underoffiser og senere kaptein. Han var ordfører fra 1918–1925 og fra 1935–1941. Retsius var opptatt av å bedre kommunikasjonen i Helleland med nye veier og forbedring av de gamle. Han jobbet for å få bygge gamleheim i Helleland, men det lyktes han ikke med. Det ble også plantet mye skog i Helleland i hans tid. Han var formann i Rogaland Skogselskap fra 1938–1943. Polden fikk kongens fortjenstmedalje i 1951.

Hans Rasmussen Kvassheim (f. 1864) var lærer og kirkesanger. Han var varaordfører og deltok på fylkestinget i 1925. I likhet med Retsius var han for å bygge gamleheim i Helleland, men lyktes heller ikke. Han døde i 1945.

Anton Emil Jonasson Birkeland (f. 1868) på Birkeland var bonde på Årrestad og fra 1920 fanejunker (underoffiser). Han hadde mange kommunale verv og var en av stifterne av Helleland Sparebank. Han var ordfører fra 1926–1928. Han døde i 1964.

Nils Jonassen Svalestad (f. 899) var bonde og ordfører fra 1929–1934. Han var varaordfører fra 1935–1941. Da han ble ordfører i 1929 i en alder av 30, sa daværende ordfører, Anton Emil Birkeland: «Koss ska det gå nå når bådnan ska styra?» Svalestad var styremedlem i Rogaland Fellessalg i flere år, styremedlem i Rogaland Felleskjøp fra 1933 og formann fra 1962–1969. Han var styreformann i Helleland Meieri fra 1942–1967. Nils var også sterkt engasjert i kristelig arbeid i bygda og var styremedlem i kretsstyret i Rogaland Indremisjon og Det Norske Misjonsselskap. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i 1969. Han døde i 1978.

Under okkupasjonen oppnevnte fylkesmannen den 7. mars 1942 ordfører og formannskap i Helleland: ordfører Nils Svalestad, varaordfører Jon Birkeland, formenn Ola K. Høyland, R. R. Helleland, O. T. Årrestad og Gunnar Årrestad. Det ble bestemt at ordføreren skulle foreta diverse valg.

I januar 1942 oppnevnte fylkesmannen Arvid Sten Jakobsen til ordfører. Men den 5. oktober 1942 ble Tønnes R. Hetland, f. 28. august 1899, oppnevnt til ordfører i Helleland, av fylkesmannen. Hetland var nazist.

Den 8. mai 1945 var krigen slutt og den 26. mai hadde det midlertidige kommunestyre møte på Svalestad. Varaordfører i det siste valgte kommunestyret, 1937–1941, Nils Svalestad, fungerte som ordfører. Etter skriv fra fylkesmannen 24. mai var disse i tillegg godkjent som midlertidig kommunestyre i Helleland: Jon Birkeland, Gunnar Årrestad og Ole Lien, med varamenn: O. T. Årrestad, Ola Høyland og Th. Strømstad. Jon Birkeland ble med akklamasjon valgt som varaordfører.

Dette kommunestyret fungerte frem til begynnelsen av desember 1945 da nytt kommunestyre ble valgt. Til valget var det tre lister: Gårdbrukere, Samlingslista og Arbeiderpartiet.

Trygdesjef John Munkejord, gårdbruker Johan Strømstad, gårdbruker Peder E. Rødland, kjøpmann P. K. Øgreid, oppsynsmann Torger Østrem og gårdbruker Ingvald Lomeland ble valgt fra Gårdbrukerne. Fra Samlingslista ble gårdbruker Nils Svalestad, gårdbruker Ole Møgedal og gårdbruker John Birkeland valgt. Veivokter Laurits Slettebø og stasjonsmester Rudolf Knoph ble valgt fra Arbeiderpartiet. John Munkejord (f. 1909) ble valgt til ordfører og var ordfører frem til kommunevalget i 1965 da Helleland ble slått sammen med Egersund, Eigersund og deler av Heskestad kommune.

Straks etter kommunevalget i 1945 tok Munkejord opp saken om bygging av gamleheim, og i 1955 kjøpte kommunen «hotellet» av Helleland Sparebank. I 1956 ble «hotellet» gamleheim med syv beboere. Munkejord var også drivkraften for å få strøm til Helleland og i 1950–1952 kom det strøm i det meste av kommunen. I 1974 fikk Glypstad strøm som den siste gården i kommunen. Det var også Munkejord som var en sterk pådriver både i fylkesting og herredsstyre for å få Dalheim fylkesskole ombygd til husmorskole. I 1956 gikk de første elevene på husmorskolen. Munkejord døde i 1991.

Asgaut Ø. Hetland, 1591–? Sven Torkelson N. Hetland, 1602–1618 Laurits Olson Ollestad, 1618–1630 Sigbjørn Reiarson Røydland,1630–1637, henrettet for drap i 1638 Ola Svenson N. Hetland, 1637–1648

Askell Torsteinson Hestad, 1648–? Tore Olsen N: Hetland, 1659–1664 Ola Bergulfson Ramsland, 1665–1669 Peder Tolleivson Birkeland, 1672 Tollak Pederson Grøsfjell, 1673–1675 Tore Bergulfson Strømstad, 1673–1680 Hans Jakob Knutson Øgreid, 1680–1697 Peder Ivaarson Ramsland, 1697–1709 Erik Berulfson Ramsland, 1710–1732 Tollak Pederson Svalestad, 1733–1745 Nils Tollakson Svalestad, 1746–1767 Ola Ivaarson Strømstad, 1769–1790 Tønnes Tommasson Svalestad, 1792–1836 Hadvar Torjusen Årrestad, 1832–1864

Lensmannshuset på Årrestad. Tilhører Rasmann Polden.