Bygdeborger

Fagfolk beskriver bronsespennen fra Hovland som en av de fineste relieffspennene som er bevart fra denne tiden. Denne type smykker fantes stort sett kun i de rikest utstyrte gravene i Norden, på denne tiden. Det er ikke kjent hvem kvinnen som på 500-tallet ble gravlagt på Hovland, er. Hun har sannsynligvis hatt en betydelig posisjon i samfunnet. Kanskje en mektig husfrue?

På 1950-tallet ble det av Stavanger Museum registrert fortidsminner i Helleland. Resultatet ble over 40 hustufter på 28 steder, 125 gravhauger, fire helleristninger og fem bygdeborger.

Navnene på noen av disse gårdene er for det meste ukjente. Noen av unntakene er Vegådd i Hogstad-marken og en gård på Eikestein. Denne bosettingsplassen kaltes Kjølle og ligger i Eikestadmarka.

Navnet Kjølle stammer sannsynligvis fra ordet «Kyltir», gammalnorsk for sekk eller pose. En kan lett se at dalen nordvest for gården Eikestein har mange likhetstrekk med en sekk. Dette kan da tolkes som gården som ligger inni sekken.

Det var innerst i denne dalen at man fant rester etter hustufter, en gammel ødegård fra folkevandringstiden. Samme type som de andre fortidsgårdene som det er mange av i Helleland.

Bygdeborgene er fra år 0–600 e.Kr, eldre jernalder. Perioden 400–600 e.Kr. kalles folkevandringstiden. Selve borgene er naturlige forsvarssteder, et fjell eller en ås som er stupbratt på en eller flere sider. Der det var mulig å komme opp, satte man opp murer og la klar kastesteiner. I Norge finnes en rekke borger (forsvarsanlegg) med rester fra eldre jernalder. Disse bygdeborgene er spredt over store deler av landet, og står som synlige bevis på at det har vært behov for beskyttelse. Noen steder har borgene vært brukt til permanent vakthold. Fra gode utkikkspunkter kunne en lett kunne se fiender på langt hold.

I Helleland har det blitt funnet fem bygdeborger. Øst for gårdene Skipstad og Polden finner vi Kvednhusborgen, en høy nut med noen murrester som er nesten helt ødelagt. 500–600 m nedenfor Kvendhusborgen er Slåde, med blant annet deler av en lang mur på 30 m. Rapstadborgen ligger i utmarka til gården. Her er også de fleste murene ødelagte. Det finnes flere større gravhauger langs veien opp til borgen. Tårnet, eller Borgåsen, finner vi mellom Krossmoen og Prestegården. Her finnes få eller ingen murrester. Storeknuten eller Nonsknuten ligger i utmarka til Birkeland, her finnes flere tydelige murer. Den best

Hestadborga. Foto ukjent.

Ufredstider. Poulsen 1886: Norges historie.

bevarte er Borgeråsen på Hestad. Denne regnes som den fineste av bygdeborgene i Rogaland. Lite er ødelagt, og borgen fremstår omtrent slik den så ut som for ca. 2000 år siden.

Denne borgen ligger sør for garden på Hestad, og ligger på et høyt kjegleforma fjell med tre stupbratte sider, unntatt mot sør. Fjellsidene er ca. 30–40 m høye og så bratte at det er svært vanskelig å komme opp. Fjellet ligger midt i dalføret fra Hestadvannet til Mysing og Skipstad. Toppen er flere hundre meter i omkrets. Der har vært god plass både for gardsfolk og hærfolk, og også for husdyr når ufred truet. Bare på en side er der en slakk skråning ned fra toppen til flat mark nedenfor. Denne bakken har en 20–30 meter bred åpning i toppen. Her var murt et høyt hus inntil fjellveggen av store steinblokker. Her hadde de god oversikt om noen ville forsøke å innta borgen. Borgen hadde høye steinmurer med steinmur foran og det var bare en smal åpning. Borgen var derfor lett å forsvare.

På østsiden fører en naturlig inngang opp på borgen. En del av murene er nå rast sammen, men viser godt hvordan det har vært. Det er tydelig at de som bygde borgen hadde god forståelse om hvordan de skulle nytte terrenget til forsvar. Den vestre halvdel av overflaten ligger flere meter høyere enn den østre, og er skilt fra denne med rette fjellvegger fra nord og skjærer seg innover overflaten nesten